Det vises til brev av 18. oktober d.å. fra Stortingets
energi- og miljøkomité vedrørende representantforslag nr. 147 (2009-2010)
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Henning Skumsvoll
og Oskar J. Grimstad om en stortingsmelding om rikets energitilstand.
Den helhetlige energipolitikken, som er trukket opp
i regjerningens politiske plattform for perioden 2009-2013, ligger
fast. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig
og verdensledende energinasjon. Regjeringens energipolitikk bygger
på at miljø- og klimamålene vil bestemme produksjonsomfanget, og
at det er nødvendig å føre en aktiv politikk for å begrense veksten
i energiforbruket.
Politikken er fulgt opp med tiltak over et bredt felt.
Regjeringen har allerede gjennomført en rekke saker i denne stortingsperioden,
og flere saker på energiområdet vil bli lagt frem i 2011.
I regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil øke den fornybare energiproduksjonen betydelig.
Samtidig legger vi vekt på at miljøkravene i konsesjonsbehandlingen
ikke skal reduseres og at utnyttelse av vannressursene skal være
bærekraftig. I løpet av årene 2006-2009 er det satt i produksjon
vannkraft- og vindkraftverk med en årlig produksjon på 3,5 TWh. Produksjonskapasiteten
for vann- og vindkraftverk vil øke ytterligere i tiden framover. Regjeringen
har sørget for en effektivisering og styrking av konsesjonsbehandlingen,
blant annet gjennom økte bevilgninger til NVE. Fra 2005 til 2009
er NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet doblet. For at NVEs konsesjonsbehandlingskapasitet
skal benyttes så effektivt som mulig er det innført en sterkere
prioritering mellom saker. Prosjekter som raskt kan bidra til å
styrke forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner, prioriteres
høyt. Videre er det utarbeidet kriterier for å prioritere de minst
konfliktfylte og mest realistiske vindkraftprosjektene innenfor
de enkelte nettregionene.
Ovennevnte tiltak gir allerede gode resultater
i form av en kraftig økning i gitte tillatelser til fornybar energiproduksjon.
I perioden 2006-2009 ble det fattet vedtak i 430 saker om konsesjon
eller fritak fra konsesjonsplikt for utbygging av vannkraft. Det
ble gitt tillatelse til utbygging av rundt 3,4 TWh vannkraft, mens
tilsvarende tall for perioden 2002-2005 var 2,6 TWh. Småkraftverk
under 10 MW utgjør det største volumet. I samme periode ble det
gitt endelig tillatelse til vindkraftverk tilsvarende en årlig produksjon
på 2,6 TWh. Dette er over tre ganger så mye som i fireårsperioden
før. I tillegg har NVE i 2009 og 2010 gitt konsesjon til en rekke vindkraftprosjekter
i Rogaland og Midt-Norge som er påklaget.
Regjeringens hovedvirkemiddel for å støtte fornybar
energi er Enova. Sommeren 2009 tildelte Enova nær 1,1 milliard kroner
i støtte til fire vindkraftverk med en samlet årsproduksjon på om
lag 435 GWh pr år. Også i år har Enova tildelt støtte til fire vindkraftverk
med nær 1 milliard kroner. Samlet årsproduksjon fra disse er om
lag 490 GWh. De fleste av disse anleggene er nå under planlegging
eller bygging. Det er også gitt støtte til et større bioenergibasert
kraftvarmeverk på Fiborgtangen.
For å fortsette å styrke satsingen på fornybar
energi vil Regjeringen innføre et felles sertifikatmarked med Sverige
fra 1.1.2012 basert på prinsippene i overenskomsten av 7.9.2009.
Det tas sikte på å fremme lov om elsertifikater for Stortinget før
påske 2011.
Ved opprettelsen av et felles sertifikatmarked
vil Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme
og utprøving av umodne teknologier. Dette er sentrale elementer
i Regjeringens politikk for utviklingen av en miljøvennlig energiforsyning.
Energifondet og avtalen med Enova om forvaltningen
av midlene er rettet mot energiomlegging. I 2009 hadde Enova 3 756 millioner
kroner til disposisjon. Av dette utgjorde 1 190 millioner kroner
ekstraordinære midler gjennom tiltakspakken. Påslaget på nettariffen
har frem til 2009 vært hovedinntektskilden for Energifondet og utgjorde
i 2009 et bidrag på i alt 758 millioner kroner. Avkastning fra Grunnfondet
for fornybar energi tilførte Energifondet midler tilsvarende 392
millioner kroner i 2009. Enova ga i 2009 tilsagn om støtte til prosjekter
som samlet vil gi netto 2,2 TWh/år spart og produsert fornybar energi.
Det er gitt støtte til energiprosjekter tilsvarende 13,8 TWh/år
fra 2001 til og med 2009. Stor aktivitet innenfor energieffektivisering
i industrien og miljøvennlig varme har spesielt bidratt positivt.
I 2010 har departementet foretatt en evaluering av
Enova og Enovas virksomhet. Denne er presentert i Prop. 1 S (2010–2011).
Evalueringen gir et grunnlag for å videreutvikle virkemiddelbruken
på området. Departementet legger opp til å etablere en ny fireårig
avtale med Enova innen utgangen av 2011.
I Regjeringserklæringen slås det fast at regjeringen
vil følge opp havenergistrategien. Strategien for fornybar energi
til havs og en ny havenergilov ble lagt frem i juni i fjor. Loven
ble vedtatt av Stortinget i mars i år og trådte i kraft 1. juli
i år.
Havenergistrategien peker ut retningen for et langsiktig
arbeid for å utvikle havbasert fornybar energi til en ny næring
– både industrielt og energimessig. Bevilgningene til FoU og demonstrasjon
innen teknologi for havbasert fornybar energiproduksjon er økt kraftig
de senere årene, både under RENERGI-programmet til Norges forskningsråd,
med de nyopprettede forskningssentre for miljøvennlig energi og
gjennom Enovas virksomhet. I tillegg er vurderinger av hvilke norske
havområder som kan være egnet for havvind påbegynt. En direktoratsgruppe,
ledet av NVE, leverte nylig en rapport med anbefalinger av utredningsområder
til Olje- og energiministeren. Rapporten vil nå bli sendt på høring.
Neste steg er oppstart av strategiske konsekvensutredninger. Regjeringen
har i statsbudsjettet foreslått å bevilge 10 millioner kroner til
dette i 2011.
Forslagsstillerne viser til kraftsituasjonen
sist vinter og sårbarheten i vårt kraftsystem. Regjeringen har som
mål å unngå regionale ubalanser i kraftforsyningen.
Streng kulde kombinert med at en betydelig andel av svensk kjernekraftproduksjon
uventet var ute av drift, bidro til høye priser i det nordiske kraftmarkedet sist
vinter.
Etter en gjennomgang av forrige vinters kraftsituasjon,
har NVE identifisert et behov for å kunne utnytte dagens kraftsystem
bedre, slik at pressede situasjoner i fremtiden kan håndteres med
minst mulig uheldige virkninger. I sin rapport om kraftsituasjonen
vinteren 2009-2010 påpekte NVE enkelte forbedringstiltak som kunne gis
en nærmere vurdering. På denne bakgrunn nedsatte regjeringen et
ekspertutvalg som skal redegjøre for hvordan den kortsiktige driften
av kraftsystemet foregår og komme med forslag til forbedringer.
Utvalget skal blant annet se på driftskoordineringen i kraftsystemet,
budgivningen i kraftmarkedet, muligheter for bedre markedsinformasjon
og tiltak for økt forbrukerfleksibilitet. Utvalget skal levere sin
rapport til departementet innen 30. november 2010.
De nordiske regulatorene (NordREG) arbeider også
med å analysere sist vinters kraftsituasjon og mulige tiltak. På
det nordiske energiministermøtet 25. oktober 2010 ble NorREGs foreløpige rapport
drøftet. Ministrene oppfordret NordREG og øvrige aktører til snarest
mulig å implementere tiltak for å minske risikoen for slike ekstreme
timepriser som ble registrert vinteren 2009/2010.
Statnett har satt i gang tiltak for å sikre
strømforsyningen i utsatte områder inntil økt overføringskapasitet
er på plass. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk,
innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og
økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg
vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter
og netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet
som er ute av drift. Dette kan ha betydning for magasindisponeringen.
Statnett har opplyst at de ut fra hensynet til
driftsikkerheten i kraftsystemet vil vurdere å etablere reservekraftverk
på Vestlandet og i Troms og Finnmark. Både nye anlegg og flytting
av eksisterende vil bli vurdert. Statnett har også opplyst at de
ser på mulighetene for at ubenyttet kapasitet i kraftvarmeverket
på Mongstad kan tas i bruk som en reserve. Jeg har også registrert
at Statnett vurderer å søke om permanent å kunne benytte reservekraftverkene
ved omfattende feil og vanskelige driftssituasjoner, i tråd med
dispensasjoner som ble gitt i vinter. NVE anbefaler også i sin rapport
at dette ses nærmere på. Regjeringen vil vurdere dette når eventuelle søknader
fra Statnett måtte foreligge.
På lengre sikt er Regjeringens viktigste tiltak
for en god forsyningssikkerhet å stimulere fornybar kraftproduksjon,
fremme energieffektivisering, øke direkte bruk av varme og sørge
for et robust overføringsnett mellom regioner og til andre land.
Jeg vil også vise til det arbeidet som er gjort
i forbindelse med evalueringen av energiloven. Departementet fremmet
en Odelstingsproposisjon om evaluering og endringer i energiloven
i april 2009, jf Ot. prp. nr. 62 (2008-2009). Stortinget vedtok
endringene i juni samme år og endringene i energiloven trådte i
kraft 1. januar 2010. Det ble innført tilknytningsplikt for produksjon
for alle som har konsesjoner for nettanlegg når produksjons- og
nettinvesteringen samlet sett er samfunnsmessig rasjonell. Samtidig
ble plikten til å tilknytte forbruk på alle nettnivå lovfestet.
Som del av proposisjonen la departementet frem en strategi for økt
hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker.
Strategien gir en helhetlig gjennomgang av planleggings- og konsesjonsbehandlingen
av kraftledninger og mulige tiltak for å øke nytten og redusere
konfliktene ved utbygging av overføringskapasitet.
Regjeringen har etablert ambisiøse målsettinger innenfor fangst og lagring av CO2. I forslag til statsbudsjett
for 2011 er dette fulgt opp med en bevilgning som samlet sett beløper
seg til om lag 2,7 milliarder kroner til arbeidet med prosjektene
på Mongstad, forskning og teknologiutvikling, internasjonalt arbeid
med CO2-håndtering og Gassnova. Teknologisenteret for CO2-fangst
på Mongstad er blant verdens første og største testanlegg for CO2-fangst.
Testingen vil etter planen starte i begynnelsen av 2012. Regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere gjennomgang vedrørende
fullskala CO2-fangst på Mongstad før jul.
Forslagsstillerne påpeker at vi i årene som
kommer vil måtte forholde oss til ytre rammevilkår, blant annet
som følge av felles sertifikatmarked med Sverige og gjennomføring
av EUs fornybardirektiv. Vi har signalisert til Kommisjonen at fornybardirektivet
er EØS-relevant. Vi er innstilt på å ta et mål på 10 prosent fornybarandel
i transportsektoren, og å øke vår totale fornybarandel utover nivået
i 2005. Det skal vi gjøre ved å videreføre en ambisiøs politikk
nasjonalt for fornybar energi. Jeg mener det er viktig å finne en
balansert løsning mellom direktivets krav og Norges særegne situasjon
med en betydelig fornybarandel i energiforbruket sammenlignet med
situasjonen i EU. Fornybarmålet vi forplikter oss til må være rimelig
og fornuftig ut fra vår situasjon, samtidig skal det være i tråd med
ambisjonene vi har satt oss for energipolitikken nasjonalt, blant
annet, gjennom klimaforliket i Stortinget.
Så snart direktivet med tilpasninger for Norge
er innlemmet i EØS-avtalen, kommer gjennomføringsfasen. Fornybardirektivet
dekker flere sektorer, og det er mange måter å øke vår fornybarandel
på.
En jevnlig fremleggelse av en energipolitisk stortingsmelding
vil ikke nødvendigvis være tilpasset behovet for overordnede diskusjoner
om energipolitikk. En slik stortingsmelding må vurderes ut fra hvilke
aktuelle og sentrale energisaker som bør forelegges Stortinget.
Jeg vil også vise til at de årlige budsjettene omtaler resultater og
viktige strategier på energiområdet.