Bakgrunn

Endringer i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv. §§ 3 og 4 om reisedekning ble sist foretatt i 2001 under behandling av Innst. S. nr. 340 (2000–2001) om representanters arbeidsvilkår mv. Hensikten den gang var å utvide adgangen til kostnadsdekning av tjenestereiser i forbindelse med utøvelsen av vervet. Unntatt herfra var dekning av utgifter knyttet til valgkamp og rene partiarrangementer for øvrig som ble forutsatt dekket av gruppene/partiorganisasjonene.

Samtidig ble det innført en ordning der representantene i sesjonen skulle få dekket sine utgifter til reise mellom Stortinget og hjemstedet i forbindelse med helg.

Endringene i bestemmelsene ble den gang fulgt opp med fastsettelse av detaljerte regler for de ulike reisetypene, regler som Presidentskapet i årenes løp har endret flere ganger. Etter flere runder med justeringer i reisereglene ble det etter hvert behov for en samlet gjennomgang av regelverket. I den sammenheng er det aktuelt å gjennomføre enkelte endringer i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv.

Utgangspunktet for all reisedekning er den enkelte representant, komité eller delegasjons behov i forbindelse med utøvelse av stortingsvervet, innenfor et regelverk hvor bruk av kollektive transportmidler er prioritert.

Komiteenes og de faste internasjonale delegasjonenes reisevirksomhet inngår i Stortingets budsjett og årsplaner, og med krav om forhåndsgodkjenning for den enkelte reise. Delegasjonsleder godkjenner reiser i tilknytning til de faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger, Presidentskapet alle andre utenlandsreiser.

Ut over dette kommer tjenestereiser innenlands, såkalte oppdragsreiser for enkeltrepresentanter eller grupper av representanter. Dekningen av slike reiser foregår i tråd med reglene om innenlands tjenestereiser og bruk av egen bil på tjenestereiser.

Presidentskapets merknader

Presidentskapet bemerker at siden den siste store gjennomgangen av retningslinjene for reisedekning for stortingsrepresentanter i 2001, har disse vært justert flere ganger. Likeledes har Stortingets praksis vært forsøkt tilpasset endringer i det statlige regelverket så langt det har vært mulig uten å endre i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv. Presidentskapet vil med dette foreslå at enkelte ordninger som i dag er regulert av retningslinjene for reisedekning for stortingsrepresentanter, blir hjemlet i Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv. På den måten vil viktige bestemmelser om reisedekning få en sterkere forankring og bli mer synlige. Samtidig foreslås at retningslinjene blir direkte hjemlet i et nytt tredje ledd i § 4 i Bestemmelsene.

Presidentskapets innstilling innebærer en utvidelse og tydeliggjøring av begrepet tjenestereise. Den tidligere begrensningen i reisereglene om at reiser i forbindelse med valgkamp og rene partiarrangementer ikke kunne dekkes av Stortinget er fjernet. Heretter skal alle reiser som har sammenheng med stortingsvervet defineres som tjenestereiser med mindre de er av rent privat art. Dermed vil forståelsen av begrepet tjenestereise bli lik den som gjelder for politisk ledelse i departementene, jf. Håndbok for politisk ledelse, kapittel 5.1. Videre vil deltakelse i styrer, råd og utvalg bli betraktet som tjenestereise kun i de tilfellene det dreier seg om verv med tilknytning til vervet som stortingsrepresentant.

I dag er det stortingsgruppene som attesterer på at representantenes reiser innenlands er tjenestereiser og skal dekkes av Stortinget. Presidentskapet vil etablere en ordning der representantene selv må bekrefte om en reise er en tjenestereise eller ikke.

Alle utenlandsreiser skal være forhåndsgodkjent. Reiser i forbindelse med møter i regi av de faste internasjonale parlamentarikerforsamlingene blir godkjent av delegasjonsleder. Alle andre utenlandsreiser skal godkjennes av Presidentskapet. Individuelle utenlandsreiser forekommer svært sjelden, og da først og fremst i forbindelse med representasjon.

Ordningene rundt hjemling av utenlandsreiser er viktig og Presidentskapet foreslår at disse blir tatt inn i Bestemmelsene.

Presidentskapet finner videre grunn til å presisere i Bestemmelsene at rene arbeidsreiser, dvs. daglige reiser mellom Stortinget og bolig/tjenesteleilighet, som hovedregel er å betrakte som privatreiser og skal dekkes av den enkelte. Når Stortinget i enkelte tilfeller refunderer utgifter til hjemreise, som for eksempel til drosje hjem etter kveldsmøter som varer lenger enn til kl. 22.00, er dette å betrakte som unntakstilfeller.

Presidentskapet har over tid søkt å legge forholdene bedre til rette for representanter med små barn. I forbindelse med tjenestereiser er det av særlig betydning at representanter med mindreårige barn får mulighet til å kombinere foreldrerollen med utøvelsen av vervet som stortingsrepresentant. Et nytt § 3 femte ledd åpner for dekning av merutgifter til barnetilsyn, eventuelt reise- og oppholdsutgifter for en barnepasser. Det er en forutsetning at reisen er nødvendig for at representanten skal kunne opprettholde sine kjernefunksjoner som følger av stortingsvervet. Ordningen, som er tilsvarende den som gjelder for politisk ledelse i departementene, gjelder inntil barnet fyller ett år. Tapt arbeidsinntekt for ledsager vil ikke bli dekket.

I dag dekker Stortinget kostnadene til én besøksreise til hjemmet (pendling) pr. uke i forbindelse med helg. Som en ytterligere forbedring av arbeidsvilkårene for representanter med hjemmeboende barn foreslår Presidentskapet å utvide ordningen slik at representanter som har barn i alderen 0–19 år boende på hjemstedet, får dekket inntil to hjemreiser pr. uke. Politisk ledelse i departementene har en tilsvarende ordning.

Presidentskapets tilrådinG

Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I

I Bestemmelser om stortingsrepresentanters godtgjørelse mv., fastsatt av Stortinget 10. november 1966, gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:

Representanter som foretar reiser i sammenheng med utøvelsen av stortingsvervet, innenlands og utenlands, får dekket sine reiseutgifter etter reglene i statens reiseregulativer.

Alle reiser som foretas innenlands er å anse som tjenestereiser, med mindre de er av rent privat art og ikke har sammenheng med vervet som stortingsrepresentant.

Utenlandsreiser skal være forhåndsgodkjent. Reiser i forbindelse med de faste parlamentarikerdelegasjoners virksomhet skal være godkjent av delegasjonsleder, alle andre utenlandsreiser av Presidentskapet.

Stortinget er å anse som fast arbeidssted for representantene. Arbeidsreiser mellom Stortinget og bosted (tjenestebolig eller privat bolig) betraktes som privatreiser og dekkes i utgangspunktet av den enkelte.

Representanter som er på tjenestereise kan med Presidentskapets tillatelse få dekket nødvendige merutgifter til barnetilsyn, eventuelt reise- og oppholdsutgifter for en barnepasser, forutsatt at reisen er nødvendig for at representanten skal kunne opprettholde sine kjernefunksjoner som følger av stortingsvervet. Ordningen gjelder inntil barnet fyller ett år. Tapt arbeidsinntekt for ledsager dekkes ikke.

§ 4 skal lyde:

For reiser til og fra Stortinget ved tiltredelse og fratredelse, sesjonsåpning og avslutning, ferie av minst 14 dagers varighet og i forbindelse med helg, dekkes representantenes og den innkalte vararepresentants direkte transportkostnader. Diett og overnatting dekkes ikke. Ordningen gjelder representanter og innkalte vararepresentanter som bor mer enn 40 km fra Stortinget.

Representanter med barn i alderen 0–19 år boende på hjemstedet, får dekket inntil to hjemreiser pr. uke. Øvrige representanter får dekket utgifter til én hjemreise pr. uke.

Presidentskapet kan gi nærmere retningslinjer om utfylling og praktisering av bestemmelsene i denne og foregående paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft 1. oktober 2009.