9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Riksrevisjonens kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet og dets underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.

Revisjonsbrevet til Helsedirektoratet adresserer at direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige forhold og tilskudd, er feil. Komiteen ser positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet selv vil foreta endringer i budsjetteringen for 2010 og 2011. Komiteen forventer at de økonomiske feilene Riksrevisjonen har bemerket vil bli brakt i orden for det kommende budsjettår og i fremtiden.

Revisjonsbrevet til Statens helsepersonellnemnd adresserer at nemnden har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Komiteen ser positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å bringe dette forholdet i orden. De har på grunnlag av dette presisert rutinene for budsjettering og regnskapsføring i styringsdialogen med Statens helsepersonellnemnd. Komiteen forventer at disse forholdene snarest blir brakt i orden.

Komiteen ser positivt på departementets arbeid med å rette opp tidligere rapporterte forhold fra Riksrevisjonen. Dette har medført at to saker er avsluttet. Det gjenstår derimot tre saker, som komiteen forventer blir brakt i orden i kommende budsjettår; Helsedirektoratets tilsynsforvaltning, Helsedirektoratets anskaffelsesrutiner og styringen av Norsk pasientskadeerstatning. Komiteen forventer at Riksrevisjonens påpekninger på nevnte områder blir brakt i orden så snart som mulig.

Forøvrig er komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fornøyd med Helse- og omsorgsdepartementets virke og evne til å forbedre sin virksomhet ut fra Riksrevisjonens merknader.

Komiteen viser til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiten av 3. november 2010 og statsrådens svar på dette.

I sitt brev setter komiteen fokus på det forhold at komiteen i Innst. 104 S (2009–2010) uttrykte at saksbehandlingstiden i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser måtte prioriteres. Statsråden ble bedt om å svare på hva som er årsaken til at dette ikke er fulgt opp.

I sitt svar til komiteen redegjør statsråden for iverksatte tiltak og organisatoriske endringer – og opplyser at disse gjør at bildet nå har endret seg i positiv retning. Fra svarbrevet siteres:

«Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010 redusert med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder ved utbetaling av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker som lå i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010, er 42.»

Statsråden skriver videre:

«Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca ett år på utmåling av erstatning.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg statsrådens svar, men vil samtidig påpeke at målet bør være ytterligere forkortet saksbehandlingstid.

Flertallet er for øvrig fornøyd med at Norsk pasientskadeerstatning den 5. november 2010 kunne rapporterte at man var i gang med å fullføre en pasienttilfredsundersøkelse og at resultatene av denne blir systematisert og vurdert med tanke på forbedringer av etatens rutiner.