Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til representantforslaget fra
Frank Bakke-Jensen, Siri A. Meling, Ivar Kristiansen og Elisabeth
Aspaker om tiltak for bergindustrien, Dokument 8:153 S (2010–2011).
Komiteen minner om at det i 2010
ble behandlet et representantforslag om en strategi for norsk bergindustri,
Dokument 8:100 S (2009–2010), hvor en samlet komité uttalte følgende:
«Komiteen er enig i at det er et stort behov for
å meisle ut en samordnet politikk for bergverksnæringa, der hensynene
til sysselsetting, verdiskapning og miljøhensyn blir avveid slik
at næringa kan videreutvikles på en bærekraftig måte. Komiteen er
kjent med at verden er på vei inn i en utfordrende situasjon når
det gjelder tilgang til nødvendige geologiske ressurser, og at det
er stor etterspørsel etter en rekke metaller på verdensbasis. Komiteen
har videre merket seg at interessen for leting etter metaller har
økt over hele verden, også i Norge.»
Komiteen er kjent med at det
i en pressemelding 13. mai 2011 fra nærings- og handelsministeren,
ble varslet om at regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi
for mineralnæringen, og at det tas sikte på å ferdigstille strategien
våren 2012.
Komiteen er kjent med at Norge
har mineralforekomster i størrelsesorden anslagsvis 1 500 mrd. kroner,
noe avhengig av verdensmarkedsprisene for ressursen. Næringen sysselsetter
ca. 5 500 personer og omsetter for ca. 11 mrd. kroner og eksporterer
for ca. 6,6 mrd. kroner i året. Dette er tall, som med de rette
rammebetingelser og forutsigbarhet, kan økes betraktelig. Komiteen er
klar over at bergindustrien er en næring som både krever fagkunnskap
og store investeringer. Komiteen viser til brev av
17. oktober 2011 (vedlagt) fra statsråd Trond Giske hvor det vises
til at Skattefunn er vanskelig å tildele bergindustrien med mindre
det dreier seg om å utvik-le nye eller forbedrede metoder og teknikker.
Når det gjelder skattespørsmål, herunder formuesskatt, vises det
til evalueringen av skattereformen og at regjeringen ikke vil arbeide
videre med dette. Komiteen ser positivt på at det bevilges
midler til kartleggingsprogrammet Mineralressurser i Nord-Norge
(MINN), men ser at dette med fordel også kan gjelde resten av Norge
hvor det er et potensial.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til statsrådens brev av 17. oktober 2011 og ser fram til en
nasjonal strategi for mineral- og bergverksnæringen med tiltak for
å øke kompetansen både i næring og forvaltning, videreføring av
den pågående kartleggingsoffensiven, og tiltak som ivaretar næringens
behov for konkurransedyktige rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at i dag gjøres
dette i et samarbeid med kommuner og tiltakshaver, noe som kan være svært
utfordrende og ressurskrevende. Derfor mener disse medlemmer dette
bør skje på et høyere nivå, men at de endelige beslutninger om uttak
etc. bør skje på et så lokalt forvaltningsnivå som mulig.
Disse medlemmer registrerer at
regjeringen mer enn ett år etter at Høyres representantforslag om
en strategi for norsk bergindustri, Dokument 8:100 S (2009–2010),
ble fremmet i Stortinget 23. mars 2010, ennå ikke har utviklet en
samordnet politikk eller utarbeidet en stortingsmelding, strategi
eller annet for bergindustrien. Imidlertid varslet nærings- og handelsministeren
i pressemelding fredag 13. mai 2011 at regjeringen har besluttet
å utarbeide en strategi for mineralnæringen og at det tas sikte
på å ferdigstille strategien våren 2012. Strategien vil blant annet omtale
globale trender, norske mineralressurser og norsk mineralnæring,
kartlegging av norske mineralressurser, koordinering av relevant regelverk,
forskning, utvikling og kompetanse. Disse medlemmer mener
det er positivt at regjeringen nå vil fremme en strategi, slik Høyre foreslo
i 2010. Forslagsstillerne er også enige med nærings- og handelsministeren
i at det må legges vekt på at rammevilkårene for mineralvirksomhet
gir god forutsigbarhet for næringen.
Disse medlemmer mener næringen
nå har behov for bred politisk tilslutning til tiltak som på den
ene side kan iverksettes raskt for å utnytte det mulighetsvindu
næringen nå står overfor, særlig fordi den sterke økonomiske veksten
i Asia skaper muligheter gjennom knapphet og høye priser på naturressurser,
og som på den annen side vil være bærekraftig ved eventuelle regjeringsskifter.
Derfor mener disse medlemmer det er behov for tiltak
som kan iverksettes raskt. Dette må ses i lys av næringens potensial
og mulighetsvinduet næringen nå møter, men også i lys av utfordringene.
I sin rapport Mineralressurser i Norge 2009 la NGU vekt på at kvalitetskravene
til mineralproduktene stadig øker. Norges forskningsråd har bidratt
til prosjektet «Fra kvartssand til solceller» og det kreves en betydelig
innsats innen næringens forskning og utvikling for at andre mineraler
og bergarter kan få et tilsvarende kunnskapsløft. Samfunnet har
hatt for lite fokus på forvaltningsoppgavene knyttet til mineralressursene. Viktige
mineralforekomster har ofte ikke vært vurdert og tatt med i arealforvaltningen
til tross for at de kan ha stor fremtidig verdi.
Disse medlemmer registrerer at
det fra andre næringer som reiseliv og særlig reindrift uttales stor
skepsis til økt aktivitet innen bergdrift. Da Stortinget vedtok
mineralloven utløste dette betydelig støy fra både Sametinget og
reindriftsnæringa. Debatten rundt det samiske folks rettigheter
i slike saker er viktig. Norges betydelige forpliktelser nedfelt
både i grunnlov og internasjonale konvensjoner tilsier at dette
er problemstillinger man ikke kan ta lett på. I tillegg er det stor
motstand fra forskjellige miljøverninteresser. Det er derfor med
forundring disse medlemmer har registrert statsrådens
uttalelser om at man nok skal bli enige. Disse medlemmer mener
de forholdsvis korte, men allerede konfliktfylte erfaringene mange
kommuner har med den nye plan- og bygningsloven, samt naturmangfoldloven,
gir grunn til bekymring både på vegne av næringsliv og kommuner. Disse
medlemmer mener at dette er viktige momenter å behandle
i den varslede strategi.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi presentere
et nasjonalt kartleggingsprogram for å få fulgt opp kartleggingen
av nye områder, kjente forekomster og av områder som har et stort
potensial for nye forekomster.
II
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi redegjøre
for fordeler og ulemper ved å la konsekvensutredninger foretas av
Direktoratet for mineralforvaltning.
III
Stortinget ber regjeringen i den varslede strategi vurdere
rammebetingelsene for bergindustrien, herunder hvordan skattesystemet
slår ut for bergindustrien i lete- og driftsfasen og virkningene for
næringen dersom skatten på arbeidende kapital fjernes og avskrivningsreglene
for næringen forbedres.
IV
Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer
i Skattefunn-ordningen som gjør at det ikke stilles større og andre
krav til bergindustrien enn til annen industri.»