Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Shou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse,
datert 25. november 2011 fra Samferdselsdepartementet v/statsråden
i saken og hvor forslagets del 1 er besvart av Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet v/statsråden.
Komiteen vil understreke
at et moderne bredbåndsnett er en forutsetning for et variert næringsliv
og bosetting i hele landet. Bredbåndstilgang er i mange tilfeller
avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg, og det er i
likhet med annen infrastruktur en klar sammenheng mellom bredbåndsutbygging,
næringsutvikling og økonomisk vekst. Når det gjelder befolkningens
bruk av bredbånd og tilbud om bredbånd på de lavere hastigheter,
er Norge langt fremme i de fleste offisielle internasjonale undersøkelser.
Utviklingen på dette området går imidlertid svært raskt.
Komiteen merker seg at mange
land har satt konkrete mål for hvilken bredbåndskapasitet innbyggerne
og næringsliv skal ha tilgang til. Komiteen viser
til uttalelse fra Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet
v/statsråden hvor det understrekes at hovedtilnærmingen i bredbåndspolitikken
i Norge de siste 10 årene har vært en markedsbasert og teknologinøytral
strategi, hvor hovedvekten av tilbudet er basert på markedsmessige
vilkår, men er supplert med offentlig støtte. Slik støtte er gitt over
både Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet og Kommunal-
og regionaldepartementets budsjetter i de senere årene. Komiteen stiller
seg bak en slik strategi.
Komiteen understreker at et viktig
element i den offentlige støtten kom under Høykom-programmet som
ble etablert i 1999. Dette var en tilskuddsordning for å stimulere
utviklingen av nettverksbaserte brukertjenester fra det offentlige
og samtidig øke markedsgrunnlaget for tilbud av bredbåndskommunikasjon.
Dette programmet ble avviklet i 2008. Under tilskuddsordningen ble
det også gitt midler til utbygging av bredbånd i områder i landet
der kommersielle aktører ikke fant det økonomisk regningssvarende
å etablere seg. Under dette programmet ble det bevilget drøyt 770
mill. kroner i perioden 1999–2008.
Komiteen mener at bredbåndsutbygging
er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert
næringsliv og bosetting i hele landet. Dekningsgraden for bredbånd
med hastigheter som departementet har lagt til grunn for definisjonen
«bredbånd», er i dag tilnærmet 100 pst. Denne definisjonen ble satt
i St.meld. nr. 49 (2002–2003). Komiteen påpeker at
mye har skjedd siden denne stortingsmeldingen ble lagt frem, og
at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd.
Både i EU og i våre naboland Sverige og Finland foreligger det klare
planer om en storstilt utbygging av høyhastighetsbredband til innbyggerne. Komiteen mener
det haster med å ta et offensivt skritt på dette området slik at
Norge ikke blir liggende etter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at hovedformålet med offentlige tilskudd
først og fremst er å sikre et tilbud om bredbånd til hele landet.
Bruken av offentlige tilskudd må imidlertid vurderes med omhu. Hvis man
går inn med offentlige tilskudd for tidlig, kan man risikere å gi
støtte til områder som ellers ville fått dekning på kommersielt
grunnlag senere gjennom bedre teknologi eller nye forretningsmodeller
for utbygging.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
vise til at når det gjelder bredbånd med hastigheter som i dag etterspørres
i næringssammenheng, og etter hvert også i private hjem er, er det
for det første store forskjeller mellom landsdelene i Norge, og
internasjonalt kommer vi langt nede på statistikken.
Dette flertallet mener at Norge
også bør ha konkrete målsettinger når det gjelder bredbånd.
Dette flertallet merker seg at
det i de senere årene også er bevilget midler til bredbåndsformål
over Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementets og Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett, men at Norge på tross av dette
sakker akterut i utbyggingen av raskt bredbånd sammenliknet med
mange andre land.
Dette flertallet mener derfor
det nå er viktig at det utarbeides en finansieringsløsning for å gjennomføre
et nasjonalt bredbåndsløft.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
den siste dekningskartleggingen (Nexia 2011) viser at dekningen på
landsbasis har økt kraftig for høyere kapasiteter fra 2010 til 2011.
Dekningen for 25 Mbit/s har økt fra 55 pst. til 67 pst., mens dekningen for
50 Mbit/s har økt fra 19 pst. til 41 pst.
Disse medlemmer viser til at
det i perioden 2006 til 2011 er bevilget rundt en milliard kroner til
bredbåndsformål over Forbruker-, administrasjons- og kirkedepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter. De statlige bevilgningene
har sammen med lokale midler bidratt til at svært mange innbyggere
har fått et bredbåndstilbud. Kommunal- og regionaldepartementet
bevilget i mars i år 128 mill kroner til fylkeskommunene, mens Forbruker-, administrasjons-
og kirkedepartementet nylig etablerte en støtteordning for bredbånd
med ramme på 15 mill. kroner som administreres av Forskningsrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:20 S (2011–2012)
om et nasjonalt bredbåndsløft, og vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2012
legge frem en finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt
bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»
Komiteen bemerker
at utbygging av fiberbredbånd i Norge er krevende og kostbart. Det
er derfor svært viktig at forholdene legges mest mulig til rette
og at en har like regler i hele landet.
Komiteen tar til orde for at
det er behov for en gjennomgang av alle nasjonale og lokale regler som
gjør videre utbygging av IKT-infrastruktur vanskelig og kostbart. Komiteen bemerker
at det i den senere tid er utviklet teknikker for legging av fiberkabel
som vil være langt billigere enn tradisjonell graving, men at dette
enda ikke er en godkjent metode.
Komiteen merker seg at utkast
til forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting
av ledninger over, under og langs offentlig veg som er til behandling
i Samferdselsdepartementet i noen tilfelle vil øke kostnadene for graving
og framføring av kabel med flere hundre prosent.
Komiteen stiller seg derfor bak
det initiativet som Samferdselsdepartementet har tatt overfor Miljødepartementet
og Kommunal- og regionaldepartementet med tanke på å få til en mer
enhetlig behandling av gravesøknader, planarbeid og samordning av
infrastruktur i og langs veg.
Komiteen vil understreke at mange
utbyggingsprosjekter er utsatt i påvente av en slik forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber
departementet om å gi forskriftsarbeidet prioritet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Samferdselsdepartementet har valgt å få en ekstern part til å vurdere Statens
vegvesens og ledningsbransjens ulike forslag til krav til overdekning
og at dette arbeidet skal være sluttført i midten av mars 2012. Disse
medlemmer forventer at forskriften blir fastsatt kort tid
etter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
at en uavhengig og ekstern part skal vurdere Statens vegvesens og
ledningsbransjens ulike krav til overdekning, og ser frem til resultatet
av dette i mars 2012. Disse medlemmer mener at det
er viktig at ledningsbransjens syn tillegges tilstrekkelig vekt,
med tanke på viktigheten av tilstrekkelig bredbåndsutbygging. Disse
medlemmer mener videre at det er et betydelig behov for
en handlingsplan for å forenkle regelverket slik at utbyggingen
av bredbånd ikke blir unødig dyrt.
Disse medlemmer foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan
for å forenkle regelverket slik at utbyggingen av bredbånd ikke
blir unødig dyrt.»
Komiteen vil peke
på at det i Norge er bygget ut både åpne og lukkede nett. Det er
både fordeler og ulemper med de lukkede aksessnettene for bredbånd.
Komiteen mener det bør vurderes
hvorvidt aksessnettene for bredbånd i større grad bør åpnes for
konkurranse.
Komiteen merker seg at departementet
på sikt vil vurdere regulatoriske tiltak dersom prinsippene ikke
følges opp av markedet på en tilfredsstillende måte. Komiteen stiller
seg bak denne vurderingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Post- og teletilsynet gjennom såkalte SMP-analyser nå gjennomfører
en ny vurdering av markedene for bredbåndsaksess, der det blant
annet skal vurderes om det er formålstjenlig å gjøre tilgangsreguleringen
av Telenors kobberaksessnett teknologinøytral slik at den utvides
til også å omfatte fibernett og kabel TV-nett. Disse medlemmer mener dermed
at delforslag 3 i Dokument 8:20 S (2011–2012) allerede er ivaretatt,
og vil derfor ikke fremme dette forslag på nytt i innstillingen.