Komiteen viser til
at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde i
utenrikspolitikken i årene fremover. Klimaendringer og mulighet
for økt ferdsel i området og planer om oljeutvinning i Barentshavet
skaper behov for økt beredskap på øygruppen og i området rundt.
Komiteen deler regjeringens syn
på målene for Svalbardpolitikken. De innebærer en konsekvent og
håndfast suverenitetshåndhevelse, sikring av ro og stabilitet, overholdelse
av Svalbardtraktaten og bevaring av områdets særegne villmarksnatur.
Et levedyktig og robust Svalbardsamfunn er en forutsetning for å
sikre disse målene. Komiteen vil imidlertid understreke
at Stortinget har lagt til grunn at Svalbardsamfunnet ikke skal utvikles
til et livsløpssamfunn.
Komiteen viser til at koordinering
og oppfølging av politikken overfor Svalbard er en viktig oppgave.
Det interdepartementale polarutvalget spiller en viktig rolle i
den sammenheng.
Likeledes er lovregulering av virksomheten på og
rundt Svalbard viktig. Komiteen har merket seg at
regjeringen blant annet har utvidet virkeområdet for havne- og farvannsloven, konkurranseloven
og statistikkloven til også å omfatte Svalbard.
Komiteen vil understreke Sysselmannens
sentrale rolle og viktigheten av at han sikres tilstrekkelige økonomiske
rammer til å ivareta sine lovpålagte oppgaver. Som leder av rednings-
og beredskapsarbeidet, av politi og påtalemyndighet og miljøvern,
har han et betydelig ansvar. Sysselmannen skal ivareta rollen både
som aktør i det lokale forvaltningsapparatet og som premissleverandør
for utformingen av Svalbardpolitikken.
Komiteen viser at Sysselmannens
driftsbudsjett for 2010 ble vesentlig styrket og at årets budsjett
legger opp til samme nominelle nivå.
Komiteen registrerer også at
regjeringen tar sikte på å styrke helikopterberedskapen på Svalbard
fra 2014 ved å stasjonere to store helikoptere på øygruppa til erstatning
for dagens ordning med et stort og et lite. Videre vurderes en ny
kontrakt for tjenestefartøyet Nordsyssel når denne løper ut i 2012.
Komiteen registrerer at forholdene
legges til rette for at lokaldemokratiet kan fungere i tråd med
intensjonene. Viktige områder for offentlig tjenesteyting ligger
under lokalstyret. Siden opprettelsen i 2002 har lokalstyret utviklet
seg til en viktig medspiller og korrektiv for statlige myndigheter.
For å bidra til å sikre de høye miljømål som
er satt for Svalbard foreslås det avsatt 14,6 millioner kroner til
oppstart av et renseanlegg i Longyearbyen. Komiteen støtter
dette forslaget.
Komiteen har merket seg at budsjettramma
for 2012 foreslås til 293,5 mill. kroner. Dette innebærer en økning
med 26,6 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2011.
Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2012 som
er stipulert til 120,7 mill. kroner forslås dekket gjennom et tilskudd
over justisdepartementets budsjett.
Komiteen viser til at Svalbard
også mottar tilskudd fra andre departements budsjetter. Av 132 mill.
kroner over Miljøverndepartementets budsjett, bevilges ca. 88 mill.
kroner til Norsk Polarinstitutt mens 44 mill. kroner fordeles til
Norsk Polarinstitutt, Statens kartverk mv.
Komiteen er tilfreds med at Miljødepartementet
har fokus på klimaendringene og deres betydning for forvaltningen
av miljøet på Svalbard.
Komiteen viser videre til at
Staten har eierinteresser blant annet i Store norske Spitsbergen Kullkompani
AS, Kings Bay AS og i Svalbard Satellittstasjon.
Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS) er en
viktig del av nordområdesatsinga. Senteret har oppnådd gode resultater
er en sentral del av kunnskapsplattformen på Svalbard. Komiteen støtter
forslaget om å øke bevilgningen til senteret fra 97,2 mill. kroner
i 2011 til 105,3 mill. kroner i 2012. Komiteen har
heller ingen innvendinger mot nivået på de foreslåtte bevilgninger
til forskningsprogrammet Det internasjonale polaråret, til Svalbard
Integreted Arctic Earth Observing System (SIOS) eller til European
Incoherent Scatter (EISCHAT).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at UNIS og Bydrift Longyearbyen har søkt Justisdepartementet
om forprosjektmidler til CO2-rensing av kull fra kraftverket i Longyearbyen.
Lokalstyret har allerede mottatt midler til å starte rensing av
sot og svovel, men disse medlemmer vil understreke betydningen av
at disse prosjektene vurderes i sammenheng. Prosjektet vil kunne
demonstrere hele CO2-verdikjeden fra
kullet i gruva via forbrenning og rensing i kullkraftverket til
deponering i undergrunnen. Det er bare ett prosjekt til i det europeiske
partnerskapet som kan vise et tilsvarende potensial. UNIS forhandler
sammen med SINTEF om å bli med i et stort EU-prosjekt hvor formålet
er onshore CO2-lagring. Fem lagringssteder
er valgt ut som studieobjekter, og Longyearbyen er et av dem. Prosjektet
skal særlig fokusere på modellering av reservoarer og overvåking
av væskeflyt i undergrunnen, inkludert overvåking av eventuell lekkasje.
Det overordnede målet er å demonstrere at CO2-lagring
er mulig og at det er trygt. Prosjektet har en ramme på 30 mill.
Euro over 5 år. UNIS deltakelse fordrer at man får tilgang til CO2 innen 2–4 år.
Disse medlemmer ønsker å sette
av 5 mill. kroner til forprosjekt for rensing av CO2 fra kullkraftverket
i Longyearbyen. Disse medlemmer viser således til
Fremskrittspartiets alternative budsjett fremlagt i finanskomiteens budsjettinnstilling,
hvor Fremskrittspartiet foreslo at «Kap. 3 Tilskudd til Longyearbyen Lokalstyre,
Post 70 Driftstilskudd», forhøyes med 5 mill. kroner.