Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedkommende Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet

Innhold

Til Stortinget

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 under de kapitler og poster som er fordelt til komiteen på rammeområdene 12 Olje og energi og rammeområde 13 Miljø.

1. Rammeområde 12 – Olje og energi

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 12 i Prop. 1 S (2009–2010).

90 poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Olje- og energidepartementet

1800

Olje- og energidepartementet

184 808 000

1

Driftsutgifter

141 908 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

33 400 000

71

Tilskudd til Norsk Oljemuseum

9 500 000

1810

Oljedirektoratet

279 200 000

1

Driftsutgifter

206 200 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

63 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 000 000

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

702 800 000

1

Driftsutgifter

398 350 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

64 650 000

22

Flom- og skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 60

120 800 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 000 000

60

Tilskudd til skredforebygging, kan overføres, kan nyttes under post 22

20 000 000

71

Tilskudd til strømforsyning, kan overføres

33 000 000

73

Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres

60 000 000

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

1 056 500 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

34 500 000

50

Overføring til Energifondet

956 000 000

70

Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres

40 000 000

74

Naturgass, kan overføres

26 000 000

1830

Forskning

783 800 000

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling, kan overføres

32 500 000

50

Norges forskningsråd

741 000 000

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres

10 300 000

1832

Internasjonalisering

26 000 000

70

Internasjonalisering, kan overføres

26 000 000

1833

CO2-håndtering

3 382 800 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 368 000 000

22

CO2-håndtering, internasjonalt, kan overføres

20 000 000

30

Investeringer, kan overføres

1 822 000 000

50

Overføring til fond for CLIMIT

81 800 000

70

Administrasjon, Gassnova SF

91 000 000

1870

Petoro AS

260 000 000

70

Administrasjon

260 000 000

Statlig petroleumsvirksomhet

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

24 400 000 000

30

Investeringer

23 000 000 000

50

Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond

1 400 000 000

Statens forretningsdrift

2490

NVE Anlegg

6 000 000

24

Driftsresultat

0

1 Driftsinntekter

-54 000 000

2 Driftsutgifter

47 300 000

3 Avskrivninger

5 600 000

4 Renter av statens kapital

1 100 000

5 Investeringsformål

1 000 000

6 Reguleringsfond

-1 000 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

6 000 000

Sum utgifter rammeområde 12

31 081 908 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

4800

Olje- og energidepartementet

2 645 000

3

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

1 145 000

70

Garantiprovisjon, Gassco

1 500 000

4810

Oljedirektoratet

60 400 000

1

Gebyrinntekter

10 400 000

2

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

39 300 000

3

Refusjon av tilsynsutgifter

10 700 000

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

136 700 000

1

Gebyrinntekter

54 050 000

2

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

55 400 000

40

Flom- og skredforebygging

27 250 000

4825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

796 000 000

85

Fondsavkastning

796 000 000

4829

Konsesjonsavgiftsfondet

140 500 000

50

Overføring fra fondet

140 500 000

4833

CO2-håndtering

91 800 000

85

Fondsavkastning

91 800 000

4860

Statnett SF

200 000

70

Garantiprovisjon

200 000

Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

105 500 000 000

24

Driftsresultat

77 900 000 000

1 Driftsinntekter

140 500 000 000

2 Driftsutgifter

-33 000 000 000

3 Lete- og feltutviklingsutgifter

-2 000 000 000

4 Avskrivninger

-20 800 000 000

5 Renter av statens kapital

-6 800 000 000

30

Avskrivninger

20 800 000 000

80

Renter av statens kapital

6 800 000 000

Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg mv.

5490

NVE Anlegg

1 500 000

1

Salg av utstyr mv.

500 000

30

Avsetning til investeringsformål

1 000 000

Sum inntekter rammeområde 12

106 729 745 000

Netto rammeområde 12

-75 647 837 000

1.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 12 Olje og energi

1.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009 fått tildelt kapitler under rammeområde 12 Olje og energi, jf. Innst. 27 S 2009–2010. Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 12 fastsatt til kr -75 657 837 000, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

1.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, frå Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, og frå Senterpartiet, leiaren Erling Sande, meiner vår hovudoppgåve i energipolitikken må vere å leggje til rette for ein heilskapleg og verdiskapande energipolitikk basert på effektiv og miljøvenleg utnytting av naturressursane. Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og vere verdsleiande innanfor utvikling av miljøvenleg teknologi.

Fleirtalet er særs nøgd med auka merksemd på at grøne arbeidsplassar innanfor energiproduksjon og miljøteknologi skal vere ei vekstnæring i Noreg. Næringslivet treng omstillig for å rette seg mot fornyeleg energiproduksjon. Ein stor del av vår verdiskaping og velferd er tufta på utnytting av våre naturgjevne energiressursar. Fleirtalet meiner det må førast ein målretta politikk òg i framtida som legg til rette for utvikling i energisektoren, og er av den grunn tilfreds med Regjeringa si breie energipolitiske satsing.

Fleirtalet vil peike på verdien av at petroleumsverksemda i 2008 bidrog med 26 pst. av den totale verdiskapinga i Noreg. For petroleumsverksomheita på norsk kontinentalsokkel, der kostnadsnivået er relativt høgt, er ein oljepris på eit rimeleg høgt nivå viktig. Oljeprisen påverkar i stor grad også prisen på norsk gass. Høge oljeprisar vil også vere med å stimulere til energieffektivisering og investering i fornyeleg energi.

Fleirtalet er tilfreds med at Regjeringa målmedvite brukar Enova for å fremje ei miljøvenleg omlegging av energibruk og energiproduksjon. Energiomlegginga er ei langsiktig satsing på utviklinga av marknad for effektive og miljøvenlege energiløysingar som bidrar til å styrke forsyningstryggleiken for energi og redusere utsleppa av klimagassar. Regjeringa set av ytterlegare 5 mrd. kroner til Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering i 2010, som då vil utgjere 25 mrd. kroner.

I nyare tid har vasskrafta i stor grad skaffa oss den elektrisiteten Noreg har nytta på fastlandet. Fleirtalet meiner at nye miljøvenlege energikjelder må supplere eksisterande energiproduksjon. Fleirtalet viser og til at Regjeringa arbeider for ei meir robust kraftforsyning med auka produksjon, ein meir effektiv energibruk og framleis styrking av overføringsforbindelsane. Mellom anna av den grunn må me halde fram arbeidet for å auke produksjonen av ny fornybar energi. Fleirtalet viser òg til at Regjeringa sin energipolitikk byggjer på at miljømål, og ikkje minst klimamåla, vil bestemme produksjonsmoglegheitene, og at det er nødvendig å føre ein aktiv politikk for å minske veksten i energiforbruket.

Energi og klima

Fleirtalet viser til at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljø- og klimavennleg energinasjon, og vere leiande innanfor utviklinga av miljøvenleg energi. Noreg skal vere i forkant når det gjeld bruk av ny teknologi som sikrar høg ressursutnytting og minst mogeleg klimagass- og miljøutslepp.

Kampen mot klimaendringar og utfordringane knytt til å dekke verda sin energitrong er viktige årsaker til Regjeringa si satsing på fangst og lagring av CO2. Regjeringa vil bidra til å utvikle framtidsretta og effektive teknologiar slik at CO2-handtering kan realiserast nasjonalt og internasjonalt.

Målet er at Noreg skal vere et føregangsland på området. Det handlar ikkje berre om å fange CO2 frå gasskraftproduksjon i Noreg, men også om at Noreg skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at fleire land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslepp i forbindelse med stadig aukande energiproduksjon.

Satsing på CO2-handtering og miljøvenleg gassteknologi

Fleirtalet er særs nøgd med at Regjeringa er oppteken av at fangst og lagring av CO2 etablerast som eit verknadsfullt klimatiltak, og held fram den omfattande satsinga på CO2-håndtering. I statsbudsjettet for 2010 blir det foreslått løyvd om lag 3,5 mrd. kroner til CO2-handtering. Dette omfattar Gassnova og arbeidet med prosjekta på Mongstad og Kårstø, transport, lagring, forsking og teknologiutvikling, og internasjonalt arbeid med CO2-håndtering.

CO2 håndteringsprosjektet på Mongstad er eit av de viktigaste tiltaka i klimapolitikken. Teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad er mellom verdas første og største anlegg av sitt slag under bygging. Regjeringa foreslår ei løyving på om lag 1,8 mrd. kroner for å dekke statens del av investeringar i teknologisenteret på Mongstad. Regjeringa budsjetterer også med 760 mill. kroner til planleggings- og forprosjekteringsarbeid med fullskala CO2-fangst på Mongstad.

Regjeringa har gitt Gassnova og Gassco i oppdrag å utføre ein kartleggingsstudie av ein mogleg integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø. Arbeidet vil etter planen pågå fram til februar 2010, og danne grunnlaget for eventuelle vidare utgreiingar av mogleg integrasjonsløysing på Kårstø. Det blir budsjettert med 40 mill. kroner i 2010 for å gjennomføre studier av dette.

Framdriftsplanen for planleggingsarbeidet i samband med transport og lagring av CO2 frå Mongstad og Kårstø er samordna med arbeidet med CO2-fangstanlegga. Regjeringa foreslår ei løyving på 500 mill. kroner i 2010 til planlegging og førebuing av løysingar for transport og lagring av CO2. Løyvinga omfattar også arbeid som skal medverke til auka kunnskap om potensiale for framtidig lagring av CO2 på norsk kontinentalsokkel.

Fleirtalet vil peike på at Regjeringa foreslår eit driftsbudsjett for Gassnova SF på 91 mill. kroner i 2010. Gassnova forvaltar staten sine interesser i dei pågåande CO2-handteringsprosjektene, og medverkar til gjennomføring av CLIMIT-programmet. Det blir foreslått at CLIMIT, som blir samfinansiert med Norges forskningsråd, skal ha ei samla ramme på i overkant av 180 mill. kroner for 2010, ein auke på 30 mill. kroner i forhold til 2009.

Ressursutnytting og norsk sokkel

Fleirtalet vil peike på at Noreg skal vere eit føregangsland i utvikling av miljøvenleg teknologi innan olje- og gassindustrien. Interessa for norsk sokkel er god og aktiviteten er høg. Petroleumsverksemda er ei internasjonal næring, og verksemda i Noreg vert påverka av den internasjonale utviklinga med auka etterspurnad etter energi. Fleirtalet meiner det er viktig leiteaktiviteten etter olje og gass held fram. Det er framleis store olje- og gassressursar på norsk kontinentalsokkel.

Fleirtalet har òg merka seg at Petroleumstilsynet i den seinare tid har peika på alvorlege utfordringar knytt til tryggleik med omsyn til naturmiljø og tilsette i høve til enkeltståande aktørar på norsk sokkel. Dette viser etter fleirtalet si oppfatning at det framleis må vere sterk merksemd på miljø og tryggleik på norsk sokkel. Fleirtalet vil understreke at føre-var-prinsippet skal ligge til grunn for all aktivitet på norsk sokkel i høve til omsynet for natur og miljø, og at einkvar som har sitt daglege virke på norsk sokkel har krav på ein så trygg arbeidsplass som mogleg.

Fornybar energi og energieffektivisering

Fleirtalet strekar under at Noreg har eit stort potensial for fornyelege energikjelder som til dømes små-, mini- og mikrokraftverk, vind, bioenergi, sol og bølgjekraft. Enova er eit svært viktig verktøy i arbeidet med fornyeleg energi, og fleirtalet har derfor merka seg at ytterlegare 5 mrd. kroner vert avsett i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Avkastinga av dette fondet vil sikre satsinga på fornybar energi òg i framtida.

Fleirtalet vil understreke kor viktig fornyeleg energiproduksjon og energieffektivisering er for å nå våre klimapolitiske mål. Energiomlegging og energieffektivisering er òg sentrale verkemiddel for å redusere energiforsyninga som er mest sårbar for variasjonane i nedbør og slik sikre betre balanse i energimarknaden. Fleirtalet viser til at Regjeringa har ei avtale med Enova om at dei innan utgangen av 2011 skal nå eit mål for årleg fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 18 TWh.

Fleirtalet har òg merka seg at meir effektiv energibruk er ein viktig del av Regjeringa sin politikk. Det er og store moglegheiter for ein meir effektiv energibruk i hushald, industri samt anna næringsverksemd. Enova sine støtteordningar og aktivitet bidreg til ein meir effektiv energibruk. Mange slike tiltak, som til dømes avgifter, standardar og merkeordningar, er med på å byggje opp under arbeidet med energiomlegging, og fleirtalet har merka seg at ordning for energimerking av bygg skal tre i kraft frå 1. januar 2010. Gjennom Enova har departementet òg ein utstrakt aktivitet retta mot kommunane. Kommunane har ei sentral rolle i å leggje til rette for lokale energiløysingar mellom anna fordi dei sjølve forvaltar ein stor bygningsmasse. Utvalde "Grønne energikommunar" skal vere føregangskommunar, og fleirtalet har merka seg at departementet deltek i programmet "Framtidas byar".

Fleirtalet har òg merka seg at den norske og den svenske regjeringa har vorte samde om ei forståing om eit samarbeid for å få på plass ein felles el‑sertifikatmarknad. Ein felles sertifikatmarknad for fornybar elektrisitet vil gje fordeler for begge land i arbeidet med å fremje klima- og miljømål så vel som forsyningstryggleik, samt leggje grunnlaget for store investeringar i fornyeleg elektrisitet. Det blir teke sikte på å etablere ein felles marknad for grøne el-sertifikat frå 1. januar 2012. Noreg er innstilt på å ta på seg ei like ambisiøs forplikting som Sverige, rekna frå det tidspunktet som ein felles el-sertifikatmarknad startar opp.

Ei styrka satsing på infrastruktur for fjernvarme, utvikling av nye teknologiar som medverkar til energiomlegging, vil òg etter fleirtalet si meining vere viktige bidrag for å betre kraftbalansen på sikt. Også umodne teknologiar må vere ein del av denne satsinga.

Elektrisitetsforsyning

Fleirtalet viser til at Regjeringa sin visjon er at Noreg skal vere ein miljøvenleg energinasjon og verdsleiande innanfor utviklinga av fornybar energi. Fleirtalet meiner at tilstrekkeleg tilgang på energi er viktig både for folk flest i kvardagen, og for verdiskaping og arbeidsplassar. Regjeringa har derfor lagt stor vekt på å auke tilgangen av fornyeleg energi.

Fleirtalet er særs nøgd med at dei siste årene har utbygginga av elektrisitet basert på fornybar energi auka og at det i treårsperioden 2006–2008 vart sett i drift nye vatn- og vindkraftverk med ein årleg produksjonskapasitet tilsvarande 3,0 TWh.

Fleirtalet vil understreka kor viktig det er at nettleiga for straum skal utjamnast over heile landet. Dette skal skje anten gjennom ei ordning med felles nettariff eller ved at dei statlege tilskota som i dag alt finst blir trappa opp. Regjeringa skal sluttføre utgreiinga om ein felles nettariff. Regjeringa skal vidare vurdere forholdet mellom faste og variable avgifter.

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)

Fleirtalet peikar på at Regjeringa foreslår å styrke NVE med om lag 60 mill. kroner. Av dette vil 30 mill. kroner gå til skredførebyggjande arbeid og styrkja beredskap. I tillegg vil budsjettauken mellom anna medverke til auka kapasitet til sakshandsaming og oppfølging av konsesjonar, vidareføre merksemd på forsyningstryggleik og utjamningsordninga, oppstart av arealvurderingar knytt til produksjon av fornyeleg energi til havs, og styrking av NVE sin tilsynsaktivitet.

Fleirtalet merkar seg at Regjeringa vil styrke Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) med 30 mill. kroner i 2010 slik at dei kan hjelpe kommunane med skredførebygging og beredskap. Samla til skredførebygging vil det brukast om lag 140 mill. kroner i 2010.

Fleirtalet peikar også på at i 2010 skal NVE byrje utviklinga av ei ny operativ overvakings- og varslingsteneste. Samstundes skal arbeidet med kartlegging, arealplanlegging og sikring styrkast. Dette vil gjere det mogeleg å sikre ytterlegare område mot skred, og ha ei breiare kartlegging av skredutsette område. Frå og med 1. januar 2009 blei den statlege skredbistanden samla hos NVE. Deira oppgåve er mellom anna å støtte kommunane med kunnskap og ressursar innan kartlegging, arealplanlegging, overvaking og varsling, sikring og beredskap.

Kunnskap og kompetanse

Fleirtalet syner til at mange av miljøutfordringane våre må løysast ved hjelp av betre teknologi og nye produksjonsmetodar. I dette ligg store eksportutsikter for teknologimiljøa. Ei styrking av FoU-arbeidet, vil vere nødvendige for å lukkast. Ny teknologi er heilt avgjerande for at vi skal kunne ta i bruk nye energikjelder utan store konsekvensar for miljøet og fleirtalet i komiteen meiner Noreg bør ha som mål å bli ein stor eksportør av teknologi og kompetanse innanfor produksjon av fornyeleg energi.

Fleirtalet vil peike på kor viktig det er å vidareutvikle den kompetansen Noreg har bygd seg opp på offshore til slik at denne også skal kunne nyttast i offshore vind.

Nordområda

Fleirtalet viser til at petroleumsverksemd i Barentshavet og Norskehavet skal vere verdas fremste i når det gjeld miljøvenleg teknologi, miljøovervaking og oljevernberedskap.

Barentshavet er eit heilskapeleg økosystem, og for å bevare havet rikt og reint, må petroleumsverksemda og annan aktivitet gå føre seg innanfor miljømessige forsvarlige og strenge rammer. Dette må etter fleirtalet si meining sikrast gjennom eit langsiktig samarbeid mellom aktuelle næringsaktørar, miljøorganisasjonar samt lokale, regionale og sentrale styresmakter.

1.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, mener Norge har alle forutsetninger for å være en energinasjon. Norge har store naturressurser, mye kapital og en kompetent energibransje med lang erfaring. Disse medlemmer mener svakheten de siste årene har vært politikken. Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn for teknologiutvikling, sysselsetting, høy verdiskaping og god levestandard. Disse medlemmer mener dette bør komme landets innbyggere og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til en fornuftig pris. Disse medlemmer mener det er behov for en mer målrettet og handlekraftig tilnærming både på energi- og petroleumsområdet.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil satse på både petroleum og fornybar energi. Norges energisituasjon er generelt god, og vi eksporterer ca. 10 ganger mer energi enn vi forbruker selv. Samtidig påpeker det internasjonale energibyrået, IEA, at verden vil trenge mer olje og gass de neste 20 år. Dette gjelder selv når verden skal kutte CO2-utslipp.

Disse medlemmer savner en helhetlig tilnærming i energipolitikken. Man må bort fra fokuset på enkeltsaker, og i stedet fremme overordnede strategier som hele bransjen kan forholde seg til. Da må man se rammebetingelser, støtteordninger, konsesjonsregler og infrastruktur i en helhet.

Økt bruk av nye fornybare energikilder er et viktig bidrag for å gjøre energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative energikilder har også et stort potensial når det gjelder å skape nye arbeidsplasser. Det er viktig å stimulere energibransjen til å gjennomføre fornuftige og lønnsomme investeringer i Norge. Det fordrer forutsigbare og gode generelle rammevilkår. Det er derfor bra at Regjeringen har gått bort fra begrensninger fra Soria Moria-erklæringen og går inn for innføringen av ett system med grønne sertifikater. Fremskrittspartiet er dog skuffet over mange uavklarte forhold rundt overgangsordningene frem til 2012, fordi mange fornybare prosjekter settes på vent.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi, og derfor vil disse medlemmer stille seg positive til kostnadseffektive tiltak som kan spare energi og omkostninger. Det bør i utgangspunktet være like lønnsomt å spare energi som å bygge ut ny produksjon. Men, det er viktig at slike tiltak har reell effekt og ikke skaper uønskede konkurransevridninger i kraftmarkedet.

Disse medlemmer vil fortsatt arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes til. Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen stadig motarbeider miljøvennlig bruk av vannkraftpotensialet, gjennom for eksempel vern av Vefsna, økte skatter for vannkraftprosjekt og en nedprioritering av vannkraft i forhold til andre fornybare energiprosjekt.

Disse medlemmer vil peke på at store mengder vannenergi årlig går til spille. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Det ligger videre store potensialer i økt utbygging av små-, mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som i stor grad kommer distriktene til nytte.

Disse medlemmer mener at konsesjonsbehandlingen må forenkles, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder for utbyggingen. Det må legges vekt på at natur og miljø ikke skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.

Disse medlemmer vil arbeide aktivt for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Myndighetene bør legge til rette for bygging av gasskraftverk med best tilgjengelig teknologi, og med rammevilkår på linje med EU. Fremskrittspartiet støtter arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-rensing. Dette arbeidet må derimot organiseres slik at prosjektene på Kårstø, Mongstad og andre steder sees i sammenheng, slik at man utvikler teknologien og tester gjennom pilotanlegg før man bygger fullskala-anlegg. Hovedinfrastrukturen for gass bør være et myndighetsansvar, og det bør opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre investering i slik infrastruktur.

Disse medlemmer mener petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi. Næringen står for betydelig sysselsetting i mange regioner, og bidrar til både industriell og teknologisk utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået på norsk sokkel. Det er nødvendig at petroleumssektoren har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.

Disse medlemmer er positive til den gjennomførte fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det er derimot beklagelig at Regjeringen har lagt seg på en "vent og se"-linje i petroleumspolitikken, og ikke gjør tilstrekkelige grep for å styrke konkurransen rundt teknologiutvikling, konkurranse på sokkel og mangfoldet for leverandørindustrien.

Fremskrittspartiet vil gi oljeindustrien tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene. Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker levetiden på feltene og får en høyest mulig utvinningsgrad.

Disse medlemmer er glad for at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen arealer i Nordområdene, men konstaterer med bekymring at Regjeringens "Forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger i viktige, prospektive arealer.

Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig for fremtidig verdiskaping for nasjonen og for den globale konkurranseevnen i næringen. Teknologiutvikling har også positive ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Fremskrittspartiet mener staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten i denne forskningen.

Disse medlemmer viser til dagens budsjettbehandlingssystem i Stortinget og det faktum at faginnstillingene ikke lenger styrer budsjettrammene innen sitt fagfelt. Under dette systemet finner disse medlemmer det vanskelig å fremme Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, da den vedtatte rammen er betydelig høyere enn disse medlemmers bevilgninger innenfor rammeområde 12.

For å synliggjøre Fremskrittspartiets prioriteringer har disse medlemmer derfor valgt å legge inn sitt primære budsjettforslag i sine generelle merknader. Alle endringer gjøres i forhold til Regjeringens budsjettforslag i Prop. 1 S (2009–2010):

Kap.

Post

Merknad

Endring (i 1 000 kr.)

1800

1

Mindre behov for "brannslukking" og byråkratisk ekstraarbeid som følge av utydelig politisk ledelse, samt generelle effektiviseringstiltak og bedre ressursutnyttelse gjør at posten kan reduseres

- 8 000

1810

1

Som over

- 7 000

1820

1

Delegering av søknader for mikro-, mini- og småkraftsaker til lokaldemokratiet vil frigjøre midler

- 10 000

1825

50

Dagens støttesystem er for snevert. Støttesystemet bør gjennomgås for å øke treffsikkerheten.

- 200 000

74

Det er ett enormt potensial for verdiskapning ved innenlandsbruk av gass. Det bør derfor legges til rette for økt bruk av gass innenlands. Det må tas i bruk økonomiske virkemidler for å støtte bygging av infrastruktur for naturgass.

+ 10 000

1830

22

Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50

- 10 900

50

FrP ønsker å ta finansieringen av energi- og petroleumsforskning ut av de årlige statsbudsjett, og i stedet finansiere forskning med avkastningen fra et fond. Det vil gi forutsigbarhet og legge grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter. FrP ønsker å opprette et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av fondet skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter.

-332 100

70

Se begrunnelsen for kap. 1830 post 50

- 6 400

1833

21

Videre bevilgning til Kårstø kuttes, i tillegg reduseres Mongstadbevilgningen da fremdrift ikke vil gå like raskt som planlagt.

- 200 000

1.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 12 settes til ‑75 561 837 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 86 000 000 kroner.

Disse medlemmer legger vekt på å føre en fremtidsrettet energipolitikk som gir en bærekraftig og sikker energiforsyning til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting gjennom en offensiv utnyttelse av våre naturressurser og kompetanse. Disse medlemmer mener at dersom Norge skal være en energistormakt på ren fornybar energi i fremtiden må nettkapasiteten mot Europa styrkes betydelig.

Energi og klima

Disse medlemmer tar de globale klimautfordringene på alvor. Disse medlemmer har merket seg at energiproduksjon og -forbruk globalt sett er den viktigste kilden til utslipp av klimagassutslipp. Skal vi unngå en økning i de globale klimagassutslippene, samtidig som utviklingsland og nyindustrialiserte land får dekket sine energibehov for å løfte sin befolkning ut av fattigdom, er det nødvendig med en kraftig satsing på fornybar energi så vel som CO2-håndtering fra fossile energikilder. Disse medlemmer mener at klimautfordringen må møtes med tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig vil disse medlemmer understreke at det er viktig å sette inn tiltak som gir mest mulig klimagevinst/best mulig resultater pr. investert krone.

Fangst og lagring av CO2

Disse medlemmer viser til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en kraftig økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de fossile energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene være de viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov. I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til 14–19 prosent av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp. Disse medlemmer mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge denne målsettingen til grunn. Disse medlemmer peker på at erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi.

Energi og industri

Disse medlemmer peker på at kraftintensiv industri står for en stor del av forbruket av elektrisk kraft i Norge sammenlignet med andre land. Disse medlemmer peker på at samtidig som "forurenser betaler"-prinsippet er et viktig prinsipp i miljøpolitikken, må vi søke å unngå at produksjonen denne industrien står for flyttes til land med dårligere miljøkrav enn Norge på grunn av dårligere rammebetingelser innen energi- og miljøområdet enn det landene rundt oss har.

Globale perspektiver

Disse medlemmer viser til at verdens energibehov er økende, og at sikker tilgang til energi er en avgjørende forutsetning for fortsatt økonomisk vekst og velstandsutvikling i u-landene. 1,6 milliarder mennesker mangler i dag tilgang på elektrisk kraft. Hvis den fattige delen av verden skal oppnå økonomisk utvikling og komme seg ut av fattigdom, så er sikker tilgang på energi til overkommelige priser en forutsetning. Disse medlemmer viser til at selv om fornybare energikilder kan og må spille en viktigere rolle i verdens energiforsyning, så slår det Internasjonale Energibyrået (IEA) samtidig fast at de tradisjonelle fossile energikilder som kull, olje og gass vil fortsatt være klart viktigste forsyningskilder.

Disse medlemmer peker på at Norge med våre rike naturressurser, både innen olje, gass og fornybar energi, har et særlig ansvar for å møte verdens økende energibehov.

Overføringskapasitet

Disse medlemmer peker på at nesten all norsk kraftforsyning er basert på fornybar vannkraft. Norge har i tillegg et stort ressursgrunnlag innen fornybar energi som fortsatt ikke er utnyttet. Det gjelder både innen vannkraft, vindkraft, bioenergi og teknologier som foreløpig er mer umodne. Disse medlemmer peker imidlertid på at dersom vi skal få utnyttet vårt potensial når det gjelder disse energikildene vil det være nødvendig å styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft innenlands, samtidig som hensynet til sårbare naturområder ivaretas. Disse medlemmer viser til at de nye linjene i sentralnettet som er planlagt i fjordlandskapet på Vestlandet er svært omstridt, og ser at det er behov for å gjøre en grundig vurdering av de negative konsekvensene før det blir tatt endelig beslutning om utbygging. Disse medlemmer peker videre på at dersom våre fornybare energikilder skal bidra til bedre forsyningssikkerhet i våre europeiske naboland og til reduserte klimagassutslippene gjennom å erstatte konvensjonell kullkraft, er det nødvendig med en kraftig styrking av overføringskapasiteten mellom Norge og det øvrige Europa.

Rammebetingelser for fornybar energi

Disse medlemmer peker videre på at en annen viktig forutsetning for å realisere vårt potensial for økt produksjon av fornybar energi er gode og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmer viser til at de norske støtteordningene til fornybar energi fortsatt er blant de dårligste i Europa, og at dette er en stor hindring for å etablere grønne arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer viser til at siden 2005 er støtteordningene for produksjon av elektrisk kraft fra fornybare energikilder endret en rekke ganger. Dette er etter disse medlemmers mening en viktig grunn til at planlagte nye prosjekter innen fornybar energiproduksjon under dagens regjering har blitt lagt til side, og at ny utbygging av både vindkraft og småskala vannkraft nesten har stoppet opp. Disse medlemmer viser til at forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater ble brutt av den norske regjeringen i februar 2006. Nå har forhandlingene startet opp igjen, men arbeidet med grønne sertifikater har blitt om lag 5 år forsinket som følge av forhandlingsbruddet, og vil tidligst kunne bli realisert fra 2012. Disse medlemmer peker på at det er viktig å gi forutsigbarhet for at nye prosjekter vil komme med i et grønt sertifikatmarked, samt finne gode overgangsordninger, dersom vi ikke fortsatt skal oppleve stillstand når det gjelder nye prosjekter for fornybar energiproduksjon.

Disse medlemmer peker på at selv om Norge i dag og i forutsigbar fremtid vil være selvforsynt med elektrisk kraft fra fornybare energikilder, særlig vannkraft, er det viktig å være med på utviklingen av nye fornybare energikilder. Stilt overfor klimautfordringen og verdens økende energibehov vil det være nødvendig å øke produksjonen av fornybar energi globalt sett. Satsing på ny fornybar energi har derfor også et industriutviklingsperspektiv. Disse medlemmer peker på at det er en rask teknologisk og industriell utvikling innenfor dette feltet som det er viktig for Norge som energinasjon å henge med på.

Disse medlemmer peker på at Norge gjennom vår energiproduksjon på land så vel som vår produksjon av olje og gass på kontinentalsokkelen har utviklet en kompetanse innenfor energiproduksjon som gir oss viktige konkurransemessige fortrinn innen blant annet havenergi som det vil være viktig å utnytte.

Disse medlemmer peker videre i denne sammenheng på at forslaget i statsbudsjettet om å fjerne avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for biodiesel gir feil signal i forhold til satsing på fornybar energi og industrisatsing. Investeringer innen energiproduksjon er langsiktige og avhengig av forutsigbarhet. Fjerningen av dette avgiftsfritaket, etter mye retorikk om betydningen av miljøteknologi og grønne arbeidsplasser, gir en generell usikkerhet rundt rammebetingelsene for klimavennlige investeringer.

Energieffektivisering

Disse medlemmer peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes. Disse medlemmer viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. En studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Disse medlemmer mener derfor at det bør settes i verk sterkere tiltak for å realisere dette potensialet. Dette må omfatte ytterligere krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg. Siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom skjerpede energikrav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Det bør derfor også stimuleres til energieffektivisering i eksisterende boliger gjennom blant annet bruk av skatteincentiver, samt tilbud om gratis energisjekk.

Petroleumsvirksomheten

Disse medlemmer vil peke på olje- og gassvirksomhetens betydning for norsk økonomi og næringsliv, både finansielt og industrielt. Disse medlemmer vil understreke avhengigheten av fremtidige oljeinntekter i kommende offentlige budsjetter. Disse medlemmer vil her peke på at Regjeringen i sine langtidsprogram også innberegner inntekter fra funn som ennå ikke er gjort. Et fortsatt høyt lete- og utvinningsnivå er derfor nødvendig for at Regjeringen skal kunne innfri sine planer og løfter om økte utgifter over offentlige budsjetter og økende velferd her i landet.

Disse medlemmer peker på at olje- og gassproduksjonen på norsk kontinentalsokkel er vår viktigste næringsklynge i forhold til verdiskaping i Norge. Olje- og gassutvinning til havs er et av de få områder i verden hvor Norge er teknologisk ledende. Kompetansen i denne næringsklyngen er vårt fremste konkurransefortrinn. Det er derfor viktig å tilføre miljøene innen petroleumsnæringen nye utfordringer gjennom blant annet tilgang på nye, lovende letearealer. Det er gjennom nye, store utfordringer disse miljøene klarer å videreutvikle sin kompetanse.

Disse medlemmer peker på at selv om aktivitetsnivået innen petroleumsnæringen vil være høyt også de neste årene, er det få nye store utfordringer i de områder på kontinentalsokkelen som så langt er åpnet for olje- og gassvirksomhet. Det vil derfor etter disse medlemmer mening være viktig å åpne nye attraktive områder for leting og utvinning av olje og gass de nærmeste årene. Disse medlemmer peker her særlig på havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen som geologisk er spesielt lovende med tanke på nye olje- og gassfunn. Disse medlemmer mener at disse områdene bør åpnes for olje- og gassvirksomhet, med strenge krav til miljø, sikkerhet og beredskap, og til sameksistens med andre næringer, spesielt fiskeri- og havbruksnæringen. Disse medlemmer forventer at det åpnes for konsekvensutredning av helårlig olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen når forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen skal revideres i 2010.

Disse medlemmer peker på at Norge har en av verdens mest komplette og avanserte maritime næringsklynger som nå opplever lavt aktivitetsnivå, ratefall og skip i opplag. Disse medlemmer mener derfor at det også for denne næringen er viktig at nye områder åpnes for petroleumsaktivitet for å opprettholde og videreutvikle den maritime offshorenæringen i Norge.

Petroleumsrettet forskning

Disse medlemmer vil legge til rette for at norsk kontinentalsokkel forblir et attraktivt område for verdiskaping og investeringer for norske og utenlandske selskaper i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil øke produksjonen ved å få mer olje og gass ut av hvert felt, og utvide olje- og gassaktivitetene til nye lovende områder. Skal man oppnå dette på en bærekraftig måte er det nødvendig å satse offensivt på forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til at under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra 145 mill. kroner årlig i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II hadde et uttalt ambisjonsnivå om å øke de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600 mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå. Skal norsk olje- og gassindustri hevde seg i internasjonal konkurranse, er evnen til å ligge i forkant med ny teknologi og kunnskap helt vesentlig. Dette er også viktig for å sikre grunnlaget for at næringen skal være konkurransedyktig i et langsiktig perspektiv, etter at petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Vi må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Disse medlemmer mener at som stor ressurseier påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig kompetanseutvikling, forskning og utvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. Disse medlemmer mener at staten bør bidra med betydelige forskningsmidler til næringen, siden størstedelen av inntektene fra petroleumsvirksomheter tilfaller staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside, noe også staten må investere i for å fremme.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri og størrelsen på dagens petroleumsfond. Størrelsen på petroleumsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Høyres alternative budsjett. Ramme 12: Energi

Kap.

Post

Navn

Kommentar

Endring (i 1000 kroner)

1800

1

Olje- og energidepartementet, Driftsutgifter

-10 000

21

Olje- og energidepartementet, Spesielle driftsutgifter

-4 000

1830

50

Forskning, Norges forskningsråd

PETROMAKS

+50 000

1833

95

Kapitalinnskudd

Fond for Climit

+1 000 000

1870

70

Petoro AS – Administrasjon

+50 000

1.1.5 Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Innst. 2 S (2009–2010) og Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en netto ramme på -75 512 837 000 kroner for rammeområde 12 (Olje og energi), noe som er en netto økning på 135 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil øke bevilgningene til fornybar energi og elektrisitetssparing i husholdninger i forhold til Regjeringens forslag. Dette medlem vil også styrke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner.

De globale klimaendringene er vår tids største politiske utfordring. FNs klimapanel har slått fast at de globale utslippene av klimagasser må reduseres med 80 pst. innen 2050 hvis vi skal greie å unngå de verste konsekvensene av global oppvarming. Når statsbudsjettet for 2010 vedtas i Stortinget er klimatoppmøtet i København i full gang. Norge må forplikte seg til å ta sin rettmessige del av kostnadene knyttet til nødvendige utslippsreduksjoner i Norge og utlandet.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 34 (2006–2007), Innst. S. nr. 145 (2007–2008) Norsk klimapolitikk, og er glad for at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2010 i hovedsak følger opp de vedtak og bevilgninger vi som avtalepartnere ble enige om i klimaforliket. Dette medlem ønsker spesielt å løfte frem de økte bevilgningene til forskning og utvikling innen fornybare energikilder og karbonfangst og ‑lagring, som er et direkte resultat av klimaforliket.

Dette medlem mener det er bra at Regjeringen fortsetter satsingen på CO2-fangst og lagring i budsjettet for 2010, men er kritisk til at tidligere lovnader om rensing av gasskraftverket på Kårstø er skrinlagt, og at hele renseprosjektet er lagt på is inntil videre.

Dette medlem vil peke på at det nødvendig med en sterkere satsing på utbygging av fornybar energi enn det Regjeringen legger opp til. Norge har store naturgitte forutsetninger for produksjon av fornybar energi. Blant annet er potensialet for utbygging av vindkraft stort, men få av de planlagte vindkraftprosjektene er realisert. Dette medlem er skuffet over at Regjeringen skrinlegger Stortingets målsetning om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, men tar dette som et bevis på liten vilje til satsing på utbygging av fornybar energi i forrige stortingsperiode. I påvente av etableringen av et felles grønt sertifikatmarked med Sverige i 2012 må støtten til elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder i Norge forbedres. For å utløse vesentlig ny produksjon er det nødvendig å øke kapitalavsetningen på Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering. Dette medlem foreslår å øke kapitalinnskuddet i Grunnfondet med 15 mrd. kroner i 2009 utover Regjeringens forslag. Dette vil øke avkastningen fra Grunnfondet med anslagsvis 800 mill kroner i 2010, som gjøres tilgjengelig for utbygging av fornybar energi gjennom Energifondet. Dette medlem foreslår også å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag en avsetning på 40 mill. kroner til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger. Køen for å få støtte fra denne ordningen er lang, og støttebehovet overgår de midlene Regjeringen stiller til disposisjon. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner, til totalt 100 mill. kroner.

En av de viktigste flaskehalsene i forhold til utbygging av fornybar energi i Norge er strømnettet. I årene fremover vil det være behov for store milliardinvesteringer i sentral- og regionalnettet for å øke overføringskapasiteten og for å sikre tilknytning av ny produksjon. For å sikre nødvendig fremdrift i utbyggingen av strømnettet foreslår dette medlem å øke egenkapitalen i Statnett med 4 mrd. kroner i tråd med selskapets eget ønske.

1.1.6 Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 12

Sammenligning av primære budsjettalternativ fra de ulike partiene slik de lå til grunn for partienes primære budsjettalternativ i finansinnstillingen under rammeområde 12. Tabellen viser partienes avvik (kapitler og poster med avvikende forslag) i forhold til vedtatt ramme for rammeområde 12. Endring i forhold til Regjeringens forslag i Prop. 1 S (2009–2010) i parentes.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV, Sp

FrP

H

KrF

Utgifter rammeområde 12 (i hele tusen kroner)

1800

Olje- og energidepartementet

1

Driftsutgifter

141 908

141 908

(0)

133 908

(-8 000)

131 908

(-10 000)

141 908

(0)

21

Spesielle driftsutgifter

33 400

33 400

(0)

33 400

(0)

29 400

(-4 000)

33 400

(0)

1810

Oljedirektoratet

1

Driftsutgifter

206 200

206 200

(0)

199 200

(-7 000)

206 200

(0)

206 200

(0)

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1

Driftsutgifter

398 350

398 350

(0)

388 350

(-10 000)

398 350

(0)

398 350

(0)

1825

Omlegging av energibruk og energiproduksjon

50

Overføring til Energifondet

956 000

956 000

(0)

756 000

(-200 000)

956 000

(0)

1 031 000

(+75 000)

70

Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger

40 000

40 000

(0)

40 000

(0)

40 000

(0)

100 000

(+60 000)

74

Naturgass

26 000

26 000

(0)

36 000

(+10 000)

26 000

(0)

26 000

(0)

1830

Forskning

22

Forvaltningsrettet forskning og utvikling

32 500

32 500

(0)

21 600

(-10 900)

32 500

(0)

32 500

(0)

50

Norges forskningsråd

741 000

741 000

(0)

408 900

(-332 100)

791 000

(+50 000)

741 000

(0)

70

Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak

10 300

10 300

(0)

3 900

(-6 400)

10 300

(0)

10 300

(0)

1833

CO2-håndtering

21

Spesielle driftsutgifter

1 368 000

1 358 000

(-10 000)

1 168 000

(-200 000)

1 368 000

(0)

1 368 000

(0)

1870

Petoro AS

70

Administrasjon

260 000

260 000

(0)

260 000

(0)

310 000

(+50 000)

260 000

(0)

Sum utgifter rammeområde 12

31 081 908

31 071 908

(-10 000)

30 317 508

(-764 400)

31 167 908

(+86 000)

31 216 908

(+135 000)

Inntekter rammeområde 12 (i hele tusen kroner)

Sum inntekter rammeområde 12

106 729 745

106 729 745

(0)

106 729 745

(0)

106 729 745

(0)

106 729 745

(0)

Sum netto rammeområde 12

-75 647 837

-75 657 837

(-10 000)

-76 412 237

(-764 400)

-75 561 837

(+86 000)

-75 512 837

(+135 000)

1.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler under rammeområde 12

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslagene i Prop. 1 S (2009–2010).

Kap. 1800 Olje- og energidepartementet

Det foreslås bevilget 184,808 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, jf. Prop. 1 S 2010. Dette er en økning på 1,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til at under post 21 Spesielle driftsutgifter har Kongen i 2009 fullmakt til å overskride den foreslåtte bevilgningen til dekning av meglerhonorar og utgifter til faglig bistand ved statlig kjøp/salg av aksjeposter, rådgivning mv., som kan få betydning for eierstrukturen i StatoilHydro ASA. Fullmakten foreslås videreført i 2010, jf. forslag Vedtak III. Videre foreslås det en fullmakt til å pådra forpliktelser for inntil 7,0 mill. kroner utover gitt bevilgning, jf. forslag Vedtak VI.

Komiteen viser videre til at det foreslås en driftsstøtte til Norsk Oljemuseum på 9,5 mill. kroner i 2010, som vil innebære at den offentlige støtten økes til nesten 46 pst. av budsjetterte midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til en økende gassetterspørsel både på det globale marked, men også på sikt i våre nærområder i Europa. Disse medlemmer vil understreke at Norge er en svært viktig gassleverandør for resten av Europa, og at Norge er geografisk godt posisjonert i forhold til det europeiske gassmarkedet. Dette er kjøpere med høy betalingsvillighet, og gass er en svært etterspurt vare i Europa.

Disse medlemmer viser til at ifølge IEAs estimater finnes omtrent halvparten av gassreservene i bare tre land – Russland, Iran og Qatar. Disse medlemmer mener det derfor er betimelig å peke på Norges viktige rolle som stabil og sikker energileverandør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at en petroleumsmelding først kan ventes tidligst høsten 2010. Med det stadig økende fokuset på verdens økende energietterspørsel, mener disse medlemmer at det er på høy tid at Regjeringen legger frem en strategi for hvordan Norge kan bidra til å møte denne etterspørselen.

Disse medlemmer viser til at blant annet Det Internasjonale Energibyråets (IEA) rapport for 2009 trekker frem at gass fra Norge både er en del av klima- og energiløsningen. Petroleumsnæringen er særlig avhengig av langsiktige og stabile rammevilkår, og disse medlemmer mener en petroleumsmelding vil kunne gi de langsiktige, politiske signalene denne næringen har behov for.

Disse medlemmer vil understreke den sterke industrielle muligheten Norge har til å videreutvikle sin posisjon som energistormakt. Da er det viktig å tilrettelegge gode og forutsigbare rammebetingelser for denne type kompetanse-, teknologi-, og industrivekst.

Disse medlemmer har merket seg at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) skisserer at verdens energibehov frem mot 2030 vil være økende, og at en stor andel av verdens energiproduksjon nødvendigvis vil måtte komme fra fossile kilder. Disse medlemmer peker på at dette innebærer at Norge har et ansvar for å tilrettelegge for fortsatt vekst innenfor vår olje- og gassindustri gjennom blant annet tildeling av nye, lovende letearealer, samt et høyt forskningsnivå både for å øke utvinningsgraden og å gjøre produksjonen enda mer miljøvennlig.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen varsler at den nå vil komme med en stortingsmelding om petroleumspolitikk, og at denne tidligst vil foreligge om et år. Disse medlemmer har ved ulike anledninger påpekt at det er uheldig at Regjeringen ikke har maktet å legge frem en helhetlig energimelding eller petroleumsmelding i stortingsperioden 2005–2009, som både ville gitt Stortinget anledning til å diskutere en helhetlig energipolitikk, og som samtidig ville gitt petroleumsnæringen signaler i forhold til hvilke visjoner, mål og strategier myndighetene planlegger som ramme for deres aktivitet. Disse medlemmer ser frem til at en petroleumsmelding forelegges Stortinget.

Disse medlemmer peker på behovet for en effektiv og resultatorientert forvaltning på energiområdet. Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2009 under regjeringen Stoltenberg II totalt sett har blitt hele 12 000 flere statsansatte. 112 små og store statlige etater, direktorater, tilsyn og institusjoner har økt antallet ansatte i løpet av denne fireårsperioden. Disse medlemmer viser til at denne økningen er videreført i statsbudsjettet for 2010.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at energi- og klimaspørsmål har kommet høyere på den politiske agendaen både i Norge så vel som internasjonalt. Energi vil være blant de viktigste bidrag Norge kan gi for å løse klimaproblematikken både gjennom en miljøvennlig produksjon av olje og gass samt en økt satsing på ny fornybar energi så som vann-, vind- og bioenergi.

Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett er foreslått å redusere bevilgningene til post 1 Driftsutgifter, Olje- og energidepartementet med 10 mill. kroner og post 21 Spesielle driftsutgifter, Olje- og energidepartementet med 4 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statoil i 2007 kjøpte seg inn i oljesandproduksjon i Canada for 12 mrd. kroner gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation (NAOSC). Dette har gitt Statoil tilgang til oljesandfelt som fordeler seg over et areal på totalt 1 100 km2 i skogområdene i Athabasca-regionen i Alberta. Statoil planla opprinnelig å investere opp mot 100 mrd. kroner i oljesandaktiviteter i Canada, men finanskrise og fallende oljepriser har fått selskapet til å skrinlegge et oppgraderingsanlegg for foredling av bitumen og det planlagte CO2-renseanlegget.

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Oljesandindustrien i Canada påfører naturen uopprettelig skade i form av sår i naturen og lokal forurensing av blant annet elver og innsjøer. Statoils engasjement i det som kan betegnes som en av de skitneste formene for oljeutvinning går på bekostning av verdens klima og norsk oljebransjes møysommelig oppbygde miljøomdømme.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er sterkt imot at Norges største energiselskap Statoil, som har staten som majoritetsaksjonær, ser det som sin oppgave å gå tungt inn i kanadisk oljesandindustri. Dette medlem mener at Regjeringen må bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.

Kap. 1810 Oljedirektoratet

Det foreslås bevilget 279,200 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 40,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Under post 21 Spesielle driftsutgifter budsjetteres Undersøkelser med 20 mill. kroner i 2010, som er en reduksjon på 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Reduksjonen har sammenheng med at kartleggingen av Nordland IV og Troms II ferdigstilles i 2009.

Komiteen er kjent med at Oljedirektoratet (OD) har en sentral rolle i forvaltningen av olje- og gassressursene på norsk sokkel. Dette innebærer bl.a. en viktig rådgiverrolle for Olje- og energidepartementet (OED), samt et ansvar for sammen med andre myndigheter å sikre at petroleumsvirksomheten følges opp på en helhetlig, god måte. OD har en viktig oppgave i å sørge for at vedtak knyttet til de ulike faser av virksomheten blir iverksatt på en forutsigbar og kostnadseffektiv måte.

Komiteen peker på at det fortsatt er store muligheter på norsk sokkel, og at en av hovedutfordringene er å påvise nye ressurser, samt å sikre høyest mulig utvinningsgrad.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til at åpning av attraktive leteområder, forskning og forpliktende samarbeidsprosjekter er viktige elementer for å nå disse målene.

Komiteen viser til at OD har som mål å øke oljereservene med 5 mrd. fat i perioden 2005–2015, og at reserveveksten ved utgangen av 2008 var 1,5 mrd. fat.

Komiteen har merket seg at ODs resultatmål for 2010 i hovedsak knytter seg til fire områder, nemlig økt lete- og funnaktivitet, økt utvinningsgrad, fokus på å ivareta en bærekraftig utvikling samt sikre et godt fakta- og kunnskapsgrunnlag for på denne måten å kunne ta gode beslutninger. Komiteen stiller seg bak disse resultatmålene og vil blant annet understreke den store gevinsten som ligger i å få økt utvinningsgrad.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å fremheve det viktige ansvaret OD har for å bidra til å utløse hensiktsmessige utslippstiltak i petroleumssektoren, samt løsninger for fangst og lagring av CO2 for å bidra til Stortingets vedtak i klimaforliket om å redusere klimagassutslippene innenlands med 15–17 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020.

Komiteen viser til at OD videre har et viktig ansvar i å følge opp kunnskapsbasert samhandling og sameksistens mellom alle brukere av havet.

Kostnadsutviklingen på norsk sokkel beskrives som en utfordring, og komiteen er tilfreds med at OD vil følge opp at rettighetshaverne arbeider for økt kostnadseffektivitet.

Komiteen har merket seg at OD i 2010 skal formidle kunnskap og gi råd etter OD`s innsamling av seismiske data i Nordland VII og Troms II.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på at for å nå målsettingen om fortsatt høy aktivitet på norsk sokkel, bevare kontinuiteten i norsk petroleumsvirksomhet og ta vare på den kompetansen som er bygget opp gjennom denne virksomheten, er det nødvendig å kunne tilby oljeselskapene nye attraktive arealer for leting og utvinning av petroleumsressurser.

Disse medlemmer peker på at mesteparten av de uutforskede arealene med potensielle petroleumsreserver ligger i Barentshavet og det nordlige Norskehavet. Disse medlemmer vil peke på at områdene Nordland VI, Nordland VII og Troms II antas å være særlig lovende.

Disse medlemmer er positive til at større deler av norske områder i nord åpnes for petroleumsaktiviteter, jf. forvaltningsplanen. Disse medlemmer vil peke på at en slik aktivitet også kan bidra til positive ringvirkninger i form av arbeidsplasser og aktivitet for lokalsamfunnene.

Disse medlemmer er kritisk til at OD i årets ressursrapport ikke publiserte direktoratets fremtidsscenarier, slik det har vært vanlig tidligere. Disse scenariene er en viktig del grunnlaget som gir en oversikt over ressursbildet og aktiviteten på norsk sokkel. Disse medlemmer er svært skuffet over at ministeren ikke vil ta noe initiativ til å få offentliggjort disse, jf. svar på spørsmål i Dokument nr. 15:176 (2009–2010).

Disse medlemmer vil henvise til IEAs World Energy Outlook 2009, hvor IEA under presentasjonen i Oslo 17. november 2009 gjorde det klart at Norge bør opprettholde sin olje- og gassproduksjon så godt som mulig, selv innen et scenario hvor man forsøker å begrense utslipp av CO2 til maks 450 ppm/2 graders oppvarming, da særlig gass fremheves som en del av både energietterspørsel- og klimaløsningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener OD i det siste har vært gjenstand for urimelige føringer som er politisk begrunnet. Hemmelighold av ODs prisbelønnede scenarier samt en politisk initiert "prosjektreise" til Jan Mayen, vitner om at ODs fagkompetanse ikke blir tatt tilstrekkelig på alvor.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at oljeutvinning ikke skal foregå i sårbare havområder der miljøhensyn taler for at slik aktivitet er uforsvarlig. Det må derfor opprettes petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også vurderes opprettet i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet.

Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat

Det foreslås bevilget 702,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 13,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Det foreslås bevilget 33 mill. kroner på ny post 71 Tilskudd til strømforsyning for å bidra til å realisere en ny overføringskabel til Værøy i 2010.

Komiteen merker seg at det budsjetteres med 702,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2010. Dette er en økning på 85,72 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Komiteen mener NVE utfører et viktig arbeid både som ansvarlig instans når det gjelder forebygging av skred og ras, men og ikke minst når det gjelder å utføre tilsyn og kontroll innenfor sitt ansvarsområde. I tillegg er arbeid med faglig saksbehandling for nye energiprosjekter svært viktig.

Komiteen har merket seg den stadig økende mengden med søknader vedrørende prosjekter knyttet til utbygging av fornybar energi de senere år. Blant annet av den grunn har NVE blitt tilført økte midler de senere årene. Saksbehandlingstiden i direktoratet er imidlertid fremdeles svært lang.

Komiteen merker seg at Regjeringen mener at på tross av at dette området er styrket over flere år, så er det ikke tilstrekkelig med de utfordringene vi står foran innen fornybar energi, og understreker viktigheten av at styrkingen og forbedringen av konsesjonsbehandlingen videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at vedtaksmyndigheten for mikro- og minikraftverk er delegert til fylkeskommunen fra 1. januar 2010.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på betydinga av NVE si rolle for ein heilhetleg, god og sikker forvaltning av vannkraftressursane og energimarknaden. Omsynet til forsyningssikkerheit må være grunnleggande for NVE sitt arbeid og prioritering av ressursar.

Desse medlemene har tidligare peika på det forhold at nye konsesjonar har hatt lang behandlingstid grunna vesentlig fleire søknader dei seinare år. Desse medlemene vil be Regjeringa om fortløpande å vurdere ytterlegare tiltak, slik at saksbehandlingstida snarast mulig kan reduserast betydeleg, blant anna for å sikre realiseringa av ny kraftproduksjon i heile landet. Desse medlemene vil derfor be Regjeringa om å vurdere ytterlegare tiltak med sikte på å redusere konsesjonsbehandlingstida i NVE.

Desse medlemene meiner at ein raskare behandling av både bio-, vind-, småkraft og kraftoverføring må komme på plass i 2010.

Desse medlemene viser til at det finnes et betydelig potensial for auka småkraftproduksjon i Noreg. Interessa for å realisere småkraftverk over heile landet har vært svært stor dei siste åra, men den manglande saksbehandlingskapasiteten i NVE har ført til inntil fleire års ventetid for mange utbyggjarar. Den lange saksbehandlingstida er uhaldbar, og effektive avbøtande tiltak må settast i verk straks.

Desse medlemene viser til at til tross for at kraftbalansen for landet som heilheit er blitt betre dei siste åra, så er framleis kraftforsyninga sårbar i enkelte landsdelar.

Desse medlemene meiner det er eit paradoks at det samtidig som det er et sterkt behov for auka produksjon av fornybar kraft i kraftmarknaden både i Noreg og i resten av Europa, både for å møte klimautfordringa og for å betre Europa sin forsyningssikkerheit for energi, er det ein lang kø hos NVE for bygging av ulike kraftverk, og spesielt ei opphoping av søknader om bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Den lange behandlingstida hos NVE forsinkar på ein uheldig måte utbygging av tiltrengt ny kraftproduksjon frå fornybare energikjelder. Det er derfor behov for å redusere saksbehandlingstida hos NVE. Dette kan gjerast ved å styrke arbeidskapasiteten, men også ved å gjere politiske endringar i systemet som å delegere konsesjonsmyndigheit for mindre utbyggingar til lokale organ.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det finnes et betydelig potensial for økt småkraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer viser til den lange saksbehandlingstiden som fortsatt er i NVE, og mener at behandling av søknader for mini-, mikro- og småkraftsaker bør delegeres til kommunene. Disse medlemmer mener en slik delegering både vil frigjøre kapasitet og effektivisere sentrale myndigheter, samt skape større engasjement og interesse for lokaldemokratiet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Elektrisitetsnettet

Komiteen understreker at nasjonale mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet vil kreve store investeringer i energisystemet. Energiselskapene vil være viktige aktører i denne prosessen. Komiteen mener at stabile og forutsigbare rammebetingelser og effektive investeringsinsentiver innenfor nettutbygging og fornybar energiproduksjon blir viktig for å få dette til.

Komiteen vil framheve at en effektiv utnyttelse av energiressursene er avhengig av et velfungerende elektrisitetsnett. Det er nødvendig med et hovednett for overføring av elektrisk kraft med tilstrekkelig kapasitet i hele landet. En slik utbygging vil sikre kraftforsyningen over hele landet og redusere behovet for ulike prisområder. En utbygging er en forutsetning for å gjennomføre en videre satsing på utbygging av ny fornybar energi.

Komiteen merker seg at NVE i januar 2010 skal legge fram sin vurdering av modeller for kostnadsnormer i nettet. Komiteen merker seg også at Regjeringen har utlyst et anbud for å få en ekstern gjennomgang av nettselskapenes inntektsrammer knyttet til blant annet investeringer og vedlikehold i overføringsnettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen legger stor vekt på å få gjennomført utbygginger og utbedringer av overføringsforbindelser både innenlands og til utlandet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til strategien for å ta økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker, jf. Ot.prp. nr. 62 (2008–2009). Strategien er offensiv og stiller økte krav til både NVE og nettselskapene. Strategien er en helhetlig gjennomgang av hvordan planlegging og konsesjonsbehandling skjer på kraftledninger på alle nettnivå. Det understrekes at ved bygging av nytt nett skal det legges økt vekt på avbøtende tiltak, tilrettelegges for lokal produksjon og en skal benytte mulighetene for å rydde opp i eksisterende ledningsnett. Strategien slår fast at bruk av kabel alltid skal vurderes på alle spenningsnivåer, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Distribusjonsnettet skal som hovedregel legges i kabel i bakken ved fornyelser, og dette vil bidra til at dette nettet gradvis overføres til kabel. I dag er luftledningene i distribusjonsnettet 7,5 ganger så lange som sentralnettet.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at elektrisitetsnettet har fleire viktige funksjonar. Elektrisitetsnettet si betyding for ein sikker elektrisitetsforsyning er avgjerande. Det er også viktig å ha tilstrekkelig kapasitet både innanlands og til Europa. Utbygging av elektrisitetsnettet har også miljømessige konsekvensar, og det er viktig at desse blir tekne i vare på ein god måte. Meir bruk av jord- og sjøkabel gjennom sårbare områder må få større fokus både for å sikre tilslutning til utbygging av nettet og for å få ein raskare gjennomføring.

Desse medlemene viser til at oppfylling av måla i klimaforliket vil krevje betydelige investeringar i fornybar energi og nettkapasitet fram til 2020. Likeeins vil forpliktingar som Noreg vil få under fornybardirektivet forsterke dette behovet.

Desse medlemene meiner derfor at det er viktig å få belyst incentiv for investering i nett, samanheng mellom nett og produksjon og tilknyting av elektrisitet frå ny fornybar energiproduksjon.

Desse medlemene meiner at det er nødvendig å gjennomføre ein grunnleggande reform av den økonomiske reguleringa av nettselskapa for å gi dei riktige incentiv for investeringar og vedlikehald av overføringsnettet. Dagens regulering har ibuande eigenskapar som ikkje er foreneleg med Noregs energi- og klimamål.

Desse medlemene peikar på at samla inntekt til alle nettselskap i Noreg blir bestemt av den totale investerte nettkapitalen i Noreg, og den referanserenta som NVE fastset for avkastning på investert kapital. Det er denne "potten" nettselskapa knivar om når inntektsrammene skal fastsettast. Etter dagens regulering er berre 40 pst. av det einskilde nettselskaps inntektsramme basert på eigne kostnadar, medan 60 pst. baserer seg på normkostnader i bransjen. Normkostnadene er bestemt gjennom effektivitetsanalysar, der nettselskapa sine kostnadsnivå blir samanlikna. Dei selskapa som har lågare kostnader enn norma, får høgare avkastning enn selskap som har høgare kostnader. Konsekvensane av dette er at når eit selskap tek på seg kostnader ved å reinvestere i nettet eller byggje kapasitet for å tilknytte ny produksjon, vil det først og fremst være nettselskap som ikkje har slike kostnader som aukar sin inntektsramme og avkastning. Reguleringa verkar dermed i praksis slik at dersom eit selskap investerer i nettet, så vil dette selskapet få ein låg avkastning på investeringa. Selskapa som ikkje investerer, set igjen med ein gevinst som følgje av at andre har investert. Dagens modell gjev dermed signal om å holde igjen, og investere mindre enn det som er samfunnsmessig ønskeleg.

Desse medlemene peikar vidare på at dagens regulering inneber også økonomisk straff for nettselskap i område som tidleg satsar på tilrettelegging for fjernvarme, andre energibærarar eller planmessige energieffektiviseringstiltak. Dersom forbruket av elektrisitet fell i nettselskapet sitt forsyningsområde, vil nemlig det aktuelle selskapet målast som mindre effektivt enn tidligare i NVE sin økonomiske regulering. Også dette økonomiske signalet er stikk i strid med nasjonale energi- og klimapolitiske målsettingar.

Desse medlemene viser til desse svakheitene i dagens inntektsregulering. Desse medlemene peikar på at utfordringa for regulering av kraftnetta har forandra seg kraftig dei siste åra. Dette gjør det nødvendig med ein kritisk vurdering av om nettreguleringa er egna til å løyse dagens utfordringar. Desse medlemene peiker på at fokuset i reguleringa av kraftnett på få år har endra seg frå primært å skulle sikre kostnadseffektivitet i eit temmelig statisk kraftnett med overkapasitet, til å skulle gje kraftnettene ei nøkkelrolle i å nå Noregs klimamål og tilknytte ny fornybar energiproduksjon. Samtidig skal ønska leveringssikkerheit tryggast gjennom omfattande ny- og reinvesteringar.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre meinar at det er behov for ein strukturrasjonalisering og effektivisering av norske nettselskap. Nettselskapa er monopolistar innafor sine område. Einkvar monopolsituasjon er som oftast uheldig sett frå forbrukaren sin side, sjølv om NVE gir inntektsrammer for nettselskapa.

Desse medlemene meiner at det kan være fornuftig å sette drift og vedlikehald utført av nettselskapa ut på anbod. Dette for å få inn eit element av konkurranse på pris og kvalitet i drift og i vedlikehaldet av nettet. På denne måten blir det skapt ein fornuftig konkurranse innafor eit monopolområde som forbrukarane vil være tent med på sikt; både ved at ein får lågare nettleie, og ved at ein god leveringssikkerheit blir oppnådd.

Desse medlemene peikar på at det i dag er 72 eigarar i regionalnettet. Kvart nett er eit eiga tarifferingsområde. Forbrukarane som er tilknytt regionalnett der det er stort potensial for fornybar kraftproduksjon, må i dag betale for forsterkningar dersom dette potensialet skal utnyttas. Dette finn mange forbrukskundar urimelig og det skapar konfliktar. Desse medlemene meiner at blant anna derfor vil det være samfunnsmessig rasjonelt å sjå det landsomfattande sentralnettet og dei regionale netta i samanheng, det vil seie å gå frå tre til to nettnivå. Mange land har vald denne modellen. Lik tariffering for regional- og sentralnett vil kunne bidra til auka nettinvesteringar for fornybar energi. Ein samla tariffering av sentralnett og regionalnett kan også bidra til å redusere forskjellane i nettleige, skape likebehandling av kundegrupper, gje betre lokaliseringssignal for ny kraftproduksjon og nytt forbruk, samt leggja til rette for ein effektiv utvikling av nettet.

Desse medlemene peikar på at distribusjonsnetta har ein annan funksjon i forhold til sentral- og regionalnett. Dei fordeler elektrisk energi frå overordna nett til sluttbrukarar lokalt. Investeringar i distribusjonsnettet vil i mindre grad enn investeringar i regional- og sentralnettet påverke kraftsystemet sin funksjon utover eige område. Distribusjonsnettene står for i overkant av 60 pst. av den totale inntektsramma på nett.

Kraftforsyning Værøy, Røst og Træna

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at kraftforsyninga til Værøy, Røst og Træna i dag har ein betydeleg mangel på effektkapasitet. Dagens industriverksemd kan stå i fare for å måtte leggast ned fordi det ikkje er kapasitet i nettet til nødvendig industriutviding. Skal industrien dekke ordinært anleggsbidrag til nødvendig nettkapasitet, vil kostnadene bli bedriftsøkonomisk ulønnsame.

Desse medlemene viser til at av desse grunnar vedtok Stortinget i samband med Revidert nasjonalbudsjett våren 2009 å løyve 33 mill. kroner til ny kabel til Træna. Regjeringa har for statsbudsjettet for 2010 foreslått å løyve 33 mill. kroner til ny kabel til Værøy. Den totale kostnaden for kabel til Træna er berekna til i overkant av 50 mill. kroner. Løyvinga som her er gjort, gir grunnlag for å bygge ny kabel til Træna.

Desse medlemene viser til at samla kostnad for å sikre effektkapasitet til Værøy og Røst er 250 mill. kroner. Desse medlemene vil vise til Innst. S. nr. 240 (2004–2005). Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bad Regjeringa sørgje for at det frå og med 2006 kan gjevast anleggsbidrag for framføring av elektrisk kraft til område der auka nettkapasitet er ein føresetnad for utviding/etablering av industriverksemd i mindre lokalsamfunn, som for eksempel Træna, Værøy og Røst.

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti ber Regjeringa følgje opp med eit anleggsbidrag til Værøy/Røst på til saman 75–90 mill. kroner. Dette kan gjerast ved å avsette eit utjamningsfond over sentralnettstariffen basert på samfunnsøkonomiske kriteria.

Desse medlemene viser her til Soria Moria 2 der det blant anna står at: "… det skal vurderes om Statnett i særskilte tilfeller skal kunne pålegges å betale anleggsbidrag".

Fondet bør føresettas nytta til anleggsbidrag for framføring av elektrisk kraft til områder der auka nettkapasitet er ein føresetnad for utviding eller etablering av industriverksemd i mindre lokalsamfunn. Desse medlemene føreset at verksemda er samfunnsøkonomisk lønnsam, og at framføring av nettforsterkninga er bedriftsøkonomisk ulønnsam.

Haldenkanalen og Telemarkskanalen

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at Haldenkanalen er den eldste av de to kanalane i Noreg. Kanalen vart bygd i åra 1852–1860, men i 1861 ble slusene lengst sør øydelagt. Desse ble gjenbygd først i 1877. Ørje sluser og Strømsfoss sluse er frå 1860. Brekke sluser sto ferdig i 1924. Telemarkskanalen ble hoggen inn i fjellet for godt over 100 år sida. Då kanalen sto ferdig i 1892, vart den i Europa omtala som eit "åttande underverk". 500 mann hadde då jobba i fem år med å sprenge seg veg gjennom fjellet.

Desse medlemene viser til at behovet for rehabilitering av sluser og dammar i begge desse kanalane er stort, og at det er viktig å bevare desse unike nasjonale kulturminna for ettertida også som flomsikringsanlegg.

Medlemene i komiteen frå Høgre meiner at desse to kanalane bør kome inn under Nasjonal Transportplan.

Kap. 4829 Konsesjonsavgiftsfondet

Det foreslås et uttak på i alt 140,5 mill. kroner for 2010, som er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til at det foreslås et uttak på totalt 140,5 mill. kroner frå konsesjonsavgiftsfondet i 2010, en økning på 4,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Komiteen slutter seg til dette, og har ellers ingen merknad.

Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Det foreslås bevilget 1 056,5 mill. kroner på dette kapitlet for 2010.

Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering ble opprettet 2. januar 2007 med en fondskapital på 10 mrd. kroner. Grunnfondet ble styrket med 10 mrd. kroner i 2009, og det er varslet å øke Grunnfondet med ytterligere 10 mrd. kroner innen 2012. Som et ledd i dette foreslås det å øke kapitalen med 5 mrd. kroner i 2010. (Post 95 Kapitalinnskudd behandles av finanskomiteen utenfor rammeområdet.) Avkastningen fra Grunnfondet antas å bli på om lag 1 mrd. kroner fra 2011 når fondskapitalen kommer opp i 25 mrd. kroner.

Det foreslås bevilget 956 mill. kroner til post 50 Overføring til Energifondet i 2010. Av dette kommer 756 mill. kroner fra avkastningen på Grunnfondet. Tilsagnsfullmakten på post 50 Overføring til Energifondet på 400 mill. kroner foreslås videreført for 2010, jf. forslag Vedtak V.

Fornybar energiproduksjon og energieffektivisering

Komiteen viser til at Norge er en energinasjon. Vi har langt høyere andel fornybar energi enn de fleste andre europeiske land. Norge skal fortsatt være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

Komiteen viser til at Regjeringen har kommet til enighet med Sverige om at det skal innføres et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater fra og med 2012. Dette vil forhåpentlig gi forutsigbare og gode rammebetingelser for utbygging av fornybar energi i Norge. For fornybarsatsingen i Norge er det helt nødvendig at grønne sertifikater kommer på plass 1. januar 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vurderingen av muligheten for å nå målet om 3 TWh/år vindkraft innen utgangen av 2010. Flertallet viser til de betydelige tilskuddene til vindkraftprosjekter i Norge siste året, og vil understreke viktigheten av at satsingen på vindkraft fortsetter. Men etter finansuroen har forventningene om langsiktige kraftpriser falt betydelig, og samtidig har det vært en kraftig økning i kostnadene ved å etablere ny vindkraftproduksjon. Det fører til at målet om 3 TWh/år vindkraft ikke nås innen utgangen av 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti tar ingenting for gitt i forhold til Regjeringens lovnader om innføring av grønne sertifikater sett i lys av hva de fikk til på dette området i forrige stortingsperiode.

Disse medlemmer mener forrige stortingsperiode med rød-grønn regjering var fire tapte år for fornybar energi, mye takket være Regjeringens "nei" til sertifikatsamarbeid med Sverige i 2006. Fra 2006 og frem til i dag har aktuelle investorer valgt å satse i andre land med bedre rammebetingelser. Dette til tross for at Norge har de beste naturgitte forutsetningene for vindkraftproduksjon i Europa. Disse medlemmer viser til at Regjeringen, tross løfter om det motsatte, ikke har greid å komme opp med en støtteordning for utbyggingen av fornybar energi, som har kunnet bidra til å utløse investeringer i samme størrelsesorden som grønne sertifikater ville gitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Norge bør utnytte nasjonens energipotensial gjennom investeringer i fornybar energiproduksjon, men at målsettingen må være å ha en teknologinøytral tilnærming, slik at ressurser allokeres dit de gjør størst nytte.

Disse medlemmer er glade for at Regjeringen omsider skrinla sin motstand mot småkraftverk i et grønt sertifikatmarked, slik at forhandlingene med Sverige kom et viktig skritt videre. Disse medlemmer vil likevel understerke at Regjeringens interne krangel har utsatt innføring av grønne sertifikater med flere år, og er nå bekymret for at nye prosjekter forholder seg avventende til det nye systemet har trådt i kraft. Det vil i så tilfelle bety flere års forsinkelser for nye prosjekter innenfor fornybar energi.

Disse medlemmer minner om at bransjen over en årrekke nå har vært utsatt for stadig skiftende støtteregimer, og stor usikkerhet når det gjelder rammebetingelser knyttet til utbygging av fornybar energi, og mener dette er svært uheldig. Disse medlemmer mener det er grunn til å påpeke at Regjeringens egen målsetting om 3 TWh/år vindkraft innen 2010, nå er skrinlagt, og at dette kan ha sammenheng med ustabile politiske signaler overfor mulige aktører som kunne ha bidratt til å innfri denne målsettingen.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet og Høyre er tilhengere av et teknologinøytralt grønt sertifikatsystem for å stimulere til økt satsing på fornybar energi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hadde forberedt et felles marked for grønne sertifikater sammen med Sverige, og sendt et utkast om et lovforslag om dette på høring. Disse medlemmer viser blant annet til St.meld. nr. 47 (2003–2004).

Disse medlemmer mener at det var uheldig at regjeringen Stoltenberg II i februar 2006 brøt de videre forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater, som regjeringen Bondevik II hadde tatt initiativ til. Disse medlemmer mener at dette bruddet og de dårlige rammebetingelser for ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder som fulgte i etterkant, har ført til en stillstand i realiseringen av nye prosjekt innen kraftproduksjon fra fornybare energikilder, særlig vindkraft og småskala vannkraft i etterkant av dette.

Disse medlemmer er tilfreds med at forhandlingene med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater nå er gjenopptatt, og at det er inngått en intensjonsavtale med Sverige om at et slikt felles marked skal være på plass fra 1. januar 2012, men peker på at vi i mellomtiden har mistet 5 år i forhold til opprinnelig iverksettelsestidspunkt, og at det fortsatt er stor usikkerhet rundt innføringen av sertifikatmarkedet.

Disse medlemmer mener at av hensyn til forutsigbarhet for investorer innen ny kraftproduksjon bør alle nye anlegg eller utvidelser av anlegg for kraftproduksjon fra fornybare energikilder med produksjonsstart etter 1. januar 2004 inkluderes i det fremtidige sertifikatmarkedet, slik regjeringen Bondevik II la opp til i St.meld. nr. 47 (2003–2004) og et flertall på Stortinget sluttet seg til, jf. Innst. S. nr. 135 (2004–2005).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er skuffet over at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 skrinlegger Stortingets relativt beskjedne mål om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, men ser dette som en naturlig konsekvens av manglende vilje til satsing på fornybar energi i forrige stortingsperiode. Dette medlem viser til at Enovas samlede kontraktfestede vindkraftresultatet summerer seg til 1,6 TWh, inkludert de siste vindkrafttildelingene i 2009. Dette er en økning på beskjedne 0,4 TWh siden 2005 da Bondevik II-regjeringen gikk av. Norge har imidlertid ingen mangel på vindkraftprosjekter. Per i dag har 34 vindkraftprosjekter fått konsesjon til utbygging. Kun et fåtall er så langt realisert på grunn av manglende rammebetingelser.

Dette medlem viser til at Regjeringen i klimaforliket forpliktet seg til å komme tilbake til Stortinget med et forslag til omlegging av ordningen for fornybar elektrisitet innen 1. juli 2008. Ordningen skulle innrettes slik at den over tid ville legge til rette for økt utbygging av ny fornybar kraft i Norge i samme størrelsesorden som en ordning med grønne sertifikater ville gitt. Dette medlem konstaterer at Regjeringen aldri fulgte opp dette punktet i avtalen.

Dette medlem viser til at Regjeringen i Soria Moria II har varslet at den vil fremme forslag om en overgangsordning fram til et felles sertifikatmarked med Sverige innføres 1. januar 2012. Dette medlem understreker at overgangsordningen må komme på plass raskt for å forhindre at eksisterende planer for investeringer i fornybar energi legges på vent til 2012. Fire tapte år for fornybar energi er nok. Dette medlem forventer at Regjeringen fremmer forslag til overgangsordning senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2010.

Dette medlem viser til innspill fra Tekna i komiteens budsjetthøring 5. november i år, hvor de foreslo at en del av midlene avsatt til energieffektivisering bør knyttes opp mot klimaforlikets mål om å innføre passivhusstandard innen 2020. Norge trenger gode forbildeprosjekter, og derfor er det viktig med gode støtteordninger for å få opp en kritisk masse av lavenergi- og passivhus i Norge. Zero har i samarbeid med Tekna nylig utarbeidet en rapport som ser på mulighetene for å bygge plusshus i Norge. Rapporten viser at det teknisk er mulig å bygge plusshus i Norge, men at investeringskostnadene er for høye, og de byråkratiske hindringene er for mange. Dette medlem mener derfor Regjeringen bør vurdere å øremerke 50 mill. kroner av de midlene som foreslås til energieffektivisering, til bygging av lavenergi- og passivhus i Norge.

Energifondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med Regjeringens opptrapping av bevilgningene på dette området. For 2010 vil Enova samlet kunne disponere 1,8 mrd. kroner til fornybar energi og energieffektivisering. Dette er en økning på 374 mill. kroner sammenlignet med ordinært budsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet har argumentert for å innføre et teknologinøytralt grønt sertifikatsystem for å stimulere satsinga på fornybar energi.

Disse medlemmer savner en tydeligere avklaring for hvordan overgangsperioden fra 2010 frem til innføring av grønne sertifikater i 2012 skal forløpe i forhold til støtteordninger og antagelser om utbygging av nye fornybare prosjekter i denne perioden.

Disse medlemmer mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon, og at Norge i større grad bør utnytte det lønnsomme energipotensiale som finnes i vann, vind og bio, samt å drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjettforslag, hvor man øker fondskapitalen i fornybarfondet med 5 mrd. kroner, slik at prosjekter ikke settes på vent i påvente av at ordningen med grønne sertifikater kommer på plass.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke kapitaltilskuddet til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 15 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, til totalt 40 mrd. kroner. Styrkingen av Grunnfondet vil alene øke tilgjengelige midler til fornybar energi og energieffektivisering fra Energifondet med 800 mill. kroner fra 2011. Kristelig Folkeparti foreslår samtidig å øke den direkte overføringen til Energifondet over statsbudsjettet med 75 mill. kroner i 2010. De økte overføringene til Grunnfondet og Energifondet skal legge grunnlag for etablering av en overgangsordning for støtte til fornybar energi i påvente av grønne sertifikater.

Enova

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens skrinlegging av målsettingen om utbygging av 3 TWh vindkraft innen 2010, og frykter at dette fjerner incentivene for fortsatt satsing på vindkraftutbygging i Enova. Med dette som bakgrunn mener dette medlem det er viktig at Regjeringen klargjør mål og forventninger i forhold til fortsatt satsing på vindkraft i tildelingsbrevet til Enova.

Dette medlem viser til Byggenæringens Landsforenings høringsinnspill til komiteen, hvor det fremgår at 55–60 pst. av energiforbruket i byggsektoren skjer i boliger, resten i yrkesbygg. Hele 68 pst. av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger. Enova støtter i dag ikke energieffektiviseringsprosjekter med energimål under 500 000 kWh/år. Dette tilsvarer den samlede energibruk i 25 husholdninger. Det som Enova støtter av mindre tiltak er knyttet til energiomlegging og anskaffelse av tekniske installasjoner/styringssystemer. Etterisolering, vindusskifte, tetting og liknende effektive tiltak i husholdningene støttes ikke. Det betyr at Enova med sine virkemidler ikke treffer det segmentet som har det største potensialet for energisparing i bygninger.

Dette medlem mener Regjeringen må sørge for at Enova i fremtiden etablerer gode og ubyråkratiske støtteordninger for energieffektiviseringstiltak i husholdninger og andre mindre bygg.

Elektrisitetssparing i husholdninger

Komiteen mener at det er svært viktig at det legges til rette for optimal energieffektivisering i offentlig eide bygg. Her bør stat og kommune gå foran med pilotprosjekt på energioptimalisering og utslippsfrie bygg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at planene for en ombygging av Otta videregående skole er et godt eksempel på et slikt prosjekt. Med rådgiving fra programmet Grønne energikommuner arbeides det med mål om 0-visjon med maksimalt oppnådd lavt energibruk og lave uslipp. Her vil ny teknologi, utnytting av solenergi, tilpasset utforming osv. bidra til maksimal energioptimalisering. I tillegg skal det bygges en energilabb som skal fungere som et pedagogisk tiltak. Miljø og energi vil bli en integrert del i undervisninga, og hele prosjektet vil bli et nasjonalt demonstrasjonsanlegg.

Komiteen viser til at potensialet for energieffektivisering antas å være veldig stort i Norge, og at en stor del av potensialet kan realiseres i husholdningene. Ifølge Byggenæringens Landsforening (BNL) skjer 55–60 pst. av byggsektorens totale energiforbruk i boliger, resten i yrkesbygg. Hele 68 pst. av energiforbruket i boliger skjer i eneboliger.

Komiteen viser til at elektrisitetssparing ofte er lønnsomt både for husholdningene og for samfunnet. Husholdningene får lavere strømutgifter og samfunnet får frigjort energi som kan brukes til andre formål, samtidig som behovet for utbygging av ny energiproduksjon reduseres. Frigjort ren energi i Norge kan brukes til å erstatte fossil energi i transportsektoren eller erstatte forurensende kullkraft på kontinentet. Komiteen viser til at Det internasjonale energibyrået (IEA) mener 57 pst. av de globale kuttene av klimagasser frem mot 2050 må komme ved hjelp av energieffektivisering.

Komiteen peker på at den billigste og mest miljøvennlige energien er ofte den som ikke brukes. Komiteen viser til at det i Norge er et stort potensial for energieffektivisering innen alle sektorer. Potensialet er ikke minst betydelig innen byggsektoren. Komiteen peker på at viser til at en studie fra SINTEF Byggforsk fra 2009 viser at vi kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energiforbruk til 600 000 boliger. Investeringene i økt energieffektivitet blir imidlertid ikke utløst av seg selv på grunn av ulike barrierer og markedsimperfeksjoner.

Komiteen peker på at tiltak for energieffektivisering av bygningsmassen kan deles i tre:

  • Mer energieffektive nybygg

  • Rehabilitering av eksisterende bygg til en høy energistandard

  • Bedre energiforvaltning i ny og eksisterende bygningsmasse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at et viktig virkemiddel, særlig i forhold til de to første punktene, er myndighetsbestemte energikrav. Det tredje punktet blir dessverre i liten grad ivaretatt med dagens myndighetskrav.

Disse medlemmer viser til at en bygning normalt vil ha en levetid på mange tiår. Investeringene i energieffektiviseringstiltak vil få betydning for energiforbruket i lang tid fremover. Det er dessverre mange eksempler på at nye bygg bygges uten at fornuftige og lønnsomme energitiltak prioriteres.

Disse medlemmer viser til at energikravene i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven bør skjerpes gjennom at det stilles krav til energiforvaltning i alle nybygg. Dette vil bidra til å møte intensjonene i revidert utgave av EUs bygningsenergidirektiv, som i langt større grad vil vektlegge tiltak for optimal energiforvaltning.

Disse medlemmer mener at det offentlige kan, og bør, gå foran. Alle offentlige boliger og yrkesbygg med byggestart etter 1. januar 2012 bør, i tillegg til god energiforvaltning, ha karakteren A (passivhus, som i prinsippet klarer seg uten energi til romoppvarming) eller B (lavenergibygninger). I dagens forskrifter skal nye bygninger som oppføres i Norge minst tilfredsstille et nivå som tilsvarer karakter C (og uten krav til energiforvaltning). Staten har allerede utformet veiledende retningslinjer for energieffektivitet og klimavennlig innkjøpspolitikk for offentlige bygg. Disse retningslinjene må gjøres obligatoriske.

Disse medlemmer peker på at siden bygningsmassen skiftes ut svært langsomt kan vi ikke nå potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen gjennom krav til nye bygg og større rehabiliteringer alene. Vi må også utnytte potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innen 2010 skjerpe energikravene for offentlig oppførte boliger og yrkesbygg, slik at disse, i tillegg til god energiforvaltning, skal ha en energimessig yteevne tilsvarende karakteren A eller B i energimerkeordningen for bygg."

"Stortinget ber Regjeringen legge frem ulike modeller, inkludert bruk av skatteincentiver, for å stimulere til energieffektivisering i eksisterende boliger. Det skal gis tilbud om gratis energisjekk av boligbygg."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre energikravene i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven gjennom å stille krav til tiltak som optimaliserer energiforvaltningen i alle nybygg basert på skjerpede krav til levert energi. Reglene kan utformes slik at alle lønnsomme tiltak, ut fra definerte og transparente kriterier, skal gjennomføres i nybygg og ved større rehabiliteringer."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har stor tro på effekten av å gi offentlige tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger. Resultatene av den eksisterende ordningen er et bevis på dette. Tilskuddsordningen skal bidra til at modne teknologier for miljøvennlig oppvarming og strømsparing som i dag ikke er utbredt på markedet, blir mer tilgjengelig for husholdningene.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for elektrisitetssparing i husholdninger med 60 mill. kroner til totalt 100 mill. kroner.

Naturgass

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til NOU 2005:4 Industrien mot 2020 – kunnskap i fokus, når det gjelder statlig medvirkning i finansiering av infrastruktur for bruk av naturgass innenlands der det blant annet står:

"Det er viktig med statlig deltakelse i finansiering av infrastruktur for naturgass for å legge til rette for økt gassbruk i norsk industri. (...) Dersom nye analyser viser at slike prosjekter kan forventes å være samfunnsøkonomisk lønnsomme, mener utvalgets flertall, medlemmene Glad, Akselsen, Antonsen, Asmyhr, Bjerke, Flåthen, Karlsen, Kroslid, Myhr og Sanner, at staten direkte eller gjennom sitt eierskap i statlige foretak bør bidra økonomisk til å få realisert prosjekter med langsiktige perspektiver. Det må imidlertid være en betingelse at næringslivet deltar i konseptutvikling og finansiering. Gassrør kan også avlaste eller øke leveringssikkerheten i kraftforsyningssystemet uten ny utbygging av hovednettet for elektrisitet."

Disse medlemmer slutter seg til denne vurderingen fra utvalgets flertall.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener potensialet for verdiskaping ved innenlandsk bruk av gass fremstår som enormt. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å legge forholdene bedre til rette for økt bruk av gass innenlands. Regjeringens naturgassavgift har vært til stor skade for utvidet bruk av naturgass, ved at mange prosjekter har blitt skrinlagt.

Disse medlemmer mener det er et stort potensial for innenlands bruk av gass. Disse medlemmer mener derfor staten må ta en mer aktiv rolle i å sikre utbyggingen av infrastruktur for naturgass. Myndighetene har en viktig rolle blant annet i utbygging av vei- og strømnettet, og på samme måte bør myndighetene bidra til realisering av naturgassledninger til norsk fastland.

Disse medlemmer mener dette bør skje gjennom langsiktige finansieringsordninger og hvor staten tar et overordnet ansvar. Om nødvendig bør staten opprette et statlig selskap, alene eller i samarbeid med andre investorer og/eller store gasskjøpere, for å sikre bygging av rørledninger og distribusjonssystemer og mottaksanlegg for LNG og CNG.

Disse medlemmer understreker at hensikten med slike statlige investeringer i infrastruktur er å lette tilgangen på kapital og redusere risiko – og dermed muliggjøre utbygging av infrastruktur som er politisk ønskelig. Disse medlemmer mener at investeringer i gassrør må sees opp mot besparelser i investeringer i strømnettet.

Disse medlemmer viser til at det er en rekke forslag til bruk av gass blant annet i Grenlandsområdet, på Vestlandet og i Trøndelag. Dette kan oppnås bl.a. ved forenkling av regelverk og større imøtekommenhet fra sentrale myndigheters side.

Disse medlemmer viser for øvrig til tidligere Dokument 8-forslag fra Fremskrittspartiet om statlig myndighetsansvar for bygging av hovedrørledninger for naturgass, samt forslag om å tilføre 5 mrd. kroner til et statlig infrastrukturselskap ved behandlingen av gassmeldingen.

Disse medlemmer er også skuffet over at prosjektet Skanled er terminert, og mener dette kunne hatt et stort potensial for frakt og salg av gass.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om statlig engasjement for utbygging av innenlands infrastruktur for gass."

Thorium

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Thoriumutvalgets rapport, og er skuffet over Regjeringens manglende evne og vilje til å følge opp anbefalingene fra utvalget. Disse medlemmer mener Regjeringen burde opprettet ett FME-senter (forskningssenter for miljøvennlig energi) med fokus på kjernekraft.

Disse medlemmer viser for øvrig til Innst. S. nr. 61 (2008–2009) om en stortingsmelding om kjernekraftpolitikk.

Kap. 1830 Forskning

Det foreslås bevilget 783,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 30,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Det foreslås bevilget 741 mill. kroner til Norges forskningsråd i 2010, som er en økning på 171,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Økningen knytter seg i hovedsak til fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Tilsagnsfullmakten på 33 mill. kroner foreslås videreført for 2010, jf. forslag Vedtak V.

Komiteen viser til at tilgang til sikker og rimelig energi er en vesentlig forutsetning for å redusere fattigdom og sikre materiell velstand.

Komiteen vil understreke at utvikling av ny energiteknologi er svært viktig for å sikre en mer robust, fleksibel og miljøvennlig energiforsyning for fremtiden. Det er svært viktig å utvikle/videreutvikle energikilder og -bærere som kan konkurrere i pris og energivolum med olje, gass og kull.

Komiteen vil understreke at dersom Norge skal være et attraktivt land for høyteknologibedrifter i framtiden, så må myndighetene ha en sterk satsing innen relatert forskning og utprøving.

Komiteen mener Norge må ha som mål å være en energinasjon med en bred tilnærming både innen teknologi og produksjon. Norge har et enormt potensiale for utvikling av kraft- og varmeproduksjon fra fornybare energikilder som vind, bølger, bio, tidevann, sol med mer. Miljøvennlig bruk av kull og gass er også viktige satsingsområder. Dette forplikter til økt satsing på forskning og utvikling av ny teknologi.

Komiteen er positiv til satsing på forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og å styrke fagmiljøet innenfor samfunnsvitenskaplig energiforskning. Dette arbeidet må vektlegges og involvere både universitetene, forskningsinstitutter og næringslivet. Komiteen mener arbeidet rundt FME kan være viktig bidrag for å videreutvikle ledende miljøer, og at man i den forbindelse må stimulere både de gamle, etablerte og de yngre, spirende forskningsmiljøene rundt i landet til å delta.

Komiteen viser til at programmer som CLIMIT (fossilt basert kraftproduksjon) og RENERGI (Fremtidens rene energisystem), og mener de i større grad må se norsk teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.

Petroleumsforskning

Komiteen viser til at petroleumsnæringen er sentral i norsk økonomi og næringsliv, og er en viktig drivkraft i norsk teknologiutvikling. De unyttede petroleumsressursene på norsk sokkel ligger stadig vanskeligere tilgjengelig, og behovet for avanserte teknologiske løsninger blir stadig større for å kunne finne og utvinne petroleumsressursene på en kostnadseffektiv og miljøvennlig måte. Komiteen vil derfor understreke behovet for fortsatt satsing på petroleumsrettet forskning i Norge.

Forskning og utvikling gir ikke bare grunnlag for økt lønnsomhet og aktivitet på kontinentalsokkelen. Det er også en sentral konkurransefaktor for norsk leverandørindustri, som stadig øker sin eksport. Komiteen vil understreke at denne rollen må opprettholdes dersom norsk olje- og gassindustri fortsatt skal hevde seg i internasjonal konkurranse. Dette er spesielt viktig for å sikre grunnlaget for leverandørindustrien når petroleumsproduksjonen på norsk kontinentalsokkel faller. Komiteen mener nasjonen må bygge videre på det internasjonale fortrinn vi har innenfor denne sektoren. Økt forskningsinnsats vil gi muligheter for videre utvikling av et næringsmiljø med sterke internasjonale posisjoner og vekstpotensial.

Komiteen vil peke på at Norge skal være et foregangsland i utvikling og bruk av ny miljøvennlig teknologi ved olje- og gassproduksjon, og at dette kan bli en viktig eksportvare.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, vil understreke at myndighetene må ha en sentral rolle innen petroleumsrelatert forskning. Myndighetene er ressurseier, og har et overordnet ansvar for å sikre optimal ressursutvinning fra sokkelen. Dermed påhviler det staten et spesielt ansvar å sørge for tilstrekkelig teknologi- og kompetanseutvikling, slik at vi kan få maksimalt ut av ressursene våre. I tillegg tilfaller størstedelen av petroleumsinntektene staten. Økt utvinningsgrad eller mer effektiv drift betyr særdeles mye for statens inntektsside.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at petroleumsforskningen gjennom økte bevilgninger til programmene PETROMAKS og DEMO 2000 får et løft på 38 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2009.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil berømme industrien for å være en pådriver for petroleumsrettet forskning. Disse medlemmer er kjent med at industrien lenge har ønsket at staten skal bidra med minst 500 mill. kroner årlig til petroleumsforskning. Disse medlemmer finner at selv om det er bevilget et langt mindre beløp enn industrien ønsker, er fjorårets kutt delvis erstattet med en økning på bevilgningene til Petromaks, Demo 2000 og strategisk forskning for 2010.

Disse medlemmer mener at det er en bred sammenheng mellom kompetansebygging, bevilgninger til forskning og utvikling, utviklingen av petroleumsnæringen som vår fremste høyteknologiske kunnskapsindustri, og størrelsen på Statens pensjonsfond – Utland. Størrelsen på pensjonsfondet i fremtiden avhenger av hvor gode vi er til å utnytte de gjenværende anslåtte 70 pst. av ressursene på sokkelen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II økte satsingen på petroleumsforskning fra 145 mill. kroner i statsbudsjettet for 2001 til 412 mill. kroner i sitt budsjettforslag for 2006. I sine to siste budsjettforslag økte regjeringen Bondevik II satsingen på petroleumsforskning med om lag 100 mill. kroner for hvert år. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1 (2005–2006) for Olje- og energidepartementet, der regjeringen Bondevik II sa at det var et mål at den offentlige støtten til petroleumsforskning økes til om lag 600 mill. kroner årlig i inneværende stortingsperiode. Dette er en målsetting disse medlemmer deler.

Disse medlemmer må dessverre konstatere at ut fra de budsjettforslag som er blitt lagt frem av regjeringen Stoltenberg II siden 2006, er dette ikke en målsetting denne regjering deler. Bevilgningene er holdt omtrent på samme nivå som i stasbudsjettet for 2006, og det var en reduksjon i bevilgningene til petroleumsrettet forskning i statsbudsjettet for 2009.

Disse medlemmer er uenige i regjeringen Stoltenbergs "hvileskjær" innen petroleumsrettet forskning, og mener denne forskningen i stedet bør styrkes, slik at vi over tid kan øke verdiskapingen fra sokkelen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å understreke at det fortsatt skal være et høyt trykk på forskning knyttet til økt utvinningsgrad, bedre boreteknologier osv., og ikke vri fokus kun over på CO2 reduserende tiltak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjettforslag der det er foreslått å styrke bevilgningene til petroleumsforskning med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.

Kap. 1832 Internasjonalisering

Det foreslås bevilget 26,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 16,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen mener, slik det også uttrykkes i Regjeringens budsjettproposisjon, at det er viktig at den kompetanse som er utviklet i norsk olje- og gassnæring kan komme norske interesser til gode ved internasjonaliseringen av næringen. Dette skjer gjennom et samarbeid mellom myndighetene og næringen selv, og samtidig sterk satsing på samarbeid mellom norske bedrifter, som enten er under etablering eller er etablert i andre land med petroleumsaktivitet.

Energi- og ressursforvaltning har fått en stadig viktigere plass i norsk bistand. Komiteen er tilfreds med at programmet "Olje for Utvikling" videreføres med fokus på petroleumsforvaltning og godt styresett. Komiteen har også merket seg den økte satsingen på ren energi i bistanden.

INTSOK

Komiteen har merket seg at det ved etableringen av INTSOK ble et mer systematisk fokus på å legge grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri også gjennom internasjonal virksomhet. Målsettingen er at den internasjonale omsetningen skal være like stor som omsetningen fra leveranser på norsk sokkel.

Komiteen er opptatt av nordområdestrategien hvor et viktig delmål er å fremme norske næringsinteresser i Russland, og har derfor lagt spesielt merke til mobiliseringen for å etablere norske SMB’er i det russiske markedet, med fokus på Shtokman og Yamal.

Komiteen har også merket seg at INTSOK har etablert "Oil and Gas Advisors" i Moskva og Beijing.

INTPOW

De økte bevilgningene til internasjonaliseringsarbeidet er knyttet til etableringen av INTPOW. Komiteen er svært tilfreds med at INTPOW i 2009 ble etablert etter modell av INTSOK, og er opptatt av at økt internasjonalt samarbeid innen den norske energibransjen kan legge grunnlaget for å sikre arbeidsplasser og øke tilgangen på klimavennlig og fornybar energi.

PETRAD

Komiteen understreker viktigheten av at stiftelsen PETRAD inngår som en del av norsk bistandsarbeid, når det gjelder kompetansebygging på petroleumsforvaltning og administrasjon rettet mot nasjonale selskaper og myndigheter i Afrika, Asia, Latin-Amerika og tidligere deler av Sovjetunionen.

PETRAD er sentral i bistandsprogrammet "Olje for utvikling", et program for petroleumsforvaltning og godt styresett.

Kap. 1833 CO2-håndtering

Det foreslås bevilget 3 382,8 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en økning på 82,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Foreslåtte midler på 1 368 mill. kroner på post 21 Driftsutgifter skal bl.a. dekke planlegging og forberedelser av fullskala CO2-fangst på Mongstad, planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 og arbeid knyttet til utredning av integrasjonsløsninger for gasskraftverk med CO2-håndtering og gassprosesseringsanlegg på Kårstø.

Det budsjetteres med 1 822 mill. kroner i 2010 på post 30 Investeringer, Teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad, for at teknologiselskapet TCM skal drive og aktivt bruke testanlegget for teknologiutvikling, kvalifisering, testing og verifisering. Anslagene baserer seg på en statlig andel på 77,56 pst.

Komiteen viser til at det for budsjettåret 2010 er avsatt 3 382,8 mill. kroner under kap. 1833 CO2-håndtering, en økning på 1 526 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009. Økningen avspeiler at arbeidet med teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad og transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad nå er inne i en fase hvor det påløper store kostnader til planlegging, forberedelser og investeringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til merknad under pkt. 3.2.9.2.1 og 3.2.12.1 i Innst. 2 S (2009–2010).

Flertallet foreslår å redusere kap. 1833 CO2-håndtering post 21 Spesielle driftsutgifter med 10 mill. kroner. Det vises for øvrig til forslag i Prop. 44 S (2009–2010) hvor det legges opp til endret finansieringsmodell av TCM DA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Det Internasjonale Energibyrået (IEA) mener at selv med en kraftig økt internasjonal satsing på fornybar energi, så vil de fossile energikildene olje, gass og kull også de kommende tiårene være de viktigste energikildene for å dekke verdens energibehov. I tilegg kommer utslipp fra prosesser i industrien. Det er derfor viktig å utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. Dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 skal være et effektivt tiltak for å redusere utslipp av klimagasser må kostnadene ved å bruke denne teknologien være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser på klimakvoter. Disse medlemmer peker på at en vellykket satsning vil kunne gjøre fangst og lagring av CO2 til et sentralt virkemiddel i klimapolitikken. Disse medlemmer viser til at i henhold til IEA vil fangst og lagring av CO2 kunne bidra til om lag 10 pst. av den nødvendige reduksjonen i CO2-utslippene i verden.

Disse medlemmer mener at forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring, samt bygging av testsenter og demonstrasjonsanlegg for slik teknologi, må ha som formål å bidra til å utvikle fremtidsrettede og effektive teknologier slik at CO2-håndtering kan realiseres nasjonalt og internasjonalt. Dette handler etter disse medlemmers mening om mer enn å fange CO2 fra gasskraftprosjekt i Norge for å møte våre nasjonale utslippskrav. Målsettingen må være å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter arbeidet med å utvikle fremtidsrettet CO2-rensing og utvikling av en CO2-verdikjede. Disse medlemmer vil samtidig understreke at Regjeringens opplegg rundt dette preges av politiske kompromisser og ønsketenkninger fremfor faglig begrunnede vurderinger.

Disse medlemmer mener at tiltak for å redusere CO2-utslipp må ta utgangspunkt i å få best mulig resultat for pengene. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen dessverre er mer opptatt av prestisje og symbolpolitikk fremfor tiltak som faktisk har målbare effekter.

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har foregått et omfattende utredningsarbeid i regi av både den forrige og den nåværende regjering når det gjelder miljøvennlig gasskraftteknologi. Det har kommet flere rapporter fra våre fremste fagmiljøer, slik som Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Gassnova, som har sett på teknologi og kostnader ved fullskala CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser også til rapporten fra Gassteknologiutvalget – NOU 2002:7. Disse rapportene konkluderer alle med at det hersker stor usikkerhet om teknologi og kostnader for et fullskala renseanlegg for CO2 fra gasskraftverk. Disse medlemmer viser til at også alle rapportene peker på at med dagens teknologi overstiger rensekostnadene for CO2 fra gasskraftverk klart tiltakskostnadene for å redusere CO2-utslipp internasjonalt, slik disse fremkommer ved internasjonal kvotepris for CO2-utslipp.

Disse medlemmer mener at disse rapportene viser hvilke utfordringer vi står overfor når det gjelder å utvikle renseteknologi for gasskraftverk. Det er helt nødvendig å redusere kostnader knyttet til fangst og deponering av CO2 for kraftproduksjon fra fossile energikilder. Disse medlemmer er derfor tilhengere av en fortsatt sterk offentlig satsing på forskning og utvikling av renseteknologi for kraftproduksjon fra fossile energikilder, men en må samtidig være seg meget bevisst kostnadene før fullskala-prosjekter iverksettes, og ikke minst alternativ bruk av de samme ressursene.

Disse medlemmer vil også understreke at Regjeringen burde laget rammebetingelser for gasskraftverk og CO2-rensing, som ville gjøre at aktører utover Mongstad og Kårstø vet hvilke betingelser og kostnadsrammer de kan få fra myndighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at fremdriftsplan og valg av teknologiske løsninger for CO2-håndtering i Norge må legge målsettingen om å bidra til å utvikle teknologi slik at også andre land kan bruke denne effektivt som et virkemiddel til å redusere CO2-utslipp, til grunn.

Disse medlemmer peker på at erfaringene fra prosjektplanlegging og utredningsarbeid i Norge og andre land viser at utvikling av CO2-fangstteknologi er kostbart. Med tanke på de store, globale klimautfordringene mener disse medlemmer at Norge har et betydelig ansvar for å få på plass teknologi som kan bidra til å redusere klimagassutslipp og samtidig sikre tilgang på energi.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Fullskala CO2-håndtering på Mongstad – Mongstad Steg 2

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i henhold til utslippstillatelsen skal være på plass fullskala CO2-fangstanlegg innen utløpet av 2014, og merker seg at det nå vurderes forskjellige løsninger for raskest mulig realisering av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det fortsatt hersker tvil om langtidsperspektivet for lagring av CO2, og mener dette er et område det bør fokuseres mer på.

Disse medlemmer noterer seg at det allerede nå er varslet utsettelser i forhold til målet om ett fullskala CO2-fangstanlegg på Mongstad innen 2014. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig med en tidsplan som sørger for at man har tid nok til å høste erfaringer med drift av pilotanlegget før investeringsbeslutning om fullskala-anlegg skal tas. Disse medlemmer vil understreke at kvaliteten i arbeidet bør prioriteres fremfor rask fremdrift, dette er nok et eksempel på at Regjeringen setter seg uoppnåelige mål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til avtalen som ble inngått mellom staten og Statoil i 2006 om bygging av testsenter og fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad. Dette medlem viser til at det lå et par helt klare forutsetninger til grunn for denne avtalen: For det første skulle partene inngå en forpliktende "steg II-avtale" for fullskala-utbyggingen innen første kvartal 2009. For det andre skulle fullskala-anlegget komme i drift innen 2014. Dette medlem mener å registrere at begge disse forutsetningene nå er i ferd med å svikte.

Dette medlem viser til en artikkel i Dagens Næringsliv 17. november 2009, hvor leder Bjørn-Erik Haugan i statens CO2-koordineringsselskap Gassnova siteres på at man ser for seg at en slik avtale kanskje kan inngås om et halvår, etter grundige forhandlinger mellom partene. På denne bakgrunn kan det konstateres at steg II-avtalen er minst ett år forsinket.

Dette medlem har også registrert et ikke ubetydelig endret fokus fra Regjeringens side i forhold til tidsplanen for bygging av fullskala-anlegget. Olje- og energiministeren har i sin dialog med Stortinget gått fra å stadfeste tidsplanen om rensing innen 2014 til legge større vekt på å balansere mellom rask fremdrift, utvikling av best mulig teknologi og kostnadskontroll på en effektiv og god måte. Dette medlem mener å registrere at Regjeringen ikke lenger omtaler CO2-fangst på Mongstad og Kårstø som noen månelanding, og at det såkalte "månelandingsprosjekt" er i ferd med å buklande.

CO2-fangst på Kårstø

Komiteen viser til at anskaffelsesprosessen knyttet til det planlagte CO2-fangstanlegget på Kårstø nå er stanset inntil man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at en integrasjon av gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø vil bidra til å redusere de samlede utslipp av CO2, og støtter utredningen av en slik løsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin langvarige skepsis til prosjektet med utbygging av fullskala renseanlegg på Kårstø, og har ved flere anledninger påpekt at Regjeringens prestisjefylte satsing på CO2-rensing av Kårstø ville vært grov sløsing med skattebetalernes midler. Disse medlemmer har ment at prosjektet i sin nåværende form burde skrinlegges, og er nå glad for at Regjeringen kommer etter Fremskrittspartiet i dette synet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens løfter i Soria Moria I om at gasskraftverket på Kårstø skulle renses for CO2 innen 2009. Etter fire år med rød-grønn regjering går gasskraftverket for fullt med årlige utslipp tilsvarende 500 000 biler, uten at det er tatt noen endelig beslutning om hvorvidt utslippene i det hele tatt skal renses og når dette eventuelt skal skje. I statsbudsjettet for 2010 fastholder Regjeringen at anskaffelsesprosessen knyttet til det planlagte CO2-fangstanlegget på Kårstø stanses til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved gasskraftverket.

Dette medlem konstaterer at tidligere lovnader om rensing innen 2009, som i 2005 ble feiret som en stor miljøseier for Sosialistisk Venstreparti, har endt opp i en uforpliktende studie av mulighetene for integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø.

Dette medlem forventer at Regjeringen i løpet av 2010 konkluderer i forhold til den videre fremdriften for renseprosjektet, og at Kårstø blir renset innen utgangen av stortingsperioden.

Transport og lagring av CO2 fra Kårstø og Mongstad

Komiteen merker seg at Johansen-formasjonen synes å ha potensial for å kunne bli et sentralt lager for CO2,og at dette legges til grunn for det videre arbeid med å utvikle transport og sikker lagringsløsning for CO2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke usikkerheten som eksisterer rundt sikker lagring av CO2. Disse medlemmer viser til hendelser på sokkelen som viser at det er lekkasjer fra oljefelt etter injisering av produsert vann. Dette kan like godt skje med CO2, og vil gi hele satsingen et svært dårlig ry. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å fortsette arbeidet rundt kvalitetssikring og forskning på dette området.

Teknologisenter for CO2-håndtering på Mongstad (TCM)

Komiteen tar til etterretning at statens andel av driftsbudsjettet til TCM DA budsjetteres til 60 mill. kroner for 2010.

CO2-håndtering internasjonalt

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til klimaforliket og Regjeringens handlingsplan for det internasjonale arbeidet for å fremme karbonfangst og lagring som klimatiltak. Det er satt av 20 mill. kroner til dette formål i 2010, en videreføring av saldert budsjett i 2009.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med Norges ledende posisjon i utviklingen av CCS-teknologi, som drastisk kan redusere punktuslippene fra kraftproduksjon og industri nasjonalt og globalt.

CLIMIT

Komiteen merker seg at programmet nå er utvidet til å gjelde fossilt basert kraftproduksjon generelt, og at det med dette legges til rette for økt markedspotensial for norsk teknologi.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Gassnova SF

Komiteen merker seg at budsjettøkningen på 21 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009 knytter seg til økt aktivitet for å ivareta statens interesser i CO2-håndteringsprosjektene. Komiteen merker seg videre foretakets behov for å inngå avtaler som gir økonomiske forpliktelser utover et budsjettår, og støtter forslaget om fullmakt til å pådra seg slike for inntil 20 mill. kroner utover gitt bevilgning.

Kap. 1833 CO2-håndtering: Oversikt over de postene der partiene har avvikende forslag til bevilgning. Kapittelsummen inkluderer summen av alle poster under kapitlet. Tall i parentes viser avviket i forhold til Regjeringens forslag (i 1000 kr)

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

A, SV og Sp

1833

CO2-håndtering

3 382 800

3 372 800

(‑10 000)

21

Spesielle driftsutgifter

1 368 000

1 358 000

(‑10 000)

22

CO2-håndtering, internasjonalt

20 000

20 000

30

Investeringer

1 822 000

1 822 000

50

Overføring til fond for CLIMIT

81 800

81 800

70

Administrasjon, Gassnova SF

91 000

91 000

Kap. 1870 Petoro AS

Det budsjetteres med 260,0 mill. kroner til drift av Petoro AS for 2010, som er en økning på 3,2 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Komiteen viser til at Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) og er dermed forvalter av den største porteføljen på norsk sokkel. Petoro skal være en aktiv partner som gjennom helhetsvurderinger skal bidra til å maksimere verdien av SDØE-porteføljen.

Komiteen merker seg at Petoro i 2010 skal fokusere på områdeutvikling. Dette innebærer blant annet å se flere felt med tilhørende infrastruktur i en større sammenheng med tanke på optimalisering av drift og teknologiske løsninger. Videre viser komiteen til at Petoro skal ha et fokus på økt utvinningsgrad, samt utvikling av nye felt i nærheten av eksisterende infrastruktur.

Komiteen viser til at ordretilgangen til leverandørindustrien er fallende, og at flere bedrifter har måttet gå til oppsigelser og permittering med tilhørende tap av kompetanse. Petoro har en viktig pådriverfunksjon for at lønnsomme prosjekter blir gjennomført, og komiteen vil understreke betydningen av at selskapet bidrar til en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.

Etter sammenslåingen av Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet til ett dominerende selskap, stilles det betydelige krav til Petoro og selskapets evne til å gjøre mer selvstendige tekniske og kommersielle analyser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at slike analyser skal være en korreks til Statoils dominerende posisjon på norsk sokkel.

Komiteen vil understreke betydningen av at Petoro gis nok ressurser til å kunne ivareta denne rollen på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsinnstillingen til St.prp. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2007–2008). Med bakgrunn i fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet ble budsjettet til Petoro og OD styrket med henholdsvis 20 mill. kroner hver i budsjettet for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 har skapt betydelige utfordringer i forhold til mangfold og konkurranse på norsk kontinentalsokkel. Disse medlemmer peker på at Statoil har fått en svært dominerende posisjon på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer viser til at Statoil:

  • er operatør for 80 pst. av dagens produksjon på sokkelen.

  • disponerer over 1/3 av de gjenværende påviste ressursene på sokkelen.

  • står sammen med SDØE for en andel på om lag 2/3 av de gjenværende påviste ressursene.

  • er operatør for om lag 70 pst. av de gjenværende påviste ressursene.

Utfordringene er etter disse medlemmers mening særlig knyttet til virkningene av økt markedsmakt og færre alternativer for leverandørene, redusert kreativitet når kappestriden mellom to store selskaper er blitt borte, bortfall av et stort og kreativt selvstendig letemiljø som kan føre til lavere leteaktivitet og færre funn, risikoen for redusert FoU-innsats, risikoen for vanskeligere tilgang til leteareal for mindre selskaper, og at de offentlige kontrollorganene, samt Petoro som SDØE-forvalter, vil stå overfor færre valgmuligheter.

Disse medlemmer peker på at det etter fusjonen mellom Statoil og Hydro er viktig at det finnes aktører i utvinningstillatelsene som har incentiver og styrke til å representere det nødvendige mangfoldet og motvekt til Statoil som dominerende operatør.

Disse medlemmer peker på at Petoro AS, som ivaretar statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på vegne av staten, kan bidra til å være en slik motvekt. Sammenslåingen mellom Statoil og Hydro må derfor også få konsekvenser for Petoro.

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av proposisjonen om fusjonen mellom Statoil og Hydro, St.prp. nr. 60 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 243 (2006–2007), uttalte stortingsflertallet, bestående av regjeringspartiene, følgende:

"Flertallet mener at i saker som er sentrale for SDØE, og hvor de øvrige selskapene ikke har sammenfallende interesser med Petoro eller velger ikke å sette inn ressurser, må Petoro etter sammenslåingen i større grad vurdere å gjøre selvstendige analyser, etablere alternative forslag, kvalitetssikre operatørens arbeid og gjøre egne utredninger knyttet til utvalgte strategiske problemstillinger. Flertallet mener en konsekvens av dette innebærer en styrking av Petoro."

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp denne anmodningen fra regjeringspartiene fra behandlingen av fusjonen mellom Statoil og Hydro, og i de påfølgende budsjett har holdt bevilgningene til Petoro reelt sett omtrent uendret, uten den styrking av Petoro som regjeringspartiene lovte.

Disse medlemmer viser til at Olje- og energiminister Terje Riis Johansen understreket Petoros rolle på OLFs årskonferanse 15. oktober 2009, hvor han blant annet sa at "Petoro gjør en formidabel innsats" og at "det er viktig å opprettholde Petoros integritet".

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om Petoros rolle og fremtid."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett der det er foreslått å styrke Petoro AS med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 37 (2008–2009), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet, varslet at den ønsker å igangsette en åpningsprosess for petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, med sikte på tildeling av utvinningstillatelser. Første steg i en åpningsprosess vil være å kartlegge nærmere grunnlaget for petroleum og miljøverdiene i dette området, herunder å gjennomføre en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet. I statsbudsjettet for 2010 varsler Regjeringen at det basert på resultatene fra konsekvensutredningen og en forståelse av petroleumspotensialet i området, vil tas stilling til spørsmålet om åpning.

Dette medlem viser til at Jan Mayen er et sårbart naturområde, og vanskelighetene med å drive meningsfullt oljevern der er enda større enn ved de for øvrig uønskede utbyggingene i Lofoten og Vesterålen og i havet utenfor Finnmark. Dette medlem er imot petroleumsaktivitet i dette sårbare området, og ber derfor Regjeringen om å stanse åpningsprosessen for petroleumsaktivitet utenfor Jan Mayen.

Kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

Det foreslås bevilget 24 400,0 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 8,6 pst. i forhold til saldert budsjett 2009.

Regjeringen anslår driftsresultatet for SDØE i 2010 til 77 900 mill. kroner, en reduksjon på 48 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009 og en økning på 6 300 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett for 2009. Anslaget for 2010 er utarbeidet på grunnlag av en gjennomsnittlig oljepris på kr 425 per fat.

Komiteen har merket seg at Regjeringen foreslår å videreføre alle fullmakter til Olje- og energidepartementet fra 2009 til 2010. Videre foreslås det en fullmakt hvor Kongen kan godkjenne at staten utøver forkjøpsretten i overdragelsessaker og overskride bevilgningen med inntil 5 mrd. kroner under kap. 2440/5440, jf. forslag til vedtak III.

Komiteen har merket seg at SDØEs andel av investeringene på kontinentalsokkelen forventes å bli om lag 23 000 mill. kroner for 2010, en reduksjon på 2 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2009. Komiteen har merket seg at de største reduksjonene er relatert til ferdigstillelse av utbyggingen av Gjøa og redusert produksjonsboring på Oseberg. I tillegg er det tatt høyde for utsettelse av aktiviteter som følge av selskapenes strammere prosjektprioritering og kapitaldisiplin.

Komiteen har merket seg at det er inngått kontraktsmessige forpliktelser for SDØE relatert til utbygging av nye felt, og at disse investeringsforpliktelsene ved utgangen av 2008 var på 8,6 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser med bekymring på aktivitetsnedgangen på norsk sokkel. Næringen er svært viktig for norsk økonomi og står for en betydelig sysselsetting i mange regioner. Disse medlemmer vil understreke betydningen av en aktiv fremdrift i investeringsbeslutninger.

Kap. 4860 Statnett SF

Det budsjetteres med 0,2 mill. kroner på dette kapitlet for 2010, som er en reduksjon på 9,1 pst. i forhold til 2009.

På bakgrunn av forventet utvikling i lånemassen og fastsatt garantipremie per lån, anslås garantiprovisjonen for Statnett SF i 2010 til 198 000 kroner. Statnett vil fra 2011 ikke lenger ha statsgaranterte lån, og innbetalingen i 2010 vil derfor være siste innbetaling av garantiprovisjon.

Komiteen viser til at Statnett har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Dette innebærer at foretaket skal investere i alle samfunnsøkonomisk lønnsomme nettprosjekter, uavhengig av finansieringen av foretaket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at selskapet den 11. mars 2009 søkte om tilførsel av egenkapital. Statnett har god kredittrating og god tilgang på kreditt. Selv om lånekostnadene kan gå noe opp som følge av investeringene, vil foretaket kunne lånefinansiere de planlagte innvesteringer. Flertallet har merket seg at Regjeringens vurdering er at det av de nevnte grunner ikke er grunn til å tilføre selskapet økt egenkapital. Flertallet stiller seg bak denne vurderingen.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har med interesse merka seg Statnett sin nettutviklingsplan frå 2009, der det ligg føre omfattande planer for utbygging av sentralnettet innanlands og overføringsforbindelsane til utlandet. Desse medlemene har merka seg at Statnett ser behov for investeringar i sentralnettet i storleiken 20–45 mrd. kroner i kommande tiårsperiode.

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet og Høgre sluttar seg til at ein må ha eit slikt høgt ambisjonsnivå for nye nettinvesteringar, og meiner at det er viktig at flest mogleg av desse investeringane blir realisert så lenge dei er samfunnsøkonomisk lønsame. På same tid meiner desse medlemene at ein også bør sjå på om andre selskap også kan bidra når det gjelder å styrke overføringsforbindelsane til utlandet.

Desse medlemene viser til at Statnett er systemansvarleg nettselskap i Noreg og har ansvaret for sentralnettet og overføringsforbindelsane til utlandet. Desse medlemene peikar på at overføringane både innanlands og til utlandet er sentrale element i den norske kraftforsyninga.

Desse medlemene har merka seg at med dei planane som ligg føre for produksjon av fornybar energi i Noreg vil vi dei kommande åra stå overfor eit betydelig kraftoverskot innanlands. Samtidig vil tilhøve mellom tilbod og etterspørsel etter elektrisk energi vere ulikt fordelt innanlands, og det vil framleis vere deler av landet der det er avgjerande å styrke overføringsforbindelsane for å sikre forsyningssikkerheita.

Desse medlemene meinar at ein ved forsterkinga av sentralnettet også må sjå på estetiske omsyn og konsekvensar for miljø og nærføring til busetnad. Desse medlemene meinar at ein bør kunne utnytte dei komande utbyggingane av sentralnettet til å utvikle og prøve ut ny teknologi, som kan gje meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder på same tid som forsyningssikkerheita blir teken varen på. Desse medlemene peikar her bl.a. på VSC-teknologien.

Desse medlemene meiner at det bør opprettast eit faglig utval beståande av bl.a. kabelprodusentar, forskingsmiljø og Statnett som skal gå gjennom nye teknologiske løysingar som kan takast i bruk i framtidas kraftnett.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa oppnemne eit fagleg utval som skal gå gjennom ulike teknologiske løysingar som kan gje ei sikker og meir skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder i framtida, herunder bruk av jord- og sjøkabel. Regjeringa blir beden om å presentere utvalet sine anbefalingar for Stortinget på ein eigna måte seinast i løpet av 2011."

Medlemene i komiteen frå Høgre og Kristeleg Folkeparti meinar at på enkelte strekningar i særleg sårbare område bør ein vurdere kabling i jord eller på fjord- eller sjøbotnen som alternativ til tradisjonelle luftspenn. Ved vurdering av kostnader for dei ulike alternativa skal det også leggast til grunn ein kostnad for reduksjon av miljøverdiar og negative konsekvensar for reiselivet og anna næringsliv.

Desse medlemene fremmer følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide retningslinjer for framføring av kablar i sentralnettet som opnar for auka bruk av jord- eller sjøkabel i konfliktområde, og der alternativ kabling kan redusere konfliktnivået og belastninga på miljøet, og å fremme en sak for Stortinget om dette."

Desse medlemene peikar vidare på at gjennom blant anna EUs fornybardirektiv vil Noreg ha eit ansvar for å bidra til forsyningssikkerheita for energi i Europa og til å redusere klimagassutlsippa frå energiproduksjon i Europa. Med Europas største ressursar av fornybar energi har vi eit ansvar for å bidra til at andelen fornybar energi i Europa aukar. Det vil samstundes gje store muligheiter for norsk energinæring. Skal dette potensialet kunne utnyttas må overføringskapasiteten til det øvrige Europa styrkast betrakteleg.

Desse medlemene er kjende med at det føreligg planar om å byggje kablar både til Storbritannia og til Kontinentet. Desse medlemene peikar på at ein styrka overføringskapasitet til resten av Europa, slik at Noreg kan knytast sterkare til den europeiske energimarknaden, er ein føresetnad for auka utbygging av fornybar energi i Noreg.

Medlemene i komiteen frå Høgre peikar på at ein viktig føresetnad for utbygging av vindkraft til havs i stor skala er eit nytt 3. generasjons hovudnett for overføring av kraft i sjøkabel langs kysten, eit såkalla "supernett". Eit slikt nett vil også være viktig i forhold til utenlandsforbindelsene til Storbritannia og Kontinentet og eventuell elektrifisering av installasjoner på kontinentalsokkelen. Dersom eit slikt nytt nett skal byggjast, betyr det store investeringar, men det vil også leggje til rette for store framtidige inntekter. Desse medlemene peikar på at utbygging av eit slikt nett kan kreva ein anna teknologi enn det vi har for kraftoverføring på land.

Desse medlemene meiner at eit slikt nett vil bety mykje for kraftoverføringa i Noreg, mellom fastlandet og havområda utanfor kysten vår og overføringsforbindelsane til Storbritannia og Kontinentet. Desse medlemene meinar det er viktig at eit slikt nett blir utgreia grundig, og at ein må sette i gang dei første utgreiingane allereie no.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa utgreia eit såkalla supernett i sjøkabel langs kysten for å kunne handtere vindkraft til havs, innanlands kraftoverføring langs kysten og kraftoverføring til utlandet. Stortinget ber Regjeringa melde tilbake om dette arbeidet i statsbudsjettet for 2011."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Statnett den 11. mars 2009 søkte om tilførsel av egenkapital på 4 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2010 har Regjeringen konkludert med at det ikke er behov for å tilføre foretaket økt egenkapital.

Disse medlemmer vil peke på at Statnett som systemoperatør står foran enorme investeringer knyttet til nybygginger, oppgraderinger og utenlandskabler i årene som kommer. Foretaket har blant annet planer om å oppgradere nettet i Finnmark for å legge til rette for industri og ikke minst som en forutsetning for å kunne utløse en betydelig satsing på fornybar energi.

Disse medlemmer mener Regjeringens avslag varsler om liten vilje til å legge til rette for verdiskaping og økt utbygging av fornybar energi. Avslaget gir et negativt signal i forhold til staten som eier sin vilje til å gjennomføre nødvendige nettinvesteringer, og kan få som konsekvens at tilretteleggingen for ny fornybar produksjon i Norge vil skje i lavere tempo enn planene ellers tilsier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om hvordan man skal bedre egenkapitalsituasjonen til Statnett."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det foreslås å tilføre Statnett SF 4 mrd. kroner i økt egenkapital.

2. Rammeområde 13 – Miljø

Oversikt over bevilgningsforslagene på de ulike kapitler og poster under rammeområde 13 i Prop. 1 S (2009–2010)

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Kap.

Post

Formål

Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Miljøverndepartementet

1400

Miljøverndepartementet

580 468 000

1

Driftsutgifter

221 010 000

21

Spesielle driftsutgifter

154 532 000

22

Spesielle driftsutgifter knyttet til lokalt miljøvern og universell utforming, kan overføres

2 000 000

70

Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner

41 528 000

71

Internasjonale organisasjoner

42 777 000

73

Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres

20 750 000

74

Tilskudd til AMAP, kan overføres

3 700 000

75

Miljøvennlig byutvikling, kan overføres

31 000 000

76

Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres

21 571 000

79

Den nordiske verdensarvstiftelsen

5 000 000

80

Tilskudd til universell utforming og tilgjengelighet for alle, kan overføres, kan nyttes under post 22

600 000

81

Tilskudd til lokalt miljøvern og bærekraftige lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under post 22

36 000 000

1410

Miljøvernforskning og miljøovervåking

493 233 000

21

Miljøovervåking og miljødata

144 558 000

50

Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene

140 667 000

51

Forskningsprogrammer m.m.

166 518 000

53

Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning

6 160 000

70

Nasjonale oppgaver ved miljøforskningsinstituttene

14 538 000

72

Tilskudd til GenØk - Senter for biosikkerhet

12 400 000

73

Infrastrukturtiltak til miljøinstituttene

8 392 000

1425

Vilt- og fisketiltak

78 075 000

1

Driftsutgifter

28 480 000

70

Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

9 295 000

71

Tilskudd til viltformål, kan overføres

40 300 000

1426

Statens naturoppsyn

202 000 000

1

Driftsutgifter

111 412 000

30

Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres

27 391 000

31

Tiltak i naturverns- og kulturlandskapsområder, kan overføres

39 502 000

32

Skjærgårdsparker mv., kan overføres

23 695 000

1427

Direktoratet for naturforvaltning

1 057 265 000

1

Driftsutgifter

137 114 000

21

Spesielle driftsutgifter

254 485 000

30

Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres

36 405 000

31

Tiltak i friluftsområder, kan overføres

24 500 000

32

Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres

19 450 000

34

Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres

54 100 000

35

Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres

134 981 000

60

Tilskudd til lokalt utviklingsfond

10 000 000

70

Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres

88 000 000

71

Forvaltningstiltak i verdensarvsområder, kan overføres

9 600 000

72

Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, overslagsbevilgning

116 895 000

73

Forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen, kan overføres

75 000 000

74

Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres

20 693 000

75

Internasjonale avtaler og medlemskap

1 042 000

76

Tilskudd til informasjons- og kompetansesentre, kan overføres

17 400 000

77

Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres

19 600 000

78

Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres

8 000 000

81

Verdiskapingsprogrammet for naturarven, kan overføres, kan nyttes under post 21

10 000 000

82

Tilskudd til prioriterte arter og utvalgte naturtyper, kan overføres, kan nyttes under post 21

20 000 000

1429

Riksantikvaren

426 451 000

1

Driftsutgifter

106 867 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73

23 415 000

50

Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid

3 000 000

72

Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21

213 212 000

73

Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

11 953 000

74

Fartøyvern, kan overføres

42 004 000

75

Internasjonalt samarbeid, kan overføres

1 100 000

77

Verdiskapingsprogram på kulturminneområdet, kan overføres, kan nyttes under post 21

18 400 000

78

Tilskudd til beslutningsgrunnlag for myndighetsutøvelse innen arkeologi, kan overføres, kan nyttes under post 21

6 500 000

1432

Norsk kulturminnefond

55 230 000

50

Til disposisjon for kulturminnetiltak

55 230 000

1441

Statens forurensningstilsyn

709 907 000

1

Driftsutgifter

308 160 000

21

Spesielle driftsutgifter

21 595 000

22

Statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

5 332 000

39

Oppryddingstiltak, kan overføres

158 500 000

75

Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning

166 320 000

76

Refusjonsordninger, overslagsbevilgning

50 000 000

1445

Miljøvennlig skipsfart

4 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

4 000 000

1447

Miljøhensyn i offentlige innkjøp

14 000 000

21

Spesielle driftsutgifter

14 000 000

1465

Statens kartverk, arbeid med nasjonal geografisk infrastruktur

403 445 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

403 445 000

1471

Norsk Polarinstitutt

204 724 000

1

Driftsutgifter

146 418 000

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

57 808 000

50

Stipend

498 000

1472

Svalbard miljøvernfond

11 450 000

50

Overføringer til Svalbard miljøvernfond

11 450 000

1473

Radioaktiv forurensning i det ytre miljø

11 000 000

1

Driftsutgifter

11 000 000

1474

Senter for klima og miljø

17 000 000

1

Driftsutgifter

17 000 000

Statens forretningsdrift

2465

Statens kartverk

12 000 000

24

Driftsresultat

0

1 Driftsinntekter

-893 445 000

2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

880 134 000

3 Avskrivninger

10 831 000

4 Renter av statens kapital

2 480 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

12 000 000

Sum utgifter rammeområde 13

4 280 248 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

4400

Miljøverndepartementet

1 293 000

2

Ymse inntekter

337 000

3

Refusjon fra Utenriksdepartementet

956 000

4426

Statens naturoppsyn

192 000

1

Ymse inntekter

142 000

2

Oppdragsinntekter

50 000

4427

Direktoratet for naturforvaltning

11 158 000

1

Ymse inntekter

2 952 000

9

Internasjonale oppdrag

5 132 000

54

Gebyrer

3 074 000

4429

Riksantikvaren

5 221 000

2

Refusjoner og diverse inntekter

3 812 000

9

Internasjonale oppdrag

1 409 000

4432

Norsk kulturminnefond

55 230 000

85

Avkastning fra Norsk kulturminnefond

55 230 000

4441

Statens forurensningstilsyn

81 350 000

2

Inntekter, statlig ordning for frivillig kjøp av klimakvoter

5 463 000

4

Gebyrer

40 759 000

5

Leieinntekter

323 000

6

Gebyrer, fylkenes miljøvernavdelinger

22 000 000

7

Gebyrinntekter (Kvotesystemet)

7 200 000

9

Internasjonale oppdrag

5 605 000

4471

Norsk Polarinstitutt

41 232 000

1

Salgs- og utleieinntekter

8 833 000

3

Inntekter fra diverse tjenesteyting

21 525 000

21

Inntekter, Antarktis

10 874 000

4472

Svalbard miljøvernfond

25 000

70

Diverse inntekter

25 000

Sum inntekter rammeområde 13

195 701 000

Netto rammeområde 13

4 084 547 000

2.1 Komiteens prioriteringer for rammeområde 13 Miljø

2.1.1 Innledning

Komiteen har ved Stortingets vedtak 21. oktober 2009 fått tildelt kapitler under rammeområde 13 Miljø, jf. Innst. 27 S (2009–2010). Ved Stortingets vedtak 26. november 2009 er netto utgiftsramme for rammeområde 13 fastsatt til kr 4 084 547 000, jf. Innst. 2 S (2009–2010).

2.1.2 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets hovedprioriteringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Per Rune Henriksen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Kristin Sund, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen og fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, er svært tilfreds med den store miljøsatsingen i statsbudsjettet for 2010. Flertallet vil særlig fremheve at den samlede miljøinnsatsen øker med om lag 17 pst. fra 2009, til om lag 37,5 mrd. kroner. Tiltak mot nedhugging av regnskog, investeringer i kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, fornybar energi, energieffektivisering og miljøteknologi er de mest sentrale satsingsområdene.

Flertallet vil understreke at de menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen menneskeheten står overfor, og følger derfor forhandlingene om en ny global klimaavtale tett. Flertallet er svært opptatt av at de norske forhandlingsposisjonene skal bidra til en avtale som inneholder konkrete forpliktelser til utslippsreduksjoner som gjør at togradersmålet kan nås. Det innebærer at utslippene må reduseres med 50–85 pst. innen 2050. Flertallet ser det som avgjørende at de rike landene viser vilje til å gjøre noe med egne utslipp samtidig som man betaler for nødvendige utslippsreduksjoner og tilpasninger til klimaendringer i utviklingsland. Flertallet registrer med glede at det norske finansieringsforslaget som ble lagt frem under klimatoppmøtet i Poznan i 2008 har blitt møtt med stor interesse og har bidratt til å drive forhandlingene fremover. Flertallet er også opptatt av å få på plass gode mekanismer for utslippsreduksjoner gjennom å hindre nedhugging av regnskog. Regnskoghugst står for rundt 20 pst. av verdens samlede utslipp, og flertallet ser det som svært viktig at regnskogsatsingen fra Norges side har gitt gode resultater, og at innsatsen trappes ytterligere opp i budsjettet for 2010.

Både Lavutslippsutvalget og den britiske Stern-rapporten mener at store utslippsreduksjoner kan gjennomføres uten at dette får spesielt store økonomiske konsekvenser. Flertallet vil understreke at det blir billigere å gjennomføre store utslippsreduksjoner dersom man starter tidlig. Det er også viktig å bruke ressurser på teknologiutvikling som muliggjør store reduksjoner frem i tid. Flertallet vil peke på at det med klimaforliket som ble vedtatt i Stortinget, er lagt et viktig politisk grunnlag for tverrpolitisk samarbeid om å redusere utslipp av klimagasser i Norge.

CO2-håndtering

Flertallet peker på at CO2-håndtering er et av de viktigste tiltakene Norge kan gjennomføre for å redusere utslippene av klimagasser. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har satt av om lag 3,3 mrd. kroner til oppfølging av CO2-håndteringsprosjektene på blant annet Mongstad. Flertallet vil peke på de utfordringene som knytter seg til driftsmønsteret ved gasskraftverket på Kårstø, og imøteser utredningen fra Gassco og Gassnova om en mulig integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gassterminalen som etter planen skal legges frem i februar.

Miljøteknologi

Flertallet er opptatt av at nye teknologiske løsninger er nødvendig for å kunne møte klimautfordringen, og er derfor fornøyde med at det blir bevilget 140 mill. kroner til en ny ordning som skal stimulere til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innenfor miljøteknologi. 100 mill. kroner vil være øremerket forskning på 2. generasjons biodrivstoff.

Ny fornybar energi

Flertallet støtter Regjeringens visjon om at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være ledende innenfor utvikling av miljøvennlig energi. Flertallet er svært tilfreds med at det er inngått en intensjonsavtale om et felles grønt sertifikatmarked med Sverige. Dette vil sikre stabile og gode rammevilkår for utbyggere av ny fornybar energi i Norge, og bidra til at både Sverige og Norge kan få realisert sine høye ambisjoner på fornybarområdet. Inntil sertifikatmarkedet er på plass, er flertallet opptatt av gode overgangsordninger som sørger for at planlaget investeringer ikke stopper opp. Flertallet vil videre peke på at prosessen med å implementere EUs fornybardirektiv vil legge føringer på omfanget av energieffektivisering og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i Norge frem mot 2020. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen legger opp til en videre økning i bevilgningene til omlegging av energibruk og energiproduksjon. Det ble i budsjettet for 2009 satt av 10 mrd. kroner ekstra til grunnfondet for fornybar energi, og flertallet er glade for at grunnfondet trappes opp ytterligere med 5 mrd kroner i budsjettet for 2010.

Kollektivtrafikk

Flertallet peker på transportsektorens store miljøutfordringer. Spesielt gjelder dette veksten i utslipp av klimagasser, men vegtrafikken er også den dominerende kilden til lokal luftforurensning og støy. Klimagassutslippene fra transportsektoren utgjør om lag 25 pst. av de samlede utslippene i Norge.

Flertallet vil understreke at jernbanesatsingen er en viktig miljøsatsing, både for å redusere lokal luftforurensning i og rundt de store byene, men også for å begrense utslippene av klimagasser. Flertallet er derfor svært tilfreds med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til investeringer, vedlikehold og drift av jernbanenettet med over 1,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2009.

Flertallet er også tilfreds med at det store løftet som ble gjort på belønningsordningen for kollektivtrafikk i budsjettet for 2009 videreføres og styrkes ytterligere i 2010.

Friluftsliv

Flertallet vil understreke betydningen av friluftslivet og viktigheten av å sikre arealer, rettigheter for fri ferdsel og tilretteleggelse for aktivitet. Friluftslivet har også stor betydning for folkehelsa. Flertallet er derfor tilfredse med at friluftsbudsjettet styrkes, og at arbeidet med interkommunale friluftsråd får et nødvendig løft.

Naturmangfold

2010 er FNs internasjonale naturmangfoldår. Flertallet vil fremheve at Norge har som mål å stanse tapet av det naturmangfoldet innen 2010. Dette har vært en svært ambisiøs målsetting. Ved siden av klimaendringer er bevaring av naturmangfoldet vår største miljøutfordring. De siste 50 årene har mennesket endret økosystemet raskere og mer ekstremt enn i noen annen periode i vår historie. Flertallet vil peke på at den nye naturmangfoldloven blir et svært viktig redskap for å sikre mangfoldet i norsk natur. Den største delen av naturmangfoldet vil alltid befinne seg utenfor verneområdene, og med den nye loven har all norsk natur fått en beskyttelse. Flertallet vil imidlertid understreke betydningen av god nok kunnskap om arter og naturtyper på alle forvaltningsnivåer for at loven skal fungere optimalt. Flertallet er derfor fornøyd med at tilskuddene til å bevare det norske naturmangfoldet øker betydelig i forslaget til budsjett, og at en stor del av de friske midlene er knyttet til oppfølging av naturmangfoldloven.

Flertallet vil peke på at vern av naturområder er et viktig virkemiddel for å stanse tapet av arter og økosystem, men i tillegg til nytt vern ligger det store utfordringer i å ta bedre vare på de områdene som allerede er vernet. Flertallet er derfor svært tilfreds med at det er foreslått en ny modell for lokal forvaltning av nasjonalparker og andre store verneområder gjennom et interkommunalt nasjonalparkstyre/verneområdestyre, og med et sekretariat bestående av en nasjonalparkforvalter som skal ansettes av fylkesmannen, men være underlagt styret. Flertallet vil særlig understreke de gode erfaringene som er gjort blant annet gjennom Dovrefjellrådet, og mener den nye forvaltningsmodellen er en viktig oppfølging av kritikken som fremkommer i Riksrevisjonens rapport fra 2006 om forvaltning av verneområdene.

Flertallet viser til at Regjeringen legger opp til at nasjonalparkplanen blir fullført i løpet av 2010.

Skogvern

Flertallet viser til at om lag 1,75 pst. av skogarealet i Norge er vernet. Hovedstrategien i arbeidet med økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som en sikrer god dialog med skogeiere og andre interessegrupper. Flertallet har merket seg at arbeidet med frivillig vern nå skjer i et svært høyt tempo, og er opptatt av at samarbeidet om frivillig vern med Norges Skogeierforbund må videreføres i 2010.

Villaks

Flertallet er tilfreds med at bevilgningene til bevaring av villaksen videreføres på et høyt nivå, og har merket seg at man med friskemeldingen av Rana-vassdragene har nådd en viktig milepæl i kampen mot gyro-parasitten. Flertallet ser frem til den planlagte gjennomføringen av tiltak for å bli kvitt parasitten i Vefsna. Flertallet har imidlertid merket seg at lakselus er et sterkt økende problem for villaksen, og vil følge utviklingen i oppdrettsnæringen nøye.

Miljøgifter og forurensning

Flertallet viser til de store utfordringene vi står overfor når det gjelder oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som er forurenset av farlige miljøgifter.

Flertallet understreker at det er viktig at tiltakene i stortingsmeldingen om miljøgifter og handlingsplanen for opprydding av forurenset sjøbunn og forurenset jord i barnehager, blir fulgt opp. Flertallet har merket seg at det fremover vil bli satt fokus på opprydning i gruver der Miljøverndepartementet er eier.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre arbeidet med overholde Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen, og er særlig opptatt av avtalen mellom Miljøverndepartementet og næringsorganisasjonene om reduksjon av NOx-utslipp. Flertallet er også glade for at arbeidet med å følge opp REACH – det nye, omfattende EØS-kjemikalieregelverket – styrkes.

Flertallet viser til at det i stortingsmeldingen om helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten legges opp til at det legges frem en oppdatert forvaltningsplan i 2010. En forutsetning for en slik oppdatering er innhenting av kunnskap i forhold til seismikk, bunnforhold, konsekvenser for sjøfugl og fisk og andre maritime miljøhensyn. Flertallet viser til at ferdigstillelse av MAREANO og forskningsprogrammet SEAPOP for sjøfugl må gjennomføres i tråd med forvaltningsplanen før en oppdatert forvaltningsplan kan legges frem i 2010.

2.1.3 Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, viser til at Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både et privat og offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Disse medlemmer vil legge vekt på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli en museumsvokter i miljøpolitikken.

Disse medlemmer viser til at grunnleggende for Fremskrittspartiets miljøpolitikk er blant annet følgende:

  • Norsk industri og næringsliv skal operere under så strenge miljøkrav som det er mulig for industrien å håndtere. (BAT).

  • Lokale utfordringer må løses lokalt, globale utfordringer må løses globalt.

  • Aktivt artsvern fremfor passivt arealvern.

  • Aktive miljøtiltak fremfor passive avgiftstiltak.

Avfall

Disse medlemmer mener at avfallspolitikken trenger en grundig gjennomgang der en vurderer den totale miljøbelastning de ulike tiltak medfører.

Disse medlemmer viser spesielt til den omfattende eksport av avfall til forbrenningsanlegg i Sverige. Rammevilkåra med særnorske avgifter gjør at våre forbrenningsanlegg ikke klare å konkurrere på pris og får derav ikke nytte ledig kapasitet som skulle gå til fjernvarmenettet. Betydelige investeringer er gjort med støtte fra Enova men på grunn av lav kapasitetsutnyttelse er mange av disse anlegga i dag ulønnsomme.

Disse medlemmer mener atdet må være et mål å harmonisere avgiftsregimet med våre naboland slik at uhensiktsmessige og miljøkrevende løsninger bortfaller gjennom å fjerne slike avgifter.

Miljøavgifter

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener en spekulativ bruk av såkalte miljøavgifter svekker miljøarbeidets troverdighet når inntektene ender opp i statskassen i stedet for å gå til miljøtiltak. Disse medlemmer mener fondsordninger burde brukes i langt større grad, hvor miljøavgifter som tas inn øremerkes til konkrete miljøformål.

Villaks

Disse medlemmer viser til at bevaring og styrking av landets villaksbestander er en prioritert oppgave for Fremskrittspartiet. Det er grunn til å peke på at forsuring fortsatt i enkelte elver fortsatt forårsaker fiskedød i Sør-Norge og at det fortsatt er elver som har behov for kalking hvor kalkingsprosjekter ikke er satt i gang.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er uenig med Regjeringen som i årets budsjett svekker bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og mener det fortsatt ikke er tilfredsstillende satsing for å sikre villaksen gode levekår for fremtiden, derfor øker Fremskrittspartiet gyrobevilgningen med 14 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag. Kunnskap om hvilke forhold som påvirker laksen i elv er av stor betydning for villaksforvaltningen.

For øvrig er også økningen av lakselus og utvikling av resistens mot lusemiddel et betydelig problem som det må settas i gang tiltak mot.

Kystkultur

Disse medlemmer viser til at det lenge har vært en uttalt målsetting fra et stort flertall på Stortinget å øke satsingen på maritim- og kystkultur. Derfor styrker Fremskrittspartiet denne posten med 3 mill. kroner i sitt alternative budsjettforslag.

Artsmangfold og vern

Disse medlemmer viser til etablering av konkrete handlingsplaner for gjennom aktivt artsvern å redde og styrke arter som Norge har et særskilt ansvar for å ivareta. Disse medlemmer mener dette arbeidet kunne vært ytterligere styrket i forhold til det passive artsvernet. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer blant annet å styrke fjellrevarbeidet med 2 mill. kroner.

Disse medlemmer stiller seg sterkt tvilende til om passivt arealvern er veien å gå. Det er grunn til å peke på at det har vært drevet hogst til lokal industri og eksport i Norge i århundrer og at artsmangfoldet tilknyttet norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette. Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk har innført at "Levende skog"-standard og at endringene i skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog og død skog ikke har vært så stor som i dag på århundrer. Begge disse faktorene medfører at disse medlemmer nå mener man bør fokusere på å ta vare på de områdene som allerede er vernet, fremfor å opprettholde tempoet i verning av nye områder. Tiden og ressursene bør benyttes til å opprettholde kulturlandskapet, utrede miljø- og samfunnseffekt av gjennomført vern og etablere forvaltningsplaner for allerede vernede områder. Derfor kutter Fremskrittspartiet i de poster på Regjeringens budsjett som er avsatt til etablering av nytt vern.

Rovdyr

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en endring av rovdyrpolitikken. Vi mener det høye konfliktnivået skyldes at det ikke er samsvar mellom politikernes og vanlige folks syn på behovet for et stort antall rovdyr i norsk natur. Løsningen på dette er ikke å kaste mer penger etter rovdyrforvaltningen, men å redusere bestandsmålene og gi lokale politikere mer direkte innflytelse over forvaltningen av norsk rovdyrpolitikk, samt å lage et mer liberalt regelverk for skade- og nødvergefelling. Såkalte rovdyrsikre gjerder er tilsynelatende Regjeringens viktigste virkemiddel i rovdyrpolitikken. Disse medlemmer finner det meget betenkelig at gjerdene tilsynelatende utelukkende sperrer sauen inne fra viktige beiteområder, men ikke klarer å sperre rovdyrene ute.

Friluftsliv

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det ikke bør være en statlig oppgave å engasjere seg i hva voksne folk gjør på fritiden. Men i en anerkjennelse av at norsk ungdom i stadig mindre grad er fysisk aktive og ute i naturen, mener disse medlemmer det er viktig å støtte opp om tiltak som retter seg mot ungdom, men også mot mennesker med fysiske og psykiske utfordringer. Mange kommuner har også gjennom nasjonale verneprosesser fått beslaglagt store arealer, og da kan tilrettelegging for friluftsbasert turisme være med å bidra til en kompensasjon for kommunenes tapte rett til selvstendig arealdisponering.

Fremskrittspartiets hovedprioriteringer

Kap.

Post

Merknad

Endring (i 1 000 kroner)

1400

1

Det forutsettes redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, redusert reiseaktivitet, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten.

-15 000

21

Det er rom for å gjøre innsparinger på "Spesielle driftsutgifter" ved å redusere tiltak og kjøp av ulike tjenester og gjennom å redusere midlene til oppfølging av klimaløftet.

-5 000

70

Støtten til miljøorganisasjonene bør i størst mulig grad tildeles til organisasjonene med utgangspunkt i medlemstall og barne- og ungdomsaktivitet. Øvrige midler bør være støtte til konkrete prosjekter. Det er betenkelig at mange organisasjoner får over halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet og at en del paraplyorganisasjoner får penger både i første og annet ledd.

-8 500

71

Det bør foretas en kritisk gjennomgang over hvilke internasjonale organisasjoner det er hensiktsmessig å være medlem i.

-1 500

73

Støtten til ZERO, Bellona og Miljømerking i Norge kan fjernes, da deres virksomhet på dette området bør være selvfinansierende. Grønn hverdag og Idébanken må anses som kommunale oppgaver. LOOPs arbeid med spesialavfall forutsettes å ikke bli rammet av kuttet.

-3 000

76

Det vises til at tilskuddsordningen ikke blir utlyst, men blir tildelt faste mottakere. Dette er uheldig. Innenfor rammen prioriteres Reach og barnas internasjonale miljøkonferanse.

-8 000

81

Arbeidet bør baseres på interkommunalt samarbeid og erfaringsutveksling direkte kommunene imellom.

-36 000

1426

1

Man kan redusere "Driftsutgifter" ved vurdering av aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak. Bedre ressursutnyttelse og omlegging av rovdyrpolitikken, vil kunne redusere behovet for aktivitet. SNOs kompetanse og aktivitet vedrørende bistand til felling av rovdyr bør styrkes ut over Regjeringens forslag, men innenfor den nye rammen.

-10 000

32

Offentlighetens tilgang til skjærgården må primært anses som et kommunalt ansvar.

-8 000

1427

1

Man kan redusere "Driftsutgifter" ved generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteter.

-7 000

21

Av økt ramme forutsettes 14 mill. kroner å gå til bekjempelse av gyro, 2 mill. kroner til fjellrevsatsing, 4 mill. kroner til styrking av villreinsatsing og 3 mill. kroner for å sikre at jegere får lønnskompensasjon fra dag en ved skadefellingsjakt.

+23 000

30

Offentlighetens tilgang til skjærgård og andre friluftsområder bør primært anses som et kommunalt ansvar.

-12 000

34

Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført.

-10 000

35

Det bør innføres en vernepause inntil de økonomiske konsekvenser ved ytterligere vern er gjennomført. En vernepause for produktive skogsområder er viktig for å opprettholde råvaretilgangen for norsk trelast, energiproduksjon og prosessindustri.

-40 000

72

Med en annen og mer restriktiv rovdyrpolitikk hadde behovet for erstatninger vært lavere.

-34 000

73

Økte bevilgninger til forebyggende rovviltskader og omstillingstiltak vil knapt hjelpe på problemene rundt rovvilt. Løsningen ligger i en omlegging av dagens rovviltpolitikk som vil medføre mindre behov for utbetaling.

-30 000

74

Holdningsskapende arbeid ifht friluftsliv kan ikke anses som et statlig ansvar. Tilskuddet som gis skal i sin helhet gå til tiltak rettet mot barn, unge og mennesker med psykiske og fysiske utvinklingshemminger.

-5 000

78

Reduksjon i støtte da det er betenkelig at mange organisasjoner får over av halvparten av sine inntekter som støtte over statsbudsjettet.

-7 000

1429

1

"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet.

-7 000

21

Det bør legges strengere kriterier til grunn før iverksetting av tiltak under "spesielle driftutgifter" når det gjelder for gjennomføring av konkrete vernetiltak på fredede og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, herunder bygninger og anlegg, kulturlandskap, arkeologiske kulturminner, kystkultur og fartøyvern. I stedet bør skatte- og avgiftssystemet stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven.

-2 000

50

Samisk kulturminnevern må komme under samme ordning som øvrig kulturminnevern. Samisk kulturminnevern forutsettes ivaretatt under poster for øvrig kulturminnevern.

-3 000

72

Bevilgninger til underposten 72.4 kystkultur

+ 3 000

73

Til ytterligere styrking av brannsikring av historisk trehusbebyggelse

+4 000

74

Det er viktig å understøtte arbeidet for å bevare de mobile og flytende kulturminnene gjennom frivillig dugnadsarbeid i organisasjoner og lag. Økningen skal i hovedsak gå til det siste dampdrevne skipet fra 2. verdenskrig som ligger i Kristiansand.

+ 8 000

1441

1

"Driftsutgifter" kan reduseres gjennom redusert aktivitet, generelle innsparings- og effektiviseringstiltak, samt bedre ressursutnyttelse og samordning av aktivitet. Man ser ikke behovet for øremerkede midler til "å ta en ledende rolle" under partsmøtet i København.

-20 000

1447

21

Miljøhensyn i offentlige innkjøp bør være en selvfølge, ikke behov for økt byråkrati.

-14 000

1471

1

Effektiviseringstiltak, bedre ressursutnyttelse og samordning av aktiviteten reduserer bevilgningsbehovet. Midler til helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet forutsettes ikke berørt.

-8 000

2.1.4 Høyres hovedprioriteringer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår at ramme 13 settes til 3 917 547 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 167 000 000 kroner.

Disse medlemmer tar miljøutfordringene og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv håndtering av miljøutfordringene.

Klimautfordringen

Disse medlemmer viser til at den antageligvis største utfordringen verden står ovenfor er trusselen om alvorlige menneskeskapte klimaendringer. Disse medlemmer har merket seg at FNs klimapanel slår fast at dersom vi skal unngå at klimasituasjonen kommer ut av kontroll, og gjennomsnittelig temperaturøkning begrenses til 2–3 grader over før-industrielt nivå, må økningen av verdens utslipp av klimagasser stanses, og snus til en nedgang innen 2015 og reduseres med 50–80 pst. av dagens nivå innen 2050. Det er derfor avgjørende at det oppnås enighet om en internasjonal avtale om reduksjon i utslippene av klimagasser på klimatoppmøtet i København i 2009. Samtidig er det nødvendig med nasjonal innsats for å redusere klimagassutslippene i tråd med klimaforliket.

Disse medlemmer mener at løsningen på klimautfordringen ligger i å utvikle ny teknologi som gir lavere klimagassutslipp. Disse medlemmer har merket seg at bl.a. Stern-rapporten slo fast at investeringer i mer klimavennlig teknologi antageligvis er den mest lønnsomme investering vi kan gjøre. Det er derfor viktig at det offentlige legger til rette for at det blir lønnsomt for private å utvikle miljøteknologi gjennom økonomiske rammebetingelser som kvotehandel eller CO2-avgift som setter en pris på klimautslipp og som gjør det lønnsomt å investere i teknologi som gir utslippsreduksjoner, samt setter utslippskrav.

Disse medlemmer mener at også det offentlige må spille en viktig rolle for å utvikle miljøteknologi. Tiltak som etter disse medlemmers mening behøver statlig medfinansiering er forskning og utvikling av ny teknologi, samt investeringer i å ta ny teknologi i bruk i industrielle prosesser.

Disse medlemmer mener derfor at det bør brukes betydelige midler også over statsbudsjettet de nærmeste ti årene på utvikling og investering i klimavennlig teknologi. Disse medlemmer mener at miljøteknologi bør bli et fjerde satsingsområde for avkastningen av Statens pensjonsfond – Utland.

Disse medlemmer foreslår derfor at det opprettes et nytt fond som skal gi investeringsstøtte til investeringer i ny klimavennlig teknologi i norske bedrifter, og foreslår å bevilge 5 mrd. kroner i fondskapital til dette i statsbudsjettet for 2010. Dette kommer i tilegg til de foreslåtte bevilgninger til forskning og utvikling, fangst og lagring av CO2 og ny fornybar energi.

Disse medlemmer peker på at stabile rammebetingelser er viktig for å utløse investeringer i miljøteknologi. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår å fjerne avgiftsfritaket for biodiesel, og mener dette er uheldig. Disse medlemmer erkjenner at en del typer biodrivstoff har uheldige virkninger i form av at produksjon av disse går på bekostning av produksjon av mat, og dermed driver internasjonale matvarepriser opp, noe som særlig rammer de fattigste i verden. Disse medlemmer erkjenner også at ikke alle former for biodrivstoff har en entydig og klart positiv klimaeffekt. Disse medlemmer mener at det ikke nødvendigvis er slik at dagens biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff) er den endelige løsningen på utslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker likevel på at det er denne typen drivstoff som nå er i markedet, som er distribusjonsklar og kan brukes nå. Disse medlemmer mener at det haster med å redusere klimagassutslippene og at "det beste ikke må bli det godes fiende". Økt bruk av biodrivstoff er et av de virkemidler som gir raskest effekt i form av reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren. Disse medlemmer peker videre på at et omsetningspåbud, slik Regjeringen foreslår, ikke påvirker de uheldige sidene ved biodrivstoff i forhold til et avgiftsfritak.

Disse medlemmer peker videre på at selv om dagens former for biodrivstoff kan ha svakheter, så vil bruk av disse danne vei for 2. generasjons biodrivstoff med færre uheldige effekter. Disse medlemmer peker blant annet på at den formen for biodiesel som det er planer om å produsere på Follum er 2. generasjons biodiesel basert på avfall fra skogen, og derfor ikke går på bekostning av verdens matproduksjon.

Disse medlemmer peker på at til tross for biodiesel kan gi et betydelig bidrag for å redusere utslippene av klimagasser fra transportsektoren, så er den med dagens oljepris noe dyrere å produsere enn konvensjonell diesel, og CO2-avgiften på diesel er for lav til å dekke hele denne forskjellen. Dersom ikke forskjellen mellom konvensjonell diesel og CO2-nøytral diesel dekkes opp gjennom CO2-avgiften, vil det være nødvendig med andre virkemidler, slik som fritak for autodieselavgift dersom biodiesel skal være konkurransedyktig i forhold til konvensjonell diesel, og dermed redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Uten fritaket fra autodieselavgiften eller en økning i CO2-avgiften for fossil diesel vil ikke biodiesel ha noen muligheter i dagens norske drivstoffmarked.

Disse medlemmer peker på at transportsektoren står for om lag en tredjedel av Norges samlede klimagassutslipp. Tiltak i denne sektoren er derfor nødvendig dersom Norge skal nå våre utslippsmålsettinger. Disse medlemmer peker på at det i forbindelse med implementering av EUs fornybardirektiv og EUs krav til nasjonale tiltak i medlemslandene og EØS-landene i deres klimapolitikk vil medføre krav om økt andel fornybar energi og reduserte klimagassutslipp fra transportsektoren i Norge.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens fjerning av avgiftsfritaket fra autodieselavgiften for biodiesel har ført til at Norges eneste biodieselfabrikk, Uniol i Fredrikstad, trolig må legge ned sin produksjon. Uniol har bygget opp et flunkende nytt produksjonsanlegg for biodiesel basert på slakteriavfall, raps og soya til en verdi av 350 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til at Norske Skogs planlagte investering i produksjon av 2. generasjons biodrivstoff på Follum basert på skog trolig ikke vil bli gjennom ført i Norge dersom fritaket fra autodieselavgift blir gjennomført. Disse medlemmer merket seg at i valgkampen var miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og daværende næringsminister Sylvia Brustad på Follum og lanserte der Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kroner til satsing på miljøteknologi i Norge. Disse medlemmer finner det derfor merkelig at kun noen få uker senere presenterer den samme Regjeringen i statsbudsjettet et forslag som sparker bena under det norske hjemmemarkedet for produktet som Norske Skog skulle produsere på Follum. Disse medlemmer peker på at dette er en mangel på stabile rammebetingelser som gjør det mindre attraktivt å investere i miljøteknologi i Norge.

Biologisk mangfold

Disse medlemmer viser til at mangfoldet av livsformer er grunnlaget for menneskets eksistens, livskvalitet og velferd. Det biologiske mangfoldet er utviklet naturlig over lang tid og gjennom kulturpåvirkning. Disse medlemmer vil ta vare på det biologiske mangfoldet for kommende generasjoner, og mener at det gjøres best gjennom en kombinasjon av vern og bærekraftig bruk. Disse medlemmer mener at vern av skog er viktig for å bevare naturmangfoldet. Samtidig understreker disse medlemmer verdien av privat eiendomsrett og at grunneiere som får sin grunn vernet derfor får full erstatning for de økonomiske konsekvenser av vernevedtaket. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningene til nytt skogvern med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Norge har et særskilt ansvar for å ta vare på den nordatlantiske villaksen. Villaksen er i dag truet fra en rekke kanter, blant annet fra lakseparasitten Gyrodaktylus salaris. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 7 mill. kroner utover Regjeringens forslag til bekjempelse av Gyrodaktylus salaris.

Miljøgifter

Disse medlemmer ønsker å legge til rette for et giftfritt miljø og en tryggere fremtid. Disse medlemmer mener at det er viktig å hindre at kjemikalier og miljøgifter skader helse og miljø. Disse medlemmer peker på at miljøgifter samler seg i naturen, i næringskjeden og dermed i maten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selv i små mengder, vil skape problemer for kommende generasjoner. De er derfor en alvorlig trussel mot kommende generasjoners helse, mot miljøet og den fremtidige matfor