Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 34 S (2011–2012) der regjeringen foreslår at det skal opprettes en overgangsordning med en lånebevilgning på 30 mrd. kroner for å sikre norske bedrifter et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud. Ordningen foreslås opprettet med umiddelbar virkning. I tillegg viser komiteen til Prop. 42 S (2011–2012), endringer i Prop. 34 S (2011–2012), hvor bevilgningen foreslås utvidet med 10 mrd. kroner til totalt 40 mrd. kroner totalt. I tillegg fremmes nye forslag om overtagelse av lån med tidligere delutbetalinger samt overtagelse av lån som kommer til refinansiering.

Komiteen viser til at Eksportfinans har som formål å utvikle og tilby konkurransedyktige finanstjenester til norsk eksportindustri. Eksportfinans administrerer i dag ordningen med subsidierte fastrentelån (CIRR-lån) på vegne av staten, den såkalte 108-ordningen. Utgangspunktet for ordningen er OECD-avtalen som regulerer konkurransen mellom landene blant annet når det gjelder rente- og avdragsvilkår for offentlig støttede lån ved kapitalvareeksport. Ordningen bidrar til at norske eksportører av kapitalvarer kan konkurrere på like vilkår med eksportører fra andre land med nasjonale eksportkredittordninger.

Komiteen viser til at det i kjølvannet av finanskrisen i 2008 ble satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid for å styrke finansinstitusjoners soliditet, og i denne forbindelse ble EUs regelverk for store engasjementer for kredittinstitusjoner skjerpet.

Komiteen viser til at det nye EU-direktivet øker kravene til kapitaldekning bak Eksportfinans sine utlån og reduserer utlånsstørrelse per søker. Komiteen viser videre til at det nye regelverket og markedets reaksjoner har ført til at Eksportfinans’ evne til å yte et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud er sterkt redusert.

Komiteen er gjort kjent med at det ikke har lyktes Eksportfinans og de største eierne i å komme frem til en oppkapitaliseringsplan som sikrer en god nok framtidig eksportfinansieringsordning gjennom Eksportfinans. Komiteen har videre merket seg at flere av høringsinstansene ga uttrykk for at en oppkapitalisering av Eksportfinans ikke ville gi tilstrekkelig forutsigbarhet i tiden framover og slik sett ikke ville være en robust nok ordning. Komiteen deler denne vurderingen.

Komiteen merker seg videre at regjeringen ikke har sett det som et reelt alternativ å søke om varig unntak fra regelverket for Eksportfinans.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi, for å sikre videreføring av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk eksportindustri. Komiteen slutter seg til at en slik ordning opprettes og understreker betydningen av at ordningen blir fleksibel og konkurransedyktig. Fram til en permanent ordning er opprettet vil det være behov for en midlertidig overgangsordning. En slik overgangsordning foreslås etablert i samarbeid med Eksportfinans, noe komiteen slutter seg til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 42 S (2011–2012) hvor regjeringen foreslår noen endringer/tilføyelser i overgangsbestemmelsene. Flertallet mener de forslag til endringer/tilføyelser som fremkommer er viktige og gir et ytterligere bedre eksportfinansieringstilbud i overgangsperioden. Flertallet anser det som viktig at det nå foreslås å ikke sette en øvre ramme for tilsagn om nye CIRR-kvalifiserte lån. Siden det ofte er stor usikkerhet om volumet på tilsagnene vil dette sikre forutsigbarhet for eksportindustrien. Flertallet legger til grunn for overgangsordningen at regjeringen har tilstrekkelige fullmakter for å håndtere situasjonen fram til 1. juli 2012, og at eventuelle ytterligere tiltak kan legges fram for Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt. Flertallet viser videre til statsrådens brev til komiteen datert 6. desember 2011, der det redegjøres for hva som nå gjøres fra regjeringens side for å hindre at næringslivet opplever stopp i eksportfinansieringstilbudet fram til overgangsordningen er operativ. Flertallet merker seg at regjeringen har sørget for å gi norske eksportører et kontinuerlig tilbud og er tilfreds med at ordningen er operativ i den forstand at det utbetales lån med forbehold om Stortingets samtykke, og at det også vil bli gitt nye lånetilsagn med det samme forbehold.

Komiteen er opptatt av at den permanente ordningen skal bli operativ så raskt som mulig og har merket seg at det vil bli opprettet et interimsstyre for å håndtere organisatorisk arbeid knyttet til oppstarten av den permanente ordningen. Komiteen vil vise til at det i forbindelse med den åpne høringen ble fremmet som synspunkt at styrelederen for interimsstyret bør inneha rollen som arbeidende styreleder. Komiteen vil understreke betydningen av tett kontakt mellom interimsstyret og departementet for overgangsordningen slik at framdriftsplanen kan opprettholdes for å ha den permanente ordningen på plass innen 1. juli 2012. Komiteen vil videre anmode regjeringen om å avklare forholdet knyttet til eventuell virksomhetsoverdragelse så raskt som mulig.

Komiteen ser det som hensiktsmessig at Eksportfinans skal administrere overgangsordningen, og har merket seg at det fortsatt skal kunne utbetales CIRR-kvalifiserte lån med CIRR-rente (108-lån) eller markedsrente. Komiteen merker seg videre at den midlertidige ordningen innebærer at Eksportfinans fungerer som tilrettelegger for eksportfinansieringstilbudet i Norge på vegne av staten, mens staten er motpart i avtalene. Fordringer og tilsagn som etableres i overgangsperioden overtas av det statlige organet når dette er etablert.

Komiteen ser det som avgjørende for eksportindustriens konkurransekraft at det også i overgangsordningen legges opp til å videreføre opsjonen med markedsrenter, slik at det gis mulighet til å velge mellom fastsatt CIRR-rente eller markedsrente ved utbetaling av lånet.

Komiteen viser til at det i Prop. 34 S (2011–2012) fremgår at man i overgangsordningen vil legge ESAs referanserenter til grunn, men merker seg at regjeringen vil gå i dialog med ESA om å sikre en fleksibel utlånsrente på markedslånene som er i overensstemmelse med EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen forutsetter at regjeringen avklarer dette forholdet så raskt som mulig og at man snarest får på plass en ordning for å fastsette markedsrente som vil være en korrekt markedsmessig prising av lånet, og som gir overgangsordningen tilstrekkelig konkurransekraft, troverdighet og fleksibilitet for de aktuelle aktørene.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at overgangsordningen innebærer at denne ordningen skal kunne ivareta alle relevante hensyn til fleksibilitet som Eksportfinans ville kunne håndtert, i forhold til nye CIRR-kvalifiserte lån og forhold knyttet til refinansiering etc.

Komiteen merker seg at regjeringen varsler at den senest 1. juli 2012 vil opprette en permanent eksportfinansieringsordning i statlig regi. Komiteen ser det som viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår. Komiteen vektlegger at staten snarest iverksetter tiltak for å sikre seg nødvendig kompetanse for å kunne ivareta de viktige oppgavene den nye statlige instansen skal ha, og ser det som naturlig at man i størst mulig grad bygger videre på den unike kompetansen som de ansatte i Eksportfinans besitter. Komiteen merker seg at regjeringen i proposisjonen signaliserer at det statlige organet kan organiseres som en etat eller et særlovsselskap. I komiteens høring er det blitt pekt på særlovsselskap som den mest hensiktsmessige organisasjonsformen. Komiteen ser fordeler med dette og ber regjeringen vurdere dette nærmere i det videre arbeidet. Komiteen merker seg videre at regjeringen vil fremme forslag for Stortinget om opprettelse av en ny permanent statlig eksportfinansieringsordning, herunder bevilgningsmessige konsekvenser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til svar fra statsråden på spørsmål fra komiteen datert 9. desember 2011, hvor det kommer frem at det etter departementets syn ikke er behov for endringer i utformingen av den foreslåtte overgangsordningen på bakgrunn av den aktuelle situasjonen i finansmarkedene.

Flertallet merker seg videre at basert på de tall Eksportfinans har lagt frem, vurderer departementet og de øvrige eierne selskapets finansielle status, likviditetsposisjon og kapitalsituasjon som adekvat med hensyn til å håndtere sine innlån og utlån på en måte som ivaretar alle økonomiske interessenter i selskapet.

Flertallet har videre merket seg at staten sammen med de øvrige eierne av Eksportfinans følger situasjonen for selskapet og at regjeringen vil orien-tere og involvere Stortinget på egnet måte dersom situasjonen skulle bli vesentlig endret.

Flertallet viser videre til at det i statsrådens brev til komiteen fremgår at ratingbyråenes nedgradering av Eksportfinans hovedsakelig synes å være begrunnet med at Eksportfinans i fremtiden ikke skal håndtere 108-ordningen på vegne av staten. Flertallet merker seg at det legges opp til at partene skal bli enige om oppsigelse av 108-avtalen for nye tilsagn, og understreker betydningen av at man får på plass en statlig ordning som vil være mer robust og forutsigbar for norske kapitalvareeksportører.

Flertallet har merket seg at departementet i sitt svar uttaler at de ikke har grunnlag for å si at nedgraderingen av Eksportfinans vil påvirke kredittratingen av andre norske kredittinstitusjoner, samtidig som det ikke kan utelukkes. Flertallet ber regjeringen følge denne situasjonen særdeles nøye og eventuelt vurdere tiltak for om mulig å motvirke dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet etter hvert brakte Eksportfinans i en uholdbar stilling i markedet. Disse medlemmer vil bemerke at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans allerede fra senhøsten 2010. Videre at både Finanstilsynet i et brev i april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske rapporter i november 2011 slo fast at det kunne være mulig med et slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet.

Disse medlemmer viser videre til at Eksportfinans i løpet av høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert havnet i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske bedrifter. Regjeringen må bære ansvaret for at norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på den måten mistet forutsigbarhet, konkurransekraft og mulige kontrakter.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringens løfte fra 18. november 2011 om at overgangsordningen som ble kunngjort samme dag og skulle tre i kraft umiddelbart fortsatt ikke er operasjonalisert. Eksportfinans har fortsatt ikke kunnet ta opp sine normale tilbud til kundene og den fortsatte usikkerhet har medført ytterligere nedgraderinger av selskapet, betydelige verdinedganger for obligasjons-eierne og i tillegg spredt usikkerhet langt inn internasjonale banksystemer om validiteten av den norske stats intensjoner og garantier for selskapet. Den fortsatte nedgraderingen av selskapet er problematisk for lån som allerede er etablert i selskapet, og det er et faktum at det er norske myndigheter som har ansvaret for at denne situasjonen har oppstått.

Disse medlemmer støtter forslaget i proposisjonen om endringer i statsbudsjettet for 2011 i forbindelse med den midlertidige statlige eksportfinansieringsordningen hvor det inngås avtale med Eksportfinans om en overgangsordning. Disse medlemmer støtter også de foreslåtte fullmakter i proposisjonen under kapitlene II-V.

Disse medlemmer forutsetter at allerede etablerte lån i Eksportfinans vil bli videreført på en måte som sikrer aktørene konkurransedyktig finansiering i hele lånets løpetid slik at disse ikke tvinges til en uforutsett refinansiering med påfølgende økte kostnader. Disse medlemmer forutsetter videre at regjeringen nå bidrar klart og tydelig til å gjenopprette kapitalmarkedenes tillit til selskapet.

Disse medlemmer vil sterkt understreke at den unike kompetanse på eksportfinansiering som finnes i Eksportfinans må sikres for den fremtidige virksomhet. Ytterligere unødige forsinkelser i overtagelsesprosessen som bidrar til tap av slik kompetanse fordi det ikke kommer nødvendige avklaringer av de ansattes muligheter i den nye organisasjonen, vil være uakseptabelt.

Disse medlemmer viser til endringsforslagene til Prop. 34 S (2011–2012) som fremkommer av tilleggsproposisjonen Prop. 42 S (2011–2012) og tilslutter seg endringene.

Disse medlemmer viser til at tilleggsproposisjonens innhold bekrefter at den kommer som en følge av at regjeringen ikke hadde den nødvendige oversikt og kontroll over hva som var nødvendig å foreta seg da man presenterte Eksportfinansløsningen 18. november 2011. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 42 S (2011–2012) pekes på flere forhold som er kommet frem i dialogen med Eksportfinans etter at Prop. 34 S (2011–2012) ble lagt frem og som har nødvendiggjort tilleggsproposisjonen. Disse medlemmer mener det har vært en lite profesjonell håndtering å ikke involvere Eksportfinans sitt styre både tidligere og på en mye sterkere måte enn det som har vært gjort og mener at det kunne sørget for en langt bedre prosess.

Disse medlemmer finner begrunnelsen om innsideproblematikk for ikke å involvere Eksportfinans sitt styre nokså besynderlig og vil vise til at styret i Eksportfinans gjennom sin ordinære behandling av lånesaker ofte må ha kommet i situasjoner med innsideproblematikk. Mange børsnoterte selskaper hørte jo med til kundegruppen.

Disse medlemmer mener at det fortsatt hefter usikkerhet ved videreføringen av Eksportfinans sitt låneprodukt i statlig regi. En videreføring innebærer en CIRR-ordning, kombinert med opsjon på markedsrente, fast eller flytende, og proposisjonene gir ingen tydelig anvisning på hvordan markedsrenten skal fastsettes. Disse medlemmer viser til at Prop. 34 S (2011–2012) understreker forutsetningen om at lån på markedsmessige vilkår må tilfredsstille statsstøtteregelverket og at rentene må være så markedsnære som mulig. Disse medlemmer forutsetter at det blir etablert mekanismer som fastsetter en markedsrente, slik at denne oppfattes som korrekt markedsprising og gir trygghet for de kommersielle aktørene.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen vil legge ESA's referanserenter til grunn og vil understreke at den neppe er en godt egnet mekanisme for å gi riktig prising av kreditt i markedet til enhver tid. Disse medlemmer mener at det overordnet viktige i denne sammenheng er at institusjonen kan tilby reelle markedsrenter som har kommersiell troverdighet.

Disse medlemmer vil understreke at regjeringens håndtering av denne saken har skapt en situa-sjon i internasjonale finansmarkeder hvor innlånene til Eksportfinans ble omsatt til langt under pålydende og at den internasjonale fundingen av andre norske og nordiske banker ble negativt påvirket som følge av dette. Det medførte at kapital ble dyrere og at regningen blir sendt til norske lånekunder og forbrukere.

Disse medlemmer mener at regjeringen må finne anledninger, på en bedre måte enn man så langt har gjort, til å skape mer tillit i det internasjonale finansmarkedet om at endringene i Eksportfinans vil skje uten at selskapets investorer får noen øket risiko. Disse medlemmer mener dette kan skje ved at regjeringen gir tydelige erklæringer og garantier for at en slik risiko ikke vil kunne oppstå.

Disse medlemmer viser til at internasjonale markeder i lengre tid har vært labile, og at endringene og nedbyggingen av Eksportfinans ikke kunne kommet på et stort dårligere tidspunkt. Derfor er det nå overordnet viktig for norske låntagere og finansinstitusjoner generelt at regjeringen i den videre fremdrift av saken bruker sin autoritet til å gjenreise den internasjonale tilliten til at Eksportfinans kan stå ved sine inngåtte forpliktelser i nedbyggingsfasen med staten i ryggen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til brev fra Nærings- og handelsdepartementet til komiteen datert 9. desember 2011 som besvarer oppfølgingsspørsmål fra komiteen om Eksportfinans’ finansielle status og eventuelle følger av misligholdserklæringer fra obligasjonseiere overfor Eksportfinans. Disse medlemmer viser til at statsråden i dette brev avviser en rekke spørsmål om eventuelle negative konsekvenser for selskapet og eksportindustrien ved eventuelle misligholdserklæringer som hypotetiske problemstillinger. Disse medlemmer legger derfor til grunn at departementet ikke er kjent med informasjon og dokumentasjon fra Eksportfinans eller andre når det gjelder eventuell misligholdsfare som gir departementet grunn til å vurdere situasjonen annerledes enn man har gjort på bakgrunn av de opplysninger som kommer frem i selskapets pressemelding av 23. november 2011. Disse medlemmer vil understreke at kontinuitet i eksisterende finansieringstilbud til norsk eksportindustri er en avgjørende rammebetingelse for at viktige bedrifter med svært mange ansatte over hele landet kan opprettholde sin konkurransekraft i en urolig økonomisk situasjon. Disse medlemmer legger derfor til grunn at alle virkemidler og muligheter vurderes og eventuelt benyttes slik at det ikke skapes diskontinuitet i finansieringsordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget kritiske til regjeringens arbeid vedrørende implementeringen av EUs kapitalkravdirektiv. Det blir fra regjeringens side hevdet at det ikke var mulig å få et varig unntak fra dette direktivet, og på denne bakgrunn valgte man å akseptere det som ligger der med en liten utsettelse før implementering. Disse medlemmer stiller seg undrende til denne konklusjonen all den tid 17 EU-land allerede har fått unntak. Det faktum at en ikke valgte å gå veien om å få på plass et varig unntak har medført at finansinstitusjonen Eksportfinans ASA ble nedgradert av Moody’s 28. oktober d.å. Etter dette ble det helt umulig for dette selskapet, der staten har en eierandel på 15 pst., å kunne tilby eksportfinansiering til konkurransedyktige vilkår. Dette kapitalkravet fra EU medførte videre at det totale lånebeløp som enkeltselskap kunne ta opp ble betydelig redusert, og flere selskap hadde allerede en portefølje som lå over det maksimale fremtidige beløpet som ville være i størrelsesorden 1,3 til 1,4 mrd. kroner ut ifra den egenkapital som selskapet hadde til rådighet. Dette medførte at det oppstod stor usikkerhet både i industrien og ikke minst hos dem som er avhengig av denne ordningen om hvordan en skulle kunne løse den situasjonen som nå hadde oppstått som følge av at regjeringen ikke hadde sørget for et varig unntak fra direktivet. Regjeringen kom etter en tid på banen og kunne meddele at det ville bli fremmet forslag om en ny eksportfinansieringsløsning som ville avløse nåværende ordning. I påvente av at denne skulle komme på plass ble det annonsert en overgangsordning slik at ingen skulle bli rammet av den situasjonen som var oppstått. Denne overgangsordningen har det imidlertid tatt tid å få på plass til tross for lovnaden om at denne skulle iverksettes straks, bl.a. grunnet diskusjoner med ESA vedrørende rentefastsettelse og hva som eventuelt vil kunne bli oppfattet som statsstøtte. Dette var aldri et problem i Eksportfinans ASA all den tid dette selskapet måtte finne sin finansiering i det internasjonale finansmarkedet og måtte således betale markedsrente i henhold til dette. Disse medlemmer mener at regjeringen nå sitter med et betydelig ansvar for på en best mulig måte å rydde opp i den usikkerheten en har vært medvirkende til å skape. Dette medfører at den midlertidige ordningen som nå skal komme på plass raskt må bli avløst av en permanent eksportfinansieringsordning. Det er i den forbindelse svært viktig at man klarer å beholde den kompetanse som Eksportfinans ASA i dag har knyttet til dette feltet. En må også sørge for å fjerne den usikkerhet som i dag måtte finnes i finansmarkedet og innen bransjen som både kjøper og leverer kapitalintensive produkter, så raskt som mulig. Disse medlemmer mener at dette best gjøres ved at den nye ordningen opprettes som et særlovsselskap uten politiske føringer fra regjeringen. Dette er svært viktig både for selskapets omdømme og troverdighet. Videre vil dette også kunne redusere fremtidig risiko knyttet til eventuelle påstander om statlig subsidiering. Disse medlemmer vil videre påpeke at det bør være mulig for dem som er i den gamle ordningen, og som har så store engasjementer at de nå vil kunne få problemer med fremtidig finansiering til konkurransedyktig rente som følge av den oppståtte situasjonen, å få en refinansiering inn mot den nye ordningen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den nye ordningen knyttet til eksportfinansiering blir organisert som et særlovsselskap.»