Vi takker for henvendelsen fra Kontroll- og
konstitusjonskomiteen i forbindelse med behandling av saken om Sivilforsvarets
beredskap. STAFO samfunnssikkerhet organiserer om lag halvparten
av de ansatte i Sivilforsvaret over hele landet. Disse har vært
invitert til og har deltatt med informasjon til denne besvarelsen
i den grad tiden har tillatt.
Sivilforsvaret er inne i en omstilling. Til
tross for at dette medfører ekstra kostnader, er det ikke gitt ekstra
bevilgninger til dette. Dermed må kostnadene dekkes over driftsbudsjettet
med den følge at etaten får for lite midler til å dekke alle områder
av virksomheten. Dette kommer i tillegg til generelt trange økonomiske
kår over flere år.
Vi som ansatte er stolte over Sivilforsvaret.
Etaten består også av mange motiverte tjenestepliktige som yter
langt ut over det som kan forventes. På mange områder yter Sivilforsvaret
en god støtte til nødetatene. Evnen til enkel bistand som vannlevering
og telt, lys og varme er god. Samtidig gjør for lav øvingsfrekvens
og mangelfullt og utdatert utstyr at Sivilforsvarets evne til bistand
i komplekse hendelser meget begrenset. Det som fungerer godt skyldes
ansatte og tjenestepliktiges vilje til å yte mer enn forventet. Regjeringens
manglende oppfølging av St. meld 22 gjør derimot at Sivilforsvaret
risikerer å dø på rot.
Det konsept for Sivilforsvaret som er beskrevet
i St. meld. 22 kan deles i to deler; den delen som er kostnadsfrie,
organisatoriske endringer og den delen som krever investeringer.
Den kostnadsfrie delen, som endringer i styrkestrukturen,
er gjennomført.
Den delen som krever investeringer, er i St. meld.
22 blant annet omtalt som ӌ sikre Sivilforsvarets
evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved komplekse hendelser".
Meldingen sier videre: ”Sivilforsvaret skal
dimensjonere sine forsterkningsressurser for å kunne delta i håndteringen
av større, langvarige og komplekse hendelser som følge av alvorlige
ulykker, naturskapte hendelser og terror”.
Her kan vi ikke se at forutsetningene er oppfylt. Sivilforsvaret
har lite utstyr til annen bistand ved uønskede hendelser enn slanger,
pumper og telt med lys og varme til innsatsmannskapene. Kravene
til telt, lys og varme vil være den samme enten hendelsen er kompleks
eller ikke.
Bistand til alle typer hendelser krever at Sivilforsvaret
har et mannskap som er opplært og øvd. Med den reduksjon i øvingsaktiviteten
som vi har sett i løpet av de siste årene, er forutsetningen for
å være en ressurs ved komplekse hendelser heller redusert enn ivaretatt.
Så langt STAFO samfunnssikkerhet kjenner til, har
ikke regjeringen lagt opp noen langsiktig fremdriftsplan for å sikre
tilstrekkelig fart i utskiftingen av utstyr. Det er fastslått et
investeringsbehov på 162 millioner. De siste tre årene har det vært
bevilget 5 millioner pr år til investeringer. Det positive er at
årets ekstrabevilgning på 30 millioner og frigjorte midler fra avhending av
eiendommer har gjort at Sivilforsvaret fornyes raskere. Med uendret
investeringstempo vil fornyelsen nå ta bare 19 og ikke 32 år.
I St. meld 22 står det: ”Justisdepartementet
anbefaler videre å redusere den operative styrken fra 10 000 til
8 000 tjenestepliktige”. Over flere år har Sivilforsvarets
reelle utdanningskapasitet vært for liten. Dette har ført til at
man ikke har kunnet erstatte mannskap i takt med avgangen. Vi mener
at det ikke har vært grunnlag for å redusere oppsetningen fra 10 000
til 8 000, men å øke den fra ca 6 000 til 8 000. Dette er ikke gjennomført.
Øvingsaktiviteten i Sivilforsvaret er ikke i
tråd med Stortingets forutsetninger om at alt mannskap i innsatsavdelingene
skal øves hvert år. Sporadiske ekstrabevilgninger er av kortsiktig
art og er vanligvis øremerket konkrete anskaffelser. Etter vår mening
ser det ut til at øvingsaktiviteten er den delen av Sivilforsvarets virksomhet
som det er lettest å ta midler fra når utgifter må reduseres eller
etaten blir pålagt andre kostnader, som for eksempel ved omorganisering.
Ut fra Stortingets forutsetninger skulle alle
tjenestepliktige øve 2 dager og 2 kvelder pr år. Dette blir til
sammen 16 000 øvingsdager og 16 000 øvingskvelder basert på forutsetningen
om en styrke på 8 000. Reelt ble det gjennomført henholdsvis 5 685
og 3 925 øvingsdager/ -kvelder i 2010.i
[Figur:]
i Tallene er utarbeidet av ansatte ved et av
sivilforsvarsdistriktene og innhentet fra hvert av de 20 sivilforsvarsdistriktene.
Som ansatte i Sivilforsvaret kan vi ikke se
at det har vært noen oppfølging av bekymringsmeldingene fra etaten.
Det er riktignok gitt en ekstra bevilgning på 30 millioner i år,
men vi savner en erkjennelse av situasjonen i de regulære tildelingene
i statsbudsjettet.
Sivilforsvarsdistriktene sliter fortsatt med
å få tilstrekkelige utdanningskvoter ved Sivilforsvarets skole og
økonomi til gjennomføring av øvelser.
STAFO og andre fagforeninger har gjentatte ganger
gitt uttrykk for situasjonen ved forskjellige høringer for Justiskomiteen.
Forutsetningen for forsterkningsrollen er at
Sivilforsvaret skal dimensjoneres for å kunne ”delta i
håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser som følge
av alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror”. Samtidig
skal ressursene kunne brukes i mindre hendelser som leteaksjoner
og lensing av kjellere. Det er naturlig at de fleste hendelser som
Sivilforsvaret blir involvert i er små hendelser av den siste kategorien.
Dette fører imidlertid til at oppmerksomheten blir tatt bort fra
det som er det egentlige formålet og Sivilforsvaret kun blir tilført
ressurser for å kunne bistå ved de små hendelsene. Etter vår mening
gjør mangel på utstyr og opplæring at Sivilforsvaret ikke har kapasitet til
å delta i langvarige og komplekse hendelser slik som forutsatt.
Til tross for dette er etaten i stand til å
levere ut over det som den har faktiske forutsetninger for, men
dette skyldes motivasjon og vilje hos de tjenestepliktige. Mannskap
må ofte stille med egne kjøretøyer for å transportere materiell
og personer ved innsatser og bruker av fritid og egne ressurser
for å kompensere for manglende øvelser.
Sivilforsvaret har etter hvert utviklet noen
basiskonsepter for støtte til nødetatene. Telt, lys og varme til
innsatspersonell og innsatsledelse er et slikt konsept. Dette håndteres
enkelt innenfor de rammene som er stilt til disposisjon og nytteverdien
vil være uavhengig av kompleksiteten i den aktuelle hendelsen. Etaten
besitter også en betydelig ressurs av brannsprøyter og – slanger
og kan forsterke brannetatene ved brann og flom. Utover dette er
etatens evne til teknisk bistand meget begrenset. Utstyr til høyhusslukking
er ukjent.
Manglende øvelse samtidig med skjerpede HMS-krav
gjør at Sivilforsvaret får svekket forutsetning for å delta i annet
enn helt enkle oppdrag som kun i liten grad krever ressurser utover arbeidskraft.
Sivilforsvarets innsats vil imidlertid alltid
bli verdsatt fordi mannskapet er villig til å stille opp. Støtte
fra Sivilforsvaret blir sammenlignet med hvordan situasjonen hadde
vært uten denne bistanden og ikke med hvordan det kunne ha vært om
Sivilforsvaret hadde kunnet bidratt i henhold til forutsetningene.