Jeg viser til brev av 18. januar 2011 til helse-
og omsorgsministeren med vedlagt forslag fra stortingsrepresentantene
Robert Eriksson, Sylvi Graham, Sonja Irene Sjøli, Kjell Ingolf Ropstad
og Borghild Tenden om praksis ved tildeling av pleiepenger. Som
ansvarlig statsråd for pleiepengeordningen vil jeg besvare brevet.
I representantforslaget vises det til at foreldre som
i dag får rett til pleiepenger i forbindelse med intensiv trening
og habilitering nå får beskjed om at retten til pleiepenger opphører. Det
anføres at det etter politisk beslutning under regjeringen Bondevik
II ble bestemt at stønad etter folketrygdloven § 5-22 skulle kunne
gis ved intensiv trening og habilitering, og at dette utløste en
rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 i slike tilfeller.
Det hevdes at NAV Forvaltning nå har lagt seg på en annen tolking
enn tidligere uten at det er gjort noen politisk endring i forhold
til tidligere praksis.
Pleiepenger er kompensasjon for tapt arbeidsinntekt
for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger beregnes
som sykepenger, dvs. 100 pst. av grunnlaget inntil 6 G. Pleiepenger
etter folketrygdloven § 9-11 gis ved svært alvorlig sykdom. For
å få rett til pleiepenger er det et vilkår at sykdommen ikke er
varig. Dersom en sykdom anses varig, gis ikke pleiepenger, med mindre
det er snakk om sykdommens startfase eller midlertidig ustabile
perioder. Varigheten av rett til pleiepenger etter denne bestemmelsen
er ikke avgrenset på annen måte enn kravet om at sykdommen (fortsatt)
skal være svært alvorlig, men ikke varig. Pleiepenger gis også etter
folketrygdloven § 9-10 ved innleggelse i helseinstitusjon eller
fortsatt behov for tilsyn og pleie i etterkant av innleggelse eller poliklinisk
behandling, hvor kravet til sammenheng med innleggelsen gir en avgrensning
av varigheten.
I Prop. 64 L (2009-2010) er det uttalt nærmere forutsetninger
om pleiepengenes funksjon. Utgangspunktet er at alle, også barn,
har krav på nødvendige tjenester fra det offentlige. Foreldre har
likevel en omsorgsplikt overfor barn under 18 år, og pliktens forutsetning
om ivaretakelse av omsorg er understøttet i regelverket gjennom rett
til permisjon og trygdeytelse (omsorgspenger og pleiepenger). Når
omsorgsbehovet er forbigående, vil det kunne være formålstjenlig
at foreldrene kan bli hjemme og pleie barnet framfor å skulle etablere
offentlig omsorg på kort varsel og i begrensede perioder. Når tilstanden
er varig, er forutsetningen at tjenestebehovet kan ivaretas ved
tilpassede kommunale tjenester i samarbeid med foreldrene, slik
at foreldrene kan delta i yrkeslivet. Pleiepenger i varige tilfeller ville
innebære risiko for at foreldrene faller ut av arbeidslivet.
Aktuelle ytelser for yrkesaktive foreldre som
av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie av barn med varig
sykdom eller funksjonsnedsettelse eller barn som ikke er svært alvorlig
syke er da hjelpestønad fra folketrygden og eventuelt omsorglønn
fra kommunen.
Ved tilfeller av varig sykdom og nedsatt funksjonsevne
forutsettes altså de kommunale tjenestene å ivareta nødvendig pleie-
og omsorgsbehov. Det er kommunen som vurderer og fatter vedtak om
omfang og typer av tjenester, og da med tanke på å få til en helhetlig
og individuelt tilpasset ordning som kan fungere best mulig på lang
sikt, både for den som trenger pleie og omsorg og de pårørende.
I den forbindelse må kommunen vurdere om foreldrene har særlig tyngende
omsorgsoppgaver og eventuelt tilby nødvendige tjenester. Omsorgslønn
regnes i denne sammenheng som en tjeneste. Omsorgslønn er en kommunal
ytelse som gis som betaling til private som er omsorgsytere og som utfører
særlig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle ha vært utført
av kommunen. Det er kommunen som avgjør om omsorgslønn skal gis og
nivået på omsorgslønnen.
Ansvaret for pleiepengesakene i Arbeids- og velferdsetaten
lå tidligere på lokalt nivå, men er nå lagt til NAV Forvaltning.
Jeg er kjent med at det etter en gjennomgang av saker der det er framsatt
krav om fornyet periode med pleiepenger, har vist seg at det i flere
tilfeller etter NAV Forvaltnings vurdering ved en feil har vært
innvilget pleiepenger i tilfeller der barnets sykdom anses varig
eller ikke fylte kravet til svært alvorlig sykdom. Vilkårene for
rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 har da ikke vært
oppfylt.
Jeg forstår at dette kan oppleves som vanskelig for
de familiene som har innrettet seg etter tidligere vedtak om innvilgelse
av pleiepenger, selv om de ikke hadde krav på ytelsen. Jeg har fått opplyst
at brukerne skal ha blitt orientert om at rett til ytelse bortfaller
ved utløpet av den innvilgede perioden. I tilfeller der ytelsesperioden var
utløpt er det gitt ytelse i en overgangsfase. Brukerne er også orientert
om ordningen med kommunal omsorgslønn.
Etter folketrygdloven § 9-10 har man rett til pleiepenger
når barnet er innlagt i helseinstitusjon. I representantforslaget
er det vist til at det ved innføringen av adgang til å gi stønad
etter folketrygdloven § 5-22 ved intensiv trening og habilitering
også ble forutsatt at pleiepenger da skulle gis. Jeg vil bemerke
at dette ble ivaretatt gjennom Rikstrygdeverket/Arbeids- og velferdsdirektoratets
retningslinjer, som eksplisitt sier at tilfeller hvor det gis stønad
(etter folketrygdloven § 5-22) til opphold ved Doman-instituttet omfattes
av bestemmelsen. Det er ikke foretatt noen endret praksis i anvendelsen
av folketrygdloven § 9-10. Det gis fortsatt pleiepenger ved opphold
ved Doman-instituttet eller tilsvarende institusjoner hvor man har
fått innvilget stønad til selve oppholdet.
Jeg kan for øvrig opplyse at de regionale helseforetakene
kan yte tilskudd til trening i hjemmet på ca. 250 000 kroner per
år i tillegg til støtte til reise og opphold etter folketrygdloven
§ 5-22 ved Domaninstituttet. Støtten forutsettes benyttet til ansatt
hjelp til trening i hjemmet.
Jeg understreker at hver sak vurderes individuelt.
Når NAV Forvaltning på grunn av varighetskravet har avslått saker
etter folketrygdloven § 9-11 der foreldrene tidligere har fått pleiepenger,
er det etter en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er ikke
foretatt noen generell praksisendring i strid med gjeldende politiske forutsetninger.
Det framgår av Ot.prp. nr. 24 (1997-1998) at pleiepenger ”ikke ytes
for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet”.
Den forutsetningen ble videreført i Ot.prp. nr. 21 (2005-2006),
hvor det ble presisert at det ikke var tilstrekkelig at det skjedde
en bedring for at tilstanden skulle vurderes som ikke varig, og
senest i Prop. 64 L (2009-2010).
I representantforslaget er det påpekt at familier som
får tilbud om stønad fra RHF-ene/HELFO til intensiv behandling hjemme
etter opplæring, ikke har økonomisk sikkerhet for å gjennomføre opptrening
og rehabilitering gjennom ytelsesregimet i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen er opptatt av å sikre et godt samspill mellom
offentlig og privat omsorg og oppnevnte den 25. juni 2010 et offentlig
utvalg som skal vurdere ytelser til pårørende som yter omsorg som
erstatter kommunale tjenester. Utvalget skal levere sin utredning
innen 1. juni 2011. Regjeringen vil etter dette vurdere eventuelle
behov for endringer i dagens regelverk.