Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Helse- og omsorgsdepartementet og dets
underliggende virksomheter. Komiteen merker seg at
Riksrevisjonen har avgitt ni revisjonsbrev uten merknad og to revisjonsbrev
med merknad til Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd.
Revisjonsbrevet til Helsedirektoratet adresserer at
direktoratets budsjettering og regnskapsføring mellom driftsmessige
forhold og tilskudd, er feil. Komiteen ser positivt
på at Helse- og omsorgsdepartementet selv vil foreta endringer i budsjetteringen
for 2010 og 2011. Komiteen forventer at de økonomiske
feilene Riksrevisjonen har bemerket vil bli brakt i orden for det kommende
budsjettår og i fremtiden.
Revisjonsbrevet til Statens helsepersonellnemnd adresserer
at nemnden har brutt ettårsprinsippet i bevilgningsreglementets
bestemmelser ved å forskyve utbetalinger fra 2009 til 2010. Komiteen ser
positivt på at Helse- og omsorgsdepartementet ønsker å bringe dette
forholdet i orden. De har på grunnlag av dette presisert rutinene
for budsjettering og regnskapsføring i styringsdialogen med Statens
helsepersonellnemnd. Komiteen forventer at disse
forholdene snarest blir brakt i orden.
Komiteen ser positivt på departementets
arbeid med å rette opp tidligere rapporterte forhold fra Riksrevisjonen.
Dette har medført at to saker er avsluttet. Det gjenstår derimot
tre saker, som komiteen forventer blir brakt i orden
i kommende budsjettår; Helsedirektoratets tilsynsforvaltning, Helsedirektoratets
anskaffelsesrutiner og styringen av Norsk pasientskadeerstatning. Komiteen forventer
at Riksrevisjonens påpekninger på nevnte områder blir brakt i orden
så snart som mulig.
Forøvrig er komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, fornøyd med Helse- og
omsorgsdepartementets virke og evne til å forbedre sin virksomhet
ut fra Riksrevisjonens merknader.
Komiteen viser til
brev fra kontroll- og konstitusjonskomiten av 3. november 2010 og statsrådens
svar på dette.
I sitt brev setter komiteen fokus på det forhold
at komiteen i Innst. 104 S (2009–2010) uttrykte at saksbehandlingstiden
i Norsk pasientskadeerstatning var for lang og at arbeidet med å
redusere saksbehandlingstiden måtte intensiveres. Samtidig gjorde
komiteen det klart at arbeidet med informasjon og brukerundersøkelser
måtte prioriteres. Statsråden ble bedt om å svare på hva som er
årsaken til at dette ikke er fulgt opp.
I sitt svar til komiteen redegjør statsråden
for iverksatte tiltak og organisatoriske endringer – og opplyser
at disse gjør at bildet nå har endret seg i positiv retning. Fra
svarbrevet siteres:
«Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for saker
fra offentlig helsetjeneste som oppnår erstatning er i 2010 redusert
med ca 1 måned knyttet til ansvarsspørsmålet og 3 måneder ved utbetaling
av erstatning. Ved årsskiftet 2009/2010 var det 964 saker som lå
i den særskilte køordningen. Saker i kø per november 2010, er 42.»
Statsråden skriver videre:
«Det forventes en ytterligere nedgang i den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden i 2011. Det understrekes at den forventede
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for nye saker som meldes til
NPE i 2010/2011 vil være vesentlig lavere enn den historiske saksbehandlingstiden
for de saker som avsluttes i 2010/2011. For disse sakene håper NPE
å komme under ett år i løpet av 2011 på ansvarsvedtakene, og ca
ett år på utmåling av erstatning.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker
seg statsrådens svar, men vil samtidig påpeke at målet bør være
ytterligere forkortet saksbehandlingstid.
Flertallet er for øvrig fornøyd
med at Norsk pasientskadeerstatning den 5. november 2010 kunne rapporterte
at man var i gang med å fullføre en pasienttilfredsundersøkelse
og at resultatene av denne blir systematisert og vurdert med tanke
på forbedringer av etatens rutiner.