Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, frå Framstegspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, frå Sosialistisk Venstreparti, leiaren Heikki Holmås, frå Senterpartiet, Ola Borten Moe, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, meiner det er viktig med størst mogleg openheit i kommunar og fylkeskommunar. Komiteen sluttar seg derfor til framlegget om at møte i kontrollutvala som utgangspunkt skal vere ope for presse og publikum. Komiteen er òg oppteken av at interkommunalt samarbeid må praktisera møteoffentlegheit når ikkje sakene som skal handsamast er til hinder for det. Komiteen ber derfor regjeringa også vurdere om det bør fremjast endringar som sikrar større grad av offentlegheit i interkommunale samarbeidsfora.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, sluttar seg til dei lovendringane som det er gjort framlegg om i proposisjonen.

Komiteen viser til brev av 19. august 2010 frå Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden der det vert orientert om manglar i framstillinga i proposisjonen. Statsråden ber komiteen om å ta omsyn til desse ved handsaminga av lovforslaget.

Komiteen viser til at manglane som gjeld sjølve lovvedtaket er tilvisingar i § 68 nr. 5 tredje punktum og § 77 nr. 8 tredje punktum. Desse må endrast på grunn av framlegget om å endre § 31. Komiteen gjer derfor slikt framlegg:

Ǥ 68 nr. 5 tredje punktum skal lyde:

§ 31 gjelder tilsvarende.

§ 77 nr. 8 tredje punktum skal lyde:

§ 31 nr. 3 gjelder tilsvarende.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lukkingsgrunnen under § 31 nr. 5 henviser til tungtveiende offentlige interesser. Men i forslaget er det innført et tilleggsvilkår, nemlig at «det vil fremkomme opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter offentlighetsloven». Disse medlemmer vil påpeke at man derfor må lese rekkevidden av lukkebestemmelsen i nr. 5 ved å slå opp i offentlighetsloven. Der er det særlig § 18 (rettsdokumenter kommunen har i egenskap av part), § 23 (kommunal forhandlingsposisjon i visse tilfeller) og § 24 (kommunens kontrollvirksomhet og saker om lovbrudd) hvor kontroll- og oppklaringsformålet ville bli undergravet av offentlighet.

Disse medlemmer mener at lovteknisk er det ikke helt heldig å måtte forholde seg til materielle vilkår i offentlighetsloven for å lese ut rekkevidden av lukkehjemmelen i kommuneloven. Det er likevel ikke det avgjørende. Man kan spørre om ikke «tungtveiende offentlige interesser» skulle kunne være lukkingsgrunn god nok alene. Disse medlemmer mener at kommunestyrene bør kunne vises tillit til å treffe en beslutning om å lukke et møte uten å være bundet til de konkrete kriteriene for dokumentunntak i offentlighetsloven.

Disse medlemmer viser også til at den nåværende lovens henvisning til hensynet til private interesser som begrunnelse for å lukke et møte, er tatt ut av lovforslaget. Ordlyden i nåværende bestemmelse er: «Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette».

Disse medlemmer viser til at begrunnelsen i proposisjonen for ikke å videreføre henvisningen til private interesser, er at man mener at en privatpersons interesser allerede er godt ivaretatt med lukkehjemmel knyttet til behandlingen av tjenstlige forhold og personvern. Departementet har tydeligvis problemer med å forestille seg at private interesser utenfor ansettelsessituasjon og personvernsspørsmål kan være tungtveiende. Et poeng som ikke er problematisert i proposisjonen er at hvis man bruker personvernbegrepet fra personopplysningsloven, hvilket man må gjøre ut fra lex specialis-prinsippet, vil organisasjoner og bedrifter falle utenfor. Det er fysiske personer som har personvern, ikke juridiske.

Disse medlemmer viser til at et kommunestyre meget vel kan få til behandling saker hvor tungtveiende interesser for private bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner kan bli skadelidende ved åpen behandling, selv om sakene ikke gjelder ansettelse eller har et direkte personvernaspekt. Det er i seg selv et poeng at et kommunestyre av og til må ta stilling til om private interesser i seg selv kan være tungtveiende lukkegrunner, i tillegg til de andre grunnene som beskytter offentlige hensyn.

På den bakgrunn vil disse medlemmer konkludere med at henvisningen til private interesser bør bli stående i lovteksten, og fremmer følgende forslag:

Ǥ 31 nr. 5 skal lyde:

Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette.»