I proposisjonen gjer Justis- og politidepartementet
framlegg om endringar i lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med
forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova)
og lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova).
Etter bustadoppføringslova skal entreprenøren stille
garanti for oppfylling av avtalen. Departementet gjer framlegg om
å skjerpe krava til desse garantiane. Bakgrunnen for framlegget
er tilrådingar frå Bygningslovutvalet i NOU 2005:12 Mer effektiv
bygningslovgivning II. Departementet foreslår å utvide garantitida
frå to til fem år etter overtakinga av bustaden. Departementet foreslår
vidare å auke storleiken på garantiane. Når det gjeld avtalar om
oppføring av ny bustad utan overføring av grunnen, foreslår departementet
å auke garantisummen frå fem til ti prosent av vederlaget for krav
som blir gjort gjeldande før eller i samband med overtakinga av bygget.
Når det gjeld avtalar som også omfattar grunnen til bygget, blir
det foreslått å auke garantisummen frå to til tre prosent av vederlaget for
krav som blir gjort gjeldande før overtakinga av bygget. For krav
som blir gjort gjeldande etter overtakinga, går framlegget ut på
å auke garantisummen frå tre til fem prosent anten avtalen omfattar
grunnen eller ikkje. Når det gjeld avtalar om rett til bustad som
er knytt til eller skal knytast til burettslag, foreslår departementet
i tillegg ei presisering om at garantisummen i desse tilfella skal
reknast på grunnlag av den samla summen av kontantvederlaget og
del av fellesgjeld i burettslaget. Endeleg gjer departementet framlegg
om føresegner som presiserer at garantiar stilt etter bustadoppføringslova
§§ 12 og 47 kan gjerast gjeldande av forbrukaren sine rettsetterfølgjarar.
I forholdet mellom entreprenøren og forbrukaren vil
ei utviding av garantitida og ein auke i storleiken på garantisummane
få som følgje at entreprenøren må stille ein meir omfattande garanti, samstundes
som forbrukaren får betre utsikter til å oppnå dekning for krava
sine. Korleis dette vil slå ut økonomisk for entreprenørane, er
det vanskeleg å seie noko eksakt om. Ein må likevel rekne med at
kostnadene med å stille garanti vil bli høgare enn i dag, både med
omsyn til garantipremiar og krav til trygd frå entreprenøren.
Framlegget synest ikkje å ha administrative
eller økonomiske konsekvensar for det offentlege.
Departementet gjer vidare framlegg om å avklare
kva slags lovreglar som gjeld for avtalar om vidaresal av kontraktposisjonar
til bustader i bustadprosjekt før ferdigstilling. Etter gjeldande rett
er det noko uvisst om desse avtalane skal vurderast etter kjøpslova
og forbrukarkjøpslova, eller om dei er omfatta av avhendingslova
og bustadoppføringslova. Når det gjeld avtalar om vidaresal av kontraktposisjonar
frå næringsdrivande til forbrukarar, foreslår departementet endringar
i bustadoppføringslova som inneber at lova gjeld for slike avtalar
på same måte som om det var gjort avtale om vidaresal av sjølve
bustaden under oppføring. Når det gjeld avtalar om vidaresal av
kontraktposisjonar mellom to forbrukarar eller frå forbrukarar til
ein næringsdrivande, foreslår departementet endringar i avhendingslova
som inneber at desse avtalane fell utafor verkeområdet til lova
og i staden blir regulert av kjøpslovgivinga som sal av fordringar.
Det blir likevel gjort framlegg om visse særreglar for vidaresal
mellom to forbrukarar med omsyn til oppgjeret og risikofordelinga
av den delen av kjøpesummen for kontraktposisjonen som overstig
kjøpesummen i det opphavlege avtaleforholdet (meirverdi).
Framlegget til regulering av vidaresalstilfella
har etter det departementet kan sjå ikkje administrative eller budsjettmessige
konsekvensar for det offentlege.