Jeg viser til brev av 5. november 2009 fra Stortingets
Familie- og kulturkomité der departementet er bedt om å vurdere
representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å innføre en fleksibel foreldrepermisjon.
I dag er foreldrepermisjonen 46 uker med 100 prosent
lønnskompensasjon eller 56 uker med 80 prosent lønnskompensasjon.
Det ytes ikke foreldrepenger for inntekt over 6 ganger folketrygdens
grunnbeløp. Av de 46/56 ukene er 3 uker før fødselen og 6 uker umiddelbart
etter fødselen forbeholdt mor, mens 10 uker er forbeholdt far (fedrekvoten).
Foreldrene kan, etter nærmere bestemte regler, dele de resterende
27/37 ukene mellom seg slik de ønsker. Foreldrepengene må tas ut
innen tre år etter fødselen.
Dagens ordning gir svært gode muligheter til
å kombinere arbeid og permisjon. Foreldrene kan for eksempel avbryte
stønadsperioden for å arbeide heltid en periode det første året
og heller ta ut foreldrepenger som ekstra ferieuker senere. En annen
mulighet er å gå tidligere tilbake i arbeid og arbeide redusert
i kombinasjon med graderte foreldrepenger over en lengre periode. For
å få forlenget permisjonen, må foreldrene motta mindre enn 100 prosent
foreldrepenger til sammen. I 2008 mottok nærmere 92 000 mødre og
fedre foreldrepenger. Av disse var det i underkant av 5000 personer
(drøye 5 prosent) som benyttet seg av muligheten til å ta ut graderte foreldrepenger.
I Soria Moria II framgår det at regjeringen
har som mål å utvide fedrekvoten fra 10 til 14 uker og den samlede
permisjonstiden til 48 uker med 100 prosent lønnskompensasjon. Regjeringen
vil også sikre flere fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjon.
I St.meld. nr. 8 (2008-2009) Om menn, mannsroller og likestilling
framgår det i tillegg at regjeringen vil utrede en forenklet og
likestilt foreldrepengeordning. Et ledd i dette arbeidet vil være
å vurdere hvor fleksibel ordningen bør være.
En utvidelse av foreldrepengeordningen til 15 måneder
der 3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og som kan tas ut
til barnet er 12 år, vil være svært kostbart. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har beregnet en slik endring til å koste i størrelsesorden 4–6 mrd.
kroner.
Jeg er opptatt av at foreldrepengeordningen
skal legge til rette for en jevnere fordeling av omsorg og yrkesaktivitet
mellom foreldrene. Det at fedre tidlig tar ansvar for barneomsorg
er viktig for å etablere god kontakt mellom far og barn og bidrar
til å gjøre fedre og mødres arbeidslivstilknytning mer lik. Siktemålet
med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen
i barnets første leveår. Erfaringene så langt viser at fedres uttaksmønster
i stor grad følger lengden på fedrekvoten. I Island, der foreldrepermisjonen
er 9 måneder hvorav 3 måneder er forbeholdt hver av foreldrene og
3 måneder kan fordeles fritt mellom dem, tar mødre stort sett ut
hele 3-månedersperioden som er til fri fordeling. Også i Norge og
Sverige tar fedre i liten grad foreldrepermisjon ut over den tiden
som er forbeholdt far.
I den videre utvikling av foreldrepengeordningen
vil jeg legge vekt på ordninger som bidrar til økt likestilling
mellom foreldrene og styrking av fedres omsorgsrolle. Lengden av
den totale stønadsperioden og antall uker øremerket hver av foreldrene
blir viktige spørsmål å vurdere.