Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til endringer
i folketrygdloven, helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Forslagene er en oppfølging av at Stortinget ved behandlingen av
statsbudsjettet for 2008 ga sin tilslutning til utvikling av en
automatisk frikortordning.
Det foreslås en ny bestemmelse i folketrygdloven som presiserer
at departementet kan bestemme at frikort kan utleveres uten at det
er satt fram krav. I tillegg foreslås lovendringer for å legge til
rette for innføring av en spørretjeneste som skal gjelde for helseforetakene,
helsepersonell og andre som yter tjenester for trygdens regning.
Det er foreslått nye bestemmelser i folketrygdloven, helseregisterloven
og spesialisthelsetjenesteloven som gjør unntak fra taushetsplikten,
slik at opplysninger om brukerne skal betale egenandel m.m. kan
utleveres. Proposisjonen inneholder også forslag om lovgrunnlag
for etablering av et egenandelsregister og registre for administrering,
samordning og digitalisering av saksbehandling knyttet til oppgjør
for syketransport. Det foreslås nye bestemmelser i helseregisterloven
som gir hjemmel for disse registrene.
Det framholdes at forvaltningen av egenandelsområdet i dag er
preget av omfattende manuelle registreringsrutiner, og at innføring
av automatisk frikortordning vil være et viktig bidrag for å gjøre
offentlig sektor enklere og mer brukervennlig. En automatisk frikortordning
vil etter departementets mening gi et bedre grunnlag for å sikre
brukernes rettigheter og utvikle en moderne digitalisert forvaltning der
millioner av papirkvitteringer erstattes av elektronisk datalagring
og behandling av saker.
Det påpekes at en automatisk frikortordning og administrering,
samordning og digitalisering av saksbehandlingen ved syketransport
reiser flere problemstillinger knyttet til personvern. Det understrekes
at nødvendige endringer i regelverket må tilfredsstille gjeldende
krav til personvern, bl.a. EUs personverndirektiv (95/46/EU) og
Menneskerettskonvensjonen artikkel 8, jf. også personopplysningsloven
og helseregisterloven.
Det redegjøres i proposisjonen for gjeldende ordninger med egenandelstak
1 og egenandelstak 2. Det redegjøres videre for gjeldende rett som
regulerer egenandeler og fritak, taushetsplikt og helseregistre.
Et høringsnotat med forslag til endringer i folketrygdloven,
helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven ble sendt ut
i mai 2009 med høringsfrist i juli 2009. 36 instanser har uttalt
seg om innholdet i forslagene:
Den automatiske frikortordningen forutsetter at behandlere og
tjenesteytere som yter tjenester som inngår i ordningen med egenandelstak
1, herunder helseforetakene, sender inn opplysninger om alle brukerens
betalte egenandeler til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) som er
et forvaltningsorgan underlagt Helsedirektoratet. Opplysningene
skal fortløpende lagres i et register over betalte egenandeler, Egenandelsregisteret.
Basert på de innsendte opplysningene skal bruker automatisk få tilsendt
frikortet i posten innen 3 uker etter at taket er nådd.
Ordningen foreslås å omfatte egenandeler som går inn under egenandelstak
1. I dag mottar ca. 900 000 personer frikort etter å ha nådd dette
taket. Det uttales at det vil kunne bli vurdert å utvide ordningen
til også å omfatte egenandelstak 2 på et senere tidspunkt. Det er
i dag ca. 50 000 personer som mottar frikort etter å ha nådd egenandelstak
2.
Det foreslås å gi helseforetakene og personell som yter behandling
og tjenester for trygdens regning, en adgang til å spørre Egenandelsregisteret
om en bruker har frikort. Det foreslås også å gi helseforetakene
en slik adgang ved administrering og samordning av syketransport.
Denne tjenesten blir kalt Spørretjenesten. En slik tjeneste er nødvendig
for at helseforetakene ved rekvirering av syketransport kan opplyse
transportøren om pasienten skal betale egenandel for reisen eller
ikke.
Alle som ønsker å få ytelser etter folketrygdloven, må selv sette
frem krav om dette, jf. folketrygdloven § 22-13. Forvaltningen kan
følgelig ikke på eget initiativ sette i gang med behandling av en
sak. En automatisk frikortordning bryter med denne forutsetningen.
Departementet mener at det bør presiseres i loven at det kan gjøres
unntak fra hovedregelen. Departementet foreslår derfor å tilføye
en forskriftshjemmel i første ledd § 22-13, som innebærer at departementet
får en begrenset adgang til å gjøre unntak fra lovens hovedregel.
Det følger av gjeldende rett at det må lovfestes en lovhjemmel
for et egenandelsregister og for registre over oppgjør for syketransport.
Departementet foreslår at de nevnte registrene hjemles i helseregisterloven.
Departementet foreslår at forskriftene skal angi hvilke typer
opplysninger som kan behandles i Egenandelsregisteret og gi nærmere
regler om behandling av opplysningene, herunder om plassering av
ansvar. I forskrift kan det også gis utdypende bestemmelser om tilgang
til opplysningene, tilgangskontroll mv.
Det foreslås at opplysninger til Egenandelsregisteret skal innsamles
uten hensyn til samtykke fra den registrerte, men at det bør være
adgang til å reservere seg mot automatisk registrering. Etter departementets
vurdering bør reservasjonsretten være generell, slik at det ikke
skal være mulig å reservere seg mot registrering i enkelttilfeller.
Departementet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse i andre
ledd om at helseopplysninger som behandles i registre som nevnt
i § 6 c, kan sammenstilles i samsvar med formålene med registrene.
Etter departementets vurdering er forslaget til nye bestemmelser
i helseregisterloven i samsvar med EMK artikkel 8.
For å kunne administrere og samordne transport av pasienter til
og fra undersøkelse eller behandling i kommune- og spesialisthelsetjenesten
på en hensiktsmessig måte må det etableres nasjonale registre med personidentifiserbare
opplysninger. Videre forutsettes det en plikt for virksomheter og
helsepersonell til å melde inn nødvendige opplysninger til registrene for
syketransport, at opplysninger kan utleveres fra registeret for
direkteoppgjør (Direkteoppgjørsregisteret) til transportør, og at
opplysninger i Egenandelsregisteret, registeret for enkeltoppgjør
(Enkeltoppgjørsregisteret) og Direkteoppgjørsregisteret kan sammenstilles
med hverandre og med Folkeregisteret.
Departementet mener det bør lovfestes en klar hjemmel for de
nødvendige registrene, og foreslår at registrene for administrering
og samordning av syketransport hjemles i ny § 6 c nr. 2 i helseregisterloven. Departementet
foreslår at meldeplikten hjemles ved en endring i helseregisterloven
§ 9, og at sammenstilling av opplysninger hjemles i et nytt andre
ledd i helseregisterloven § 12.
Det foreslås at behandlingen av helseopplysningene i registrene
for administrering og samordning av syketransport skal kunne skje
uten hensyn til samtykke. Med begrunnelse i at opplysningene i Direkteoppgjørsregisteret
er av administrativ karakter og lite sensitive, at registeret på
flere måter skiller seg fra Egenandelsregisteret, og at forventningen
om at de regionale helseforetakene utnytter samorningsgevinstene,
foreslår departementet at det ikke innføres en rett til å reserve
seg mot å bli registrert i Direkteoppgjørsregisteret.
Departementet foreslår et nytt femte ledd i helseregisterloven
§ 15 om unntak fra taushetsplikt. Forslaget går ut på at opplysning
om en pasients navn, transportbehov, om pasienten skal betale egenandel og
eventuelt beløp kan utleveres til transportør i forbindelse med
syketransport. Samme endring foreslås inntatt i spesialisthelsetjenesteloven
§ 6-1.
Før overføringen av helserefusjonsområdet i folketrygdloven kapittel
5 fra Arbeids- og velferdsetaten til Helsedirektoratet var saksbehandlingen
etter kapitlet regulert direkte av arbeids- og velferdsforvaltningsloven.
Departementet hadde dermed mulighet til å dispensere fra taushetspliktbestemmelsene
i tråd med arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd
også for så vidt gjaldt opplysninger knyttet til stønad etter kapittel
5.
Ved overføringen av folketrygdloven kapittel 5 til Helsedirektoratet
ble saksbehandlingen etter dette kapitlet regulert av folketrygdloven
§ 21-11a. Det ble i § 21-11 a ikke inntatt en uttrykkelig henvisning
til § 7 fjerde ledd om departementets dispensasjonsadgang. Departementet
anser at dispensasjonsadgangen for framtiden bør framgå uttrykkelig
av folketrygdloven § 21-11a, og foreslår derfor en endring i folketrygdloven
§ 21-11 a tredje ledd.
Folketrygdloven § 22-19 trådte i kraft 1. januar 2002 og fastslår
at dersom en stønad som gis som et engangsbeløp utgjør mindre enn
50 kroner, skal stønaden ikke utbetales. Departementet foreslår
å gjøre unntak fra § 22-19 når det gjelder den automatiske frikortordningen.
Dette innebærer at ved innføringen av en automatisk frikortordning
for hele landet vil alle beløp som er innbetalt ut over egenandelstak
1, bli refundert.
Det uttales at en overgang til en automatisk frikortordning
vil sikre brukerne en bedre og enklere tjeneste og i tillegg frigjøre
ressurser i forvaltningen. Statens økte refusjonsutgifter er anslått
til nærmere 200 mill. kroner som følge av at brukerne med den nye
ordningen automatisk vil få oppfylt sine egenandelsrettigheter.
De bevilgningsmessige konsekvensene av iverksetting av automatisk
frikortordning er innarbeidet i forslag til statsbudsjett for 2010.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja
Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, støtter forslaget i proposisjonen fra regjeringen
om å foreta endringer i folketrygdloven, helseregisterloven og spesialisthelsetjenesteloven.
Forslaget er en oppfølging av at Stortinget ved behandlingen av
statsbudsjettet for 2008 ga sin tilslutning til utvikling av en
automatisk frikortordning.
Komiteen har merket seg at høringssvarene som
er kommet inn, nesten uten unntak er positive til innføring av den
nye ordningen. Innføring av en automatisk frikortordning vil føre
til en forenkling av egenandelsordningen og innebærer at det blir
langt enklere for hver og en å administrere sine innbetalte egenandeler.
Forslaget gjelder egenandeler for helsetjenester som går inn under
egenandelstak 1, det vil si legehjelp, psykologhjelp, legemidler
og sykepleierartikler på blå resept, syketransport, laboratorieprøver
og røntgen.
Komiteen vil også understreke at enkelte grupper
i samfunnet som har problemer med å holde orden på egne dokumenter,
deriblant egenandelskort og kvitteringer for innbetalt egenandel,
vil få det langt bedre. Komiteen vil samtidig gi
uttrykk for at det kan oppstå misforståelser ettersom ordningen gjelder
kun dem som kommer inn under egenandelstak 1, men registrerer at
regjeringen vil innføre denne ordningen også for dem som kommer
inn under egenandelstak 2, på et senere tidspunkt.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen også utvider
ordningen med fritak for egenandeler for dem mellom 12 og 16 år,
og har merket seg at innføring av automatisk frikort på egenandelstak
1 vil innebære en utgiftsøkning på 200 mill. kroner.
Komiteen er gjort oppmerksom på at det etter at
proposisjonen ble godkjent i statsråd 16. oktober 2009, er oppdaget
en inkurie som går ut på at det ikke er foreslått at den nye § 6c
i helseregisterloven føyes til opplistingen i § 22 i samme lov som
omhandler rett til innsyn. Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av
helseopplysninger skal § 22 andre ledd lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6c, 7 og 8, har den
registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon som nevnt i
§ 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte
som behandles, og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplysningene
så langt innsyn ikke svekker sikkerheten."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at egenandelene har økt hvert eneste år siden den rød-grønne
regjeringen overtok i 2005. Disse medlemmer mener
det er uheldig at egenandelene øker, og mener dette er med på å
forhindre et likeverdig helsetilbud uavhengig av den enkeltes inntekt. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2010, der egenandelene foreslås redusert.