Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortinget
si godkjenning av oppstart av seks nye investeringsprosjekt, og
å orientere Stortinget om nokre andre planlagde prosjekt og saker.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta
i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis
eit tillegg til budsjettproposisjonen.
Proposisjonen har følgjande innhald:
Godkjenning av kostnadsramme
for fire nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post
47): Oppbygging av "High Readiness Force" (HRF) i Rena leir, Oppgradering
av bygning 39 på Akershus festning, Kommandoplass for Forsvaret
sitt operative hovudkvarter på Reitan og Fleirbrukshall Skjold fase
2.
Godkjenning av kostnadsramme for to nye
materiellprosjekt (kapittel 1760, post 45 ): Nytt logistikk- og
støttefarty og Landbasert, indirekte eldstøtte (artilleri).
Informasjonssaker: Modernisering av Hæren, LOS-programmet
i Forsvaret og Kjøp av innleigde kystvaktfarty.
Hæren si lokalisering i framtida vil vere sentrert rundt
Indre Troms og Østerdalen garnison, jf. Stortinget sitt vedtak og
føringar i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). High
Readiness Force (HRF)-avdelingane i Hæren er lokaliserte til Rena
leir. Desse er Telemark bataljon og taktiske støtte- og logistikkavdelingar.
Dei taktiske støtte- og logistikkavdelingane har til føremål, saman
med Telemark bataljon, å gi Hæren evne til å møte både nasjonale
krav og krav stilt av NATO til reaksjon og uthaldenheit. Avdelingane
er under oppbygging og har behov for nye bygg- og anleggsfasilitetar
for å sikre høveleg trening, drift, samvirke og beredskap.
HRF-avdelingane er oppsette med eit bredt spekter
av køyrety, utstyr og konteinarar. Dette fører med seg behov for
ulike typar garasjar og plass for lagring for å ta vare på materiellet
og utdanninga på materiellsystema. Prosjektet omfattar bygging av
eit isolert garasjebygg, ein varmgarasje og ein ny kennel. I tillegg
er det ei mindre ombygging frå undervisingsrom til kontor i Rena
tekniske verkstad.
Prosjekt for oppbygging av HRF er føreslege gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 126 mill. kroner.
Bygning 39 på Akershus festning er eitt av bygga
i Myntgata 1-kvartalet. Før flyttinga til det nye leiingsbygget
i desember 2006, hadde Forsvarsdepartementet sine kontor mellom
anna i bygning 39. I arbeidet med å avdekkje status i eksisterande
konstruksjonar i bygget, er det funne omfattande sopp- og råteskadar.
For å utbetre desse skadane, må det gjennomførast store bygningsarbeid.
I tillegg må grunnmur, utvendige vegger, tak og vindauge utbetrast.
Vidare må dei tekniske anlegga i bygget gjennomgå full oppgradering.
Prosjektet omfattar utvendig og innvendig rehabilitering
av bygning 39 på Akershus festning. Forsvaret har eit stort behov
for kontorareal, og areala er tilpassa Forsvaret sitt behov for
eit generelt kontorbygg. Det vert lagt opp til ei delt løysing mellom
kontorlandskap og kontor. Bygning 39 er eit verna bygg, og antikvariske
interesser vil bli ivaretatt i gjennomføringa av prosjektet.
Prosjekt for oppgradering av bygning 39 på Akershus
festning er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 121
mill. kroner.
Ved handsaminga av Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vart det vedteke å leggje ned det
noverande hovudkvarteret på Jåtta og opprette eit nytt Forsvarets
operative hovudkvarter (FOH) på Reitan. Hovudkvarteret skal vere
i drift seinast 1. august 2009.
Det er behov for å gjere einskilde tiltak i
det eksisterande fjellanlegget for å tilpasse anlegget til den nye
verksemda. Dei viktigaste tiltaka som skal gjennomførast, i tillegg
til ei generell modernisering, er ombygging av det eksisterande
analyse-, leiings- og kontrollrommet, utvide kjøkkenet, matsalen
og pauseareala og tilpassing til nye og fleksible kontorarbeidsplassar
samt gruppe- og møterom. Tiltaka vil bli gjennomførde i dei eksisterande
areala i fjellanlegget.
Prosjekt for kommandoplass på Reitan er føreslege
gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 209 mill. kroner.
Skjold leir i Indre Troms er ein av leirane
som er sentrale for oppbygging og utvikling av Hæren, som skjer
med tyngde i nord. I Skjold leir trengst det eigedom og bygg og
anlegg for å styrkje Ingeniørbataljonen og 2. bataljon. For å dekkje meir
av behova for kontor, lager, garasje og undervisningsrom, vert det
føreslege å byggje ein ny fleirbrukshall av same type som tidlegare
er bygd på Skjold. Fleirbrukshall fase 1 på Skjold vart behandla
av Stortinget ved handsaminga av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Brukar er godt nøgd med denne hallen,
men fleirbrukshall fase 1 dekte berre ein del av det som trengst.
Prosjektet for fleirbrukshall fase 2 er føreslege gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 121 mill. kroner.
Gjennom St.prp. nr. 48 (2007–2008) vart Stortinget
orientert om ei planlagt styrking av sjøbasert logistikkstøtte og
evne til deployering av integrerte maritime styrkeforband både heime
og ute gjennom innfasing av eit nytt logistikk- og støttefarty.
Eit logistikk- og støttefarty utgjer ein vesentleg kapasitet
i langvarige maritime operasjonar, både nasjonalt og internasjonalt.
Med Noreg si langstrekte kystline og omfattande ansvarsområde og
interesser til havs, har Sjøforsvaret ei heilt sentral rolle i handtering
av utfordringane i våre nærområde.
Forsvaret driv i dag døgnkontinuerlege operasjonar
knytte til mellom anna overvaking og suverenitetshevding i norsk
sjøterritorium og havområde under norsk jurisdiksjon. Sjøforsvaret
sitt mest sentrale bidrag til løysing av oppgåvene nasjonalt ligg
i evna til å vere tilstade med relevante maritime kapasitetar over
tid, spesielt i nordområda. Dei maritime kapasitetane er i hovudsak
nye fregattar, nye missiltorpedobåtar og ei modernisert kystvakt.
Eit havgåande logistikk- og støttefarty vil styrkje den operative
evna i langvarige operasjonar og evna til å vere tilstade i dei
nordlege havområda.
For at maritime einingar skal kunne framstå
som ein tilgjengelig, etterspurd og truverdig maritim kapasitet,
må dei mellom anna kunne operere over tid på havet utan behov for
ei landbase i direkte nærleik.
Eit nytt logistikk- og støttefarty vil i tillegg kunne
utføre transport- og logistikkstøtte, som til dømes transport av
personell, drivstoff, proviant og reservedelar til Hæren, Luftforsvaret,
Heimevernet og til sivile styresmakter.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomførd
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Forsvarsdepartementet vil i sitt gjennomføringsoppdrag
til Forsvaret følgje opp dei usikkerheitsreduserande tiltaka som
ekstern kvalitetssikrar har tilrådd. Forsvarsdepartementet vil mellom anna
følgje opp moglegheitene for internasjonalt samarbeid.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for prosjektet
er 1 550 mill. kroner medrekna ei avsetting for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene (post
1) for prosjektet er estimert til 80 mill. kroner.
Forsvarsdepartementet vil vurdere behova for
ei eventuell utbetring av kaifasilitetane ved Haakonsvern orlogsstasjon.
Gjennom St.prp. nr. 1 (2007–2008) og St.prp.
nr. 1 (2008–2009) vart Stortinget informert om fire prosjekt for
modernisering av Hæren. Eitt av desse prosjekta er nyskaffing av
artilleri.
Dei noverande artillerikanonane av typen M109 er
frå slutten av 1960-talet. Kanonane vart moderniserte i 1989–1990
med nye tårn for å få lengre rekkjevidde, og nokre er seinare oppdaterte. Likevel
krev desse artillerikanonane mykje vedlikehald og er lite fleksible
for moderne bruk.
Føremålet med prosjektet er å tilpasse Hæren
sitt artilleri til framtida. Artilleriet må moderniserast med ein
fleksibel og effektiv type skyts som òg kan bruke nye ammunisjonstypar.
Moderne ammunisjon har mellom anna lågare risiko for utilsikta skade
som følgje av at dei er meir nøyaktige. Difor vil nytt skyts ha
høgare presisjon i tillegg til lengre rekkjevidde enn det noverande
artilleriet.
Noreg inngjekk våren 2007 ein samarbeidsavtale med
Sverige for å effektivisere utviklinga og produksjonen av eit nytt
artillerisystem til hærstyrkane både i Sverige og Noreg. Dette er venta
å gje innsparingar, særleg i drift, i tillegg til større operativ
effekt og uthaldenheit. Som eit ledd i samarbeidet er det forhandla
fram ein felles avtale om dette med leverandøren (BAE Systems Bofors)
om utvikling av, og opsjon for nyskaffing av, artilleri av typen
Archer.
Regjeringa er oppteken av å sikre at eit utvida nordisk
forsvarssamarbeid også skal kome norsk industri til gode. Ei balansert
industrideltaking mellom landa er eit vesentleg element i samarbeidsavtalen
mellom Sverige og Noreg. Det er ein føresetnad at ei norsk nyskaffing
hjå svensk industri skal balanserast med ei svensk nyskaffing hjå
norsk forsvarsindustri av tilsvarande verdi og kvalitet i same tidsrom.
Departementet vil nøye følgje opp for å sikre at denne balansen
vert etablert.
Archer er eit hjulgåande og sjølvdrive artilleriskyts.
Det vert planlagt ei nyskaffing av inntil 24 skyts og system for
handtering av ammunisjon, system for eldleiing, ein del logistikk
og ei viss mengd moderne ammunisjon. Dei nye skytsa kan opererast
innanfrå ein pansra kabin.
Regjeringa har lagt vekt på at samarbeidsavtalen med
Sverige ikkje skal vere til hinder for at ein tilbakefallsposisjon
som alternativ vert gjort gjeldande. Dersom samarbeidet med Sverige ikkje
kan gjennomførast tilfredsstillande og kontrakten om nyskaffing
av artilleri ikkje vert signert, vil Noreg starta ein eigen nyskaffingsprosess gjennom
ein open anbodskonkurranse. Dette er gjort kjent for Sverige.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata
frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Forsvarsdepartementet vil følgje opp dei usikkerheitsreduserande
tiltaka som ekstern kvalitetssikrar har tilrådd.
Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for prosjektet
er 1 820 mill. kroner medrekna ei avsetting for usikkerheit. Gjennomføringskostnadene (post
1) for prosjektet er venta å bli 43 mill. kroner.
Regjeringa informerte Stortinget i St.prp. nr.
1 (2007–2008) og St.prp. nr. 1 (2008–2009) om fire prosjekt for
moderniseringa av Hæren. Eitt av disse prosjekta, Landbasert, indirekte
eldstøtte, er omtala mellom dei nye prosjekta som er til godkjenning.
Det neste prosjektet, Oppgradering av Leopard
2 stridsvogn, er redusert i omfang til ei forlenging av levetida,
og vert ikkje omtala her.
I dei to siste prosjekta, Middelstungt einskapleg panserkøyrety,
som omfattar ombygging av eksisterande CV-90 stormpanservogner og
ei avgrensa nyskaffing av same type køyrety, og Pansra stridsoppklaringssystem,
som omfattar nyskaffing av oppklaringskøyrety med ulike sensorar
til manøverbataljonane i Hæren, står Forsvaret overfor ein tilnærma
eineleverandørsituasjon. Ut frå omsynet til staten sine kommersielle
interesser, vil regjeringa difor fyrst gjennomføre kontraktsforhandlingar,
for deretter å leggje fram eit forslag til Stortinget om godkjenning
av omfang og kostnadsramme etter at forhandlingane er avslutta.
LOS-programmet i Forsvaret (tidlegare kalla Program
Golf) inneheld fleire prosjekt for å etablere eit felles integrert
forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Det første større leveranseprosjektet blei
innført i 2003, og det gav Forsvaret eit nytt system for eksternrekneskap,
også kalla FIF 1.0. Det andre større prosjektet er Økonomiprosjektet,
som vart godkjent ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 87
(2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Logistikkprosjektet,
som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, vart godkjent
ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf.
St.prp. nr. 55 (2007–2008).
Økonomiprosjektet si løysing skal gi Forsvaret eit
felles system for økonomisk internrekneskap, materiellrekneskap
og styring og leiing. Slik det vart informert om i St.prp. nr. 1
(2008–2009), blei prosjektet si løysing (FIF 2.0) satt i drift i juni
2008. Løysinga mangla då enkelte komponentar, som var planlagd leverte
hausten 2008. Grunna utfordringar i skifte frå gamalt til nytt system,
har Forsvaret mellom anna av omsyn til avlegging av statsrekneskapen
for 2008 prioritert stabilisering av systemet framfor å bruke personellressursane
på dei manglande løysingskomponentane. Der det er naudsynt, blir det
på desse områda nytta alternative løysingar fram til endeleg løysing
er på plass, no planlagd til fyrste halvår 2009. Prosjektet vil
bli avslutta i 2009.
Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret ei fullstendig
logistikkløysing for prosessar innanfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehald
og avansert forsyning. I tillegg vil det, dersom desse nye områda
gjer det naudsynt, bli gjort justeringar i tidlegare leveransar.
Forvaltningssystemet vil, med denne logistikkløysinga, bli kalla
FIF 3.0. Regjeringa informerte i St.prp. nr. 1 (2008–2009) om at
kontrakt med leverandør var planlagt inngått våren 2009, og at prosjektet
var forventa avslutta i 2011.
Ein av dei store utfordringane ved gjennomføring
av desse prosjekta er å sikre at Forsvaret kan bidra med dei mange
medarbeidarane som trengst både under sjølve prosjektgjennomføringa,
samt i overgangen frå gamalt til nytt informasjonssystem og fram
til ein ny normalsituasjon er etablert. Regjeringa har difor lagt
til grunn at kontrakt om Logistikkprosjektet ikkje skal bli inngått
før Forsvaret kan dokumentere at dei har tilgjengelege ressursar
før å understøtte prosjektgjennomføringa. Regjeringa har òg lagt
til grunn at erfaringar frå gjennomføring av Økonomiprosjektet skal
vektleggast i samband med Logistikkprosjektet.
Grunna naudsynt prioritering av innføring av FIF
2.0, og dei erfaringane som er gjorde i samband med denne, er enno
ikkje vilkåra som er stilte for å inngå kontrakt oppfylte. Det står
att å gjennomføre analysar av dei erfaringane som er gjorde, samt
å få levert alle delane av Økonomiprosjektet, før Forsvaret kan
gå vidare med Logistikkprosjektet. Analysane skal etter planen vere
ferdigstilte før hausten 2009. Før resultatet av analysane er klare,
er det ikkje mogleg å seie noko sikkert om når kontrakt for Logistikkprosjektet
kan bli inngått.
Regjeringa vil informere Stortinget om status
og framdrift i prosjekta i budsjettproposisjonen for 2010.
Forsvarsdepartementet har vurdert å kjøpe fleire av
dei kystvaktfartya som Forsvaret leiger i dag. Basert på dei tilboda
som har kome frå reiaren, vart det bestemt å berre kjøpe KV Harstad.
Kjøp av Nornen-klassen indre kystvaktfarty er førebels ikkje aktuelt.