Eg viser til brev frå Stortingets Kommunal-
og forvaltningskomité dagsett 10. desember 2010 til Kommunal- og
regionaldepartementet, der komiteen ber departementet vurdere eit
representantforslag frå stortingsrepresentantane Sonja Mandt, Inga
Marte Thorkildsen og Steinar Gullvåg (Dokument nr. 8:45 S (2010-2011)). Forslaget,
som er dagsett 30. november 2010, lyd slik:
”Stortinget ber regjeringen vurdere om det er
behov for endringer i lov om bustadbyggjelag eller i annet lovverk,
regelverk eller retningslinjer for å forhindre innsidehandel og
spekulasjon, eller at det reises mistanke om slikt.”
Det har vore mange presseoppslag med fokus på kjøp
av bustader i eit byggeprosjekt i Tønsberg. Eg vil nemne nokre av
faktaopplysingane om saka. Framstillinga byggjer på opplysingar
i nyheitene og ein rapport frå KPMG AS. Rapporten er dagsett 15. april
2010. KPMG AS vart engasjert av kontrollutvalet i Tønsberg kommune for
å undersøkje saka.
Tønsberg kommune gjorde i 1999 vedtak om å selje
ei tomt til Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag (TNBBL). Vedtaket hadde
ulike føringar, mellom anna om at det skulle byggjast 24 rimelege
bustader for ungdom under 35 år. Prosjektet fekk ikkje direkte økonomisk
støtte for å sikre rimelege bustader.
Bustadene vart organisert i St. Olav burettslag. Burettslagsbustadene
vart først tilbydd medlemmer av bustadbyggjelaget (BBL-medlemmer) som
oppfylte kriteria. Det viktigaste kriteriet var at kjøparen skulle
vere under 35 år. Teikningsfristen var 31. mai 2005. Etter at teikningsfristen var
gått ut vart alle bustadene lagt ut på den opne marknaden slik at
også personar utanfor den eigentlege målgruppa kunne kjøpe.
Fleire sentrale politikarar samt personar med tilknyting
til bustadbyggjelaget sitt styre eller direktør kjøpte bustader
i St. Olav burettslag i 2005 etter utløpet av teikningsfristen.
Desse personane - med eitt unntak - selde bustaden nokre år seinare
utan å ha budd der sjølv, og med varierande forteneste.
Den siste ”ungdomsbustaden” vart selt 9. mai 2006.
Det var altså bustader til sals i det same prosjektet nesten eit
år etter at politikarane hadde kjøpt bustadene.
Kontrollutvalet i kommunen sette i verk undersøking
av gjennomføringa av vedtaket om å selje St. Olav-tomta til Tønsberg-Nøtterøy
Boligbyggelag. KPMG AS avla 15. april 2010 rapporten ”Bistand til undersøkelse i forbindelse med etableirerleiligheter
i St. Olav Borettslag”.
Ein av konklusjonane i rapporten var:
”På bakgrunn av den informasjonen som er fremkommet
kan det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene av boliger
ved politikere i Tønsberg representerer brudd på vedtakene. Hvorvidt
ervervene eventuelt er med på å undergrave innbyggernes tillit
og holdning til kommunen forblir en skjønnsmessig vurdering.”
Tønsberg kommune bad på bakgrunn av KPMG-rapporten
KS sitt etiske utval om å sjå på Ungbo-saka som ei prinsippsak for
kommunesektoren. Eg gjengir følgjande frå utvalet sin uttale:
”Når en tillitsvalgt eller ansatt i en kommune på egne
vegne inngår økonomiske avtaler som har nær tilknytning til offentlig
virksomhet, må det vises høy grad av lojalitet overfor de kommunale formål.
Det er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte
må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale
fellesinteressene. Etter utvalgets syn må det stilles særlig høye
krav til den øverste lederen, i dette tilfellet ordføreren. Ordføreren hevder
at han kjøpte leiligheten med sikte på datterens behov. Det er ikke
uvanlig at en far kjøper en leilighet til en datter, selv om hun
ikke har et umiddelbart behov for leiligheten. Men en posisjon som
tillitsvalgt vil i mange tilfelle innebære bånd på handlefriheten,
som for eksempel i dette tilfellet.
Det er utvalgets
oppfatning at alle de tre tillitsvalgte politikerne (Per Arne Olsen,
Pål Wilhelm Olsen, Rolf Storm-Solberg) burde unnlatt å kjøpe leilighetene,
og at de dermed ikke har opptrådt fullt ut etisk forsvarlig. Etter
utvalgets mening kan det også hevdes at de ved sine handlinger har
vært med på å undergrave innbyggernes tillit og holdning til kommunen,
og for så vidt har handlet i strid med punkt 2 i de etiske retningslinjene
for Tønsberg kommune.”
Det er ikkje opp til meg å vurdere om enkeltpersonar
har handla etisk forsvarleg. Derimot vil eg gje ei oversikt over
og ei vurdering av det lovverket vi har. Eg vil også kort orientere
om framlegg til forbetringar som allereie ligg føre.
Spørsmålet er om det er behov for lovendringar for
å hindre innsidehandel og spekulasjon ved kjøp av burettslagsbustader.
I Noreg har vi eit godt utbygd regelverk på
området. Det finnes mange lovreglar som set grenser for kven som
kan kjøpe burettslagsbustader, også reglar som avgrensar mogelegheitene
for spekulasjon med burettslagsbustader. I tillegg har vi habilitetsreglar
og etiske reglar for kommunal verksemd. For å styrke regelverket
ytterlegare, har regjeringa det siste året teke initiativ til fleire
tiltak. Vi har gjort framlegg om fleire regelendringar som kan ha
betyding for den kommunale verksemda og mogelegheitene for spekulasjon
med burettslagsbustader.
Mi vurdering så langt er difor at det ikkje
er behov for ytterlegare regelendringar for å hindre spekulasjon
med burettslagsbustader. Nedanfor vil eg gi ei oversikt over ein
del reglar som gjeld i slike saker.
Høg etisk standard i kommunal verksemd legg grunnlaget
for tillit frå innbyggarane og eit godt omdømme. Gjennom eit hensiktsmessig regelverk
kan staten leggje til rette for etisk forsvarleg praksis i kommunal
verksemd. Det viktigaste arbeidet for å skape tillit lokalt må likevel skje
i den enkelte kommune.
Forvaltningslova har inhabilitetsreglar. Ein
offentleg tenestemann er inhabil til å tilretteleggje grunnlaget
for ei avgjerd eller til å treffe avgjerd i ei forvaltningssak når
han er medlem av styret for eit selskap som er part i saka og som
ikkje heilt ut eigast av stat eller kommune, jf. forvaltningslova
§ 6 første ledd litra e. ”Selskap” vil også omfatte bustadbyggjelag.
Denne regelen vil kunne hindre at ein styremedlem i eit bustadbyggjelag
stemmer for å selje ei tomt frå kommunen til bustadbyggjelaget samstundes
med at vedkommande er styremedlem i det same bustadbyggjelaget.
Til dette kjem den generelle habilitetsregelen
i forvaltningslova § 6 fjerde ledd:
”Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.”
Det er vedtatt skjerpa habilitetsreglar for styremedlemmer.
Stortinget gjorde10. juni 2009 vedtak om endringar i habilitetsreglane
i forvaltningslova § 6. Vedtaket byggjer på regjeringa sitt forslag
i Ot.prp. nr. 50 (2008-2009) og vil tre i kraft 1. november 2011,
jf. kongelig resolusjon 19. juni 2009.
Lovendringa inneber at folkevalte og tenestemenn
ikkje kan handsame ei sak i kommunen som gjeld eit offentleg eid
selskap, når dei sjølve har ei leiande stilling eller sit i styret
eller bedriftsforsamlinga i selskapet. Etter § 6 første ledd litra
e i forvaltningslova er det i dag eit unntak frå inhabilitetsreglane
for styremedlemmer i selskap som er fullt ut offentleg eigd. Frå 1. november
2011 vil det altså gjelde same habilitetsreglar for engasjement
i offentlege selskap som for private selskap.
Lovendringa byggjer på synspunktet om at det bør
gjelde same reglar for folkevalte og tenestemenn sitt engasjement
i offentleg eigde selskap som i private selskap. Endringa skal gjere
rollene innanfor kommunal verksemd tydelegare, noko som er viktig
for innbyggjarane sin tillit til kommunesektoren. Om ein folkevalt
eller tenestemann har fleire roller i ei sak, kan det stillast spørsmål
ved vedkommande sin habilitet og nøytralitet. Lovendringa vil bidra
til at det blir klarare kva for interesser vedkommande skal ivareta
når saker som gjeld eit aktuelt selskap skal handsamast i kommunen.
Etiske retningslinjer kan famne tilfelle som
ikkje vert ramma av forvaltningslova sine habilitetsreglar. Det
er ikkje lovfesta krav om at kommunar skal ha eigne etiske retningslinjer, men
mange kommunar har slike. Til dømes har Tønsberg kommune slike retningslinjer.
KS sentralt gir etikk i kommunesektoren stor merksemd
i sitt arbeid. I si etikkrettleiing oppmodar KS alle kommunar til
å arbeide bevisst med etikk og til å utarbeide sitt eige etiske
regelverk. Eg viser til omtala av KS sitt etikkutval sin uttale ovanfor.
Bustadbyggjelag kan også ha etiske retningslinjer
for si verksemd. Eg er kjend med at nokre bustadbyggjelag har retningslinjer
som gjeld for styremedlemmer og tilsette. Til dømes har OBOS reglar
som forbyr tilsette å kjøpe bustader i prosjekt den tilsette er
med å utvikle. Det aktuelle bustadbyggjelaget i Tønsberg er no fusjonert med
OBOS.
Burettslagslova har reglar om kjøp av andelar. Utgangspunktet
er at berre fysiske personar kan kjøpe bustad i burettslag og at
berre fysiske personar kan vere andelseigarar. Andelseigar kan ikkje
overlate bruken av bustaden til andre utan å søkje samtykke frå
styret. Ein seier difor at det gjeld eit brukar-eigeprinsipp i burettslag.
Kjøparen skal bruke bustaden sjølv. Enkelte reglar tillèt likevel
at andre disponerer bustaden, mellom anna kan slektningar i rett
opp- og nedstigande linje disponere burettslagsbustaden.
Eit lovforslag om å forby såkalla spekulasjonsavtaler
i burettslag er vedteke av Stortinget. Lovendringa trådde i kraft
1. januar 2011. Med ”spekulasjonsavtaler” meiner ein kjøpsavtaler som
gir kjøpar rett til å overta ein bustad som er eller skal knytast
til andel i burettslag, til tross for at burettslagslova ikkje tillèt
denne kjøparen å bli andelseigar, eller ikkje tillèt at kjøpar blir eigar
av det talet på andeler som avtalen omfattar. ”Spekulantane” kan
til dømes vere ein juridisk person som ikkje har rett til å bli andels-eigar
i burettslaget, eller ein fysisk person som ikkje har rett til å
eige meir enn ein andel. Eit hovudformål med forslaget er å verne
andelseigarar i burettslag. Formålet er også å sikre brukareigeprinsippet.
Brot på denne regelen skal etter forslaget føre til at seljar eller
kjøpar kan bli erstatningsansvarleg for tap som burettslaget eller
dei andre andelseigarane måtte li. Dersom ein av bystyrerepresentantane
hadde kjøpt meir enn ein bustad i det prosjekterte burettslaget, ville
kjøpet i dag ha vore ramma av dette forbodet. Det same ville gjelde
dersom bustadene hadde vore klausulerte for ”ungdom”, og bystyrerepresentanten
hørte til eit anna alderssegment.
Min konklusjon blir etter dette at ein neppe
gjennom ytterlegare lovregulering utover det regjeringa har fått
på plass dei siste åra, kan hindre at enkeltpersonar i kommunesektoren
opptrer etisk tvilsamt og eventuelt også i strid med bindande lovreglar.
Fleire nye lovreglar har sett grenser for mogelegheitene for innsidehandel
og spekulasjon med burettslagsbustader. Eg meiner at det alt i alt
står fram som lite føremålstenleg å skjerpe eksisterande reglar
enda meir eller foreslå nye reglar på dette feltet no, ettersom
lovverket har vorte skjerpa dei siste åra.