Jeg viser til brev av 24. oktober 2011 fra familie- og
kulturkomiteen, som ber om svar på to spørsmål i anledning av behandlingen
av Prop. 153 S (2010-2011). I det følgende besvares spørsmålene.
1.”Det er mange fordeler
ved at idretten har det fulle eierskap til det driftsselskap som
forutsettes etablert i forbindelse med ungdoms OL (YOG), samtidig
er det viktig at det blir etablert et kvalitetssikrende system hvor
staten har nødvendig innsyn og innflytelse til å ivareta de interesser
en åpen fullmakt som statsgaranti medføres. Hvilken styringsform
er nødvendig for at staten skal ha kontroll over pengebruken i ungdoms OL?”
Det må være statens hensikt å medvirke til god gjennomføring
av YOG 2016 gjennom å støtte YOGOC og sikre en forsvarlig utnyttelse
av statstilskuddet og ivaretakelse av statsgarantien. Det er således
hensiktsmessig å sørge for nødvendig styring og kontroll for slik
sikring.
Kulturdepartementet mener derfor at det er nødvendig
at organisasjonskomiteen (YOGOC), som er forutsatt etablert for
planlegging, forberedelse og gjennomføring av YOG 2016, blir et
aksjeselskap med en statlig eierandel og styredeltakelse på mer
enn 50 %. Videre mener departementet at staten må utnevne profesjonelle styremedlemmer
med nødvendig kompetanse om styring av store arrangementer som YOG
og økonomi innenfor budsjetterte rammer. Dette må gjøres for å kunne
ivareta statens interesser, herunder styring og kontroll av bruken
av statstilskuddet og særlig ivaretakelse av statsgarantien.
Det antas å være mulig å sikre en forsvarlig
styring med statstilskuddet gjennom å stille krav og vilkår blant
annet i tilsagnsbrev og i årlige tilskuddsbrev i samsvar med økonomiregelverket
i staten.
For å sikre en forsvarlig ivaretakelse av statsgarantien
må også andre mekanismer tas i bruk. YOGOCs beslutningsorgan vil
være styret. Styret vil ha det øverste ansvaret for planlegging, forberedelse
og gjennomføring av YOG. Det vil også ha beslutnings- myndighet
vedrørende økonomiske spørsmål. Siden staten, gjennom å stille en
ubegrenset statsgaranti, i realiteten gir YOGOC en finansiell blankofullmakt,
vil staten i ytterste konsekvens bære ansvaret for alle økonomiske
beslutninger og disposisjoner YOGOC treffer. For å sikre styring
og kontroll med at statsgarantien ivaretas på en god måte, vil det derfor
være nødvendig at staten er representert i YOGOCs styre med en stemmeandel
på mer enn 50 %. Dette er også i tråd med anbefalingene fra den
eksterne kvalitetssikringen.
Departementet viser i den forbindelse til Lillehammer
Olympiske Organisasjonskomité AS (LOOC AS) som ansvarlig for planlegging,
forberedelse og gjennomføring av Lillehammer-OL i 1994. OL-organisasjonen
ble fra 1. januar 1993 etablert i ett aksjeselskap (LOOC AS), under
ett styre og med én administrerende direktør. Staten eide 51 % av
aksjene og Norges Olympiske Komité og Lillehammer kommune 24,5 %
hver.
I styret for LOOC AS satt 15 medlemmer med Gerhard
Heiberg som styreleder og president, samt daværende ordfører i Lillehammer
kommune og daværende president i NIF som visepresidenter. For øvrig
var styret sammensatt med idrettens og kommunens oppnevnte mindretall,
og med statens oppnevnte flertall av profesjonelle medlemmer, alle
valgt av LOOC AS’ generalforsamling.
Erfaringen med denne selskapsform (LOOC AS) og
styreform (profesjonelt styre) var god, og resultatet ble at LOOC
AS holdt seg innenfor rammen av sitt budsjett og etterlot seg et
overskudd på mer enn 400 millioner kroner, som inngikk i et etterbruksfond.
På bakgrunn av de gode erfaringer fra Lillehammer-OL
med LOOC AS, og de krav som IOC stiller til etablering av YOGOC,
samt at kvalitetssikrer har foreslått aksjeselskap med staten på
eiersiden, har departementet vurdert aksjeselskap som beste selskapsform
med tilhørende statlig eierandel så stor at flertall innehas både
på generalforsamling og i styret, slik LOOC AS var organisert i
1993-1994.
2)”Hvordan ser departementet på at et eventuelt mindreforbruk
kan benyttes til videre utvikling av et kompetanse-, trenings- og
ressurssenter for idretten både nasjonalt og internasjonalt lokalisert
til Lillehammer og den øvrige innlandsregionen?”
Kulturdepartementet mener at dersom det oppstår
et mindreforbruk utover seks millioner kroner avsatt til Olympic
Legacy, vil departementet være positiv til å bruke disse midlene
til ungdomsidrettstiltak på Lillehammer og i innlandsregionen. Dette
utelukker ikke at midlene kan brukes til legacy-formål eller videreutvikling
av anleggsmassen, men det er ikke ønskelig å låse seg til dette
før det er klarlagt hva Olympic Legacy vil være. Departementet vil
ha ansvar for å lage et opplegg for bruken av eventuelle gjenstående
midler etter YOG innenfor forannevnte formål.
I stortingsproposisjonen har regjeringen, etter anbefaling
fra kvalitetssikrer, gått inn for å øremerke minimum seks millioner
kroner av budsjettreserven til programmet for Olympic Legacy. Dette
er for å sikre at det vil stå igjen midler til dette programmet,
fordi kvalitetssikrer forventer at hele budsjettreserven ellers
vil bli brukt i forbindelse med YOG. Det nevnes at IOC, som en motytelse
til sitt ekstraordinære bidrag på 13,5 mill. euro, forventer at
et Olympic Legacy-program gjennomføres etter YOG.
Siden planleggingen av YOG generelt og programmet
for Olympic Legacy spesielt er i en tidlig fase, har regjeringen
ikke ønsket å binde seg fast til et detaljert opplegg for bruken
av eventuelle gjenstående midler utover de seks millioner avsatt
til legacy-formål. Mulighet til å avgjøre bruk av eventuelle gjenstående
midler på et senere tidspunkt, og til å etablere egne utbetalingsrutiner
for reserven anses som viktige tiltak for å sikre en forsvarlig
styring av det statlige tilskuddet.