Jeg viser til brev av 5. mai 2011 fra Stortingets finanskomité
der det fremmes forslag om at det snarest skal settes ned en ny
"grønn skattekommisjon" med sikte på å utrede en grønn skattereform
som kan tre i kraft fra 2016.
Miljøavgifter er et viktig virkemiddel for å
bedre miljøet. Avgifter bidrar til å gjøre det mer kostbart å forurense,
og på den måten blir det mer lønnsomt for enkeltpersoner og bedrifter
å benytte mindre forurensende produkter og produksjonsprosesser.
Økonomiske virkemidler, som avgifter og omsettelige kvoter, er ofte
best egnet til å oppfylle mål og forpliktelser i miljøpolitikken
til så lave kostnader som mulig. Bruk av miljøavgifter er dessuten
i tråd med prinsippet om at forurenseren betaler. Samtidig kan inntektene
benyttes til å redusere skatter og avgifter som bidrar til dårligere
ressursbruk i samfunnet, blant annet skatt på arbeid.
Norge var tidlig ute med å innføre miljøavgifter. Svovelavgiften
ble innført i 1971, og Norge var et de første land i verden som
innførte CO2-avgift i 1991. I Norge har vi de siste 20 årene gjennomført
flere utredninger av miljøavgifter. Den kan nevnes at Miljøavgiftsutvalget
la fram sin utredning i 1992, jf. NOU 1992: 3 Mot
en mer kostnadseffektiv miljøpolitikk i 1990-årene. Grønn
skattekommisjon ble oppnevnt i 1994 og avga sin innstilling i 1996,
jf. NOU 1996: 9 Grønne skatter – en politikk
for bedre miljø og økt sysselsetting. Av nyere dato er Særavgiftsutvalget
sin utredning i fra 2007, jf. NOU 2007: 8 En
vurdering av særavgiftene. Også dette utvalget hadde en relativt
grundig gjennomgang av miljøavgiftene.
Det er forslagstillernes syn at Grønn skattekommisjon
ikke på langt nær ble fulgt opp på en tilstrekkelig måte. Både Grønn
skattekommisjon og Særavgiftsutvalget var sammensatt av representanter
fra miljøbevegelsen og fra partene i arbeidslivet. Ingen av utvalgene
var enstemmige. I Grønn skattekommisjon var det stor uenighet om hvor
langt en ville gå med å utvide CO2-avgiften. Et flertall i utvalget
foreslo en utvidelse som verken representantene fra industrien eller partene
i arbeidslivet kunne akseptere. Denne uenigheten viser at en må
balansere hensynet til at å redusere utslipp over tid med hensynet
til mulighetene for norsk næringsliv til å hevde seg i den internasjonale
konkurransen.
Som vi vet ble mange av forslagene fra Grønn skattekommisjon
drøftet og fremmet av Regjeringen Bondevik I, i St.prp. nr. 54 (1997-98)
Grønne skatter. Da Regjeringen Bondevik I inngikk et forlik med
Arbeiderpartiet ble flere av forslagene iverksatt som del av en
grønn skatteomlegging fra 1. januar 1999, jf. Innst. S. nr. 247
(1997-98). Istedenfor forslaget om å utvide CO2-aviften til å omfatte
prosessindustrien gikk et bredt flertall inn for at et kvotesystem
for klimagasser ble utredet. Fra 2005 ble det innført et begrenset
nasjonalt system for handel med CO2-kvoter. Dette kvotesystemet
ble utvidet og integrert med kvotesystemet i EU fra 1. januar 2008.
Fra 2013 vil også prosessindustrien bli omfattet av kvotesystemet.
Størstedelen av klimagassutslippene er da enten omfattet av EUs kvotesystem
eller av CO2-avgiften. De fleste bedrifter og forbrukere står dermed
overfor en pris på sine utslipp.
I representantskapsforslaget er det en tabell
som tar for seg forslagene til Grønn skattekommisjon. Departementet
vil blant annet vise til at fritaket for autodieselavgiften på busser
ble fjernet i 1999 og bussdriften ble i den forbindelse kompensert
for merkostnadene. Dette forslaget fra Grønn skattekommisjons er
altså gjennomført. Det samme gjelder avvikling av støtten til kullgruvedrift
på Svalbard.
Regjeringen har de siste årene gjort flere endringer
for å styrke avgifter som virkemiddel for å bedre miljøet. I 2007
ble det innført NOx-avgift som ble erstattet med en avtale i 2008.
Bilavgiftene er lagt om i mer miljøvennlig retning ved at engangsavgiften
avhenger av CO2-utslipp og ved at årsavgiften har blitt differensiert
etter bilenes miljøegenskaper. Videre innførte Regjeringen Bondevik
II avgifter på klimagassene HFK og PFK i 2002. Verken innføring
av NOx-avgiften, CO2-komponent i engangsavgiften eller avgiftene
på HFK og PFK ble i sin tid foreslått av Grønn skattekommisjon.
Dette er viktige avgiftsomlegginger som har bidratt til lavere
klimagassutslipp og til at vi kan nå NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen.
I tillegg er CO2-avgiften økt for innenriks luftfart, og grunnavgiften
på fyringsolje, bensinavgiften og dieselavgiften er økt.
Representanten viser til at grønn skatteveksling er
ønskelig. I den forbindelse viser jeg til at Regjeringen også har
gjennomført skattependringer som har redusert marginalskatten på
arbeid. Skattereformen i 2006 har bidratt til at arbeids- og kapitalinntekter
blir behandlet likere, og det er gitt store skattelettelser til
brede grupper med lave og midlere lønnsinntekter. Det vises til
Meld. St. 11 (2010-2011) Evalueringen av skattereformen 2006 for
en nærmere beskrivelse av hvordan skattereformen i 2006 har virket.
Forslagstillerne foreslår en ny grønn skattekommisjon.
Flere av forslagene i NOU 1996: 9 er fulgt opp, og det er gjennomført
forbedringer av avgiftssystem som Grønn skattekommisjon ikke foreslo.
Blant annet er det innført et kvotesystem for klimagasser. Regjeringen
arbeider kontinuering med å få et skattesystem som både stimulerer
til miljøvennlig adferd og til arbeid. Vi kan ikke se behov for
at det settes ned en ny grønn skattekommisjon.