13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Kunnskapsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Riksrevisjonen har avgitt 48 avsluttende revisjonsbrev hvorav tre har vært med merknader.

Komiteen mener det er kritikkverdig at Samisk høgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Komiteen understreker departementets ansvar for å ha mål- og resultatstyring, samt internkontrollrutiner ved underliggende virksomheter som avdekker svakheter i virksomhetens forvaltning så tidlig som mulig, slik at en kan korrigere kursen i løpet av regnskapsåret.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ser alvorlig på at enkelte virksomheter i universitets- og høgskolesektoren har økonomiske utfordringer som følge av at de over tid har brukt mer enn sine tildelte bevilgninger. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk og legger til grunn at virksomhetene forholder seg til tildelte rammer. Komiteen viser til at det er styret ved den enkelte virksomhet som har dette ansvaret og legger til grunn at departementet i styringsdialogen klargjør forventningen om forsvarlig økonomisk disponering innenfor de rammene bevilgningene setter.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har funnet at mange vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren har en rekke biverv, og at det ifølge Riksrevisjonen kan medføre at arbeidet for hovedoppdragsgiver blir skadelidende. Departementet mener det er ønskelig at vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten. Komiteen deler departementets syn, men poengterer at det er viktig at det er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle- og habilitetskonflikter.

Komiteen viser til at det fortsatt er utfordringer knyttet til etterlevelsen av økonomireglementet og oppfølging av nytt lønnssystem i sektoren etter at særavtalen bortfalt i 2007. Komiteen mener det er kritikkverdig at flere av virksomhetene ikke forholder seg til gjeldende regelverk. Komiteen mener videre det er kritikkverdig at flere av de underliggende virksomhetene fortsatt bryter lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Komiteen viser i den sammenheng til sine merknader i Innst. 104 S (2009–2010).