Jeg viser til brev av 23. juni 2011 fra Stortingets transport-
og kommunikasjonskomité, hvor det bes om en uttalelse til ovennevnte
dokument. I dokumentet fremmes følgende forslag:
”Stortinget ber regjeringen
utrede og legge frem forslag for Stortinget om hvordan oljevernberedskapen
kan styrkes langs hele kysten på bakgrunn av erfaringene fra grunnstøtingene
av skipene ”Godafoss” og ”Full City”.”
Kystverket har, på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet,
nylig gjennomført en helhetlig miljørisiko- og beredskapsanalyse
knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk. Beredskapsanalysen,
som ble forelagt departementet 4. juli i år, er også publisert på
Kystverkets nettside. Den bygger på resultatene fra gjennomførte analyser
om sannsynlighet for oljeutslipp fra skipsfart og miljørisiko ved
akutt forurensning.
I beredskapsanalysen ses den samlede private, kommunale
og statlige beredskapen i sammenheng. Vurderingene er basert på
komplette beredskapssystemer for ulike aksjonsfaser. Disse systemene
omfatter nødvendig materiell, fartøy og opplært personell som må
være tilgjengelig for å kunne igangsette oppsamling av olje.
Inngangsdata til analysen er blant annet basert
på evalueringsrapporter fra gjennomførte aksjoner, herunder etter
forlisene av henholdsvis MV ”Full City”, MS ”Server” og MS ”Rocknes”. Dette
har vært viktige inngangsdata både ved simulering av oljeutslipp
og ved gjennomføring av separate analyser.
Analysen er delt i to: én del om grunnberedskap og
én om forhøyet beredskap.
Grunnberedskapen skal
kunne håndtere de hyppigst forekommende utslippene som utløser en statlig
aksjon. Sannsynlighetsanalysen viser at utslippene domineres av
kystnære utslipp av drivstoff på opptil 400 tonn. Det er i beredskapsanalysen
anbefalt at grunnberedskapen skal være dimensjonert til å håndtere
et slikt utslipp når som helst og hvor som helst langs kysten.
Forhøyet beredskap skal kunne håndtere alvorlige
utslipp i områdene med høyest miljørisiko. På bakgrunn av sannsynlighetsanalysen
og sårbarhetsdata er det identifisert sju områder med særlig høy
miljørisiko. For hvert av disse områdene er det definert et alvorlig
utslippsscenario, som ligger til grunn for dimensjonering av den
forhøyede beredskapen. Effekten av oljeverntiltak (tre ulike tiltakspakker
og tre ulike responstider) er simulert for hvert av scenarioene. På
bakgrunn av simuleringene og en kostnyttevurdering av resultatene
med de ulike tiltakspakkene og responstidene, gir analysen et anbefalt beredskapsnivå.
Alle scenarioene som er studert viser at rask
respons har stor betydning for mulighetene til å begrense oljens
spredning og dermed miljøskadene. God grunnberedskap i beredskapsregionene,
tilgang på fartøysressurser, tilstrekkelig antall kompetent personell
og god ledelse er videre identifisert som viktig for utfallet av
aksjoner.
Det er deretter gjennomført en gap-analyse for både
grunnberedskap og forhøyet beredskap. Gap-analysen sammenlikner
dagens beredskap med anbefalt nivå, og gir anbefalinger om tiltak.
Kystverkets beredskapsanalyse er et viktig grunnlag
for dimensjonering av statens beredskap mot akutt forurensning fra
skipsfarten. Analysen utgjør etter min mening en svært grundig utredning
og gir mange gode innspill og et godt grunnlag for regjeringens
videre arbeid på dette området. Erfaringer fra tidligere aksjoner er
med i grunnlaget for analysen, samtidig som det er gjort simuleringer
ved hjelp av et modellbasert analyseverktøy for å studere effekten
av operasjonelle tiltak etter et oljeutslipp. Jeg ser derfor i denne
omgang ikke behov for en ytterligere utredning. Departementet går
nå grundig gjennom analysen og gjør en nærmere vurdering av Kystverkets
tilrådninger. Anbefalinger som har en økonomisk kostnad vil tas
opp i regjeringens årlige budsjettbehandlinger, og bevilgningsforslag
vil bli forelagt for Stortinget på ordinær måte.
Når det gjelder forslagsstillernes kommentar
vedrørende behovet for slepebåtberedskap, har regjeringen som kjent
bedt Kystverket gjennomføre en ny og samlet vurdering av den statlige slepeberedskapen
(konseptvalgutredning). I tråd med statens kvalitetssikringssystem
for store anskaffelser, skal slike konseptvalgutredninger gjennom
en ekstern kvalitetssikring (KS1) før et eventuelt forprosjekt og
endelig kvalitetssikring (KS2) kan gjennomføres.