EØS-komiteen vedtok 10. november 2010 å endre
vedlegg IX til EØS-avtalen til å omfatte europaparlaments- og rådsdirektiv
2009/65/EF av 13. juli 2009 om samordning av lover og forskrifter
om foretak for kollektiv investering i omsettelige verdipapirer
(investeringsforetak) (omarbeiding). Direktivet omtales også som UCITS
IV-direktivet. EØS-komiteen vedtok videre å endre vedlegg IX til
EØS-avtalen til å omfatte europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/110/EF
av 16. september 2009 om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet
som utsteder av elektroniske penger, om tilsyn med slik virksomhet,
og om endring av direktiv 2005/60/EF og 2006/48/EF og opphevelse
av direktiv 2000/46/EF.
Ettersom gjennomføringen i norsk rett krever lovendring,
ble beslutningen i EØS-komiteen tatt med forbehold om Stortingets
samtykke til godkjennelse i samsvar med Grunnloven § 26 annet ledd.
Beslutningen i EØS-komiteen, direktiv 2009/65/EF
og direktiv 2009/110/EF i norsk oversettelse følger som trykte vedlegg
til proposisjonen.
Det nye direktivet 2009/65/EF er en omarbeidet versjon
av det opprinnelige verdipapirfond-direktivet (UCITS), direktiv
85/611/EØF av 20. desember 1985 med senere endringer, samtidig som
det inneholder noe ny regulering for UCITS-fond. Med UCITS-fond
menes verdipapirfond som i medhold av harmoniserte EU-regler kan
markedsføres grensekryssende innen EØS-området på grunnlag av en
notifisering, og dermed uten krav om ytterligere tillatelse i den enkelte
EØS-stat.
Direktivet tar dels sikte på å fremme effektiviteten
av eksisterende bestemmelser, men inneholder i tillegg enkelte nye
rammebetingelser for UCITS-fond. Gjennomføringsfrist for direktivet
i EU er 1. juli 2011.
Gjeldende UCITS-direktiv er tolket slik at et UCITS-fond,
dets forvaltningsselskap og depotmottaker skal være lokalisert i
samme land. Det nye direktivet åpner for at et fond kan etableres og
forvaltes av et forvaltningsselskap som er godkjent og under tilsyn
i en annen medlemsstat enn der fondet hører hjemme. Et verdipapirfond skal
kunne forvaltes grensekryssende direkte fra forvaltningsselskapets
hjemland eller gjennom etablering av filial. For at investorer i
fond som forvaltes på grensekryssende basis ikke skal bli utsatt
for tilleggsrisiko eller lavere standarder hva gjelder beskyttelse,
forutsetter direktivet at Kommisjonen ved gjennomføringsrettsakter regulerer
sentrale områder som bl.a. krav til organisering, interessekonflikter
og god forretningsskikk.
Etter gjeldende UCITS-direktiv skal forvaltningsselskap
som ønsker å markedsføre sine fond i andre EØS-land, sende melding
om dette til vertslandet, herunder oversende en rekke dokumenter
oversatt til vertslandets språk. Vertslandets myndigheter har to
måneder på seg til å vurdere meldingen. Direktivet legger opp til
en enklere elektronisk prosedyre for notifiseringen direkte mellom
tilsynsmyndigheter, og at markedsføringen skal kunne starte straks
etter at en fullstendig melding er gitt. Det er også gitt endringer
i gjeldende krav om hvilke dokumenter som skal oversettes til vertslandets
språk.
Gjeldende bestemmelser om forenklet prospekt for
verdipapirfond skal etter direktivet erstattes med et nytt informasjonsdokument,
omtalt som KII (Key Investor Information – «Nøkkelinformasjon»).
Nøkkelinformasjon skal være et enklere dokument enn det forenklede
prospekt, og det er lagt vekt på å gi harmonisert informasjon til
investorer. Hovedprinsippene for hva dette dokumentet skal inneholde
er regulert i det nye direktivet. Mer detaljerte krav til innhold
reguleres i en av Kommisjonens gjennomføringsrettsakter.
Direktivet fastsetter nye bestemmelser for fusjon mellom
UCITS fond. Tilsynsmyndigheten skal godkjenne fusjoner, det reguleres
hvilken informasjon som skal gis andelseiere, og fastsettes at andelseiere
skal kunne innløse sine andeler uten kostnader før fusjonen gjennomføres.
Det åpnes for å tillate fusjoner mellom UCITS fond etablert i ulike
land.
Det nye UCITS-direktivet åpner videre for å
tillate etablering av såkalte «master-feeder»-strukturer (fond i
ett fond). Dette vil innebære at et UCITS-fond (tilføringsfond)
vil kunne plassere alle, eller tilnærmet alle sine eiendeler i ett
annet UCITS-fond (mottakerfond).
Direktivet inneholder også nye bestemmelser rettet
mot tilsynsmyndighetene om samarbeid og utveksling av informasjon.
Reglene tar sikte på å sikre at investorbeskyttelse fortsatt skal
ivaretas på et høyt nivå slik det opprinnelige UCITS direktivet
har hatt fokus på. Direktivet presiserer hva slags type myndighet
tilsynsmyndighetene forutsettes å inneha og hvilke sanksjoner som skal
være tilgjengelig.
Det nye direktivet om e-penger, direktiv 2009/110/EF
av 16. september 2009 om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet
som utsteder av elektroniske penger, om tilsyn med slik virksomhet,
og om endring av direktiv 2005/60/EF og 2006/48/EF og opphevelse
av direktiv 2000/46/EF, har som formål å lette tilgangen til markedet
for nye e-pengeinstitusjoner. Direktivet gir bestemmelsene om blant
annet opprettelse av foretak og etableringsadgangen innenfor EØS,
system for beregning av kapitalkrav og privatrettslige regler overfor
kunder i direktiv 2007/64/EF om betalingstjenester i det indre marked
(betalingstjenestedirektivet) tilsvarende anvendelse på e-pengeforetak.
Videre innfører direktivet lavere krav til startkapital og fjerner unødvendige
hindre for markedsadgang. En annen sentral endring er at definisjonen
av e-penger gjøres teknologinøytral for å ta hensyn til den utviklingen
som antas å ville finne sted.
Det endrede kapitalkravet medfører en reduksjon
av kravet til startkapital fra 1 mill. euro til 350 000 euro for
e-pengeforetak. Videre fjernes kravet om at e-pengeforetak kun skal
drive med utstedelse av e-penger, slik at virksomheten etter det
nye direktivet nå kan kombineres med annen virksomhet. Formålet
med dette er å kunne fremme utviklingen av nye tjenester. Dette
er spesielt viktig for telekommunikasjonsforetak. Det nye e-pengedirektivet
fastsetter også nye krav til forbrukerbeskyttelse og til tilbakebetaling
av innbetalt kapital fra kundene.
E-pengedirektivet er i utgangspunktet et fullharmoniseringsdirektiv,
jf. artikkel 16. På enkelte områder åpner likevel direktivet for
nasjonale valg og stiller på enkelte andre områder minimumskrav.
Dette gjelder blant annet kravet til startkapital, krav til plassering
av innbetalte midler, samt mulighet for å gjøre unntak fra direktivregulering
for foretak der summen av utestående midler er under 5 mill. euro.
Det legges til grunn at direktivet ikke vil
ha store økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene.
Gjennomføringen av EØS-forpliktelsene som svarer til direktivet
vil kunne medføre noe merarbeid for Finanstilsynet i en overgangsperiode
som følge av at direktivet tillater nye måter å organisere og forvalte
verdipapirfond på. Det legges til grunn at dette merarbeidet kan
utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Det er antatt at det nye direktivet vil styrke
den europeiske verdipapirfondsbransjens internasjonale konkurranseevne.
Direktivet er ment å kunne gi stordriftsfordeler og forenklede prosedyrer.
Det forventes økonomiske gevinster som også vil komme investorene
til gode. Investorene vil kunne tilbys større valgmuligheter mellom
verdipapirfond. Det nye direktivet legger vekt på tilgjengelig informasjon
til andelseiere og potensielle andelseiere. Det legges til grunn
at direktivets endrede rammebetingelser også vil kunne være til
fordel for norske forvaltningsselskap og norske investorer.
Det legges til grunn at gjennomføringen av EØS-forpliktelsene
som svarer til direktivet vil kunne medføre noe merarbeid for Finanstilsynet,
som følge av at det skal bli enklere å etablere nye e-pengeforetak,
men departementet legger til grunn at eventuelt merarbeid vil være
av begrenset omfang, og at det kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.
Regjeringen tilrår at Stortinget godkjenner beslutningen
i EØS-komiteen om endring i EØS-avtalen vedlegg IX ved innlemmelse
av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF av 13. juli 2009
om samordning av lover og forskrifter om foretak for kollektiv investering
i omsettelige verdipapirer (investeringsforetak) (omarbeiding) og
av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/110/EF av 16. september
2009 om adgangen til å starte opp og utøve virksomhet som utsteder
av elektroniske penger, om tilsyn med slik virksomhet, og om endring
av direktiv 2005/60/EF og 2006/48/EF og opphevelse av direktiv 2000/46/EF.