186 774 norske eiendommer var registrert som landbrukseiendommer
hos Statistisk sentralbyrå i 2009. Av disse var 149 403 under 100
dekar.
Det er 128 698 konsesjonspliktige landbrukseiendommer
(ikke medregnet andre 0-grense eiendommer) i Norge. Av disse er
5 783 bebygde skogeiendommer uten jordbruksareal og 78 992 er uten
egen drift. 18,9 pst. av de konsesjonspliktige eiendommene er uten
bosetting. Forslagsstillerne mener dette viser at den norske landbrukspolitikken
ikke har holdt tritt med utviklingen, og at det er et stort behov
for en politikk som tar både bønder og øvrige eiere av registrerte
landbrukseiendommer på alvor.
Boplikt, prisregulering og et særskilt delingsforbud
i jordlova innskrenker eiendomsretten til bønder og eiere av landbrukseiendom
kraftig. Særreguleringene har som formål å tjene samfunnsinteresser
som landbruksnæringen og bosettingen i hele landet. Forslagsstillerne
mener derimot at regelverket ikke tjener sitt formål, og at norsk
landbruk er inne i det som omtales som en skjebnetime. Det er under
50 000 bønder, og av disse var det bare 15 pst. som i 2007 hentet mer
enn 90 pst. av bruttoinntekten sin fra jordbruket. 40 pst. av jordbruksarealet
i dag er leid (og drevet) av en annen bonde enn den som eier jorda,
og rundt 35 000 småbruk med bolig står tomme.
Slik boplikten praktiseres, hindrer den en fremtidsrettet
utvikling av jord- og skogbruk i Norge. Situasjonen i landbruket
er at mange eiendommer har passive eiere i form av familiesameier og
uskiftede dødsbo, fordi jordloven og konsesjonsloven forhindrer
en smidig og næringsorientert omsetning. Inngrepet i den private
sfære er ment å tjene det formål å oppnå fast bosetting i hele landet.
Det er de senere år utført undersøkelser som tyder på at boplikten
nettopp ikke bidrar til å sikre bosettingen i hele landet. Forslagsstillerne
mener at et slikt stort inngrep i eiendomsretten, som ikke beviselig
fyller sitt formål om bosetting i hele landet, umiddelbart bør oppheves.
Konsesjonsloven § 9 er en bestemmelse om særlige
forhold vedrørende priskontroll for landbrukseiendommer. Forslagsstillerne
mener disse særreglene har bidratt til at investerings- og risikoevnen
i landbruksnæringen er betydelig redusert. Fast eiendom er ofte
nordmenns største formuesgode. At mange nordmenn sparer gjennom
fast eiendom, bidrar til å gjøre det ekstra urimelig at offentlige
reguleringer hindrer bønder i å få glede av markedsverdien på sine eiendommer.
En slik forskjellsbehandling bør ikke få fortsette. I likhet med
det som gjelder for boplikten, mener forslagsstillerne at det ikke
er dokumentert at prisregulering på landbrukseiendom har noen positive
virkninger når det gjelder distriktsmessig bosetting eller utvikling
i landbruket.
Lov om jord (jordlova) av 1995 har en egen bestemmelse
om deling av landbrukseiendom. Siden delingsforbudet i jordlova
ble innført, har utviklingen i landbruket vært voldsom. Mange bygder
opplever fraflytting og at færre av innbyggerne har sine inntekter
fra landbruket. Til grunn for en regel om delingsforbudet ligger
en forutsetning om at det er samfunnet som er nærmest til å ta stilling
til hva som er den samfunnsmessig mest tjenlige bruken av en eiendom.
Dette er en premiss forslagsstillerne ikke er enige i.
Plan- og bygningsloven har et eget delingsforbud,
og forslagsstillerne vil understreke at en oppheving av jordlovas
delingsforbud ikke vil åpne for en fri oppdeling av alt areal som
er regulert til LNF (landbruks-, natur- og friluftsformål). Forslagsstillerne
mener at dersom jordlovas delingsforbud opprettholdes, må dets innhold
endres slik at loven ikke står i veien for endringer som vil være
viktige både for eier og landets bønder.
I 2009 ble jordlova § 8 om driveplikt endret.
I ettertid er det reist kritikk av ordningen. Forslagsstillerne
mener det er viktig at også nyere regelverksendringer ses i lys
av de erfaringer og utfordringer som har vist seg.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen forbedre bøndenes driftsmuligheter
og styrke den private eiendomsretten, og regjeringen bes fremme
sak for Stortinget om å oppheve boplikten og prisreguleringen av
landbrukseiendom, om å oppheve form- og innholdskravene knyttet
til avtale om jordleie, samt dagens delingsforbud i jordlova. Regjeringen
bes i denne forbindelse redegjøre for de samlede samfunnsmessige
aspektene ved alle særreguleringene på landbrukseiendommer som både
har og ikke har drift og bosetting.»