Jeg viser til brev fra transport- og kommunikasjonskomiteen
av 24. mai 2011.
Jeg vil innledningsvis bemerke at regjeringen legger
opp til en omfattende satsing på utbygging av gang- og sykkelveg
i NTP 2010-2019. Satsing på sykkel er blant annet begrunnet i målet
om bedre fremkommelighet og miljø, og vil også bidra til å styrke
folkehelsen gjennom økt fysisk aktivitet.
I representantforslaget fremmes fem konkrete forslag:
Stortinget ber regjeringen
øke den statlige satsingen på informasjonsarbeid og holdningskampanjer
for å skape bedre samspill mellom trafikantgruppene.
Når bilister og syklister skal dele kjørebanen, kan
det bidra til konflikter fordi de opptrer ulikt i trafikken og ikke
kjenner trafikkreglene godt nok. Dette gir økt risiko for ulykker
og uønskede hendelser og kan gjøre det lite attraktivt å sykle. Det
er derfor viktig å øke kunnskapen om regelverket og forståelsen
mellom trafikantgruppene, slik at alle trafikanter kan tilpasse
egen atferd. Dette gjøres i dag blant annet gjennom føreropplæringen.
I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet
på veg 2010-2013 er en kampanje for økt samspill i trafikken nevnt
som et aktuelt informasjonstiltak. Som en del av forarbeidet til
en slik kampanje trenger Statens vegvesen å hente inn fakta og gjøre
forundersøkelser for å kartlegge kunnskap, holdninger og atferd
i forhold til temaet. På bakgrunn av undersøkelsene vil Statens
vegvesen kunne innrette arbeidet best mulig. Statens vegvesen tar
sikte på å starte opp kampanjen/informasjonsarbeidet i 2012.
Stortinget ber regjeringen
opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.
Til dette vil jeg peke på at staten gjennom
belønningsordningen for mer kollektivtransport, gang og sykkel og
mindre biltrafikk, gir statlig tilskudd som også brukes til sykkeltiltak.
Ordningen omfatter de ni byområdene som deltar i programmet ”Framtidens
byer” og rammen for 2011 er om lag 430 mill. kr. Tilskuddsordningen til
kommunale og fylkeskommunale tiltak for bedre tilgjengelighet bidrar
også i noen grad til bedre framkommelighet for gående. Rammen for
2011 er på 42 mill. kr.
Statens vegvesen hadde i perioden 2006-2009
et samarbeid med kommuner og fylkeskommuner om en konsentrert innsats
for mer sykling i 5 byer i Statens vegvesens region sør. Dette var
et spleiselag på initiativ fra Statens vegvesens. Syklingen har
økt i disse byene, og det samme ser vi i Kristiansand hvor sykling
som andel av alle turer er økt fra 7 til 9 prosent fra 2005 til 2009.
Kristiansandsregionen har gjennom areal- og transportsamarbeidet
(ATP-samarbeidet) hatt et lignende samarbeid på tvers av de tre
forvaltningsnivåene og over kommune- og fylkesgrenser.
I perioden 2010-2013 er sykkelbysatsingen utvidet
til 27 byer og tettsteder over hele landet, og det er inngått avtaler
om en samlet og konsentrert innsats for mer sykkel- bruk mellom
Statens vegvesen, fylkeskommunene og kommunene. Statens vegvesen
bistår disse byene faglig, og de bidrar med utvikling av hovednettet
for sykkeltrafikken ut fra sitt ansvar for riksvegene.
Samferdselsdepartementet vurderer løpende om det
er behov for å forsterke virke- midlene for å nå målene i den nasjonale
politikken når det gjelder sykling og gange. I forbindelse med arbeidet
med ny Nasjonal transportplan 2014-2033 vil vi se nærmere på problemstillingene
som reises i forslaget.
Stortinget ber regjeringen
sikre at hensynet til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging
og utbygging av ny infrastruktur
Målet i Nasjonal sykkelstrategi i planperioden 2010-19
er å øke sykkelandelen fra 5 til 8 pst. Potensialet for mer sykling
er størst i byer og tettsteder. For å få til dette prioriterer Statens vegvesen
sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder, pendleruter,
god mating til kollektivnettet og skolevegstiltak.
Planlegging av hovednett for sykkeltrafikken
i byer og tettsteder er kommet langt i perioden 2006-09. Statens
vegvesen har i samarbeid med kommuner og fylkes- kommuner bidratt
til at om lag 2/3 av byer og tettsteder over 5000 innbyggere har
vedtatt planer for hovednettet, per 1. januar 2011. Målet er å ha
planer for alle tettsteder over 5000 innbyggere i løpet av perioden
2010-13. Dette gir et godt grunnlag for gjennomføringsplaner/reguleringsplaner
for konkrete tiltak. Utbygging av gang- og sykkelveg utenfor byer
og tettsteder er først og fremst viktig som trafikksikkerhets- tiltak,
i tillegg til å være helseforebyggende.
Forskrift etter § 13 i vegloven om anlegg av
offentlig vei av 29. mars 2007 sier i § 3 pkt. 7 at ”Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det
fastlegges hvordan gang- og sykkel- trafikken skal av-vik-les”.
Dette er lagt til grunn for Statens vegvesens retningslinjer og
håndbøker for planlegging av veger og gater. Derfor er det viktig
at kommunene utarbeider egne sykkelstrategier som drøfter lokale
behov.
Statens vegvesen har utarbeidet en rekke håndbøker
for å sikre at det bygges riktig. De viktigste håndbøkene er:
Håndbok 151 – Styring
av utbyggings-, drifts- og vedlikeholdsprosjekter. Håndboken gjelder for
planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter, og drift og
vedlikehold av vegnettet. Håndboken er et styrende dokument og er
en sjekkliste for ansatte i Statens vegvesen for å sikre riktig
prosjekt- og utførelseskvalitet.
Håndbok 017 – Veg- og gateplanlegging.
Håndboken gir detaljerte krav til utforming av veger og gater og
sykkelanlegg, og skal legges til grunn ved planlegging av tiltak
langs riksvegnettet. Her står det at man ved anlegging av nye veger
og gater skal sørge for at det er planlagt hvordan gang- og sykkeltrafikken
skal avvikles, og det stilles krav til løsninger. Håndboken legges
i stor grad også til grunn for planlegging av tiltak langs fylkesveg
og kommunal veg. Fylkeskommunen og kommunen som vegmyndigheter kan
velge å gjøre fravik fra løsningene i håndboken.
Håndbok 233 Sykkelhåndboka – utforming
av sykkelanlegg gir mer utdypende råd og veiledning om utforming
av sykkelanlegg.
Håndbok 249 – Det er laget en egen veileder
for arbeidet med sykkelveginspeksjoner. Statens vegvesen har som
mål å inspisere og utbedre 40 pst av eksisterende sykkelruter langs
riksvegnett i 2010-13 mht trafikksikkerhet og framkommelighet. Arbeidet
vil bidra til bedre standard på eksisterende sykkelruter.
Statens vegvesen bidrar også ved skilting av
sykkelruter (rødbrune skilt).
For å få med så mange kommuner og fylkeskommuner
som mulig på sykkelsatsingen og bidra til kompetanseheving når det
gjelder utforming av sykkelanlegg, driver Statens vegvesen et fagnettverk
for kunnskapsformidling. Fagnettverket holder gratis kurs for kommuner
og fylkeskommuner. Statens vegvesens ansatte deltar også. Nettverket
har 87 medlemmer, 10 av disse er fylkeskommuner. Statens vegvesen
driver FOU som grunnlag for oppdatering og videreutvikling av veiledere
og håndbøker for vegsektoren.
God kompetanse om planlegging av sykkelanlegg
og god kjennskap til trafikkreglene hos planleggere er den viktigste
basisen for at sykkeltrafikk skal bli godt ivaretatt i nye anlegg.
Stortinget ber regjeringen
legge fram forslag til endring av trafikkreglene slik at syklistene
får bedre sikkerhet og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5
meter til trygg forbikjøring av syklister tas inn i trafikkreglene.
Det følger av grunnreglene i vegtrafikkloven § 3: Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende
og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik
at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret; at
det skal holdes trygg avstand i sideretningen til det kjøretøyet
som blir forbikjørt. I tillegg har trafikkreglene § 12 nr. 3 følgende
bestemmelse:
Den som har kjørt forbi til venstre, skal svinge
til høyre igjen når forbikjøringen er avsluttet uten å volde fare
for eller hindre eller unødig forstyrre den forbikjørte.
Ved forbikjøring av syklende er det derfor viktig at
denne får særlig god plass. En syklist er utsatt. Vind og luftpress
fra forbikjørende kan lett bringe syklisten ut av balanse. I Statens
vegvesens Håndbok 050, Trafikkreglene med kommentarer, nevnes det
i kommentaren til trafikkreglene § 12 nr. 3 at halvannen meter normalt
bør være minste avstand.
Når det gjelder forbikjøring av annet kjøretøy, som
også inkluderer sykkel, har Sverige og Danmark følgende bestemmelser:
Den svenske bestemmelsen i trafikförordningen 33§:
Den förare som kör om skall
lämna ett betryggande avstånd i sidled mellan sitt fordon och det fordon
som körs om.
Den danske bestemmelsen i færdselsloven § 21 stk.
3:
Den overhalende skal holde
tilstrækkelig afstand til siden mellem sit køretøj og det køretøj,
der overhales. Sker overhaling til venstre, skal den overhalende
holde til højre, så snart dette kan ske uden fare eller ulempe.
Køretøjet behøver dog ikke at blive ført tilbage i vognbanen til højre,
hvis den overhalende efter overhalingen har til hensigt straks at
overhale endnu et køretøj, og betingelserne for at foretage overhaling
i øvrigt er opfyldt.
Samferdselsdepartementet mener det er lite hensiktsmessig
å gå fra mer skjønnsmessige bestemmelser, som i dag finnes i Sverige,
Danmark og Norge, til å angi en eksakt bestemmelse. Bakgrunnen for
dette er bl.a. følgende:'
1. Det bør være nok
med de bestemmelsene som allerede finnes i vegtrafikkloven § 3 og
trafikkreglene § 12 nr. 3.
2. Avstanden vil måtte kunne være forskjellig avhengig
av hastighet ved forbikjøring og/eller hvilket kjøretøy det kjøres
forbi med, samt motorvognførerens vurderinger av om den syklende ser
ut til å kunne ha kontroll med sykkelen.
3. En 1,5 meters-regel vil ikke være praktisk
sett i forhold til der det er anlagt sykkel- felt ved siden av vanlig
kjørefelt, kollektivfelt eller sambruksfelt. I slike tilfeller måtte
de som kjører i slike felt bytte kjørefelt, evt. måtte over i motgående
kjørefelt, for å kunne passere syklende med 1,5 meters avstand.
4. En 1,5 meters-regel vil derfor kunne
være vanskelig å håndheve, og det må fortsatt være opp til politiet
å håndheve ut fra skjønn om forbikjøringen er til fare eller sjenanse
for den syklende.
På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å sette i
gang noe arbeid med å innføre en 1,5 meters-regel.
Stortinget ber regjeringen
endre vikepliktsreg-lene som gjelder gang- og sykkelvei der gang-
og sykkelveien krysser vei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet
og bedre framkommelighet.
Det har vært et ønske fra bl.a. Syklistenes
Landsforening å endre vikepliktsreglene generelt for syklende, og
dette har vært vurdert flere ganger uten at Samferdsels- departementet
har funnet å ville tilrå dette. Samferdselsdepartementet gav senest
ved brev av 29. oktober 2008 til Syklistenes Landsforening bakgrunnen
for at en slik endring ikke var tilrådelig, jf. vedlegg.
I og med at det ikke er framkommet nye argumenter
som kan tilsi noe annet, finner ikke departementet å ville sette
i gang noe nytt arbeid for å vurdere en slik generell endring
knyttet til vikepliktsbestemmelsene.
Å snu vikepliktsreglene for syklende vil etter
departementets syn ikke ha særlig betydning for deres framkommelighet.
Ved kryssing av veg fra gang- og sykkelveg vil syklende i de aller
fleste tilfeller pga. manglende sikt måtte sette ned farten til
tilnærmet gangfart slik at kjørende på vegen får en rimelig mulighet
til å oppdage dem. Dermed vil en endring av vikepliktsreglene kun føre
til en minimal tidsbesparelse i forhold til dagens situasjon. De
av syklistene som føler seg sterkest hemmet av dagens regelverk,
vil antagelig fortsatt velge å sykle i kjørebanen for å unngå konflikter
og spare tid.
Det er med dagens regelverk mulig å etablere vikeplikt
slik at syklende får prioritet framfor de kjørende som krysser gang-
og sykkelveg. Dette kan gjøres gjennom bl.a. fysisk utforming, skilting
og oppmerking, og kan gjøres der det er forsvarlig og ønskelig ut
fra en lokal vurdering av blant annet behov for framkommelighet,
trafikk og trafikksikkerhetsmessige forhold. Dette vil bidra til
å bedre syklendes framkomme- lighet uten å sette deres sikkerhet
på spill og kan for eksempel være egnet på viktige sykkelruter.
Det vil også være viktig å påse at feil skilting
og oppmerkning blir rettet opp for å unngå misforståelser og økt
risiko som følge av dette.
Syklistenes sikkerhet i trafikken er ikke bare avhengig
av reglenes innhold, men også av at reglene blir etterlevd. I den
forbindelse vil departementet påpeke at syklende er en uensartet gruppe
som det ikke stilles formelle ferdighetskrav til. Barn og ungdom
utgjør en ikke ubetydelig andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter
personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale
funksjonsevner. Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller
misbruke noe som de ville oppfatte som en forkjørsrett, og kjøre
rett ut i en kryssende veg slik at farlige situasjoner oppstår.
Ved den siste vurderingen av spørsmålet om endring
av vikepliktsreglene kom Samferdselsdepartementet til at de relevante
bestemmelsene i trafikkreg-lene kan være noe uklare. Vegdirektoratet
ble derfor bedt om å utarbeide forslag til ny ordlyd med sikte på
å klargjøre reglenes materielle innhold. Forslaget til endret ordlyd
i trafikk- reglene § 7 nr. 3 og 4 har vært på høring, og Vegdirektoratet
har sammenstilt høringsuttalelsene og gitt sin tilrådning. Saken
er nå til behandling i Samferdsels -departementet, som vurderer
å få endret ordlyden i de nevnte bestemmelsene.