Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund
Hagesæter og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Heikki Holmås,
frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, og frå Kristeleg Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, meiner det er viktig med størst mogleg
openheit i kommunar og fylkeskommunar. Komiteen sluttar seg
derfor til framlegget om at møte i kontrollutvala som utgangspunkt
skal vere ope for presse og publikum. Komiteen er
òg oppteken av at interkommunalt samarbeid må praktisera møteoffentlegheit
når ikkje sakene som skal handsamast er til hinder for det. Komiteen ber derfor
regjeringa også vurdere om det bør fremjast endringar som sikrar
større grad av offentlegheit i interkommunale samarbeidsfora.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sluttar seg til dei lovendringane som det er gjort framlegg om i proposisjonen.
Komiteen viser til
brev av 19. august 2010 frå Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden
der det vert orientert om manglar i framstillinga i proposisjonen.
Statsråden ber komiteen om å ta omsyn til desse ved handsaminga
av lovforslaget.
Komiteen viser til at manglane
som gjeld sjølve lovvedtaket er tilvisingar i § 68 nr. 5 tredje punktum
og § 77 nr. 8 tredje punktum. Desse må endrast på grunn av framlegget
om å endre § 31. Komiteen gjer derfor slikt framlegg:
Ǥ 68 nr. 5 tredje punktum skal lyde:
§ 31 gjelder tilsvarende.
§ 77 nr. 8 tredje punktum skal lyde:
§ 31 nr. 3 gjelder tilsvarende.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lukkingsgrunnen
under § 31 nr. 5 henviser til tungtveiende offentlige interesser.
Men i forslaget er det innført et tilleggsvilkår, nemlig at «det
vil fremkomme opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig
innsyn etter offentlighetsloven». Disse medlemmer vil
påpeke at man derfor må lese rekkevidden av lukkebestemmelsen i
nr. 5 ved å slå opp i offentlighetsloven. Der er det særlig § 18
(rettsdokumenter kommunen har i egenskap av part), § 23 (kommunal
forhandlingsposisjon i visse tilfeller) og § 24 (kommunens kontrollvirksomhet
og saker om lovbrudd) hvor kontroll- og oppklaringsformålet ville
bli undergravet av offentlighet.
Disse medlemmer mener at lovteknisk
er det ikke helt heldig å måtte forholde seg til materielle vilkår
i offentlighetsloven for å lese ut rekkevidden av lukkehjemmelen
i kommuneloven. Det er likevel ikke det avgjørende. Man kan spørre
om ikke «tungtveiende offentlige interesser» skulle kunne være lukkingsgrunn
god nok alene. Disse medlemmer mener at kommunestyrene
bør kunne vises tillit til å treffe en beslutning om å lukke et
møte uten å være bundet til de konkrete kriteriene for dokumentunntak
i offentlighetsloven.
Disse medlemmer viser også til
at den nåværende lovens henvisning til hensynet til private interesser
som begrunnelse for å lukke et møte, er tatt ut av lovforslaget.
Ordlyden i nåværende bestemmelse er: «Et folkevalgt organ kan vedta
å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern
eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette».
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen i proposisjonen for ikke å videreføre henvisningen
til private interesser, er at man mener at en privatpersons interesser
allerede er godt ivaretatt med lukkehjemmel knyttet til behandlingen
av tjenstlige forhold og personvern. Departementet har tydeligvis
problemer med å forestille seg at private interesser utenfor ansettelsessituasjon
og personvernsspørsmål kan være tungtveiende. Et poeng som ikke
er problematisert i proposisjonen er at hvis man bruker personvernbegrepet fra
personopplysningsloven, hvilket man må gjøre ut fra lex specialis-prinsippet,
vil organisasjoner og bedrifter falle utenfor. Det er fysiske personer
som har personvern, ikke juridiske.
Disse medlemmer viser til at
et kommunestyre meget vel kan få til behandling saker hvor tungtveiende
interesser for private bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner
kan bli skadelidende ved åpen behandling, selv om sakene ikke gjelder
ansettelse eller har et direkte personvernaspekt. Det er i seg selv
et poeng at et kommunestyre av og til må ta stilling til om private
interesser i seg selv kan være tungtveiende lukkegrunner, i tillegg
til de andre grunnene som beskytter offentlige hensyn.
På den bakgrunn vil disse medlemmer konkludere
med at henvisningen til private interesser bør bli stående i lovteksten,
og fremmer følgende forslag:
Ǥ 31 nr. 5 skal lyde:
Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en
sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende
private eller offentlige interesser tilsier dette.»