Det er etablert ei stilling som næringslivsutsending
ved generalkonsulatet i Murmansk for styrking av det norsk-russiske
næringssamarbeidet i nord, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008).
I samband med dette blir det foreslått omdisponert 1 mill. kroner
frå kap. 118 post 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland
til kap. 100 post 1 Driftsutgifter.
Løyvinga blir foreslått auka med 1 mill. kroner.
Utgiftene til kongefamilien sine reiser til
utlandet i 2010 blir noko mindre enn tidlegare budsjettert.
Løyvinga blir foreslått redusert med 1 mill.
kroner.
Reviderte overslag over norske utgifter til
kontingentar i internasjonale organisasjonar i 2010 viser eit netto
meirbehov på 8 mill. kroner.
Endringane er i hovudsak knytta til FNs freds-operasjonar.
Den norske kontingenten til FNs freds-operasjonar i 2010 aukar med
101 mill. kroner (m.a. Darfur og Haiti) i høve til tidlegare overslag,
jf. Prop. 1 S (2009–2010). Dette har samanheng med at lengda for
mandatet varierer for den enkelte operasjon, basert på ei vurdering
frå Tryggingsrådet si side. Kravet til innbetaling er dermed ikkje
samstemt med det norske budsjettåret med omsyn til når kravet kjem
og kva periode kravet gjeld for. Årsaka til meirforbruket har samanheng
med Haiti-operasjonen etter jordskjelvet i januar i år og operasjonen
i Sudan i samband med avviklinga av valet i april.
Dette meirbehovet blir i hovudsak dekka opp
av eit mindrebehov til diverse FN-organisasjonar, NATO, Nordisk
ministerråd, OECD og EFTA, i hovudsak grunna endra valutakursar.
Løyvinga på posten blir dermed foreslått auka med
netto 8 mill. kroner.
Det blir foreslått omdisponert 1 mill. kroner
frå denne posten til finansiering av stilling som næringsutsending
ved generalkonsulatet i Murmansk, jf. omtale under kap. 100 post
1 ovanfor.
Løyvinga blir foreslått redusert med 1 mill.
kroner.
Det er funne rom for å omfordele 230,5 mill. kroner
under budsjettet for utviklingshjelp, på bakgrunn av mindreutgifter
til flyktningtiltak i Noreg (kap. 167) og justeringar under andre
postar på budsjettet for utviklingshjelp, jf. omtale nedanfor.
Utgiftene i 2010 blir noko mindre enn tidlegare budsjettert.
Løyvinga blir foreslått redusert med 4,1 mill. kroner.
Løyvinga blir foreslått auka for å kunne oppskalere
satsinga på tiltak for klimatilpassing og rein energi i Afrika.
I tillegg vil noko av midlane gå til utdanningstiltak. Auken vil
såleis vera i samsvar med satsinga som også er foreslått i budsjettet
for 2011.
Løyvinga på posten blir foreslått auka med 75 mill.
kroner.
Etter avviklinga av Norsk senter for demokratistøtte
og etablering av ny ordning i år, underlagt Norad, er partia forseinka
med å utarbeide nye prosjektforslag. Disponibel løyving på posten
i 2010 utgjer 12,865 mill. kroner, inkl. overført beløp frå 2009.
Løyvinga blir foreslått redusert med 7,0 mill. kroner.
6 mill. kroner avsett på denne posten til samarbeid
med Clinton Foundation blir foreslått omfordelt til kap. 170 post
76 til hiv- og aidstiltak gjennom ILO, jf. omtale under kap. 170
post 76 nedanfor.
Mindreforbruket er knytta til samarbeid med Clinton
Foundation om hiv-forebygging.
Løyvinga blir foreslått redusert med 6,0 mill. kroner.
Løyvinga på posten blir foreslått auka med 90,23 mill.
kroner for hjelp til naudlidande etter naturkatastrofar.
I år er det særleg hjelp til naudlidande etter
jordskjelvet i Haiti, flaumen i Pakistan og turke i Vest-Afrika
som er prioritert.
Den omfattande humanitære innsatsen etter jordskjelvet
i Haiti, flaumen i Pakistan og turken i Vest-Afrika har krevd store
ressursar både i Noreg og internasjonalt. Det blir normalt sett
av ein reserve frå denne posten til uforutsette kriser gjennom året.
På grunn av dei mange krisene i 2010 er denne reserven brukt opp.
Erfaringsmessig vil det oppstå nye kriser både i Afrika, i Asia og
Latin-Amerika i løpet av året. Det er dessutan behov for å bygge
opp att den internasjonale responskapasiteten.
Løyvinga på posten blir foreslått auka med 59,24 mill.
kroner.
Også under denne posten er hjelp etter jordskjelvet
i Haiti og flaumen i Pakistan prioritert i 2010. Den omfattande
humanitære innsatsen etter jordskjelvet i Haiti og den norske innsatsen
etter flaumen i Pakistan seinast i sommar har lagt beslag på store
ressursar også over denne posten. Det er i utgangspunktet store
utfordringar på dette området, og det gjenstår no liten fleksibilitet
til å møte akutte kriser gjennom året.
Løyvinga på posten blir foreslått redusert med 5,9
mill. kroner for inndekking av auka utgifter på andre postar under
programområde 03. Det blir vist til Prop. 1 S (2009–2010) om bruk
av midlene på denne posten.
Det er mindre behov for midlar til internasjonale konferansar
enn tidlegare budsjettert.
Løyvinga på posten blir foreslått redusert med 10
mill. kroner.
Dei ODA-godkjende utgiftene til flyktningtiltak i
Noreg har minka i 2010.
Dette er omtalt under respektive proposisjonar under
Justisdepartementet (kap./post 3490/1, 3490/3 og 3490/4), Kunnskapsdepartementet (kap./post
3225/4) og Barne og likestillingsdepartementet (kap./post 3821/1,
3822/1, 3854/4 og 3856/4).
Løyvinga på posten blir foreslått redusert med 197,47
mill. kroner.
Posten blir foreslått auka med 6 mill. kroner
til tiltak mot hiv og aids i regi av ILO, jf. omtale under kap.
160 post 75 ovanfor.
Det vert gjort framlegg om å innføre ei gjelds-brevordning
for samarbeid med Brasil under den norske klima- og skogsatsinga.
Ei gjeldsbrevordning inneber at løyvingane til Brasil under kap.
166 Miljø- og berekraftig utvikling, post 73 Klima og skogsatsinga
blir utgiftsførde i takt med oppnådde avskogingsresultat og sette
inn på konto i Noregs Bank.
Forslaget om etablering av ei slik ordning blir lagt
fram for å ivareta målet om resultatbasert betaling relatert til
nedgang i avskoginga. Dette inneber at midlane i samsvar med inngått
avtale blir forplikta på grunnlag av oppnådde resultat, men blir
utbetalt til mottakarlandet først når konkrete utviklingsprosjekt
blir sette i verk. Etablering av gjeldsbrevordninga aukar ikkje
dei norske forpliktingane overfor Brasil, men gjeldsbrevordninga
er ein ny måte å organisere overføring av midlane på.
Noreg underteikna i 2009 ein avtale med Den brasilianske
utviklingsbanken (BNDES), som forvaltar Amazonasfondet. Norsk samla
bidrag til Brasil for perioden 2009/2010 er på 1,55 mrd. kroner.
Midlane til Brasil blir forplikta på grunnlag av oppnådde resultat,
men blir utbetalt til Brasil først når konkrete utviklingsprosjekt
blir sett i verk. Fordi det har tatt tid å byggje opp ein prosjekt-
og investeringsportefølje i Brasil, står ein overfor ein situasjon
der differansen mellom inngåtte avtalar og faktiske utbetalingar
er stor. Hittil er om lag 292 mill. kroner av forplikta midlar utbetalte.
Ei gjeldsbrevordning for Brasil bør vere gjeldande
frå og med 2010, slik at midlane som er forplikta, men ikkje utbetalt,
kan overførast konto i Noregs Bank og bli utgiftsførde i løyvingsrekneskapen
for 2010. Den samla summen som vil bli overført til konto i Noregs
Bank under den nye gjeldsbrevordninga for 2010 vil vere om lag 1,3
mrd. kroner. Midlar på konto i Noregs Bank vil framstå i kapitalrekneskapen
under Utanriksdepartementet. Etablering av ei gjeldsbrevordning
inneber at løyvde midlar det enkelte året blir utgiftsførde i løyvingsrekneskapen
i samsvar med inngått avtale, og overført konto i Noregs Bank. På
den måten vil uteståande forpliktingar vere lett tilgjengelege for
utbetaling i seinare budsjetterminar.
Storleiken på tilsagnsfullmakta under denne
ordninga vil bli vurdert i samband med dei årlege budsjettforslaga
i lys av årlege løyvingar og utbetalingar under gjeldsbrevordninga.
For å synleggjere at midlane blir utgiftsførde
i budsjettet i takt med oppnådde avskogingsresultat i Brasil, er
det nødvendig å fråvike løyvingsreglementet § 3 andre ledd, jf.
forslag til vedtak II.