Finansdepartementet fremmer i proposisjonen forslag
til ny verdipapirfondlov som vil erstatte gjeldende lov 12. juni
1981 nr. 52 om verdipapirfond (verdipapirfondloven). Proposisjonen bygger
på forslag fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finanstilsynet. Lovforslaget
innebærer dels en videreføring, og dels endringer i forhold til gjeldende
rett.
Bakgrunnen for endringene i lovforslaget i forhold
til gjeldende rett, er endringer i EØS-reglene som svarer til Europaparlaments-
og rådsdirektiv 2009/65/EF (UCITS-direktivet). Direktivet omtales
som UCITS IV. UCITS IV er en konsolidering av tidligere UCITS-direktiv, rådsdirektiv
85/611/EØF med senere endringsdirektiver. UCITS-direktivet inneholder
bl.a. bestemmelser om hvordan verdipapirfond må plassere sine midler
for å være omfattet av direktivet. UCITS-fond kan markedsføres over
landegrensene innen EØS. I tillegg regulerer direktivet forvaltningsselskap
for slike verdipapirfond, og deres adgang til å drive virksomhet
i andre EØS-land. Etter direktivet skal både UCITS-fond og forvaltningsselskap
godkjennes og være underlagt tilsyn av offentlige myndigheter. I
Norge er disse oppgavene lagt til Finanstilsynet. Det nye direktivet
viderefører i stor grad tidligere direktiv, men inneholder i tillegg ny
regulering med det formål å legge til rette for økt effektivisering
i forvaltningen av verdipapirfond og noe større fleksibilitet i
hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Nytt i direktivet
er bl.a. at et forvaltningsselskap skal kunne etablere og forvalte
et UCITS-fond i et annet EØS-land samt ha mulighet for å fusjonere fond
på tvers av landegrensene. Tanken er at endringene skal kunne styrke
den europeiske verdipapirfondsbransjens konkurranseevne, og gi investorer
større valgmuligheter samtidig som tilgangen til informasjon om
fondene forbedres.
EØS-regler som svarer til tidligere direktiv,
er allerede gjennomført i gjeldende verdipapirfondlov. Forslaget
til lovbestemmelser som har sin bakgrunn i direktivforpliktelser,
er derfor delvis en videreføring av gjeldende regelverk og delvis
ny regulering.
I proposisjonen foreslås det også endringer
som ikke har direkte bakgrunn i direktivet, men som gjelder endringer
i rammevilkår som skal bidra til effektivisering av den norske fondsbransjen.
Videre vil forslaget til ny lov innebære en
omstrukturering av regelverket for å gjøre dette lettere tilgjengelig
sammenlignet med gjeldende lov.
Lovforslaget er bygget opp slik at loven, med unntak
av kapittel 7, regulerer norske UCITS-fond. De samme bestemmelsene
gjelder i utgangspunktet også for nasjonale fond, dvs. verdipapirfond
som ikke er UCITS-fond. Enkelte bestemmelser gjelder kun for UCITS-fond.
I lovforslaget benyttes generelt betegnelsen «verdipapirfond», og
slik at dette i utgangspunktet omfatter både UCITS-fond og nasjonale
fond. Et UCITS-fond betegnes som «UCITS» dersom en bestemmelse er
begrenset til å gjelde slike verdipapirfond.
For nasjonale verdipapirfond er det foreslått
særlige bestemmelser i lovforslaget kapittel 7. Nasjonale verdipapirfond
kan enten være spesialfond eller nasjonale fond som ikke er spesialfond.
Nasjonale fond som ikke er spesialfond kan få samtykke til å fravike
enkelte av lovens øvrige bestemmelser. Hvilke bestemmelser som kan
fravikes, fremgår av lovforslaget § 7-1 Nasjonale fond som ikke
er spesialfond. Spesialfond er regulert i kapittel 7, §§ 7-2 til
7-7. Spesialfond er unntatt fra enkelte av lovens bestemmelser slik
det er angitt i § 7-2 Spesialfond. For spesialfond gjelder i tillegg
enkelte særlige bestemmelser som også fremgår av kapittel 7.
Enkelte av lovens bestemmelser gjelder ved markedsføring
av utenlandske UCITS-fond eller andre verdipapirfond i Norge. Hvilke
av lovens bestemmelser som gjelder ved markedsføring, vil fremgå
konkret. Det vises til lovens kapittel 9 og kapittel 12.
På samme måte vil det fremgå av lovens bestemmelser
hvilke regler som gjelder utenlandske forvaltningsselskapers virksomhet
i Norge. Det vises til lovens kapittel 3 og kapittel 12.
Fremstillingen i proposisjonen følger i hovedsak samme
struktur som lovforslaget. Dette innebærer at forvaltningsselskap
omtales før verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 5.5 Filialetablering
og grensekryssende virksomhet (i tråd med UCITS-direktivet) behandles
forvaltningsselskapers adgang til å drive virksomhet over landegrensene
innen EØS-området. Adgangen til å markedsføre verdipapirfond innen
EØS-området, behandles i proposisjonens kapittel 8 Salg og markedsføring.
Ettersom lovens bestemmelser i utgangspunktet gjelder
uavhengig av om det er snakk om UCITS-fond eller nasjonalt fond,
benyttes som hovedregel betegnelsen «verdipapirfond» i proposisjonen.
Under fremstillingen av EØS-rett benyttes imidlertid ofte betegnelsen
«UCITS-fond» eller bare «UCITS» da UCITS-direktivet kun retter seg
mot UCITS-fond. Et verdipapirfond som ikke er et UCITS-fond, omtales
i proposisjonen som et nasjonalt verdipapirfond eventuelt et «ikke-UCITS».
Et forvaltningsselskap som har tillatelse fra
en EØS-stat til å drive verdipapirfondsforvaltning, har etter nærmere
regler adgang til å drive virksomhet i en annen EØS-stat. Det land
der et forvaltningsselskap er gitt tillatelse, omtales som forvaltningsselskapets
hjemland, og den aktuelle myndighet omtales som hjemlandsmyndighet. Den
EØS-stat der virksomhet utøves og som ikke er selskapets hjemland,
omtales som vertsland og eventuelt vertslandsmyndighet. Tilsvarende
vil det land som har gitt tillatelse til etablering av et verdipapirfond
omtales som verdipapirfondets hjemland og den aktuelle myndighet
omtales som fondets hjemlandsmyndighet. Dersom et verdipapirfond markedsføres
i en annen EØS-stat enn i verdipapirfondets hjemland, omtales dette
som henholdsvis fondets vertsland og vertslandsmyndighet.
Oversikt over verdipapirfondsproduktet og verdipapirfondsmarkedet
gis i kapittel 2 i proposisjonen. Utviklingen i reguleringen behandles også
i proposisjonens kapittel 2.
I kapittel 3 i proposisjonen behandles bakgrunn for
lovforslaget, herunder om direktiv 2009/65/EF, endringer som ikke
har bakgrunn i direktivet, om arbeidsgruppen som har vurdert behovet for
endringer i verdipapirfondloven og den gjennomførte høringen.
I proposisjonens kapittel 4 foreslås regler
om lovens virkeområde og definisjoner. Reglene om lovens virkeområde
er endret noe, og det er inntatt en hjemmel for å kunne regulere
lovens anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen. Det foreslås
en ny definisjon av «verdipapirfondsforvaltning» som innebærer at
forvaltningsselskap som ledd i verdipapirfondsforvaltning ikke bare skal
kunne forvalte de verdipapirfond selskapet selv har etablert, men
også skal kunne utføre oppgaver knyttet til verdipapirfond forvaltet
av andre forvaltningsselskap. Det er foreslått nye definisjoner
av «UCITS», «nasjonale fond» og «spesialfond» som knyttes opp mot
lovens nye kapittelinndeling.
I proposisjonens kapittel 5 omtales regulering
av forvaltningsselskap for verdipapirfond. Forvaltningsselskap skal
fortsatt kunne drive verdipapirfondsforvaltning, aktiv forvaltning
og visse tilleggstjenester (pkt. 5.2 i proposisjonen). De sistnevnte
tjenester vil imidlertid forutsette en tillatelse, og ikke som i
dag en melding til tilsynsmyndigheten. Definisjonen av «verdipapirfondsforvaltning»
er som nevnt foreslått endret. Slik virksomhet skal kunne drives
i tilknytning til verdipapirfond etablert av det aktuelle forvaltningsselskapet,
men også i tilknytning til verdipapirfond etablert av andre forvaltningsselskap. Der
funksjoner utøves på vegne av et annet forvaltningsselskap, vil
dette baseres på regler om utkontraktering. Gjeldende bestemmelse
om at Finanstilsynet kan samtykke til at forvaltningsselskap kan
drive tilknyttet virksomhet videreføres. Det skal kunne gis samtykke
til å drive virksomhet som har tilknytning til de tjenester forvaltningsselskapet
har tillatelse til.
Departementet foreslår i hovedsak en videreføring
av gjeldende bestemmelser som regulerer søknad om tillatelse, krav
til forvaltningsselskapets ledelse og aksjonærer, kapitalkrav og
utkontraktering. Når det gjelder valg av andelseiervalgte styremedlemmer, foreslås
at stemmeretten ikke lenger skal bero på «én andel, én stemme»,
men at andelseiere som eier lik verdi, får likt antall stemmer (pkt.
5.3). Gjeldende bestemmelse om organisering av virksomheten i forvaltningsselskap,
herunder hvilke rutiner selskapet skal ha, er noe endret i samsvar
med direktivets tilsvarende bestemmelse. I samsvar med direktivet
er det foreslått en bestemmelse om at forvaltningsselskap skal ha
systemer for risikostyring som skal sikre overvåking og måling av
risikoen i verdipapirfondene. Det er foreslått en presisering om
at forvaltningsselskap skal ha rutiner for behandling av kundeklager,
og at selskapene etter nærmere regler skal kunne pålegges å være tilknyttet
en klageordning (proposisjonens pkt. 5.4). Gjeldende bestemmelse
om god forretningsskikk er i hovedsak foreslått videreført.
I pkt. 5.5 i proposisjonen fremgår at forvaltningsselskap
med tillatelse i et EØS-land fortsatt skal kunne utøve virksomhet
i et annet EØS-land basert på oversendelse av en melding mellom
de enkelte lands myndigheter. Etter UCITS IV kan et forvaltningsselskap
få tillatelse til å etablere og forvalte et verdipapirfond i et
annet EØS-land enn i sitt hjemland. Denne utvidete retten for forvaltningsselskap
til å drive verdipapirfondsforvaltning i andre land, medfører at
selskapet må gi flere opplysninger i meldingen om grenseoverskridende
virksomhet, bl.a. skal det redegjøres for systemer for risikostyring.
De norske reglene er foreslått endret i samsvar med EØS-reglene
som svarer til direktivets bestemmelser. Lovforslaget er utformet
slik at forvaltningsselskap skal organiseres i henhold til sitt hjemlands
regler. Dersom et norsk forvaltningsselskap etablerer filial i et
annet EØS-land, skal filialen følge bestemmelser om god forretningsskikk
i det landet filialen er etablert, og tilsvarende vil en utenlandsk
filial i Norge være omfattet av norske regler for god forretningsskikk.
I samsvar med direktivet er det presisert at det ikke kreves at
et forvaltningsselskap må gi melding om grenseoverskridende virksomhet
for selskapet dersom et forvaltningsselskap kun markedsfører egne
UCITS-fond uten filialetablering. I et slikt tilfelle er det tilstrekkelig
å notifisere verdipapirfondene for markedsføring.
I kapittel 6 i proposisjonen drøftes reglene
som regulerer verdipapirfond. I proposisjonens pkt. 6.2 er det redegjort
for forslaget om en egen bestemmelse om etablering av verdipapirfond. Finanstilsynet
vil kunne gi en tillatelse dersom forvaltningsselskapet godkjennes
som forvalter av det aktuelle fondet og lovens krav til vedtekter,
depotmottaker og eventuell utkontraktering er oppfylt. Det er foreslått
presisert at også forvaltningsselskap fra annet EØS-land kan få
tillatelse til å etablere et norsk UCITS-fond. Verdipapirfond skal
følge reguleringen i det land det er etablert og godkjent. Departementet
har videre kommet frem til at det bør åpnes for bruk av andelsklasser,
men at det fastsettes nærmere regler om andelsklasser i forskrift,
bl.a. om hvilke typer andelsklasser som kan benyttes (proposisjonens
pkt. 6.3). I proposisjonens pkt. 6.4 om tegning og innløsning er
det foreslått at verdipapirfond skal være åpent for tegning og innløsning
av andeler minst to ganger i måneden.
Etter gjeldende rett kan endringer i et verdipapirfonds
vedtekter kun godkjennes av Finanstilsynet dersom Finanstilsynet
antar at endringen er i andelseiernes interesse. Det foreslås (i
proposisjonens pkt. 6.5) endring i reglene for vedtektsendringer
slik at endringer kan godkjennes dersom: i) flertallet av de andelseiervalgte styremedlemmene
i forvaltningsselskapet stemmer for vedtektsendringen, ii) 75 prosent
flertall av de representerte stemmene på andelseiermøte, stemmer
for vedtektsendringen, iii) andelseierne får informasjon om vedtektsendringen, herunder
hvorfor endringen anses i andelseiernes interesse og adgang til
gebyrfri innløsning og iv) lovens krav til innhold i vedtekter er oppfylt.
UCITS IV har harmoniserte regler for fusjon
av UCITS-fond, både nasjonalt og på tvers av landegrenser. Departementet
foreslår i pkt. 6.6 i proposisjonen at dette regelverket gjennomføres i
norsk rett. Departementet mener det er hensiktsmessig, og har derfor
foreslått, at regler for fusjon av nasjonale fond (som ikke er UCITS-fond) følger
de samme fusjonsreglene. Det er forutsatt at Finanstilsynet skal
gi tillatelse til fusjon. Krav om tillatelse fra Finanstilsynet
gjelder ikke der et norsk UCITS-fond er overtakende fond ved en grensekryssende
fusjon. På samme måte som for vedtektsendringer er det lagt opp
til at andelseiermøte skal samtykke til fusjon. Andelseierne vil
ha rett til gebyrfri innløsning av sine andeler eller bytte til
annet fond med tilsvarende investeringsmandat. Tilsvarende som etter
gjeldende rett, skal Finanstilsynet kunne samtykke i at et verdipapirfond
avvikles. Departementet foreslår at enkelte hovedprinsipper for
avvikling fremgår direkte av loven, bl.a. at andelseierne skal gis
informasjon, og at verken andelseieren eller fondet skal belastes
kostnader.
Departementet mener at lovens bestemmelser om
plassering av verdipapirfonds midler blir mer oversiktlige ved at
gjeldende bestemmelser deles opp i flere paragrafer. Det er foreslått
enkelte endringer i disse bestemmelsene i forhold til gjeldende
rett. Det vises til omtale i pkt. 6.9 i proposisjonen. Vedrørende
et verdipapirfonds adgang til utlån av finansielle instrumenter, foreslås
ingen endring i lovbestemmelsen, men departementet vil på bakgrunn
av merknader fra høringsinstansene vurdere forskriftsendring etter forslag
fra arbeidsgruppen om en økning i adgangen til utlån gjennom samme
verdipapirforetak. I tråd med direktivet foreslås i proposisjonen pkt.
6.10 at UCITS-fond kan plassere sine midler fullt ut i ett annet
UCITS-fond. Dette omtales i UCITS-direktivet som «master-feeder»-strukturer.
I lovforslaget benyttes betegnelsene tilføringsfond og mottakerfond.
Et tilføringsfond må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å kunne tilføre
sine midler til et mottakerfond. I tråd med direktivet er det foreslått
bestemmelser som nærmere regulerer slike strukturer, bl.a. om avtale
mellom fondene, opplysningsplikt, konsekvenser for tilføringsfond
ved endringer i mottakerfond og nærmere regulering av revisor og depotmottaker
for slike fond.
Bestemmelser om verdipapirfond som ikke er UCITS,
dvs. som er nasjonale fond, er omtalt i proposisjonens pkt. 6.11,
og særskilte bestemmelser for slike verdipapirfond er foreslått
samlet i et eget kapittel i loven. Departementet foreslår videreført
at nasjonale fond skal kunne begrense kretsen av hvem som kan tegne
andeler i et fond så lenge det er tale om en så vid krets at den
kan anses som en «ubestemt» krets. Departementet fremmer ikke forslag
om at nasjonale fond skal kunne rettes mot en bestemt krets som foreslått
av et flertall av arbeidsgruppens medlemmer. Departementet foreslår
å videreføre adgangen til å samtykke til etablering av verdipapirfond
som er åpent for innløsning av andeler i en begrenset tidsperiode,
men departementet mener at det ikke bør åpnes for at verdipapirfond kan
innrettes uten innløsningsrett for andelseierne. Det foreslås videreført
at spesialfond må være åpent for innløsning minst én gang hvert kalenderår.
I tillegg foreslås en dispensasjonshjemmel. Departementet mener
at spesialfond inntil videre fortsatt bare skal kunne tilbys til profesjonelle
kunder.
Et sentralt tema i UCITS IV er informasjon til
investorer. I proposisjonens kapittel 7 om informasjon til investorer
er det foreslått regler om et nytt informasjonsdokument kalt nøkkelinformasjon.
Dette skal erstatte gjeldende regler om forenklet prospekt. Informasjonen
skal være tilstrekkelig til at investor kan foreta en velfundert
investeringsbeslutning, og nøkkelinformasjonen skal gjøre det enklere
å sammenligne fond. Fra EUs side har det vært ønskelig med en fullharmonisering
på dette området, og Kommisjonen har derfor i én av gjennomføringsforordningene
til UCITS IV, kommisjonsforordning (EF) nr. 583/2010, gitt detaljerte
regler om form og innhold i nøkkelinformasjonsdokumentet (proposisjonens
pkt. 7.1).
Gjeldende lovs bestemmelse om hva verdipapirfonds
vedtekter skal inneholde har vært uendret siden lovens vedtakelse,
med unntak av enkelte tilføyelser. Det er behov for å sammenholde
krav til innhold i vedtekter med krav til opplysninger i prospekt.
På denne bakgrunn og sett hen til de endringer som foreslås for
endring av verdipapirfonds vedtekter, mener departementet at enkelte
opplysninger som etter gjeldende rett skal fremgå av vedtekter,
heller bør fremgå av prospekt. Det nærmere innhold i prospekter
vil i hovedsak bli regulert gjennom forskrift.
I proposisjonens kapittel 8 om salg og markedsføring
er det foreslått endringer i bestemmelsene knyttet til markedsføring
av UCITS-fond over landegrensene innen EØS-området. De viktigste endringene
er at melding om markedsføring skal utveksles direkte mellom de
enkelte lands myndigheter, og ikke lenger slik at et forvaltningsselskap
sender meldingen til vertslandsmyndigheten. Videre skal markedsføring
kunne starte umiddelbart etter at en melding om markedsføring er
oversendt fra et lands myndighet til en annen. Utenlandske UCITS-fond
som markedsføres i Norge skal utarbeide nøkkelinformasjon på norsk.
Kapittel 9 i proposisjonen omhandler depotmottaker.
Plikten til å ha depotmottaker videreføres. Depotmottakers kontrollrolle
foreslås tydeliggjort ved en nærmere angivelse av oppgavene.
Regler om tilsyn, erstatning og straff er nærmere redegjort
for i proposisjonens kapittel 10. Det nye direktivet legger vekt
på tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom tilsynsmyndigheter
i EØS-land. I samsvar med direktivet foreslås en ny bestemmelse
om at et lands myndigheter kan be om at et annet lands myndigheter
samarbeider om tilsyn, og dette skal ikke lenger bare gjelde ved
filialetablering. Videre foreslås en hjemmel for å gi nærmere regler om
tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.
Gjeldende bestemmelse om erstatningsansvar for
forvaltningsselskap og depotmottaker er foreslått videreført med
språklige endringer. I gjeldende straffebestemmelse er det foreslått
en endring slik at unnlatelse av å etterkomme pålegg fra tilsynsmyndigheten
kan straffes med fengsel, i tillegg til bot.
Det vises til omtalen av gjeldene rett, EØS-rett, arbeidsgruppens
forslag, høringsinstansenes merknader og departementets vurderinger
i tilknytning til de ulike punktene i proposisjonens ovennevnte
kapitler. I tillegg vises det til selve lovforslaget og merknadene
til lovforslagets enkelte bestemmelser i proposisjonen.
Forslaget i proposisjonen gjelder i hovedsak gjennomføringen
av et nytt, konsolidert UCITS-direktiv, UCITS IV. De nye bestemmelsene
i UCITS IV har som siktemål å legge til rette for økt effektivisering
i forvaltningen av verdipapirfond. UCITS IV innebærer større fleksibilitet
i hvordan verdipapirfond kan organiseres og forvaltes. Det nye rammeverket
legger bedre til rette for utnyttelse av stordriftsfordeler i forvaltningen
bl.a. gjennom adgang til å fusjonere fond og gjennom å legge til
rette for en struktur med tilførings- og mottakerfond. Adgangen
til å kunne etablere verdipapirfond i et annet land enn der forvaltningsselskapet
er hjemmehørende, kan innebære nye forretningsmuligheter for selskapene
og økt konkurranse i de enkelte markedene for verdipapirfond. Større
fleksibilitet mht. opprettelse og forvaltning av verdipapirfond,
kan styrke verdipapirfond som investeringsalternativ, og den europeiske
verdipapirfondbransjens konkurranseevne.
Endringene i prosedyren for markedsføring av UCITS-fond
innen EØS-området vil forenkle og medføre en hurtigere notifikasjonsprosess
for forvaltningsselskap og utenlandske verdipapirfond. UCITS IV
legger vekt på at investor skal gis forbedret informasjon om verdipapirfondene, særlig
gjennom reglene om nøkkelinformasjon (key investor information –
KII).
Forslaget i proposisjonen omhandler også endringer
i regler som ikke er knyttet direkte til direktivgjennomføringen.
Det gjelder bl.a. nye regler for vedtektsendringer i verdipapirfond, herunder
nye bestemmelser om andelseiermøte, og regler om at andeler i ett
enkelt verdipapirfond kan deles inn i andelsklasser.
Et verdipapirfond kan bare opprettes og forvaltes
av et forvaltningsselskap som har konsesjon. Lovforslaget innebærer
nye muligheter for norske forvaltningsselskap mht. hvordan verdipapirfondsforvaltning
kan organiseres. Departementet antar at både adgangen til å fusjonere verdipapirfond,
etablere mottakerfond med tilføringsfond og opprette verdipapirfond
i en annen EØS-stat, vil kunne ha positive effekter for forvaltningsselskap
som på sikt kan medføre kostnadsbesparelser og bedre konkurransebetingelser
for selskapene. Konsekvensene for norske forvaltningsselskaper avhenger
i stor grad av om selskapene vil benytte seg av de nye mulighetene.
Lovforslaget innebærer ikke bare nye muligheter for
forvaltningsselskap, men også nye plikter. Det må bl.a. utarbeides
nøkkelinformasjon for alle verdipapirfond. Etter gjeldende rett
skal forvaltningsselskap utarbeide forenklet prospekt. Departementet
antar at de nye bestemmelsene om nøkkelinformasjon på sikt ikke
medfører vesentlig andre kostnader enn forenklet prospekt. I en
overgangsperiode vil imidlertid det nye regelverket medføre kostnader
og merarbeid som følge av at forenklet prospekt ikke lenger kan
benyttes.
Det antas at de nye reglene om andelsklasser
og gjennomføring av vedtektsendringer vil kunne effektivisere forvaltningen
og bedre muligheten for å tilby produkter som etterspørres i markedet. Departementet
mener at kravene til organiseringen av andelseiermøte ikke vil medføre
vesentlige kostnader for selskapene, idet det legges opp til at
slike møter organiseres på en praktisk måte, bl.a. ved bruk av elektronisk
kommunikasjon.
Departementet mener de nye reglene om nøkkelinformasjon
vil bedre investorenes grunnlag for å treffe gode investeringsbeslutninger.
Mer hensiktsmessig informasjon kan i tillegg øke investorers interesse
for å investere i verdipapirfond. Forenklinger i prosessen for å
markedsføre UCITS-fond over landegrensene vil kunne medføre at flere
fond blir markedsført. Dette vil igjen gi større valgmuligheter
for investorer.
Det må antas at effektivisering av forvaltningen, som
man ønsker å oppnå gjennom UCITS IV, vil medføre kostnadsbesparelser
som også kan komme investorer til gode. Det er gjennom lovforslaget
lagt til rette for en styrking av andelseiernes innflytelse ved
at vedtektsendringer forutsetter en viss tilslutning fra andelseiere
i et andelseiermøte. Forvaltningsselskap vil overfor andelseierne
kunne anbefale endringer i vedtekter som er i andelseiernes interesse.
Det er imidlertid vanskelig å anslå om andelseiermøte vil medføre
en vesentlig styrking av andelseiernes innflytelse.
Departementet legger til grunn at direktivet
ikke vil ha store økonomiske og administrative konsekvenser for
myndighetene. Lovforslaget innebærer at Finanstilsynet gis visse
nye oppgaver i forbindelse med fusjoner, strukturer med tilførings-
og mottakerfond og grenseoverskridende virksomhet. Dette vil kunne
medføre noe merarbeid for Finanstilsynet, særlig i en overgangsperiode
ettersom det foreslås nye måter å organisere og forvalte verdipapirfond
på. Finanstilsynet blir bl.a. bundet av fastsatte tidsfrister, som
til dels er korte. Lovforslaget omfatter endringer i gjeldende bestemmelse
om hva verdipapirfonds vedtekter skal inneholde. Det vil eventuelt
kunne fastsettes overgangsordninger slik at både tilsynsmyndigheten
og forvaltningsselskapene vil få noe tid til å tilpasse seg det
nye regelverket. Den utvidete adgangen for forvaltningsselskap til
å drive grenseoverskridende virksomhet, innebærer i større grad
tilsyn og samarbeid mellom tilsynsmyndigheter på tvers av landegrensene
innenfor EØS. Det legges til grunn at det merarbeidet som lovforslaget
vil kunne medføre for tilsynsmyndigheten, kan utføres innenfor gjeldende
budsjettrammer.
Lovforslaget inneholder også flere bestemmelser
som forutsetter at nærmere regler fastsettes i forskrift. Myndighetene
vil derfor måtte bruke ressurser til utarbeidelse av slike utfyllende
regler.