I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
om å intensivere forhandlingene om tilbakesendelsesavtaler med opprinnelseslandene
til de asylsøkere som hyppigst arresteres i forbindelse med narkotikasaker.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for
at det opprettes en «hurtigfil» for asylsøkere som blir tatt for
alvorlig kriminalitet, slik at de kan få søknaden hurtigbehandlet
i Norge, og deretter returnere til opprinnelseslandet ved avslag. Stortinget
ber regjeringen sørge for at denne «hurtigfilen» benyttes som et
alternativ til Dublin-behandling når personene flere ganger er arrestert
for salg av narkotika.»
I representantforslaget vises det til at Justisdepartementet
skrev følgende på sin hjemmeside 1. april 2009:
«Asylsøkere som blir pågrepet for salg av narkotika,
skal prioriteres i hele kjeden fra politiet, UDI og Politiets utlendingsenhet
med henblikk på å avgjøre asylstatus og eventuelt rask utvisning.»
Forslagsstillerne støtter dette, men kan ikke
se at dette fullt ut følges opp i praksis.
Forslagsstillerne viser til at asylsøkere stadig
blir pågrepet i forbindelse med salg av narkotika. Flere av disse
har ikke lovlig opphold i Norge, og forslagsstillerne er kjent med
at dette ofte er personer som har søkt om asyl i et annet europeisk
land. Flere av disse reiser imidlertid til Norge for å selge narkotika
mens søknaden behandles i for eksempel Tyskland eller Frankrike.
Forslagsstillerne viser til Dublin-regelverket som
gir anvisning på hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen
av en asylsøknad fremmet i en medlemsstat av en borger av et tredjeland.
Forslagsstillerne støtter formålet med Dublin-regelverket, som først
og fremst er å sikre at asylsøkere ikke blir henvist frem og tilbake
mellom medlemsstatene uten å få sin asylsøknad behandlet. Likevel
ser man enkelte uheldige følger av regelverket. Forslagsstillerne mener
det i visse tilfeller er liten vits i å sende en person tilbake
til for eksempel Tyskland når vedkommende med stor sannsynlighet
kommer tilbake innen 24 timer. I enkelte tilfeller mener derfor
forslagsstillerne at det er lurere å realitetsbehandle asylsøknaden
i Norge, i stedet for å sende personen tilbake til førstesøkerlandet
etter Dublin-regelverket.
For øvrig vises det til dokumentet for nærmere beskrivelse
av forslaget.