Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 - Dokument 1 (2010-2011) - spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomitéen

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité datert 4. november 2010. Jeg vil i det følgende besvare komitéens spørsmål. Noen av spørsmålene knytter seg etter min mening til ulike deler av samme problemstilling. Jeg har derfor tillatt meg å utforme svarene på disse spørsmålene i sammenheng.

Spørsmål 1

Riksrevisjonen kan ikke bekrefte regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten for andre år på rad. I 2009 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen seg kritisk til at departementet over flere år ikke har hatt tilstrekkelig fokus på internkontroll. Statsråden bekrefter i brev til Riksrevisjonen av 20. august 2010 at hun er enig i at ufordringene i Arbeids- og velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging i departementets styring. Hvorfor er ikke det gjort tidligere?

Spørsmål 7

Hvilke ekstraordinære tiltak for oppfølging har statsråden igangsatt i departementets virksomhetsstyring for å bedre forholdene i NAV?

Spørsmål 8

Hvilke forbedringer planlegger man på kort sikt med hensyn til intern kontroll i forhold til eksisterende saksbehandlingssystemer i NAV?

Jeg er som sagt enig i Riksrevisjonens synspunkt om at det er viktig med en ekstraordinær oppfølging i departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og senere Arbeidsdepartementet, har da også hatt en svært tett oppfølging av etaten og reformaktivitetene, tettere enn det som er vanlig i styringen av statlige virksomheter. Det er gjort inngående rede for denne tette styringsdialogen i St.prp. nr. 51 (2008–2009) avsnitt 2.4.

Det har blant annet vært hyppige særmøter med Arbeids- og velferdsdirektoratet om NAV-reformen og andre tema som krever særskilt oppfølging i hele reformperioden fra 1. juli 2006 - i tillegg til ordinære etatsstyringsmøter. Som ledd i departementets oppfølging har departementet også engasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging av NAV-reformen, IKT- pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre regnskapskvaliteten i etaten.

Det er bygget opp en betydelig etatsstyringskompetanse i departementet. Dette er en naturlig følge av at departementet har ansvaret for en så krevende og omfattende virksomhet som Arbeids- og velferdsetaten. Kapasiteten på dette området ble både tallmessig og kompetansemessig styrket som følge av Stortingets behandling av St.prp. nr. 51 (2008–2009), hvor departementet ble tilført tre mill. kroner for å forsterke kontrollen med og oppfølgingen av Arbeids- og velferdsetaten. I Prop 1 S (2010–2011) har Regjeringen lagt fram forslag om en bevilgning på ytterligere to mill. kroner for å styrke departementets evne til å styre og følge opp planlegging og gjennomføring av prosjektet om IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten.

Jeg ser imidlertid svært alvorlig på at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapene til Arbeids- og velferdsetaten ikke inneholder vesentlige feil og mangler for andre år på rad. Innsatsen for å bygge ut internkontrollen i Arbeids- og velferdsetaten har stått i sentrum for dialogen statsråd Bjustrøm har hatt med ledelsen i etaten siden hun tiltrådte som statsråd i desember 2009, og hvor det fortløpende har blitt understreket betydningen av, og forutsatt, en omfattende innsats på dette området. Jeg merker meg med tilfredshet at dette arbeidet har resultert i det Riksrevisjonen i sin rapport kaller et ”kontrolløft” i den løpende saksbehandlingen.

Tiltakene som er iverksatt for å bedre internkontrollen inngår i en langsiktig kontrollstrategi for perioden 2009–2015. Strategien omhandler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT-utvikling for å understøtte effektiv kontroll og organisatoriske tiltak som understøtter kontrollstrategien.

Strategien er dessuten konkretisert i en mer kortsiktig, konkret handlingsplan for internkontroll. Som et ledd i denne handlingsplanen, ble det medio oktober 2009 implementert obligatoriske krav til kontroller i saksbehandlingen, såkalte nøkkelkontroller, på stønadsområdene sykepenger, uførestønad, barnetrygd, barnebidrag og stønad til enslige forsørgere. Riksrevisjonen karakteriserer dette arbeidet som ”meget positivt”, men effekten kom for sent til å påvirke revisjonens samlede vurdering av 2009-regnskapet.

I juni 2010 ble kontrollen utvidet med nøkkelkontroller for områdene foreldrepenger, grunnstønad og hjelpestønad. Medio september kom en ytterligere utvidelse med nye nøkkelkontroller for alderspensjon og krigspensjon. Per i dag er det etablert nøkkelkontroller på stønadsområdet som samlet representerer 90 pst. av utbetalingene fra Arbeids- og velferdsetaten.

Fra oktober 2010 er ansvar for økonomiforvaltningen i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sentralisering av regnskapet er gjennomført, parallelt med en omfattende opprydding i kontoplan og forbedring av avstemmingsrutiner. Jeg legger til grunn at dette vil føre til en kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid og i presentasjonen av regnskapet.

Jeg har fra departementets side lagt vekt på følgende tiltak:

• For det første er det viktig at det etableres en god internkontroll i Arbeids- og velferdsetaten. Det er lagt et gjennomarbeidet grunnlag for dette gjennom kontrollstrategien og handlingsplanen for internkontroll. En viktig del av handlingsplanen er implementering av manuelle nøkkelkontroller.

• Videre utvikling av et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for å stille objektive og målbare krav til kvalitet i saksbehandlingen i etaten er også sentralt. Her er det etablert et samarbeid med mellom Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Jeg vil på egnet måte orientere Stortinget om situasjonen når deg gjelder kvalitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet på de punktene som Riksrevisjonen har stilt spørsmål med.

• Når en ser bort fra pensjonssystemet, er dagens IKT-portefølje i etaten gammeldags og ikke tilpasset aktuelle fagområder og kravene til serviceorientert og fleksibel forvaltning. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene i økonomiregelverket krever en betydelig fornyelse og modernisering av IKT-porteføljen i Arbeids- og velferdsetaten. Her legger jeg vekt på at det nå lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som gir et solid grunnlag for de betydelige investeringene som ligger foran oss.

Tiltakene for å styrke kvaliteten i etatens saksbehandling vil hele tiden måtte veies opp mot hensynet til effektiv og rask saksbehandling. Et av hovedmålene for Arbeids- og velferdsetaten er at brukerne skal oppleve å få rett stønad til rett tid, jf. Prop 1 S (2010-2011).

Spørsmål 2

Hva er årsaken til at departementet over tid ikke har prioritert ny IKT-løsning for hele NAV?

Spørsmål 9

Hva kan gjøres for raskere å få på plass nye IKT-systemer i NAV?

Arbeidet med utvikling av nye IKT-løsninger har vært, og er fortsatt, høyt prioritert i departementets styring av Arbeids- og velferdsetaten. Det har vært investert om lag fire milliarder kroner på dette området i etaten siden etableringen i 2006.

I St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning la regjeringen opp sin IKT-strategi for Arbeids- og velferdsetaten. Stortinget sluttet seg til denne. Regjeringen tok her sikte på å gjennomføre endringene i to faser: først utvikle en basisplattform for IKT-løsningene som skal være tilgjengelig ved etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen. Dernest å utvikle en mer fullverdig og integrert IKT-løsning i form av et felles saksbehandlingssystem for hele eller store deler av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Fase 1 er nå ferdig, mens fase 2 gjenstår. I fase 2, som vi nå står ved innledningen av, vil jeg legge vekt på at det lages gode, gjennomarbeidede og kvalitetssikrede planer som gir et solid grunnlag for det betydelige moderniseringsarbeidet som ligger foran etaten.

Direktoratet har i reformperioden også utviklet nye IKT-løsninger på pensjonsområdet som følge av at pensjonsreformen skal tre i kraft fra 1. januar 2011. Dette er et av de mest omfattende og komplekse IKT-systemer som er utviklet i offentlig sektor. Innsatsen fram mot en på forhånd fastsatt sluttdato har i de siste årene lagt beslag på vesentlige deler av tilgjengelig kapasitet, både i Arbeids- og velferdsetaten og i det norske leverandørmarkedet. Det hadde ikke vært mulig å sette i gang et omfattende, generelt moderniseringsprogram ved siden av pensjonsprogrammet.

Utvikling og innføring av en modernisert IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten vil være et langsiktig og meget omfattende prosjekt, også i nasjonal sammenheng.

Arbeidsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden årsskiftet 2009/2010 samarbeidet tett om å utforme grunnlagsmaterialet for første fase i Finansdepartementets kvalitetssikringsregime (KS 1). Denne prosedyren for kvalitetssikring er obligatorisk for alle statlige investeringer over 500 mill. kr., og den innebærer at en ekstern kvalitetssikrer skal bistå departementene med å sikre at det innledende konseptvalget undergis reell politisk styring. Dette omfatter blant annet at det skal gjennomføres en full samfunnsøkonomisk analyse av alternativene.

Etter at Regjeringen har tatt stilling til konseptvalg, skal prosjektet gjennomgå neste fase i kvalitetssikringsregimet. Denne fasen gjelder kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag for prosjektet.

Dette vil være et meget omfattende og kostnadskrevende prosjekt hvor det vil være helt avgjørende at de riktige løsningene blir valgt i første runde, og at prosjektet planlegges, styres og gjennomføres på en god måte. Jeg mener derfor det er riktig å prioritere en omfattende kvalitetssikringsprosess før ytterligere bevilgningsforslag legges fram for Stortinget.

Jeg vil på et egnet tidspunkt komme tilbake til Stortinget med en nærmere orientering om framdriften i saken. Selv om vi vil kunne høste resultater underveis i prosessen, vil vi uansett ikke være i mål før i siste halvdel av dette tiåret. Jeg vil imidlertid i god tid før dette kunne legge fram en konkret framdriftsplan for Stortinget.

Spørsmål 3

I et brev til Riksrevisjonen sier statsråden at balansen mellom for mye og for lite kontroll vil være en vanskelig avveining for etaten. I hvilken grad mener statsråden kontrollomfanget i 2009 tilfredsstiller statsrådens forventning?

Spørsmål 4

På hvilken måte har statsråden forsikret seg om at rutiner og oppfølging i NAV i 2009 skulle være så gode at underlagsmaterialet og disposisjoner i etaten skulle være gode nok til å bli bekreftet av Riksrevisjonen?

Spørsmål 5

Mener statsråden hun har gjort det som var mulig for å sikre seg mot at regnskapene for NAV 2009 skulle bli underkjent?

Jeg vil innledningsvis minne om at Hanne Inger Bjurstrøm tiltrådte som statsråd i Arbeidsdepartementet i slutten av desember 2009.

Departementet har i reformperioden iverksatt flere tiltak for å bidra til økt kvalitet i saksbehandlingen på stønadsområdet. I tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsdirektoratet har det vært understreket at Arbeids- og velferdsetaten skal ha en effektiv internkontroll som er i tråd med statens økonomiregelverk.

I tildelingsbrevet for 2009 ble det presisert at internkontrollen skal sikre at det legges frem et samlet regnskap for etaten som gir et korrekt og samlet økonomisk bilde av alle aktivitetene i etaten. Det har vært avholdt særmøter der også regnskapskvalitet og internkontroll har vært tema.

I tildelingsbrevene er det videre presisert at etaten skal sikre rett og riktig ytelse.

Departementet engasjerte videre ekstern bistand i perioden 2007-2009 som ledd i departementets oppfølging av svakheter i etatens internkontroll og økonomiforvaltning.

Situasjonen i Arbeids- og velferdsetaten, med blant annet økning i antall ubehandlede saker høsten 2008 og tidlig i 2009, gjorde det imidlertid nødvendig å prioritere nedbygging av restanser, jf. St.prp. nr. 51 (2008–2009). For departementet var det svært viktig at personer som hadde rettmessige krav på ytelser fikk utbetalingene i tide.

I St.prp.nr. 51 (2008–2009) ble det fremmet et forslag om å styrke etaten med 710 mill. kroner som stortinget sluttet seg til. Formålet med styrkingen var å gi etaten et handlingsrom til å kunne:

• Sikre rett ytelse til rett tid

• Bidra til god oppfølging av brukerne i tråd med NAV-reformens formål, herunder god tilgjenglighet for brukerne

• Bidra til økt stabilitet i etatens IKT-systemer for å sikre jevn saksproduksjon.

Departementet har i sine retningslinjer til etaten prioritert nedbygging av restanser, effektivisering av saksbehandlingstiden og god kvalitet i ytelsesforvaltningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet i 2009 en kontrollstrategi og handlingsplan for internkontroll. Dette er et viktig grunnlag for å sikre god kvalitet i stønadsforvaltningen. God internkontroll forutsetter tiltak og utvikling langs flere akser, herunder IKT, organisering, arbeidsprosesser, ledelse, styring og kompetanse. En fullt ut tilfredsstillende internkontroll og etterlevelse av kravene i økonomiregelverket vil bare være mulig med en betydelig fornyelse av dagens IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten.

Spørsmål 6

Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette tilliten til NAV?

Jeg har stilt krav til etaten om at brukerne skal bli møtt med service, respekt, kompetanse, informasjon, tilgjengelighet og et godt tilpasset tjenestetilbud.

Tillit skapes i første rekke i møtet mellom den enkelte bruker og NAV. Den som henvender seg til NAV skal bli møtt på en positiv og kompetent måte, og han eller hun skal så langt råd er få rask hjelp med sitt problem.

Dette forutsetter at ansatte i sitt møte med brukeren må ha et blikk for hele mennesket, og at de må ha god kjennskap til de mange ulike virkemidlene som etaten kan bruke for å hjelpe. Det å sikre helhetlige løsninger for hvert individ er en viktig del av ambisjonen bak NAV-reformen. Jeg vet at de ansatte i hele etaten gjør sitt ytterste for å gjøre en god jobb i møtet med de som trenger hjelp fra NAV.

Departementet og direktoratet samarbeider nå om utviklingen av et system for måling av kvalitet i saksbehandlingen, parallelt med en videre iverksetting av kontrollstrategien som skal sikre korrekte vedtak ved første gangs behandling.

Som Stortinget kjenner til, har vi imidlertid en vei igjen å gå når det gjelder å legge rammebetingelsene til rette for at de ansatte kan gjøre en enda bedre jobb. Vi er nå på det nærmeste ferdige med det omfattende arbeidet med etablering av NAV-kontor. Jeg forventer at dette vil frigjøre kapasitet i organisasjonen. Det avgjørende verktøyet for god og effektiv oppgaveløsing – nye IKT-løsninger - vil vi imidlertid først ha på plass mot slutten av dette tiåret.

Spørsmål 10

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å håndtere feilutbetalinger av pensjon?

Arbeids- og velferdsdirektøren understreker overfor meg at brukerne kan føle seg trygg på at pensjonen i de aller fleste tilfellene er riktig beregnet, og at den utbetales til rett tid. To ganger årlig gjennomføres det en fullstendig avviksanalyse som omfatter alle som mottar løpende pensjon. Resultatet av denne analysen følges opp i forhold til den enkelte bruker som er berørt.

Som følge av pensjonsreformen er det utviklet nye systemløsninger for å håndtere det nye regelverket, samt brukervennlige selvbetjeningsløsninger for håndtere økt saksmengde. Utviklingen av den nye systemløsningen har vært et av de mest omfattende IKT-prosjekter i Norge til nå. Ved utvikling av systemer av et slikt omfang som har vært gjort her, vil det alltid være behov for en stabiliseringsfase.

Riksrevisjonen har ved revisjonen for 2009 påpekt feil og svakheter som har fått konsekvenser for brukere ved at de ikke har mottatt korrekt pensjon. I flere av disse sakene vil for lite utbetalt beløp bli etterbetalt. Feilene har vært knyttet til:

– Beregningsfeil forårsaket av feil i systemløsningene.

Direktoratet har opplyst at alle systemfeil som ble identifisert gjennom Riksrevisjonens revisjon av pensjonsområdet i 2009 nå er rettet.

– Identifiserte tilfeller med feil utbetalt pensjon.

Riksrevisjonen identifiserte i sitt arbeid at over 800 pensjonister hadde fått utbetalt feil pensjon. Ifølge direktoratet er alle disse sakene gjenomgått, slik at pensjonen nå løper med riktig ytelse.

– Feil oppstått på grunn av feil i datagrunnlaget fra tidligere systemløsninger.

En betydelig andel av feilutbetalingene i 2009 skyldtes mangler i datakvaliteten fra de gamle systemene. Gjennom en omfattende gjennomgang av datagrunnlaget i de gamle systemene i forbindelse med innføringen av ny pensjonsløsning ble det klart at om lag 14 000 saker måtte gjennomgås manuelt. Per 4. november 2010 gjenstår det 867 slike saker som ikke er ferdigbehandlet. Disse er planlagt ferdigstilt innen 31. desember 2010.

– Manuelle feil fra saksbehandler med beregningsmessig konsekvens.

Hovedgrepet her har vært å styrke internkontrollen på pensjonsområdet, herunder å rette avdekkede feil fortløpende.

Gjennom 2009 og 2010 er det gjennomført en rekke tiltak for å sikre kvaliteten i saksbehandlingen på pensjonsområdet. Det er blant annet implementert nøkkelkontroller på alderspensjon og krigspensjon i september 2010.

Spørsmål 11

Mener statsråden Stortinget fikk rett og relevant informasjon da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet og departementet foreslo å redusere rammen for boliglån i Statens pensjonskasse (SPK) til 2200 millioner kroner, når det alt 30. april var utbetalt lån for 1737 millioner kroner og lånerenten var fallende?

Departementet bruker sist tilgjengelig informasjon om antall søknader, utbetalinger, avdrag og innfrielser som grunnlag for å fremme bevilgningsforslag for boliglånsordningen i SPK. Volumet av nye utlån varierer sterkt fra år til år, og avhenger blant annet av utviklingen i rentemarkedet. Nedjusteringen i revidert nasjonalbudsjett (RNB)2009, som ble ferdigstilt fra departementet i april 2009, skyldtes en reduksjon i anslaget for antall utbetalte nye lån per uke fra 110 til 90, basert på erfaringstall for søknadsinngangen de første månedene i 2009. Den reduserte låneetterspørselen første halvår 2009 hadde sammenheng med at SPKs rentemodell gir en mindre gunstig rente i tider hvor renten i markedet faller raskt og mye. Jeg vil her påpeke at det i de første månedene i 2009 også var en generell usikkerhet i boligmarkedet (lav aktivitet), bl.a. knyttet til utviklingen i rentemarkedet, jf. finanskrisen.

I løpet av våren og sommeren 2009 ble renten kraftig redusert (fra 6 pst. fra 1. januar 2009 til 2 pst. per 1. november 2009), noe som etter hvert gjorde renten i SPK til en av markedets gunstigste renter. Dette sammen med en normalisering av boligmarkedet i andre halvår 2009 førte til en kraftig økning i antall søknader om nye boliglån. Antallet utbetalte lån per uke økte fra 90 i RNB til 150 per uke i andre halvår 2009. Oppjusteringen i nysalderingen 2009 med 3 500 mill. kroner ga en samlet bevilgning på kap. 1544 på 5 700 mill. kroner i 2009. Regnskapet for 2009 viste et forbruk på 5 736 mill. kroner, det vil si et avvik på marginale 0,6 pst.

Gitt den kunnskap departementet hadde om utbetalingsnivået på budsjetterings-tidspunktet, anser jeg derfor den informasjon som Stortinget fikk i forbindelse med behandlingen av RNB 2009 som rett og relevant.

Spørsmål 12

Departementet har i flere år fått kritikk fordi det ikke har fanget opp svakheter og mangler hos SPK. Mener statsråden at departementets oppfølging av SPK har vært tilstrekkelig og mener statsråden de feil og mangler som er avdekket burde vært rapportert til statsråden?

I Dokument 1 (2010-2011) peker Riksrevisjonen på to forhold hvor revisjonen av budsjettåret 2009 har avdekket særlige svakheter hos SPK. Dette gjelder svakheter ved SPKs etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser, og svakheter når det gjelder IKT-sikkerhet i SPKs kjernesystemer. Når det gjelder svakheter ved etterlevelse av anskaffelsesregelverket har dette også tidligere vært påpekt av Riksrevisjonen.

Departementet har i sin styring av SPK både i 2007, 2008 og 2009 satt konkrete krav til etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Når det gjelder IKT- sikkerhet, har departementet ikke vært like detaljert i sin styring av virksomheten.

Jeg tar til etterretning at revisjonen i 2009 viser at det ikke er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse av pensjonsprosessen, og at det er påvist svakheter knyttet til informasjonssikkerheten i SPK. Jeg anser likevel at departementets oppfølging av SPK generelt har vært tilstrekkelig. Departementet vil imidlertid fremover i større grad også følge opp forhold knyttet til IKT-sikkerhet i SPK, samt videreføre fokus på SPKs etterlevelse av anskaffelsesregelverket.

Spørsmål 13

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt med hensyn til bedring av budsjettering Statens pensjonskasse – boliglån?

Departementet har i etatsstyringsdialogen med SPK tatt initiativ til å gjennomgå dagens grunnlag for budsjettering av boliglånsordningen. Jeg vil nå bl.a. kartlegge mulighetene for å utarbeide supplerende analyser til de erfaringsdataene som i dag legges til grunn i budsjetteringen, og departementet vil i denne sammenheng sette ned en arbeidsgruppe som skal foreta en slik gjennomgang. Jeg vil imidlertid understreke at det er betydelig usikkerhet knyttet til budsjetteringen av boliglånsordningen, både med hensyn til forventet låneetterspørsel, innfrielser av lån og utviklingen i lånerammen.

Spørsmål 14

Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å bedre etatsstyringen av SPK?

Jeg anser generelt at etatsstyringen av SPK er lagt opp på en god og hensiktsmessig måte. Det vises i denne sammenheng bl.a. til et godt tilpasset mål- og resultatstyringsopplegg for virksomheten, med relevante, konkrete og målbare resultatkrav, jf. at det fremover også legges opp til å benytte slike resultatkrav og tilsvarende metodikk for å måle kvaliteten på pensjonsutbetalinger overfor NAV.

For 2009 innfridde SPK alle sentrale resultatkrav som var stilt til virksomheten, bl.a. knyttet til kvalitet i pensjonsutbetalingene og saksbehandling av forsikringsordninger og boliglån.

Departementet har for øvrig i etatsstyringsdialogen med SPK den senere tid lagt vekt på blant annet forbedring av oppfølgingsrutiner for oppsatte pensjonsrettigheter og sluttføring av prosjekt for kvalitetssikring av medlemsdata.

Jeg har likevel sett at det er utfordringer knyttet til enkelte områder i SPK, for eksempel relatert til intern kontroll og etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Arbeidsdepartementet har i denne sammenheng tatt initiativ til at det blir etablert en internrevisjonsenhet i tilknytning til SPKs virksomhet, og jeg legger nå til grunn at en slik internrevisjon skal være på plass fra 2011. Jeg forutsetter at dette vil styrke virksomhetsstyringen i SPK, ikke minst ved at det vil styrke oppfølgingen av virksomhetens interne kontrollrutiner på sentrale virksomhetsområder.

Spørsmål 15

Er nye forskrifter for høreapparatformidling utarbeidet og trådt i kraft?

Utkast til nye forskrifter vil bli sendt på høring innen utgangen av 2010.