1.1 Innledning

Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag til ny verdipapirfondlov som vil erstatte gjeldende lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Proposisjonen bygger på forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet. Lovforslaget innebærer dels en videreføring, og dels endringer i forhold til gjeldende rett.

Bakgrunnen for endringene i lovforslaget i forhold til gjeldende rett, er endringer i EØS-reglene som svarer til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet). Direktivet omtales som UCITS IV. UCITS IV er en konsolidering av tidligere UCITS-direktiv, rådsdirektiv 85/611/EØF med senere endringsdirektiver. UCITS-direktivet inneholder bl.a. bestemmelser om hvordan verdipapirfond må plassere sine midler for å være omfattet av direktivet. UCITS-fond kan markedsføres over landegrensene innen EØS. I tillegg regulerer direktivet forvaltningsselskap for slike verdipapirfond, og deres adgang til å drive virksomhet i andre EØS-land. Etter direktivet skal både UCITS-fond og forvaltningsselskap godkjennes og være underlagt tilsyn av offentlige myndigheter. I Norge er disse oppgavene lagt til Finanstilsynet. Det nye direktivet viderefører i stor grad tidligere direktiv, men inneholder i tillegg ny regulering med det formål å legge til rette for økt effektivisering i forvaltningen av verdipapirfond og noe større fleksibilitet i hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Nytt i direktivet er bl.a. at et forvaltningsselskap skal kunne etablere og forvalte et UCITS-fond i et annet EØS-land samt ha mulighet for å fusjonere fond på tvers av landegrensene. Tanken er at endringene skal kunne styrke den europeiske verdipapirfondsbransjens konkurranseevne, og gi investorer større valgmuligheter samtidig som tilgangen til informasjon om fondene forbedres.

EØS-regler som svarer til tidligere direktiv, er allerede gjennomført i gjeldende verdipapirfondlov. Forslaget til lovbestemmelser som har sin bakgrunn i direktivforpliktelser, er derfor delvis en videreføring av gjeldende regelverk og delvis ny regulering.

I proposisjonen foreslås det også endringer som ikke har direkte bakgrunn i direktivet, men som gjelder endringer i rammevilkår som skal bidra til effektivisering av den norske fondsbransjen.

Videre vil forslaget til ny lov innebære en omstrukturering av regelverket for å gjøre dette lettere tilgjengelig sammenlignet med gjeldende lov.

1.2 Forslagets struktur

Lovforslaget er bygget opp slik at loven, med unntak av kapittel 7, regulerer norske UCITS-fond. De samme bestemmelsene gjelder i utgangspunktet også for nasjonale fond, dvs. verdipapirfond som ikke er UCITS-fond. Enkelte bestemmelser gjelder kun for UCITS-fond. I lovforslaget benyttes generelt betegnelsen «verdipapirfond», og slik at dette i utgangspunktet omfatter både UCITS-fond og nasjonale fond. Et UCITS-fond betegnes som «UCITS» dersom en bestemmelse er begrenset til å gjelde slike verdipapirfond.

For nasjonale verdipapirfond er det foreslått særlige bestemmelser i lovforslaget kapittel 7. Nasjonale verdipapirfond kan enten være spesialfond eller nasjonale fond som ikke er spesialfond. Nasjonale fond som ikke er spesialfond kan få samtykke til å fravike enkelte av lovens øvrige bestemmelser. Hvilke bestemmelser som kan fravikes, fremgår av lovforslaget § 7-1 Nasjonale fond som ikke er spesialfond. Spesialfond er regulert i kapittel 7, §§ 7-2 til 7-7. Spesialfond er unntatt fra enkelte av lovens bestemmelser slik det er angitt i § 7-2 Spesialfond. For spesialfond gjelder i tillegg enkelte særlige bestemmelser som også fremgår av kapittel 7.

Enkelte av lovens bestemmelser gjelder ved markedsføring av utenlandske UCITS-fond eller andre verdipapirfond i Norge. Hvilke av lovens bestemmelser som gjelder ved markedsføring, vil fremgå konkret. Det vises til lovens kapittel 9 og kapittel 12.

På samme måte vil det fremgå av lovens bestemmelser hvilke regler som gjelder utenlandske forvaltningsselskapers virksomhet i Norge. Det vises til lovens kapittel 3 og kapittel 12.

Fremstillingen i proposisjonen følger i hovedsak samme struktur som lovforslaget. Dette innebærer at forvaltningsselskap omtales før verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 5.5 Filialetablering og grensekryssende virksomhet (i tråd med UCITS-direktivet) behandles forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet over landegrensene innen EØS-området. Adgangen til å markedsføre verdipapirfond innen EØS-området, behandles i proposisjonens kapittel 8 Salg og markedsføring.

Ettersom lovens bestemmelser i utgangspunktet gjelder uavhengig av om det er snakk om UCITS-fond eller nasjonalt fond, benyttes som hovedregel betegnelsen «verdipapirfond» i proposisjonen. Under fremstillingen av EØS-rett benyttes imidlertid ofte betegnelsen «UCITS-fond» eller bare «UCITS» da UCITS-direktivet kun retter seg mot UCITS-fond. Et verdipapirfond som ikke er et UCITS-fond, omtales i proposisjonen som et nasjonalt verdipapirfond eventuelt et «ikke-UCITS».

Et forvaltningsselskap som har tillatelse fra en EØS-stat til å drive verdipapirfondsforvaltning, har etter nærmere regler adgang til å drive virksomhet i en annen EØS-stat. Det land der et forvaltningsselskap er gitt tillatelse, omtales som forvaltningsselskapets hjemland, og den aktuelle myndighet omtales som hjemlandsmyndighet. Den EØS-stat der virksomhet utøves og som ikke er selskapets hjemland, omtales som vertsland og eventuelt vertslandsmyndighet. Tilsvarende vil det land som har gitt tillatelse til etablering av et verdipapirfond omtales som verdipapirfondets hjemland og den aktuelle myndighet omtales som fondets hjemlandsmyndighet. Dersom et verdipapirfond markedsføres i en annen EØS-stat enn i verdipapirfondets hjemland, omtales dette som henholdsvis fondets vertsland og vertslandsmyndighet.

1.3 Proposisjonens hovedpunkter

Oversikt over verdipapirfondsproduktet og verdipapirfondsmarkedet gis i kapittel 2 i proposisjonen. Utviklingen i reguleringen behandles også i proposisjonens kapittel 2.

I kapittel 3 i proposisjonen behandles bakgrunn for lovforslaget, herunder om direktiv 2009/65/EF, endringer som ikke har bakgrunn i direktivet, om arbeidsgruppen som har vurdert behovet for endringer i verdipapirfondloven og den gjennomførte høringen.

I proposisjonens kapittel 4 foreslås regler om lovens virkeområde og definisjoner. Reglene om lovens virkeområde er endret noe, og det er inntatt en hjemmel for å kunne regulere lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen. Det foreslås en ny definisjon av «verdipapirfondsforvaltning» som innebærer at forvaltningsselskap som ledd i verdipapirfondsforvaltning ikke bare skal kunne forvalte de verdipapirfond selskapet selv har etablert, men også skal kunne utføre oppgaver knyttet til verdipapirfond forvaltet av andre forvaltningsselskap. Det er foreslått nye definisjoner av «UCITS», «nasjonale fond» og «spesialfond» som knyttes opp mot lovens nye kapittelinndeling.

I proposisjonens kapittel 5 omtales regulering av forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forvaltningsselskap skal fortsatt kunne drive verdipapirfondsforvaltning, aktiv forvaltning og visse tilleggstjenester (pkt. 5.2 i proposisjonen). De sistnevnte tjenester vil imidlertid forutsette en tillatelse, og ikke som i dag en melding til tilsynsmyndigheten. Definisjonen av «verdipapirfondsforvaltning» er som nevnt foreslått endret. Slik virksomhet skal kunne drives i tilknytning til verdipapirfond etablert av det aktuelle forvaltningsselskapet, men også i tilknytning til verdipapirfond etablert av andre forvaltningsselskap. Der funksjoner utøves på vegne av et annet forvaltningsselskap, vil dette baseres på regler om utkontraktering. Gjeldende bestemmelse om at Finanstilsynet kan samtykke til at forvaltningsselskap kan drive tilknyttet virksomhet videreføres. Det skal kunne gis samtykke til å drive virksomhet som har tilknytning til de tjenester forvaltningsselskapet har tillatelse til.

Departementet foreslår i hovedsak en videreføring av gjeldende bestemmelser som regulerer søknad om tillatelse, krav til forvaltningsselskapets ledelse og aksjonærer, kapitalkrav og utkontraktering. Når det gjelder valg av andelseiervalgte styremedlemmer, foreslås at stemmeretten ikke lenger skal bero på «én andel, én stemme», men at andelseiere som eier lik verdi, får likt antall stemmer (pkt. 5.3). Gjeldende bestemmelse om organisering av virksomheten i forvaltningsselskap, herunder hvilke rutiner selskapet skal ha, er noe endret i samsvar med direktivets tilsvarende bestemmelse. I samsvar med direktivet er det foreslått en bestemmelse om at forvaltningsselskap skal ha systemer for risikostyring som skal sikre overvåking og måling av risikoen i verdipapirfondene. Det er foreslått en presisering om at forvaltningsselskap skal ha rutiner for behandling av kundeklager, og at selskapene etter nærmere regler skal kunne pålegges å være tilknyttet en klageordning (proposisjonens pkt. 5.4). Gjeldende bestemmelse om god forretningsskikk er i hovedsak foreslått videreført.

I pkt. 5.5 i proposisjonen fremgår at forvaltningsselskap med tillatelse i et EØS-land fortsatt skal kunne utøve virksomhet i et annet EØS-land basert på oversendelse av en melding mellom de enkelte lands myndigheter. Etter UCITS IV kan et forvaltningsselskap få tillatelse til å etablere og forvalte et verdipapirfond i et annet EØS-land enn i sitt hjemland. Denne utvidete retten for forvaltningsselskap til å drive verdipapirfondsforvaltning i andre land, medfører at selskapet må gi flere opplysninger i meldingen om grenseoverskridende virksomhet, bl.a. skal det redegjøres for systemer for risikostyring. De norske reglene er foreslått endret i samsvar med EØS-reglene som svarer til direktivets bestemmelser. Lovforslaget er utformet slik at forvaltningsselskap skal organiseres i henhold til sitt hjemlands regler. Dersom et norsk forvaltningsselskap etablerer filial i et annet EØS-land, skal filialen følge bestemmelser om god forretningsskikk i det landet filialen er etablert, og tilsvarende vil en utenlandsk filial i Norge være omfattet av norske regler for god forretningsskikk. I samsvar med direktivet er det presisert at det ikke kreves at et forvaltningsselskap må gi melding om grenseoverskridende virksomhet for selskapet dersom et forvaltningsselskap kun markedsfører egne UCITS-fond uten filialetablering. I et slikt tilfelle er det tilstrekkelig å notifisere verdipapirfondene for markedsføring.

I kapittel 6 i proposisjonen drøftes reglene som regulerer verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 6.2 er det redegjort for forslaget om en egen bestemmelse om etablering av verdipapirfond. Finanstilsynet vil kunne gi en tillatelse dersom forvaltningsselskapet godkjennes som forvalter av det aktuelle fondet og lovens krav til vedtekter, depotmottaker og eventuell utkontraktering er oppfylt. Det er foreslått presisert at også forvaltningsselskap fra annet EØS-land kan få tillatelse til å etablere et norsk UCITS-fond. Verdipapirfond skal følge reguleringen i det land det er etablert og godkjent. Departementet har videre kommet frem til at det bør åpnes for bruk av andelsklasser, men at det fastsettes nærmere regler om andelsklasser i forskrift, bl.a. om hvilke typer andelsklasser som kan benyttes (proposisjonens pkt. 6.3). I proposisjonens pkt. 6.4 om tegning og innløsning er det foreslått at verdipapirfond skal være åpent for tegning og innløsning av andeler minst to ganger i måneden.

Etter gjeldende rett kan endringer i et verdipapirfonds vedtekter kun godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet antar at endringen er i andelseiernes interesse. Det foreslås (i proposisjonens pkt. 6.5) endring i reglene for vedtektsendringer slik at endringer kan godkjennes dersom: i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringen, ii) 75 prosent flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte, stemmer for vedtektsendringen, iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til gebyrfri innløsning og iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt.

UCITS IV har harmoniserte regler for fusjon av UCITS-fond, både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Departementet foreslår i pkt. 6.6 i proposisjonen at dette regelverket gjennomføres i norsk rett. Departementet mener det er hensiktsmessig, og har derfor foreslått, at regler for fusjon av nasjonale fond (som ikke er UCITS-fond) følger de samme fusjonsreglene. Det er forutsatt at Finanstilsynet skal gi tillatelse til fusjon. Krav om tillatelse fra Finanstilsynet gjelder ikke der et norsk UCITS-fond er overtakende fond ved en grensekryssende fusjon. På samme måte som for vedtektsendringer er det lagt opp til at andelseiermøte skal samtykke til fusjon. Andelseierne vil ha rett til gebyrfri innløsning av sine andeler eller bytte til annet fond med tilsvarende investeringsmandat. Tilsvarende som etter gjeldende rett, skal Finanstilsynet kunne samtykke i at et verdipapirfond avvikles. Departementet foreslår at enkelte hovedprinsipper for avvikling fremgår direkte av loven, bl.a. at andelseierne skal gis informasjon, og at verken andelseieren eller fondet skal belastes kostnader.

Departementet mener at lovens bestemmelser om plassering av verdipapirfonds midler blir mer oversiktlige ved at gjeldende bestemmelser deles opp i flere paragrafer. Det er foreslått enkelte endringer i disse bestemmelsene i forhold til gjeldende rett. Det vises til omtale i pkt. 6.9 i proposisjonen. Vedrørende et verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter, foreslås ingen endring i lovbestemmelsen, men departementet vil på bakgrunn av merknader fra høringsinstansene vurdere forskriftsendring etter forslag fra arbeidsgruppen om en økning i adgangen til utlån gjennom samme verdipapirforetak. I tråd med direktivet foreslås i proposisjonen pkt. 6.10 at UCITS-fond kan plassere sine midler fullt ut i ett annet UCITS-fond. Dette omtales i UCITS-direktivet som «master-feeder»-strukturer. I lovforslaget benyttes betegnelsene tilføringsfond og mottakerfond. Et tilføringsfond må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne tilføre sine midler til et mottakerfond. I tråd med direktivet er det foreslått bestemmelser som nærmere regulerer slike strukturer, bl.a. om avtale mellom fondene, opplysningsplikt, konsekvenser for tilføringsfond ved endringer i mottakerfond og nærmere regulering av revisor og depotmottaker for slike fond.

Bestemmelser om verdipapirfond som ikke er UCITS, dvs. som er nasjonale fond, er omtalt i proposisjonens pkt. 6.11, og særskilte bestemmelser for slike verdipapirfond er foreslått samlet i et eget kapittel i loven. Departementet foreslår videreført at nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den kan anses som en «ubestemt» krets. Departementet fremmer ikke forslag om at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets som foreslått av et flertall av arbeidsgruppens medlemmer. Departementet foreslår å videreføre adgangen til å samtykke til etablering av verdipapirfond som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode, men departementet mener at det ikke bør åpnes for at verdipapirfond kan innrettes uten innløsningsrett for andelseierne. Det foreslås videreført at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår. I tillegg foreslås en dispensasjonshjemmel. Departementet mener at spesialfond inntil videre fortsatt bare skal kunne tilbys til profesjonelle kunder.

Et sentralt tema i UCITS IV er informasjon til investorer. I proposisjonens kapittel 7 om informasjon til investorer er det foreslått regler om et nytt informasjonsdokument kalt nøkkelinformasjon. Dette skal erstatte gjeldende regler om forenklet prospekt. Informasjonen skal være tilstrekkelig til at investor kan foreta en velfundert investeringsbeslutning, og nøkkelinformasjonen skal gjøre det enklere å sammenligne fond. Fra EUs side har det vært ønskelig med en fullharmonisering på dette området, og Kommisjonen har derfor i én av gjennomføringsforordningene til UCITS IV, kommisjonsforordning (EF) nr. 583/2010, gitt detaljerte regler om form og innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet (proposisjonens pkt. 7.1).

Gjeldende lovs bestemmelse om hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde har vært uendret siden lovens vedtakelse, med unntak av enkelte tilføyelser. Det er behov for å sammenholde krav til innhold i vedtekter med krav til opplysninger i prospekt. På denne bakgrunn og sett hen til de endringer som foreslås for endring av verdipapirfonds vedtekter, mener departementet at enkelte opplysninger som etter gjeldende rett skal fremgå av vedtekter, heller bør fremgå av prospekt. Det nærmere innhold i prospekter vil i hovedsak bli regulert gjennom forskrift.

I proposisjonens kapittel 8 om salg og markedsføring er det foreslått endringer i bestemmelsene knyttet til markedsføring av UCITS-fond over landegrensene innen EØS-området. De viktigste endringene er at melding om markedsføring skal utveksles direkte mellom de enkelte lands myndigheter, og ikke lenger slik at et forvaltningsselskap sender meldingen til vertslandsmyndigheten. Videre skal markedsføring kunne starte umiddelbart etter at en melding om markedsføring er oversendt fra et lands myndighet til en annen. Utenlandske UCITS-fond som markedsføres i Norge skal utarbeide nøkkelinformasjon på norsk.

Kapittel 9 i proposisjonen omhandler depotmottaker. Plikten til å ha depotmottaker videreføres. Depotmottakers kontrollrolle foreslås tydeliggjort ved en nærmere angivelse av oppgavene.

Regler om tilsyn, erstatning og straff er nærmere redegjort for i proposisjonens kapittel 10. Det nye direktivet legger vekt på tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndigheter i EØS-land. I samsvar med direktivet foreslås en ny bestemmelse om at et lands myndigheter kan be om at et annet lands myndigheter samarbeider om tilsyn, og dette skal ikke lenger bare gjelde ved filialetablering. Videre foreslås en hjemmel for å gi nærmere regler om tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.

Gjeldende bestemmelse om erstatningsansvar for forvaltningsselskap og depotmottaker er foreslått videreført med språklige endringer. I gjeldende straffebestemmelse er det foreslått en endring slik at unnlatelse av å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndigheten kan straffes med fengsel, i tillegg til bot.

Det vises til omtalen av gjeldene rett, EØS-rett, arbeidsgruppens forslag, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger i tilknytning til de ulike punktene i proposisjonens ovennevnte kapitler. I tillegg vises det til selve lovforslaget og merknadene til lovforslagets enkelte bestemmelser i proposisjonen.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Generelt

Forslaget i proposisjonen gjelder i hovedsak gjennomføringen av et nytt, konsolidert UCITS-direktiv, UCITS IV. De nye bestemmelsene i UCITS IV har som siktemål å legge til rette for økt effektivisering i forvaltningen av verdipapirfond. UCITS IV innebærer større fleksibilitet i hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Det nye rammeverket legger bedre til rette for utnyttelse av stordriftsfordeler i forvaltningen bl.a. gjennom adgang til å fusjonere fond og gjennom å legge til rette for en struktur med tilførings- og mottakerfond. Adgangen til å kunne etablere verdipapirfond i et annet land enn der forvaltningsselskapet er hjemmehørende, kan innebære nye forretningsmuligheter for selskapene og økt konkurranse i de enkelte markedene for verdipapirfond. Større fleksibilitet mht. opprettelse og forvaltning av verdipapirfond, kan styrke verdipapirfond som investeringsalternativ, og den europeiske verdipapirfondbransjens konkurranseevne.

Endringene i prosedyren for markedsføring av UCITS-fond innen EØS-området vil forenkle og medføre en hurtigere notifikasjonsprosess for forvaltningsselskap og utenlandske verdipapirfond. UCITS IV legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon om verdipapirfondene, særlig gjennom reglene om nøkkelinformasjon (key investor information – KII).

Forslaget i proposisjonen omhandler også endringer i regler som ikke er knyttet direkte til direktivgjennomføringen. Det gjelder bl.a. nye regler for vedtektsendringer i verdipapirfond, herunder nye bestemmelser om andelseiermøte, og regler om at andeler i ett enkelt verdipapirfond kan deles inn i andelsklasser.

Konsekvenser for forvaltningsselskap

Et verdipapirfond kan bare opprettes og forvaltes av et forvaltningsselskap som har konsesjon. Lovforslaget innebærer nye muligheter for norske forvaltningsselskap mht. hvordan verdipapirfondsforvaltning kan organiseres. Departementet antar at både adgangen til å fusjonere verdipapirfond, etablere mottakerfond med tilføringsfond og opprette verdipapirfond i en annen EØS-stat, vil kunne ha positive effekter for forvaltningsselskap som på sikt kan medføre kostnadsbesparelser og bedre konkurransebetingelser for selskapene. Konsekvensene for norske forvaltningsselskaper avhenger i stor grad av om selskapene vil benytte seg av de nye mulighetene.

Lovforslaget innebærer ikke bare nye muligheter for forvaltningsselskap, men også nye plikter. Det må bl.a. utarbeides nøkkelinformasjon for alle verdipapirfond. Etter gjeldende rett skal forvaltningsselskap utarbeide forenklet prospekt. Departementet antar at de nye bestemmelsene om nøkkelinformasjon på sikt ikke medfører vesentlig andre kostnader enn forenklet prospekt. I en overgangsperiode vil imidlertid det nye regelverket medføre kostnader og merarbeid som følge av at forenklet prospekt ikke lenger kan benyttes.

Det antas at de nye reglene om andelsklasser og gjennomføring av vedtektsendringer vil kunne effektivisere forvaltningen og bedre muligheten for å tilby produkter som etterspørres i markedet. Departementet mener at kravene til organiseringen av andelseiermøte ikke vil medføre vesentlige kostnader for selskapene, idet det legges opp til at slike møter organiseres på en praktisk måte, bl.a. ved bruk av elektronisk kommunikasjon.

Konsekvenser for investorer

Departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger. Mer hensiktsmessig informasjon kan i tillegg øke investorers interesse for å investere i verdipapirfond. Forenklinger i prosessen for å markedsføre UCITS-fond over landegrensene vil kunne medføre at flere fond blir markedsført. Dette vil igjen gi større valgmuligheter for investorer.

Det må antas at effektivisering av forvaltningen, som man ønsker å oppnå gjennom UCITS IV, vil medføre kostnadsbesparelser som også kan komme investorer til gode. Det er gjennom lovforslaget lagt til rette for en styrking av andelseiernes innflytelse ved at vedtektsendringer forutsetter en viss tilslutning fra andelseiere i et andelseiermøte. Forvaltningsselskap vil overfor andelseierne kunne anbefale endringer i vedtekter som er i andelseiernes interesse. Det er imidlertid vanskelig å anslå om andelseiermøte vil medføre en vesentlig styrking av andelseiernes innflytelse.

Konsekvenser for myndigheter

Departementet legger til grunn at direktivet ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for myndighetene. Lovforslaget innebærer at Finanstilsynet gis visse nye oppgaver i forbindelse med fusjoner, strukturer med tilførings- og mottakerfond og grenseoverskridende virksomhet. Dette vil kunne medføre noe merarbeid for Finanstilsynet, særlig i en overgangsperiode ettersom det foreslås nye måter å organisere og forvalte verdipapirfond på. Finanstilsynet blir bl.a. bundet av fastsatte tidsfrister, som til dels er korte. Lovforslaget omfatter endringer i gjeldende bestemmelse om hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde. Det vil eventuelt kunne fastsettes overgangsordninger slik at både tilsynsmyndigheten og forvaltningsselskapene vil få noe tid til å tilpasse seg det nye regelverket. Den utvidete adgangen for forvaltningsselskap til å drive grenseoverskridende virksomhet, innebærer i større grad tilsyn og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter på tvers av landegrensene innenfor EØS. Det legges til grunn at det merarbeidet som lovforslaget vil kunne medføre for tilsynsmyndigheten, kan utføres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Lovforslaget inneholder også flere bestemmelser som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. Myndighetene vil derfor måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende regler.