Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, vil
vise til at formålet med opprettelsen av Nav var:
flere i arbeid –
færre på stønad
enklere for brukerne og tilpasset brukernes
behov
en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning.
Komiteen vil understreke at et
samlet storting har sluttet seg til disse målsettingene ved flere anledninger.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten for 2008 har fått avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen
med merknader knyttet til regnskapet og til enkelte saksforhold
i gjennomføringen av budsjettet. Komiteen har merket
seg at formålet med Riksrevisjonens rapport har vært å gi en utvidet
rapportering om resultatene fra revisjonen av Arbeids- og velferdsetatens
regnskap og gjennomføring av budsjettet for 2008. Det pekes også
på sammenhenger med revisjonsresultatene fra regnskapsårene 2006
og 2007 der dette er relevant. Komiteen har videre
merket seg at resultatene ses i sammenheng med gjennomføringen av
Nav-reformen.
Komiteen vil videre vise til
at Riksrevisjonen har merket seg at 2008 har vært et krevende år for
Arbeids- og velferdsetaten med store utfordringer når det gjelder
oppfølging av brukere, utbetaling av rett ytelse til rett tid, internkontroll og
regnskapskvalitet.
Komiteen avholdt åpen kontrollhøring
om Tillegg 2 til Dokument 1 (2009-2010) fredag 15. januar 2010.
Referat fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsetaten forvalter velferdsordninger med utgifter på om
lag 300 mrd. kroner og har rundt 2,8 mill. brukere. Komiteen har
merket seg at Riksrevisjonen påpeker at:
"Den løpende driften i etaten består av komplekse
arbeidsoppgaver i et stort omfang og volum som skal utføres parallelt
med tre krevende reformprosesser over flere år."
Komiteen viser til at de tre
reformprosessene som Riksrevisjonen viser til, er Nav-reformen, pensjonsreformen
og helserefusjonsreformen.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 190 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 51 (2008–2009) Redegjørelse
om situasjonen i arbeids- og velferdsforvaltningen og forslag om
tilførsel av ressurser til Arbeids- og velferdsetaten.
Komiteen vil understreke at enkelte
av de forhold som er påpekt av Riksrevisjonen for 2008, allerede
ble tatt opp i St.prp. nr. 51 (2008–2009) og Innst. S. nr. 190 (2008–2009).
En samlet arbeids- og sosialkomité sluttet seg til de foreslåtte tiltakene,
som bl.a. innbefattet styrking av kompetanse hos Arbeids- og velferdsetatens
ansatte, regelverksendringer og ‑forenklinger, bremsing av reformtempoet
og en styrking av etatens ressursramme. I tillegg etableringen av
et godt kontrollmiljø og bedre kontrollrutiner med sikte på å hindre
feilutbetalinger og avdekke misbruk og eventuelle misligheter. Komiteen forutsetter
at tiltakene er fulgt opp og at de videreutvikles.
Komiteen vil imidlertid vise
til at Arbeids- og velferdsetaten har vært gjennom en krevende reformperiode
parallelt med den daglige virksomheten fra 2006 og til januar 2010. Komiteen viser
til at:
"Riksrevisjonen har merket seg at 2008 har vært et
krevende år for Arbeids- og velferdsetaten. Etaten er fortsatt under
etablering, og har i samarbeid med kommunene opprettet 147 nye NAV-kontor
i 2008. Selv om etableringsarbeidet går etter planen, viser revisjonen
at etaten foreløpig har store utfordringer i sentrale deler av oppgaveløsningen
når det gjelder oppfølging av brukere, utbetaling av rett ytelse
til rett tid, internkontroll og regnskapskvalitet."
Komiteen har merket seg at dette
langt på vei bekreftes i departementets svar av 14. august 2009
til Riksrevisjonen.
Komiteen vil vise til at direktør
Tor Saglie i sitt innspill til høringen 15. januar tok opp utfordringene
ved å drive en slik omfattende omorganisering samtidig som tjenestetilbudet
skulle opprettholdes:
"Vi har hele tiden ønsket at saksbehandling og betjening
av brukerne skulle pågå uforstyrret av endringsarbeidet, men reformtakten,
reformbredden og konjunkturutviklingen gjorde at vi i 2008 og begynnelsen
av 2009 fikk alvorlige problemer i løpende drift."
Og videre:
"Dette gikk dessverre ut over brukerne, og det slet
på våre ansatte."
Komiteen viser også til at tidligere
statsråd Bjarne Håkon Hanssen under høringen sa at:
"Jeg tror egentlig ingen fullt ut kunne forstå hvor krevende
det var."
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i St.prp. nr. 51 sier at:
"Departementet har stilt krav om at Arbeids- og velferdsforvaltningen
opprettholder en forsvarlig kvalitet både knyttet til ytelsesforvaltningen
og knyttet til oppfølging av brukeren gjennom reformperioden. Gjennomføringen
av reformen har i all hovedsak gått etter plan, men valg av organisering,
store omstillinger for de mange ansatte og nye oppgaver har hatt
innvirkning på etatens driftssituasjon. Særlig gjennom 2008 og inn
i 2009 har det vist seg at gjennomføringen av NAV-reformen har ført
til at Arbeids- og velferdsetaten har fått for dårlig måloppnåelse
på sentrale områder."
Komiteen vil samtidig vise til
at Riksrevisjonen uttaler at etaten mangler styringsparametrer for
sentrale deler av sin virksomhet. Blant annet mangler direktoratet
styringsdata i forhold til målet om rett ytelse og angir heller
ikke styringsparametrer eller konkrete resultatkrav til fylkene
for denne målsettingen. Komiteen finner dette uheldig
og forutsetter at etaten får en forsvarlig virksomhetsstyring som
bidrar til en positiv utvikling innenfor saksbehandlingstid, restanser,
service overfor brukere og internkontroll.
Komiteen viser til at etableringen
av forvaltningsenheter har medført konsekvenser for kompetansefordelingen
i etaten i 2008, og Riksrevisjonen ser alvorlig på konsekvensen
av dette. Komiteen mener dette har gitt ulemper for
brukerne og har ført til unødig lang saksbehandlingstid i ytelsesforvaltningen
ved at saker sendes fra lokalkontorene til de såkalte forvaltningsenhetene
for saksbehandling. Komiteen vil vise til at forholdet
og arbeidsdelingen mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene
var et gjennomgående tema under høringen 15. januar 2010, og forutsetter
at departementet vurderer endringer av grensesnittet.
Komiteen vil vise til Innst.
S. nr. 198 (2004–2005), jf. St.prp. nr. 46 (2004–2005), der en samlet
sosialkomité var opptatt av å sikre at brukerne fikk ett sted å
henvende seg og slippe den rundgangen mellom kontorene som mange
tidligere opplevde, og sa videre at:
"I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteen legge
stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et beslutningsansvar
som gjør disse kontorene til et sted der folk reelt opplever å få
den veiledning og bistand de har behov for, i størst mulig grad
uten å måtte henvises til andre kontorer, instanser og ”dører”.
Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask avklaring,
fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og rask igangsetting
av tiltak."
Komiteen vil videre vise til
Innst. S. nr. 148 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 9 (2006–2007) der en
samlet arbeids- og sosialkomité sier:
"Komiteen viser til den brede politiske enigheten om
hva som er formålet med NAV-reformen, en førstelinje som er god
på individuell veiledning og oppfølging. Komiteen understreker at
det å samle visse forvaltningsoppgaver i spesialenheter, skal bygge
opp under målene med NAV-reformen, ved å frigjøre administrative
ressurser til oppfølging av brukerne i førstelinjen. Gjennom en
god samhandling mellom spesialenhet og NAV-kontor, skal NAV-kontoret
fremstå med nødvendig nøkkelkompetanse for å realisere intensjonen
i reformen."
Komiteen mener det er helt avgjørende
for tilstrekkelig tiltro til Arbeids- og velferdsforvaltningen at
arbeidsdelingen og samhandlingen mellom Nav-kontorene og forvaltningsenhetene blir
gjennomgått, med tanke på kompetanse og myndighet i Nav-kontorene
som støtter opp under målene med reformen. Komiteen vil
understreke at det har vært en forutsetning for reformen at lokalkontorene
skulle gi én dør inn til alle tjenester og at saksbehandlingstiden skulle
reduseres. Komiteen er derfor fornøyd med at statsråd
Hanne Bjurstrøm under høringen gjorde det klart at hun vil ta initiativ
til en grundig analyse av dagens grensesnitt og arbeidsdeling mellom
Nav-kontorene og forvaltningsenhetene for å se om den er optimal i
forhold til reformens intensjon. Analysen skal gjennomføres ved
hjelp av eksterne krefter og foreligge innen seks måneder. Komiteen forventer
at statsråden orienterer Stortinget på egnet måte om resultatene
av undersøkelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener
at en slik analyse burde vært gjort på et tidligere tidspunkt, gitt den
kritikk Riksrevisjonen har reist.
Et av formålene med omorganiseringen
har vært å bedre tilbudet til brukerne. Komiteen registrerer
derfor at representanten fra Funksjonshemmede Fellesorganisasjon
generalsekretær Liv Arum, i komiteens høring understreket at "FFO
har vært og er positiv til Nav-reformen". Arum viste til at det
er nødvendig med både organisatoriske og innholdsmessige endringer
for å gi en helhetlig oppfølging og et bedre tilbud og pekte på
lang ventetid, saksbehandlingsfeil og lite tilfredsstillende oppfølging
av enkeltbrukere som områder å ta fatt i.
Komiteen vil understreke betydningen
av nær kontakt mellom myndighetene og brukerorganisasjonene for
å sikre løsninger som tilfredsstiller brukernes behov.
Gode IKT-løsninger er avgjørende for at offentlige
etater skal kunne utføre sine oppgaver. Komiteen viser
til at Arbeids- og velferdsetaten har flere eldre saksbehandlingssystemer
som vanskelig lar seg tilpasse store endringer. Komiteen har
særlig merket seg Riksrevisjonens kritikk av saksbehandlingssystemet
Infotrygd som ikke tilfredsstiller kravene i økonomireglementet
til sikkerhet, innhold i obligatoriske regnskapsspesifikasjoner
og krav til sporbarhet av transaksjoner.
Komiteen viser til at det utdaterte
IKT-systemet som benyttes av Nav fører til ineffektivitet og utfordringer
med hensyn til kontroll. Et område komiteen har merket
seg særskilt, er nødvendigheten av å føre manuell kontroll med kvitteringslister. Komiteen merker
seg at samtlige arbeidstakerorganisasjoner som var inne til åpen
kontrollhøring, mener det er et ønske at disse kontrollene gjennomføres,
men at det blir en salderingspost når det gjelder å gi brukerne
ytelser. Komiteen mener i likhet med Riksrevisjonen
at denne manglende kontrollen fører til feilutbetalinger og reduserer
Navs mulighet til å gi rett ytelse til brukerne. Komiteen mener
at det er kritikkverdig at dette arbeidet ikke er prioritert høyere.
Komiteen vil understreke at gjennomføringen av
Nav-reformen forutsetter at det foreligger IKT-løsninger som er
tilpasset etatens behov. Komiteen registrerer at
det arbeides med en ny IKT-strategi og legger til grunn at Riksrevisjonen
følger utviklingen på IKT-området nøye og redegjør for status i
Dokument 1 for regnskapsåret 2009.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
ikke kan bekrefte at Arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2008
ikke inneholder vesentlige feil og mangler, fordi funnene i revisjonen
skaper betydelig usikkerhet om den økonomiske informasjonen er fullstendig,
nøyaktig og pålitelig. Svakheter i internkontrollen i saksbehandlingen
på stønadsområdet påvirker regnskapstransaksjonene og skaper usikkerhet
om kvaliteten i regnskapet. Revisjonen viser at etterlevelsen av
internkontrollen knyttet til regnskapsrutinene også er mangelfull.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
påpeker at etatens regnskap utgjør en tredjedel av statsbudsjettet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at internkontrollen knyttet til gamle
og nye systemer har betydelige svakheter og at etatens regnskap derfor
ikke kan bekreftes. Komiteen mener dette er svært
alvorlig og kritikkverdig og forventer at det gjennomføres tiltak
for å sikre en forsvarlig virksomhetsstyring og en internkontroll
med tilfredsstillende kvalitet.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen understreker at mål- og resultatstyring er de viktigste
virkemidlene for å sikre god etatsstyring i forvaltningen. Komiteen mener
at ledelsen i departementet og ledelsen i Nav absolutt kunne vært
tydeligere i målstyringen av Nav. Dette syn støttes av samtlige
arbeidstakerorganisasjoner som var inne til åpen kontrollhøring
i saken. Komiteen merker seg at en viktig forutsetning
for en vellykket Nav-reform og for å sikre full kontroll med bruken
av fellesskapets midler, er tydelig mål- og resultatstyring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener
det er gjort klart at målstyringen fra departement og Nav-ledelse
har vært for svak.
Flertallet merker seg også at
tidligere statsråd Dag Terje Andersen gjorde det klart i kontrollhøringen
at han raskt etter å ha tatt over som statsråd etter Bjarne Håkon
Hanssen i juni 2008, innså at rutinene for internkontroll i Nav
var for svake. Han gjorde det videre klart at det var behov for
å iverksette en rekke tiltak for å rette opp i disse svakhetene
vinteren 2008/09. Flertallet mener dette kan tyde
på at departementet ikke var tilstrekkelig opptatt av å sikre nødvendig
internkontroll tidlig i 2008, til tross for at dette var forhold
Riksrevisjonen hadde pekt på over flere år. Flertallet mener
det er kritikkverdig.
Komiteen mener Riksrevisjonens
rapport indikerer at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennom
flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus på internkontroll, med
det resultat at feil og mangler innebærer at regnskapet for Nav
ikke kan bekreftes for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepart og Venstre viser
til at Nav-direktør Tor Saglie iverksatte nye internkontrollrutiner
i Nav høsten 2009. Flertallet merker seg at Saglie
i kontrollhøringen som svar på utfordringen om det var umulig å
iverksette tiltakene tidligere, sa at:
"Det var ikke umulig å iverksette de tiltakene tidligere.
Det som var situasjonen, var at vi hadde gode – tilsynelatende –
internkontrollrutiner."
Flertallet stiller seg uforstående
til at Nav-direktøren kan ha inntrykk av at internkontrollrutinene
var gode når Riksrevisjonen siden igangsettingen av Nav-reformen
har pekt på at internkontrollrutinene var for dårlige. Flertallet viser
også til at Nav-ledelsen hadde kjennskap til omfattende feilrapportering
om utviklingen av internkontroll i Nav. Flertallet mener
dette viser at ledelsen i Nav ikke har vært tilstrekkelig aktsom
på dette området, hvilket har medvirket til at regnskapene til Nav
ikke kan bekreftes av Riksrevisjonen.
Flertallet viser til at det er
en sannsynlig sammenheng mellom det høye sykefraværet i Nav og manglende
kompetanseheving. Flertallet merker seg at dette
synet støttes av samtlige arbeidstakerorganisasjoner som var inne
til kontrollhøring. Flertallet mener det er kritikkverdig
at departementet og ledelsen i Nav ikke har evnet å iverksette nødvendige
tiltak for kompetanseheving under gjennomføringen av Nav-reformen.
Flertallet viser til at Nav fortsatt
har store utfordringer og at det til tross for bedring på enkelte
områder etter fremleggelsen av Riksrevisjonens rapport, fremstår
som utfordrende for Nav å løse de oppgavene man er satt til å løse.
Sett i lys av det store sykefraværet Nav lider under for tiden,
vil det være vanskelig å gjennomføre iverksettingen av innholdsreformen
etter planen. Flertallet forutsetter at departementet
holder Stortinget underrettet om utviklingen i Nav og at departementet
sikrer den videre gjennomføringen av reformen på en tilfredsstillende
måte, hvor tilstrekkelig internkontroll kombineres med nødvendig
levering av tjenester og ytelser til brukerne.
Komiteen vil vise
til at Nav har vide fullmakter til å behandle personopplysninger. Komiteen er
bekymret over at man flere ganger i media har kunnet lese om sensitive
personopplysninger som er kommet på avveie i Nav-systemet. Komiteen frykter
at Nav har et manglende fokus på personvern og forventer at Nav
iverksetter systemer for bedre å ivareta personvernet til den enkelte
bruker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at mye av kritikken mot Nav gjelder manglende brukervennlighet. Flertallet vil
understreke at noe av formålet med Nav-reformen var enklere og bedre
hjelp tilpasset brukernes behov. Flertallet er bekymret
over denne delen av Nav-reformen. Flertallet mener
det er viktig at mennesker som trenger hjelp, møtes med respekt,
og at de følges opp individuelt. Flertallet støtter
Riksrevisjonens bekymring over manglende oppfølging av sykemeldte
og kvalifiseringsprogrammet og frykter at dette er et symptom på
at etaten ikke har tilstrekkelig fokus på den enkelte bruker. Flertallet viser
til at flere som har vært i kontakt med Nav, føler seg dårlig behandlet,
ikke som et enkeltmenneske som blir sett og hørt. Flertallet mener Nav
må fokusere mer på borgerrettigheter og forventer at bedre internkontrollrutiner
vil føre til at Nav blir en mer brukervennlig etat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en av de mest stabile faktorene i Nav under hele reformperioden
har vært Navs direktør. Disse medlemmer mener det er
statsrådens oppgave å vurdere om Nav har den til enhver tid best
mulige ledelse i en krevende situasjon. Disse medlemmer har
merket seg at statsråd Hanne Bjurstrøm ikke vil foreta noen vurdering
av om ledelsen i Nav er den rette til å løse de fremtidige utfordringene. Disse
medlemmer viser til at de ikke er kjent med andre tilfeller
hvor administrerende direktør i en statlig etat, statlig eller privat
selskap er blitt sittende etter å ha avgitt et regnskap som revisjonen
ikke kan bekrefte. Disse medlemmer mener statsråden
på nytt bør vurdere om ledelsen i Nav har den nødvendige tillit
og kompetanse sett i lys av blant annet Riksrevisjonens rapport.