Regjeringen mener det er viktig å øke forutsigbarheten
i fylkeskommunenes inntekter og foreslår derfor enkelte endringer
i inntektssystemet for fylkeskommunene. Regjeringen foreslår å endre
telletidspunkt for innbyggertall til bruk i beregningen av innbyggertilskuddet
med utgiftsutjevningen. Telletidspunktet foreslås endret fra 1. januar
i budsjettåret til 1. juli året før budsjettåret.
Regjeringen foreslår et nytt inntektsgarantitilskudd
til erstatning for dagens overgangsordning. Regjeringen foreslår
at midler overføres fra skjønnsrammen og hovedstadstilskuddet til
innbyggertilskuddet samt at hovedstadstilskuddet til "Oslo som kommune"
og hovedstadstilskuddet til "Oslo som fylkeskommune" fra og med 2010
blir slått sammen til et samlet hovedstadstilskudd til "Oslo som
fylkeskommune". Ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunen vil bli lagt fram
i kommuneproposisjonen for 2011 sammen med ny kostnadsnøkkel for
kommunene.
Som varslet i St.prp. nr. 57 (2007–2009) Kommuneproposisjonen
2009 vil den symmetriske inntektsutjevningen for kommunene i 2010
bli økt til 59 pst. fra 57 pst. i 2009.
Fylkeskommunene har ansvar for nasjonale velferdstjenester
som i liten grad kan bygges opp og ned fra det ene året til det
neste. Fylkeskommunene har derfor behov for stabilitet og forutsigbarhet
i sine inntekter. For å sikre at ingen fylkeskommuner får en brå
endring i inntektene som følge av slike endringer, er det en egen
overgangsordning i inntektssystemet som er utformet med sikte på
å begrense inntektsendringer fra et år til et annet.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at
overgangsordningen for fylkeskommunene avvikles fra og med 2010
og erstattes med et inntektsgarantitilskudd som sikrer fylkeskommunene
et maksimalt negativt avvik i veksten i rammetilskuddet i forhold
til landsgjennomsnittet. Dette vil sikre fylkeskommunene mot brå svikt
i rammetilskuddet (ut over endringer for landsgjennomsnittet) fra
et år til det neste, uavhengig av hva den svake utviklingen skyldes.
Forslaget innebærer at skjønnsrammen reduseres
med om lag 468 mill. kroner og at hovedstadstilskuddet til "Oslo
som fylkeskommune" reduseres med om lag 63 mill. kroner. Midlene
overføres til innbyggertilskuddet, som dermed øker med om lag 531
mill. kroner.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å slå sammen dagens to hovedstadstilskudd til Oslo som
kommune og Oslo som fylkeskommune til ett hovedstadstilskudd.
Komiteen er fornøyd med at det
nå foreslås en reduksjon av skjønnsrammen for fylkeskommunene med
468 mill. kroner mot en tilsvarende økning av innbyggertilskuddet,
og støtter forslaget.
Komiteen har merket seg at det
i Kommuneproposisjonen for 2011 vil bli foreslått nye kostnadsnøkler
både for kommuner og fylkeskommuner som en oppfølging av Borge-utvalgets
arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at inntektssystemet for kommunene ble vedtatt omlagt med
virkning fra 2009 for å få en mer rettferdig inntektsfordeling mellom
kommunene samt bidra til mer forutsigbarhet. Omleggingen går bl.a.
ut på å redusere skatteandelen av de frie inntektene og en bedre
utjevning av skatteinntektene mellom kommunene. Flertallet har merket
seg at innfasingen av disse endringene fortsetter i 2010 og 2011.
Det ble også besluttet å avvikle overgangsordningen ved endringer
i inntektssystemet, og i stedet innføre et inntektsgarantitilskudd.
Flertallet har merket seg at
det nå foreslås endringer i inntektssystemet også for fylkeskommunene
for å skape bedre forutsigbarhet for inntektene og skape samsvar
mellom inntektssystemene for kommuner og fylkeskommuner. Også for
fylkeskommunene foreslås at overgangsordningen blir erstattet av
et inntektsgarantitilskudd, og at ordningen med oppdatering av innbyggertall
for beregning av innbyggertilskudd i utgiftsutjamningen blir likt kommunenes.
Spesielt for fylker med fraflytting og store endringer i befolkningssammensetningen,
blir den nye reknedatoen viktig. Å benytte innbyggertall fra 1. juli
året før budsjettåret, gir større forutsigbarhet ved at rammetilskuddet
er kjent i forkant. Flertallet støtter disse forslagene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at finansieringen av grunnleggende velferdstjenester skal skje gjennom
en direkte stykkprisoverføring fra staten til den enkelte driftsenhet,
basert på de lovfestede rettigheter den enkelte innbygger har til
helse, eldreomsorg og undervisningstjenester. Disse medlemmer mener
at det innenfor stykkprissystemet må være en tjenestegaranti som
sikrer innbyggerne en viss standard på de offentlige tjenestene.
Det er etter disse medlemmers mening merkelig at
Regjeringen ikke ønsker å lovfeste rett til sykehjemsplass, når
Regjeringen på den annen side ikke har noen betenkeligheter med
verken å lovfeste rett til barnehageplass, eller rett til frukt
og grønt i kombinerte skoler med elever fra 1. til 10. skoletrinn
og rene ungdomsskoler.
Kommunenes øvrige oppgaver utover grunnleggende
velferdstjenester skal med disse medlemmers system
finansieres gjennom inntekter fra kommunal inntektsskatt der kommunen
selv fastsetter skattøre. Dette betyr at kommunepolitikerne i en
kommune kan bestemme seg for å ha et høyt kommunalt skattøre, prangende
kulturhus og gratis konserter for alle, eller eventuelt et lavt
kommunalt skattøre og kun grunnleggende stykkprisfinansierte velferdstjenester
som skole og eldreomsorg. Disse medlemmer mener at
slike lokale tilpasninger kan føre til seg arbeidskraft, næringsvirksomhet og
investeringer.
Dette vil ikke bare være positivt for den enkelte kommune,
men også for velstandsutviklingen i hele landet sett under ett.
Innbyggerne vil også i større grad få det skattøre og tjenestetilbudet
de ønsker seg.
Disse medlemmer konstaterer at
noen av de viktigste velferdstjenestene i dag er kommunenes ansvar,
nemlig eldreomsorg og grunnskoletilbud. Det er derfor avgjørende
at man sørger for tilstrekkelige økonomiske rammer slik at disse
viktige velferdsoppgavene blir ivaretatt. En rekke kommuner melder
om anstrengt økonomi, og det foreslås redusert tilbud mange steder
innenfor disse velferdsområdene. Disse medlemmer fremmer
derfor forslag om ekstraordinære, øremerkede midler til eldreomsorg
og grunnskole i hvert eneste alternative budsjettopplegg. Det er
imidlertid viktig for disse medlemmer å understreke
at øremerking ikke er noen optimal løsning, men den beste løsningen
inntil Fremskrittspartiet får innført stykkprisfinansiering av grunnleggende
velferdstjenester.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem
og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkprisfinansiering
av grunnleggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunnskole,
videregående utdanning samt sosiale tjenester."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en svakhet
med dagens kostnadsnøkler at det ikke finnes et kriterium som sikrer kompensasjon
til kommuner som ikke har vegforbindelse med nabokommuner. De kommunene
dette gjelder har større utgifter på mange felt siden de ikke kan
samarbeide interkommunalt grunnet ferjestrekning. Dette gjelder
områder som legevakt, brannvern osv. I dagens kostnadsnøkler er
det 3 kriterier som går på reiseavstand, men alle disse gjelder
forholdet internt i en kommune og ikke nærheten til nabokommunene.
Disse medlemmer mener at kostnadsnøklene ikke
bare må se på forholdene internt i en kommune, men også hvorledes
kommunen har mulighet å samarbeide med andre om tjenester.
Disse medlemmer mener at denne
problemstillingen må vurderes når kostnadsnøklene skal vurderes
i kommuneproposisjonen 2011 eller ved at gjeldende distriktspolitiske
virkemidler utvides til også å omfatte disse kommuner. Småkommunetilskuddet
er et slikt tilskudd som godt kan utvides til også å gjelde kommuner
som ikke har fast vegforbindelse til sine nabokommuner. Det kan
gjøres i statsbudsjettet for 2010.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen
til kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnadsnøkler for
utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011. Dagens inntektssystem
fanger ikke opp at en hel kommune ikke er landfast, mens det at deler
av en kommune ikke er landfast blir ivaretatt gjennom de 3 reiseavstandskriteriene."
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 foreslå justering av småkommunetilskuddet til også å gjelde
kommuner over 3 200 innbyggere som ikke har fast vegforbindelse
til nabokommuner."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen vurdere hvorvidt kommunene i tiltakssonen i Nord-Troms
bør kompenseres utover endringene i småkommunetilskuddet som ble
gjort med virkning fra 2009, og ber Regjeringen komme tilbake til
dette i statsbudsjettet for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at proposisjonen
ikke legger opp til endringer i inntektssystemet til kommunene,
og således ikke følger opp merknad fra en samlet kommunal- og forvaltningskomité
i Innst. S. nr. 263 (2007–2008):
"Komiteen registrerer at kommunene i tiltakssonen
behandles ulikt, og ber Regjeringen se nærmere på dette."
Etter disse medlemmers syn legger
Regjeringen fortsatt opp til en svært urimelig forskjellsbehandling
mellom Finnmark- og Nord-Troms-kommunene som inngår i tiltakssonen. Disse
medlemmer kan ikke se noen faglig begrunnelse for denne
inkonsekvente politikken, og forventer at Regjeringen senest ved
fremleggelsen av statsbudsjettet for 2010 klargjør disse forholdene.
Tiltakskommunene i Nord-Troms utgjør et historisk fellesskap som
i dagens situasjon står overfor sammenlignbare utfordringer, noe
som også må komme til uttrykk gjennom inntektssystemet til kommunene
og fastsettelse av Nord-Norge- og Namdalstilskuddet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innebærer
likebehandling av kommunene i tiltakssonen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at småkommunetilskuddet
kun slår ut for kommuner som har mindre enn 3 200 innbyggere. Etter disse
medlemmers syn er det urimelig å operere med en slik absolutt
grense som kan medføre tapte millioninntekter til kommuner fordi
folketallet på telledato øker med en håndfull personer, slik det
gjorde i inneværende år for Lyngen kommune. Disse medlemmer ber
Regjeringen se nærmere på dette og vurdere å erstatte dagens absolutte
grense med et glidende system.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at dagens system innebærer allerede
en radikal skatteomfordeling fra skattesterke til skattesvake kommuner.
En ytterligere økning i denne skatteomfordelingen svekker inntektene
i de store kommunene som har store regionale oppgaver. Regjeringen
begrunner forslaget med likverdige tjenestetilbud. Disse
medlemmer mener at utgiftsutjevningen som ikke berøres i
forslaget skal ivareta kommunenes mulighet til å tilby innbyggerne likeverdige
tjenestetilbud i hele landet. Disse medlemmer støtter
derfor ikke forslaget om ytterligere å øke skatteutjevningen mellom
kommunene. Forslaget innebærer at lokal inntekt for sektoren blir
svekket og at den blir tilnærmet rammefinansiert.
Disse medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 legge fram forslag om å øke den symmetriske inntekstutjevningen
til 55 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at flertallet i KS sitt sentralstyre
uttalte følgende om den kommunale selskapskatten:
"Dagens kommunale selskapsskatt bør opprettholdes,
fordi den er et viktig virkemiddel for at kommunene skal ha nødvendig
oppmerksomhet på lokal næringsutvikling. Ikke minst er selskapskatten
viktig i områder med felles bolig- og arbeidsmarked."
I sin uttalelse til Regjeringens forslag sier
NHO følgende:
"… det er bedriftene. Ofte småbedrifter i lokalsamfunnet
som både skaper arbeidsplasser og bidrar til velferden i norske
lokalsamfunn. Når det nå blir mer likegyldig for kommuneøkonomien
om næringslivet går bra eller ikke får ikke kommunestyrene lengre
noen grunn til å være opptatt av næringspolitikk. På sikt vil dette
også svekke velferden."
Disse medlemmer slutter seg til
disse synspunktene og er overrasket over at Regjeringen ikke tar
hensyn til at både kommunenes organisasjon og næringslivets organisasjon
mener at selskapsskatten er viktig for prioritering av den lokale
næringspolitikken. Disse medlemmer kan ikke se at
Regjeringen kan begrunne sitt forslag ut fra hensynet til lokal
verdiskaping, men kun fokuserer på utjevning mellom kommunene. Kommunene
blir mindre avhengig av hva som skjer lokalt i forhold til egne
inntekter og mer avhengig av statens rammeoverføringer. Dermed svekkes
lokaldemokratiet.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2010 legge fram forslag om å gjeninnføre ordningen med kommunal
selskapsskatt og legge til grunn et selskapsskattøre på 4,25 pst."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at innbyggertilskudd
og utgiftsutjevning bør beregnes med utgangspunkt i oppdaterte befolkningstall.
Det vil si befolkningstallet pr. 1. januar i budsjettåret. Regjeringens
forslag svekker derfor vekstfylkenes situasjon.
Disse medlemmer foreslår derfor:
"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn
oppdaterte befolkningstall for beregningen av innbyggertilskudd
og utgiftsutjevning for fylkeskommunene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
skal komme tilbake med nye kostnadsnøkler i utgiftsutjevningen og
mener at vekstkommunenes situasjon best hadde blitt ivaretatt gjennom
en egen kostnadsfaktor i utgiftsutjevningen. Disse medlemmer foreslår
derfor:
"Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med utgiftsutjevningen
utrede og etablere en faktor som ivaretar vekstkommunenes spesielle
situasjon."
For å sikre at det lokale selvstyret har mulighet til
å prege samfunnsutviklinga, mener komiteens medlem fra Venstre at
kommunene må få reell økonomisk frihet. Den må innebære fritak fra
statlige pålegg og reformer, og kommunene må selv i større grad
få bestemme over egne inntekter og størrelsen på disse.
Dette medlem viser til at Venstre
har programfestet at kommuner som ønsker det skal få alle overføringer
fra staten uten øremerking. I tillegg må det åpnes for økt mulighet
for å påvirke det lokale skattøret, økt adgang for lokal ressursbeskatning
og at kommunene får en andel av statlig pålagte miljøskatter. På
samme måten som enkeltmennesket skal slippe å bli umyndiggjort,
vil dette medlem at kommunene skal bli frigjort fra
statlig formynderi. Norge består ikke av ett lokalsamfunn, men av
mange og ulike. Stortingets mange nasjonale reformer og krav om
minstestandarder vil kunne gjøre Norge likt, men samtidig fattig.
Den statlige kontroll over lokalsamfunnene må begrenses. Dette er
et ansvar som i stor grad må tas av Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil motarbeide at kommunene ender opp som
gisler for nasjonal detaljplanlegging. I dag regulerer nær 7 000 lovparagrafer
kommunal sektor, og det øker med et snitt på 1,5 paragrafer pr.
dag.
Dette medlem vil peke på at det
er svært stor variasjon mellom kommunene, både når det gjelder antall
innbyggere og geografi. Fortsatt er det sammenfall mellom en del
kommuner og prestegjeld fra 1837, som kommuneinndelingen i Norge
bygde på. Runden med kommunesammenslåinger i 1964 og innføringen
av fylkeskommunene må, i et historisk lys, sees på som trinn 1 og
trinn 2 i en strukturendring av lokaldemokratiet i Norge og tilspasning
til økt folketall, nye bosettingsmønstre og økt samferdsel. Trinn
3 kan en således si at vi ikke har kommet til. KOSTRA-tall fra 2007
viser at de sammenslåtte kommunene fra 1964 brukte 1,28 mrd. kroner
mindre til administrasjon enn de kommunene som ikke ble slått sammen.
De samme tallene viser også at de sammenslåtte kommunene fra 1964
fikk 2,87 mrd. kroner mindre i frie inntekter enn de som ikke ble
sammenslått. Dette medlem ser det som en utfordring
for framtida å opprettholde en forståelse blant de (tvangs)sammenslåtte
kommunene fra 1964 om at de skal ta ut (pålagte) stordriftsfordeler
i nye 45 år, samtidig som de pålegges mindre frihet og økt omfordeling
til kommuner som ikke har blitt (tvangs)sammenslått. Dette vil kreve
en mer systematisk prosess fra Stortingets side enn justeringer
og tilpasning av et allerede komplisert inntektssystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er skuffet over at
Regjeringen i løpet av perioden ikke har lagt fram et mer fullstendig forslag
til nytt inntektssystem. Det er en svært halvhjertet reform når
bare inntektene, og ikke utgiftene, er tatt med. Det er kostnadene
ved å drive kommunene som utgjør de store forskjellene, i tillegg
til de ulike mulighetene for å ta inn egne inntekter. Regjeringen
har svært mye dokumentasjon på kostnader, både fra Borge-utvalget og
en egen departementsgruppe, samt mange andre utredninger. Disse
medlemmer mener at kostnadsnøklene er overmodne for revisjon. Regjeringens
nye inntektssystem sier heller ingen ting om basistilskuddet og
inndelingstilskuddet til kommunene. Disse tilskuddene regnes som
sentrale for kommunestrukturen. Det er tid for å se på disse. Det
kan tyde på at det er en del kommuner som helt frivillig ønsker
å slå seg sammen, om det ikke var for at de taper inntekter og staten
tar gevinsten.
Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for
å gjennomgå dagens grunnrentebeskatning (naturressursskatt) i forbindelse
med komplementeringen av nytt inntektssystem i 2011."