Jeg viser til brev av 3. februar 2011 fra Stortingets
kontroll og konstitusjonskomité. Komitéleder Anders Anundsen har
stilt meg følgende spørsmål:
Komiteen viser til Dokument
3:5 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens
oppfølging av sykmeldte, og til statsrådens svar på spørsmål om
samme tema i Stortingets muntlige spørretime 2. februar. Komiteen
ber om svar på følgende spørsmål:
1. Statsråden
pekte i spørretimen på at Riksrevisjonsrapporten bare går frem til
august 2010. Har statsråden dokumentasjon på at de forhold Riksrevisjonen
kritiserer er markert forbedret etter august 2010?
2. Statsråden viste
til kontakt med Den norske legeforening. Når vil det bli fremmet
forslag til konkrete forbedringsforpliktelser for fastleger i forhold
til oppfølging av sykmeldte?
3. Hva er statsrådens
konkrete måltall for 2011? Hun opplyste i spørretimen at hun ville
komme tilbake til dette.
4. Hva er statsrådens
hovedforklaring på at sykefraværet i Norge fortsatt ligger på et
vesentlig høyere nivå enn i Sverige og at dette har vært stabilt
slik over flere år?
5. Hva er statsrådens
forklaring på at gradert sykemelding ligger nokså stabilt rundt
18 prosent når den politiske målsettingen har vært at gradert sykemelding
burde være hovedregelen?
6. Statsråden sa i
spørretimen 2. februar at ordningen med normerte sykemeldingsperioder
ikke har noen effekt, mens svenske myndigheter mener at det har
vært en viktig faktor for å få ned sykefraværet der. Hvilke dataundersøkelser baserer
statsråden påstanden knyttet til normerte sykemeldingsperioder på?
Jeg ønsker innledningsvis å vise til svar fra
Arbeidsdepartementet av 23.11.2010 på Riksrevisjonens undersøkelse
av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte. Jeg har følgende
svar på spørsmålene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen:
Som anført i Arbeidsdepartementets svar til
Riksrevisjonen av 23. november 2010 er etatens oppfølgingsarbeid
blitt bedre gjennom 2010. Dette gjenspeiles i at antall gjennomførte
dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten økte med 19 prosent
fra 2009 til 2010. Departementet understreket i nevnte svar til
Riksrevisjonen at styringen av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av
sykmeldte særlig må være rettet mot de deler av sykefraværsoppfølgingen
som etaten har mulighet for å påvirke gjennom sin innsats. Det ble i
denne sammenheng særlig pekt på gjennomføringen av dialogmøte 2.
I IA-avtalen og protokoll av 24. februar 2010
var det enighet om å sette i gang en rekke tiltak rettet mot sykmeldende
behandler. Dette omfatter arbeid med å utvikle faglig støtte/veiledning
for sykmeldingsarbeidet, system for regelmessige tilbakemeldinger
til sykmeldere og krav om obligatorisk opplæring i sykmeldings-arbeid.
Representanter fra legeforeningen er sentrale samarbeidspartnere
i utviklingen av disse tiltakene. De faglige veiledere vil bli ferdigstilt
innen fristen 1. juli 2011.
I løpet av våren 2011 vil Regjeringen fremme
en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven
og folketrygdloven om oppfølgingen av sykmeldte. Det tas sikte på
at endringer kan iverksettes fra 1. juli 2011. Flere av forslagene
i lovproposisjonen tar sikte på å gi sykmelder et bedre grunnlag
for sine vurderinger av arbeidstakers muligheter for fortsatt arbeid, samt
bedre samhandling mellom sykmelder og arbeidsgiver.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet
et system for regelmessige tilbakemeldinger fra etaten til alle
sykmeldere om egen sykmeldingspraksis sammenlignet med andre. Tilbakemeldingssystemene
skal gi sykmelder kunnskap om egen sykmeldingspraksis. Et utvalg
av statistikkrapporter om egen sykmeldingspraksis sammenlignet med
andre er utviklet og vil bli sendt alle landets fastleger i månedsskiftet
mars/april.
Målet er at alle sykmeldte med behov for oppfølging
blir innkalt til dialogmøte 2. Etaten skal legge vekt på at tiltak
settes inn tidlig i stønadsforløpet når det vurderes å være hensiktsmessig.
Departementet har de siste årene stilt krav
om en forbedring av mål-oppnåelsen på området. Selv om det har vært
en klar forbedring over tid, er det fortsatt bare noe over halvparten
av sykmeldte med behov for oppfølging der dialogmøtet gjennomføres
innen 26 uker. I tillegg er det en god del dialogmøter som gjennomføres
etter 26 uker. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for
2011 stilles det derfor krav om at andel dialogmøter som er gjennomført
for sykmeldte (med behov for dialogmøte) innen 26 uker skal økes
ytterligere.
I følge internasjonale sammenligninger basert
på arbeidskraftundersøkelser har både Norge og Sverige et høyt sykefravær.
Fram til rundt 2005 var sykefraværet om lag likt i de to landene.
Etter det har sykefraværet i Sverige gått ned, og ligger nå på et
klart lavere nivå enn i Norge. Dette kan ha mange årsaker, bl.a.
den store oppmerksomheten rundt sykefraværet i Sverige, men også
ha sammenheng med tiltak og endringer som er gjennomført i Sverige.
Tiltakene vi har blitt enige om i IA-avtalen vil kunne bidra til
en fortsatt positiv utvikling også i Norge.
Det er knyttet usikkerhet til sammenlikninger
av sykefraværet mellom land. Dette har sammenheng med at sykelønnsordningene
i de ulike landene er innrettet forskjellig, bl.a. hvor lenge det er
mulig å være sykmeldt.
Det er krevende å måle effekt av enkeltelementer på
et område hvor utviklingen er påvirket av svært sammensatte årsaksforhold.
Det er flere måter å måle omfang av gradert sykmelding. Gjennomsnittlig
sykepengegrad per erstattet sykepengedag gir et bilde av nivå og
utviklingstendens. I etterkant av enighet i erklæring av 3. desember
2003 om at gradert sykmelding skulle vurderes først, falt gjennomsnittlig sykepengegrad
markert fra 1. kvartal til 3. kvartal 2004. I perioden fra slutten
av 2004 og fram til 2009 lå gjennomsnittlig sykepengegrad relativt
stabilt. Gjennom 2010 og hittil i 2011 er det på ny registrert reduksjon
i gjennomsnittlig sykepengegrad, noe som er en indikasjon på at bruken
av gradert sykmelding har økt gjennom 2010. Jeg har tro på at de
endringene som kommer som følge av ny IA-avtale vil bidra til en
ytterligere økning i bruken av gradert sykmelding.
I protokoll av 24. februar 2010 om ny IA-avtale var
Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om at det ikke var hensiktmessig
å gå videre med et system med normering av sykefravær etter svensk
modell. Det forsikringsmedisinske beslutningsstøttesystemet i Sverige
består av to deler. Den ene delen handler om overordnende prinsipper
i sykmeldingsarbeidet. Den andre delen angir anbefalte sykmeldingsperioder
for ulike diagnoser (normering).
I Norge er regjeringen og partene i arbeidslivet enige
om at det isteden skal utvikles faglige veiledere for sykmeldingsarbeidet,
altså et system som etablerer dette som en veileder framfor som
normerte sykmeldingsperioder. Dette er i tråd med anbefalingene
fra Ekspertgruppens rapport av 1. februar 2010. Arbeidet er i gang,
og det tas sikte på at veilederne tas i bruk samtidig med endringer
i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven 1. juli 2011.
Sosialstyrelsen i Sverige publiserte februar
2010 en oppsummering av bruken og effektene av den svenske ordningen.
Denne oppsummeringen viser at sykmeldings-periodene er blitt kortere
og har mindre spredning rundt gjennomsnittet. Denne effekten mener
jeg i en norsk sammenheng best kan oppnås gjennom å utvikle faglige veiledere
i samråd med fagmiljøene på feltet.