2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Ola Elvestuen, viser til særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) om EOS-utvalgets undersøkelse av POTs metodebruk i Treholt-saken, Dokument 7:2 S (2010–2011).

Komiteen viser til at Treholt-saken er norsk etterkrigshistories mest omtalte spionsak og at den offentlige interessen for saken nok har bidratt til at EOS-utvalget igangsatte sin undersøkelse.

Komiteen viser til at formålet med EOS-utvalgets kontroll er «å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene, og at tjenestene respekterer menneskerettighetene». Komiteen er enig med EOS-utvalget i at en undersøkelse av disse forholdene ligger i ytterkant av utvalgets kontrollformål etter kontrolloven § 2 særlig på bakgrunn av den tiden som er gått.

Komiteen er imidlertid enig med utvalget i at det i denne saken har vært viktig å søke å finne frem til de faktiske forhold på bakgrunn av de påstander og den kritikk som har fremkommet i media.

Komiteen er kjent med at utvalget har fått en ekstrabevilgning for å dekke kostnader forbundet med undersøkelsene av saken. Komiteen vil understreke viktigheten av at EOS-utvalget gjennomfører undersøkelser i saker som har stor allmenn interesse og mener det er både viktig og rimelig at eventuelle ekstra kostnader forbundet med slike utvidede undersøkelser dekkes av Stortinget ved forespørsel. Det er imidlertid viktig at Stortinget ved behandling av søknad om støtte ikke påvirker hvilke saker det uavhengige EOS-utvalget skal engasjere seg i.

Komiteen vil videre understreke at den mener det er positivt at EOS-utvalget benytter seg av muligheten til å sende særskilt melding til Stortinget og vil oppmuntre denne fremgangsmåten også ved andre anledninger hvor EOS-utvalget finner systematiske utfordringer eller alvorlige enkelthendelser som Stortinget bør behandle som egen sak.

Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge metodebruken til POT forut for pågripelsen av Treholt i januar 1984.

Undersøkelsen har avdekket at Treholts leilighet var underlagt telefonkontroll, romavlytting, kameraovervåking og hemmelige ransakinger hvor også husnøkkelen ble kopiert. I tillegg kommer spaning mot Treholt i forbindelse med ransakinger og andre spesielle hendelser.

Komiteen har merket seg at det gjennomgående har vært vanskelig å fremskaffe dokumentasjon på den overvåkingen Trehold ble utsatt for i leiligheten. Verken lydopptak eller videoopptak er avdekket og det hevdes at materialet kan være makulert underveis. Det er kun funnet ett konkret notat som grunnlag for å hevde at det ble gjennomført regelmessig nedtegning av interessante hendelser under denne overvåkingen. Komiteen mener det fremstår som noe spesielt at en så stor del av etterforskningsmaterialet i en så stor og betent sak er forsvunnet eller makulert. Komiteen finner dette noe spesielt sett i lys av at andre deler av overvåkingen, blant annet telefonkontroll, er gjennomført med svært god notoritet fra POTs side.

Komiteen har merket seg at det underveis i etterforskningen var nær kontakt mellom Justisdepartementet og POT om etterforskningen av Treholt. Det er på det rene at Justisdepartementet var kjent med både kjøpet av leiligheten til spaningsformål og at det ble benyttet teknisk utstyr i overvåkingen av Treholt. Komiteen registrerer at EOS-utvalget ikke finner dokumentasjon på om justisministrene var kjent med videoovervåkingen, men registrerer at ingen del av dokumentasjonen eller vitneforklaringene har fokusert på diskusjon rundt hjemmelsgrunnlaget for overvåkingen, ei heller i dialogen mellom POT og Justisdepartementet.

Komiteen er enig med EOS-utvalget i at det ikke forelå hjemmel for romavlytting i den perioden etterforskningen mot Treholt pågikk. Det var straffbart å foreta romavlytting i henhold til straffeloven § 145a. Tilsvarende lovforbud forelå ikke mot videoovervåking. Komiteen deler imidlertid EOS-utvalgets syn på at slik overvåking likevel krevde hjemmel etter legalitetsprinsippet. Samtidig mener komiteen at slik overvåking på mange måter fremstår som enda mer inngripende enn romavlytting når de benyttes i private rom. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at overvåkingen av leiligheten også rammet tredjepart, nemlig Treholts nærmeste familie, ektefelle og barn.

Komiteen deler videre EOS-utvalgets vurdering av nødrettsbetraktninger som i hovedsak lener seg på professor Husabøs betenkning om nødrett som mulig hjemmel for inngrep som gjentagende husransakelser, romavlytting og deler av videoovervåkingen. Komiteen går ikke nærmere inn i de betraktninger som gjør seg gjeldende, men merker seg at Husabø mener at kravene til nødrett er oppfylt for tre av fire vilkår. Ifølge Husabø kan en isolert sett hevde at kravene til faresituasjon, formål og subsidaritet er oppfylt, men at kravet til proporsjonalitet ikke er oppfylt. Komiteen kan se at vurderingen av det siste vilkåret kan fremstå som annerledes i dag enn for tredve år siden, men er likevel enig i Husabøs og EOS-utvalgets konklusjon.

Komiteen legger således til grunn professor Husabøs og EOS-utvalgets konklusjon om at POT handlet ulovlig. På den måten fremsto handlingen som en stor inngripen med hensyn til privatlivets fred. Komiteen er også enig med EOS-utvalget som påpeker at dette skjedde for lang tid siden og at det i dag eksisterer helt andre kontrollordninger og lovgivning som regulerer de hemmelige tjenesters metodebruk. Komiteen viser til at dagens PST er underlagt et helt annet juridisk rammeverk enn da-tidens POT. Den demokratiske kontrollen med EOS-tjenestene befinner seg i en annen dimensjon i dag enn for tredve år siden. Det viser at lovgiver over tid har utfylt lovtomme rom og tiltatt seg en viktig kontrollfunksjon av EOS-tjenestene gjennom EOS-utvalget. I PST gjennomgår utvalget regelmessig all metodebruk både i tjenestens forebyggende saker og etterforskingssaker. Utvalget kontrollerer blant annet at domstolen er gitt tilstrekkelig og korrekt grunnlag for dens beslutning om bruk av tvangsmidler, og at tvangsmiddelbruken er benyttet i samsvar med tillatelsen fra domstolen.

Komiteen er tilfreds med at EOS-utvalget under sine undersøkelser av denne saken ikke har avdekket at andre EOS-tjenester enn POT har vært involvert i overvåkingen av Treholt.

Komiteen er videre tilfreds med den grundige gjennomgang EOS-utvalget har foretatt av denne delen av Treholt-saken og vil presisere at de funn som er gjort ikke vil ha noen innvirkning på den strafferettslige delen av saken for øvrig eller på dommen mot Treholt.