Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 30. november 2011

Dokument 8:24 S (2011–2012) representantforslag fra Per Arne Olsen, Bent Høie, Trine Skei Grande og Laila Dåvøy om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus

Det vises til Dokument 8:24 S (2011-2012) oversendt fra Stortingets helse- og omsorgskomité i brev av 23. november 2011. Helse- og omsorgskomiteen ber om min uttalelse til representantforslaget. Dokument 8:24S (2011-2012) omfatter følgende tre forslag:

Stortinget ber regjeringen:

• I. Sørge for at det gjøres en ny og helhetlig risikoanalyse av omstillingsprosessen ved OUS, som skal lede til en fornyet gjennomføringsplan som er tilpasset å unngå at prosessen går utover kvalitet og pasientsikkerhet.

• II. Pålegge Helse Sør-Øst å styrke den stedlige ledelse ved de ulike avdelingene i deres underliggende helseforetak.

• III. Etablere en statlig finansieringsordning for IKT-satsning i helsetjenesten, der 10 mrd. kroner stilles til rådighet for alle regionale helseforetak, i løpet av en periode på fem år. Beløpet skal gis som et rentefritt lån, som er avdragsfritt de første fem årene. Valg av IKT-Iøsninger skal styres nasjona1t, og det må sikres at systemene fungerer på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.

Jeg vil innledningsvis vise til interpellasjon i Stortinget 28. november 2011, samt brev av 18. november 2011 til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om situasjonen ved Oslo universitetssykehus HF. Av brevet til Kontroll og konstitusjonskomiteen datert 18.11.2011 fremgår bakgrunnen for etableringen av Helse Sør-Øst RHF og Oslo universitetssykehus HF (OUS). Det vises også til omtalen av departementets styring og oppfølging av omstillingene i helseregionen og i hovedstadsområdet.

I brevet ble det også vist til at Helse Sør-Øst RHF redegjorde for planene om å slå sammen de fire sykehusene i hovedstadsområdet til Oslo universitetssykehus HF (OUS) i styresak 108/2008. I samme styresak er det også gitt en omtale av overføringen av lokalsykehusansvaret for en befolkning på 160 000 fra OUS til Ahus. Helse Sør-Øst RHFs vurdering var at ikke bare Alna, men også kommunene i Follo skulle overføres til Ahus fra 2011. Dette var bl a begrunnet i ønsket om å bruke kapasiten på Ahus best mulig. Follo ble foreslått overført fordi området grenser til Ahus sitt eksisterende opptaksområde. Styrets vedtak ble stadfestet i foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF 27. november 2008.

Risikoanalyse og omstilling

Som redegjort for i brevet til Kontroll- og konstitusjonskomiteen, har virksomheten et ansvar for å sikre at de helsetjenestene som til enhver tid ytes, er sikre og forsvarlige og i tråd med lov og forskrifter og krav fra eier. Helse Sør-Øst RHF sitt sørge-for-ansvar innebærer at det regionale helsefortaket og helseforetakene må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at helsetjenestene er sikre og forsvarlige. Dette ansvaret fremgår også av forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten.

Departementet har i flere foretaksmøter med Helse Sør-Øst RHF stilt krav om at det foreligger systemer for internkontroll og risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik i det regionale helseforetaket og i de underliggende helseforetakene. Dette er viktig både i daglig ordinær drift, men ikke minst i forbindelse med større omstillinger i helseforetakene. I foretaksmøtet i januar 2010 ble dette formulert slik :

”Ved omstilling av virksomheten må det foreligge risikovurderinger for hvilke konsekvenser tiltaket vil ha for andre deler av virksomheten og det samlede tjenestetilbudet for pasientene.” Helse Sør-Øst redegjorde for sin oppfølging av dette kreavet i årlig medling for 2010 lagt frem i mars 2011.

Helse Sør-Øst RHF har etablert et rammeverk som skal sikre omforent forståelse av prinsipper, metoder og krav for god virksomhetsstyring, intern kontroll og risikostyring i regionen. Dette rammeverket har Helse Sør-Øst RHF gjort gjeldende for sine underliggende helseforetak gjennom foretaksmøter og oppdragsdokumenter. I tillegg har styret for Helse Sør-Øst RHF, etter krav fra eier i 2005, etablert en revisjonskomite og en internrevisjonsordning som har ansvar for internrevisjon og rådgivning av det regionale helseforetaket og de underliggende helseforetakene i regionen. Internrevisjonens formål er å bistå styret og ledelsen for det regionale helseforetaket og helseforetakene med å utøve god virksomhetsstyring gjennom intern kontroll og risikostyring.

I følge Helse Sør-Øst RHF er rammeverket lagt til grunn i hele helseforetaksgruppen og danner et viktig grunnlag for god pasientbehandling. OUS har siden sammenslåingen av sykehusene utført risikovurderinger etter metodikk fastsatt i rammeverket. Risikovurderingene inneholder både risikoanalyse og handlingsplan for risikoreduserende tiltak. Risikovurderingene gjennomføres på alle ledelsesnivåer, dvs på avdelings-, klinikk,- sykehus,- og helseforetaksnivå. Dette slik at hvert ledernivå både identifiserer risiko og gjennomfører risikoreduserende tiltak og rapporterer disse til overordnet ledelsesnivå. Helseforetakets overordnede vurderinger og tiltak legges frem for styret for helseforetaket og for Helse Sør-Øst RHF.

Det gjennomføres systematiske risikovurderinger ut fra satsningsområdene i Helse Sør-Øst RHF sin strategiske utviklingsplan, der kvalitet og pasientbehandling er første satsningsområde. Det gjennomføres også spesielle risikovurderinger i forkant av endringer som kan ha konsekvenser for driften. Både systematiske og spesielle risikovurderinger har vært gjennomført og blir gjennomført i forbindelse med omstillingene ved OUS. Dette ble også gjort i forbindelse med at 160 000 innbyggere ble overført fra OUS til Ahus. Risikovurderingene var en sentral del av planlegging og gjennomføring av overføringen.

Representantenes forslag om en ny og helhetlig plan for risikovurderinger synes å bygge på en antakelse om at risikovurderinger ikke er gjort eller gjøres. Dette medfører ikke riktighet. Det er ikke mulig å gjennomføre én risikovurdering en gang for alle som tar høyde for alle mulige problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med omstillingene ved OUS. Risikovurderingene og vurderinger av risikoreduserende tiltak ved OUS omfatter også fortløpende vurderinger av om det er behov for å justere fremdriftsplanene. Det vurderes ikke som hensiktsmessig eller risikoreduserende å stanse de prosessene som er igangsatt. Snarere vil dette kunne bidra til å øke risikoen og skape usikkerhet.

Som komiteen er kjent med, har Arbeidstilsynet påpekt en rekke mangler ved bygningsmassen ved OUS og det er gitt en frist til 1. mars 2012 med å utarbeide og vedta en oppdatert vedlikeholdsplan. Jeg er kjent med at konstituert administrerende direktør arbeider med dette, som en integrert del av helseforetakets arealplan og langtidsplan. Dette skal legges fram for styret for OUS 15. februar 2012. Det trengs både bygningsmessige tiltak og økt vedlikehold på OUS. Dette er etter min vurdering et argument for fortsatt omstilling og taler mot å stanse prosessene som er igangsatt.

Stedlig ledelse

Etableringen av OUS er et viktig ledd i samordningen av de mange like fag- og forskningsmiljøene som var en sentral del av problembeskrivelsen i hovedstadsområdet, slik det var politisk enighet om. Fra 2010 ble helseforetaket drevet med felles ledelse og gjennomgående klinikker og ledelse på tvers av de fire sykehusene. Gjennomgående ledelse er viktig for å sikre samordning og samhandling mellom fag- og forskningsmiljøene som er lokalisert på flere steder og for å sikre helhet i det samlede pasienttilbudet.

Samlingen av fag- og forskningsmiljøer skal skje i flere trinn og gjennomføres over flere år. I følge Helse Sør-Øst RHF er det pr november 2011 gjennomført 29 samlokaliseringer. F eks er akuttpsykiatri samlet på Ullevål sykehus, gynekologi er samlet på Ullevål sykehus, avrusning og rusakutt er samlet på Aker sykehus og ablasjonsvirkomhet er samlet på Rikshospitalet. Nye samlokaliseringer er i ferd med å gjennomføres. Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at innen enkelte fagområder vil det fortsatt være virksomhet på to eller flere steder. Dette innebærer at enkelte ansatte kan oppleve at de ikke har tilstedeværende ledelse til enhver tid. Dette vil suksessivt finne sin løsning ved å fortsette rekken av planlagte samlokaliseringer.

De fire sykehusene har heller ikke tidligere hatt stedlig ledelse ved samtlige av de over 70 stedene de driver sin virksomhet. Samtidig er det mer krevende og viktig å sikre god ledelse under en omstilling, samtidig som full drift pågår. I følge Helse Sør-Øst RHF har ledelsen ved OUS tatt bekymringene fra de ansatte på alvor, og diskuterer hvordan dette best kan håndteres.

Helse Sør-Øst RHF har informert meg om at OUS har vært opptatt av å sikre kort avstand mellom førstelinjen og ledelsen. Dette innebærer en begrensning i antallet ledere, med den konsekvens at man ikke får stedlig ledelse innen samtlige fagområder på samtlige lokasjoner til enhver tid. For å imøtekomme behov for stedlig ledelse er det iverksatt en stedlig koordinatorfunksjon som skal bistå leder i drift- og personalledelse. Denne ordningen er evaluert i tre klinikker og det konkluderes med at disse stillingene i stor grad ivaretar behovet for stedlig ledelse.

Jeg forventer og har tillit til at Helse Sør-Øst RHF og styret, ledelsen og ansatte ved OUS vil håndtere dette på en god måte. Det er en forutsetning at tjenestene OUS tilbyr er forsvarlige. For helsepersonell er dette ansvaret plassert på individnivå ved at helsepersonellet har en plikt til å gi forsvarlige tjenester (helsepersonelloven § 4). Ansvaret er videre plassert på virksomhetsnivå ved at virksomheten har ansvar for å legge til rette for at helsepersonell kan gi forsvarlige tjenester (spesialisthelsetjenesteloven § 2-2). Dette innebærer at det tilligger daglig ledelse ved OUS å sikre forsvarlig organisering av virksomheten. Eventuelle krav til endringer i ledelse må vurderes i denne sammenhengen, og drøftes mellom ledelsen og de ansattes organisasjoner i tråd med de etablerte spillereglene i arbeidslivet.

IKT-satsing

Representantene foreslår at det stilles 10 mrd kroner til rådighet til etablering av felles IKT- infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode på fem år, der beløpet gis som et rentefritt lån, som er avdragsfritt de første fem årene. Jeg er enig i at det er nødvendig med gode teknologiske løsninger i helseforetakene. Dette er viktig for å sikre pasientsikkerhet og kvalitet, og at pasientforløpene følges av elektronisk informasjonsutveksling som sikrer gode arbeidsprosesser og ressursbruk på tvers av helseforetakene og mellom forvaltningsnivåene.

Regjeringen har sørget for en sterk vekst i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten. Dette har gitt gode muligheter for investeringer både i bygg, medisinsk utstyr og IKT. Jeg mener at det er lite hensiktsmessig å øremerke penger til IKT, men vil i stedet fortsette å sørge for vekst i bevilgningen til spesialisthelsetjenesten og sikre en synkron plan for felles nasjonale løsninger på IKT-området. Å etablere en låneordning endrer ikke at dette er et prioriteringsspørsmål. Å skape en god helsetjeneste handler ikke bare om penger, men også om god styring og ansvarliggjøring av hvert enkelt helseforetak. Jeg er opptatt av at helseforetakene skal ha et helhetlig ansvar for å prioritere mellom drift og investeringer, herunder IKT, innenfor sine bevilgninger. For 2012 er det foreslått samlede bevilgninger til helseforetakene på vel 106 mrd. kroner. Innenfor disse vil helseforetakene måtte gjøre prioriteringer mellom drift og investeringer i for eksempel IKT, bygg og annet utstyr. God styring i helseforetakene har bidratt til at foretakene samlet sett nå går i balanse. Det gjør det mulig å investere i nye bygg, nytt utstyr, herunder IKT, og flere av sykehusene har nå satt i gang viktig arbeid for å bygge ut infrastruktur og programvare, og øke kompetansen i bruk av IKT. I 2011 ligger det an til at spesialisthelsetjenesten bruker om lag 3,5 - 4 mrd kroner til IKT formål, noe som tilsvarer om lag 3 -4 prosent av den totale rammen til helseforetakene. Over 5 år vil dette utgjøre opp mot 20 mrd kroner.

Jeg er helt enig med representantene om at satsing på IKT er av betydning for pasientsikkerheten og effektiviteten i helse- og omsorgstjenesten og jeg har stilt en rekke krav til utvikling på dette området. Av satsingsområder som allerede er satt i gang, kan jeg nevne at alle helseforetakene skal være i stand til å motta elektronisk henvisninger innen utgangen av 2012. Det skal også utvikles standarder for elektroniske henvisninger mellom helseforetakene innen utgangen av 2012. Vi er i tillegg i ferd med å utvikle nasjonal kjernejournal, innføre e-resept og videreutvikle den nye nasjonale helseportalen.

Jeg vil imidlertid understreke at satsinger på IKT må fremmes i de årlige budsjetter i tråd med det system for investeringer som er etablert for de regionale helseforetakene. Lån blir der bevilget over streken og det må i tillegg til rentekompensasjon også tas høyde for at helseforetakene får 100 til 200 mill. kroner i økte avskrivningskostnader for hver milliard som investeres. Dette må også håndteres innenfor de samlede overføringene til helseforetakene.

Jeg mener at det er nødvendig å stille krav til forventet og koordinert utvikling på IKT-området i spesialisthelsetjenesten og vil følge opp dette i foretaksmøtene med de regionale helseforetakene. Samtidig vil jeg minne om at krav til bruken av systemene er like viktige som selve systemene. Jeg vil i den forbindelse vise til den nye helseinformasjonssikkerhetsforskriften, som stiller krav om at personell gis nødvendig opplæring og informasjon for å bruke systemene. Jeg vil avslutningsvis vise til at jeg har igangsatt arbeid med to stortingsmeldinger som skal ferdigstilles høsten 2012; en om kvalitet og pasientsikkerhet og en om e-helse i en digital hverdag, der både teknologiske løsninger og framtidige satsingsbehov på IKT området vil bli behandlet.