Kommunesektoren driver et kontinuerlig fornyingsarbeid
for å forbedre sine tjenester og sin forvaltning både med tanke
på å effektivisere sin virksomhet, og for å bli enda mer åpne og demokratiske
organisasjoner.
På lengre sikt vil demografiske endringer innebærer
store utfordringer for kommunal tjenesteproduksjon, slik at behovet
for fortsatt omstilling og fornying vil vedvare.
God kvalitet på de kommunale tjenestene er en viktig
del av arbeidet med fornying av kommunesektoren.
Departementets satsing på arbeid med kvalitetsutvikling
har siden 2006 vært knyttet til Kvalitetskommuneprogrammet, som
i 2009 er inne i sitt avsluttende år.
Staten følger med på kvalitetsindikatorene i
den årlige KOSTRA-rapporteringen. I 2009 iverksettes en ny nasjonal
innbyggerundersøkelse, der blant annet måling av innbyggernes opplevelse av
kvalitet i kommunale tjenester inngår.
Kvalitetskommuneprogrammet retter seg primært
mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren (skole, skolefritidsordning
og barnehage). Arbeidet konsentreres om to hovedområder – kvalitetsforbedrende
tiltak i møtet med innbyggerne og tiltak for å redusere sykefraværet.
Ifølge undersøkelse gjort av NIBR i 2008 mener et
klart flertall av de involverte i kommunene at programmet så langt
har vært vellykket. Om lag en tredjedel mener at kvaliteten på tjenestene
er bedret.
Erfaringene fra programmet tyder på at kommuner
som prioriterer sykefraværsarbeidet høyt, forankrer det i toppledelsen
og setter av ressurser til arbeidet som hovedregel oppnår gode resultater.
Samarbeidet lokalt mellom de folkevalgte, lederne
og de ansatte/tillitsvalgte står sentralt i Kvalitetskommuneprogrammet.
Et slikt partssamarbeid er for mange av kommunene en ny måte å samarbeide
på.
I NIBRs arbeid kommer det fram at det lokale samarbeidet
vurderes som vellykket, og som en forutsetning for å oppnå resultater.
Samarbeidet lokalt gjennom Kvalitetskommuneprogrammet ser ut til
å ha bidratt til å forsterke en lokal samarbeidskultur i kommunene.
NIBR finner også at de lokale prosjektene har
en god forankring på sentralt nivå i kommunene. Involveringen fra
ansattes tillitsvalgte, administrativ toppledelse, virksomhetsledere
og prosjektledere er bred. Derimot er politikerne mer perifere i
gjennomføringen av de enkelte prosjektene, og deres rolle er utydelig
for prosjektlederne. Tjenestemottakerne er også i liten grad trukket
aktivt inn i arbeidet med prosjektene.
Kvalitetskommuneprogrammet er inne i sitt avsluttende
år. Det er viktig at dette kvalitetsarbeidet fortsetter, og departementet
ønsker å stimulere til dette. Det vurderes en ordning med demonstrasjonskommuner
fra 2010 etter modell av Kunnskapsdepartementets demonstrasjonsskoleordning
som har vært i drift fra 2002 med gode resultater. En slik ordning
vil innebære at kommuner kan søke om en tidsbegrenset deltakelse
med et kvalitetsprosjekt som kan løftes fram og stimuleres økonomisk.
Kvalitetskommuneprogrammet har ført til en videreutvikling
av måling av kvalitet gjennom brukerundersøkelser. Det er utviklet
egne indikatorer for å fange opp kvalitet i møtet mellom kommunalt
ansatt og innbygger, som skal inngå som en egen modul i bedrekommune.no.
Kvalitetsindikatorene i KOSTRA representerer det
nasjonale kvalitetsindikatorsystemet for kommunale og fylkeskommunale
tjenester. Ved publisering av foreløpige KOSTRA-tall 16. mars 2009
var det i alt 84 kvalitetsindikatorer for kommunale tjenester og
22 kvalitetsindikatorer for fylkeskommunale tjenester.
Regjeringen ønsker å styrke kommunens rolle som
samfunnsutvikler. Denne rollen handler om å være igangsetter og
tilrettelegger for utvikling, i samarbeid med innbyggerne, næringsliv,
frivillige organisasjoner og andre.
I proposisjonen drøftes lokal samfunnsutvikling, og
det redegjøres for en kartlegging og analyse av kommunenes rolle
som samfunnsutvikler som Norut har gjennomført.
Kommunal- og regionaldepartementet vil i 2010 ta
initiativ til en flerårig satsing for å øke kapasitet og kompetanse
i kommunene for å styrke lokalt utviklingsarbeid, som omtalt i
St.meld. nr. 25 (2008–2009) Lokal vekstkraft og framtidstru. Om
distriktspolitikken. Fokuset er på å bygge opp under kommunenes
arbeid med å mobilisere lokalbefolkning, entreprenører, ildsjeler
og frivillige organisasjoner og å gjennomføre lokale/regionale utviklingsrettede
tiltak for å utvikle attraktive bosteder.
Kommunal- og regionaldepartementet vil fortsette
sitt arbeid med å vektlegge nødvendigheten av en høy etisk standard
i kommunal virksomhet og dermed bidra til å ivareta kommunenes gode omdømme.
Departementet må ta ansvar for regelverket og rammevilkårene for
kommunesektoren, men et godt nasjonalt regelverk er ikke tilstrekkelig
til å sikre etisk forsvarlig praksis i kommunal virksomhet. Det
viktigste arbeidet for å skape tillit til kommunene må finne sted
og slå rot på grunnplanet i den enkelte kommune.
Kommunal- og regionaldepartementet fremmet 12. desember
2008 Ot.prp. nr. 17 (2008–2009) Om lov om endringer i kommuneloven
og svalbardloven (om tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og
fylkeskommuner). Forvaltningen i kommunene holder i all hovedsak
høy etisk standard, og lovforslagene bygger videre på og utdyper
nåværende praksis.
Departementet fremmet i Ot.prp. nr. 50 (2008–2009)
Om lov om endringer i forvaltningsloven (habilitet for styremedlemmer
mv. i offentlig heleide selskaper) forslag om å skjerpe habilitetsreglene
for ledere og medlemmer av styre og bedriftsforsamling i offentlig
heleide selskaper.
Departementet satte i november 2008 ned en arbeidsgruppe
som skal foreslå tiltak og veiledningsmateriell som kan styrke arbeidet
i kontrollutvalgene, revisjonene og administrasjonssjefenes internkontroll.
Tiltakene som foreslås kan være på både lokalt og nasjonalt nivå
og peke mot initiativ fra folkevalgte, myndighetene eller organisasjoner.
Arbeidsgruppen skal levere sin rapport innen utgangen av 2009.
IKT-politikk er et svært viktig virkemiddel
i fornyingspolitikken. Å stimulere til økt fornying og innovasjon
i det offentliges bruk av IKT er en vesentlig utfordring. Kommunesektoren
spiller en sentral rolle i denne sammenheng. Fornying av fellesskapsløsninger
innen IKT vil for en stor del skje lokalt i kommunesektoren, ettersom
det er her ansvaret for å løse de store samfunnsoppgavene innenfor
oppvekst, kunnskap og omsorg ligger. Det er i denne sammenheng viktig
at kommunesektoren har en strategisk tilnærming til bruken av IKT.
Det er nødvendig å se potensialet til IKT i den generelle forvaltningen
og tjenesteproduksjon. IKT bør derfor være en naturlig del av kommunenes
arbeid med fornying. Det vises til omtale av tiltak og prinsipper
i St.meld. nr. 17 (2006–2007) Eit informasjonssamfunn for alle og
i St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap.
I forbindelse med tiltakspakken (St.prp. nr.
37 (2008–2009)) har Fornyings- og administrasjonsdepartementet etablert
en midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning på 60 mill. kroner
til digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av
de kommunale tjenestene. Ordningen skal støtte arbeidet med å utvikle
og ta i bruk digitale fellesløsninger i offentlig sektor.
Regjeringen er opptatt av at kommunene i sitt
arbeid med å møte innbyggernes forventninger og krav til kommunale
tjenester, har et hensiktsmessig regelverk å forholde seg til.
Interkommunalt samarbeid er omfattende og spenner
over et vidt spekter av oppgaver. Etter regjeringens syn er det
behov for en mer systematisk tilnærming til interkommunalt samarbeid. Departementet
vil derfor utarbeide en veileder som synliggjør og forklarer hvilke
muligheter for interkommunalt samarbeid som finnes i regelverket
i dag, samt hvilke modeller som kan egne seg for ulike oppgaver.
Departementet vil også evaluere de nye reglene om vertskommunesamarbeid
for å se om det er behov for å justere disse.
Departementet vil videre se på om det er behov for
flere modeller for interkommunalt samarbeid om lovpålagte velferdsoppgaver.
Dette kan særlig være aktuelt for mer omfattende og sektorovergripende
samarbeidstiltak. Regjeringen vil derfor vurdere om det er behov
for å lovfeste en samkommunemodell.
Gjennom omfattende forsøksvirksomhet, både ved
lokalvalget i 1999, 2003 og 2007, har det i flere kommuner vært
gjennomført direktevalg av ordfører. Departementet har konkludert
med at forsøkene ikke skal føre til noen endringer i kommuneloven
når det gjelder regler om valg av ordfører.
For valgperioden 2003–2007 ble kommunene også
invitert til å sette i verk forsøk med endret myndighet for ordfører.
Det er 18 kommuner som gjennomfører forsøk for inneværende periode.
Departementet vil arbeide videre med å utvikle ordførerrollen, og
dette skal blant annet skje gjennom et forskningsprosjekt som skal
utføres av Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
Komiteen vil understreke
at det er et kontinuerlig behov for fornying i kommunal sektor blant annet
med siktemål om bedre kvalitet på tjenestene og bedre utnytting
av ressursene. Komiteen har merket seg at det gjøres
mye både fra staten, den enkelte kommune og fra kommuner i samarbeid. Komiteen er
tilfreds med at undersøkelsene om kommunal organisering fra NIBR viser
at kommunene og fylkeskommunene i større grad enn før innfører tiltak
for å få innbyggerne, næringslivet og organisasjonene i tale.
Komiteen er opptatt av at det
utvikles bedre metoder for måling av brukertilfredshet. Det er viktig
at innsamling av data om innbyggernes subjektive vurderinger av
kommunale tjenester kan samles inn både lokalt og nasjonalt. Komiteen har
merket seg at KS har presentert en rapport fra SINTEF Helsetjenesteforskning
med tittelen "Eldreomsorgen i Norge – Helt utilstrekkelig eller
best i verden?". Den viser blant annet at eldre med tilbud i eldreomsorgen
er mer tilfreds med tilbudet og de ansatte enn i noe annet land.
De som ikke har behov for tilbud, er mer bekymret for å bli hjelpetrengende
enn i noe annet land. Årsaken kan være at tilfredshet ikke måles
og ikke er nyhetsstoff i særlig grad.
Komiteen vil også vise til den
administrative rapporten fra Riksrevisjonen om kvalitet og samarbeid
i pleie- og omsorgstjenestene til eldre som ble oversendt Stortinget
i februar 2009. I denne rapporten er kvaliteten bedømt ut fra kvantitative
undersøkelser og vurderinger, men uten samtaler med de som mottar
tilbudet.
Komiteen mener disse eksempler
viser at det trengs økt kunnskap om hvordan kvalitet bedømmes av
de som tjenesten angår aller mest; de som mottar tilbudene og eventuelt
deres pårørende når det gjelder omsorgstjenester.
Komiteen er tilfreds med at det
er kommet nye lovregler for interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen. Komiteen har
merket seg at det er igangsatt utredninger om lovgrunnlag for en
samkommunemodell. Komiteen mener det vil være gunstig
å få prøvd ut flere modeller for samarbeid om lovpålagte velferdsoppgaver.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre påpeker at en forenkling fra dagens system til
en tonivåmodell med kun stat og kommune, vil bidra til effektivisering. Disse medlemmer vil
i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. S. nr. 166 (2006–2007),
jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007), om forvaltningsreformen.
Disse medlemmer mener at utover
Kvalitetskommuneprogrammet har Regjeringens arbeid med fornying
i kommunesektoren stoppet opp. Kommunene er nå inne i et tøft arbeid
med omstilling og effektivisering for å få utgiftene i samsvar med
inntektsnivået. Hvis ikke kommunene i dette arbeidet får muligheter
til å omstille og effektivisere for å få mer igjen for pengene,
blir konsekvensene reduksjoner i tjenestetilbudet og redusert kvalitet.
Disse medlemmer finner det betenkelig
at Regjeringen ikke har fulgt opp prinsippet om meroffentlighet,
og vil i den forbindelse vise til sine merknader i Innst. O. nr.
62 (2008–2009), om endringer i kommuneloven og svalbardloven (om
tillitskapende forvaltning mv. i kommuner og fylkeskommuner).
Disse medlemmer er skuffet over
at Kommuneproposisjonen ikke nevner utfordringsrett – et velegnet
virkemiddel for konkurranseutsetting i kommunal sektor. Disse
medlemmer viser til at kommunene fortsatt har mulighet til
å innføre utfordringsrett lokalt, og ønsker at Regjeringen utarbeider
klare planer for veiledning til de kommuner som ønsker å sette i
gang slike tiltak. Disse medlemmer mener ikke at konkurranseutsetting
er privatiseringsverktøy, men et virkemiddel for å optimalisere
tilbudet til kommunenes innbyggere. For disse medlemmer er
det likegyldig om et privat eller et offentlig selskap vinner en
anbudsrunde, fordi det avgjørende er kvaliteten på og omfanget av tjenestene
til brukerne.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette en informasjonskampanje
overfor kommunene som forteller om mulighetene knyttet til utfordringsrett."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, slik at det i fremtiden
stilles like strenge krav til revisorers uavhengighet i kommunal
sektor som man i dag stiller til revisorers uavhengighet i privat
sektor. Kommunene kan i dag ansette egne revisorer, mens dette naturligvis
ikke er lov i privat sektor. Disse medlemmer vil
påpeke at det å gjøre kommuner og fylkeskommuner regnskapspliktige
etter regnskapsloven, samtidig som kommunal revisjon tas inn i revisorloven,
vil ha en rekke positive effekter utover skjerpede krav til revisorers
uavhengighet i kommunal sektor, og viser i den forbindelse til sitt
forslag om å utrede konsekvensene av å gjøre kommuner og fylkeskommuner
regnskapspliktige etter regnskapsloven i Dokument nr. 8:18 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 188 (2008–2009). Disse medlemmer mener videre
at en harmonisering av regnskapsstandarder og revisjonsregler er
et viktig verktøy for å modernisere Kommune-Norge, og viser i den forbindelse
til sitt forslag om kommunal revisjon i Dokument nr. 8:13 (2006–2007),
jf. Innst. S. nr. 131 (2006–2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil også vise til forslaget Fremskrittspartiet
med støtte fra Høyre la frem i Innst. O. nr. 82 (1999–2000) og Innst.
S. nr. 307 (2000–2001) om en omlegging av regnskapsprinsippene for
kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps-
og budsjettføring.
Disse medlemmer ønsker at kommunal
og statlig sektor skal drives på en kostnadseffektiv måte, slik
at tilbudet til landets innbyggere blir best mulig. Disse
medlemmer påpeker at et konkurransenøytralt merverdiavgiftsregelverk er
et viktig element for å oppnå dette. Disse medlemmer ønsker
å gjøre det lettere for kommunene å føre en markedsorientert politikk,
og mener effekten av utfordringsrett, stykkpris og konkurranseutsetting
blir størst når offentlige og private virksomheter må forholde seg
til det samme regelverket, fordi tallstørrelser dermed vil bli direkte
sammenlignbare. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til sitt forslag i Dokument nr. 8:84 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 71 (2007–2008), om å la kommunale virksomheter omfattes av
det ordinære merverdiavgiftsregelverket.
Disse medlemmer vil vise til
forslag i Innst. S. nr. 71 (2007–2008) om en ordning som nøytraliserer
merverdiavgiftsbelastningen for helseforetakene og statsforvaltningen.
Disse medlemmer er bekymret for
at nødvendig effektivisering i kommunal sektor ser ut til å ha stagnert
under dagens regjering. Sentralbanksjefen uttrykte stor bekymring
for manglende effektivisering og omstilling i offentlig sektor i
høring med finanskomiteen i Stortinget 22. mai 2008. Det er grunn
til å understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial
innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektvisering i denne sektoren
vil frigjøre så mye som 2,8 mrd. kroner, hvilket tilsier at det
er et stort ubrukt potensial her som det er viktig å ta ut til beste
for innbyggerne. Disse medlemmer er også skuffet
over at alle forsøk i kommunal sektor nå avvikles og det ikke er
vilje til å starte nye.
Kommunal sektor i Norge trenger forsøk, både for
å effektivisere, optimalisere og ikke minst for å dokumentere.