3.1 Forslag nr. 1

Stortinget ber regjeringen gjennomgå asylpolitikken med utgangspunkt i de papirløses situasjon og gjennomføre nødvendige endringer for å sikre mennesker i Norge grunnleggende humanitære rettigheter, trygghet og forutsigbare liv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Norge bestreber seg på å føre en human, rettferdig og streng asylpolitikk som følger opp internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av. Disse medlemmer deler regjeringens syn på at det ikke er behov for en større gjennomgang av asylpolitikken på bakgrunn av situasjonen til returnekterne.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Statistisk sentralbyrå har beregnet at det bor inntil 18 000 migranter uten lovlig opphold i Norge. Disse har enten fått avslag på asylsøknaden sin, de kan ikke returneres til hjemlandet på grunn av forholdene der, eller de tør ikke reise hjem til tross for at norske styresmakter mener det er trygt for dem å returnere. Antall mennesker uten lovlig opphold med lang botid, eksempelvis over 5 år etter endelig avslag, anslås til mellom 1 500 og 3 000 personer. Dette medlem viser til at denne gruppen i dag er så å si uten rettigheter til nødvendig helsehjelp, sosialstønad, kommunal bolig, inntektsgivende arbeid med videre. Dette medlem mener det bør gjennomføres nødvendige endringer av asylpolitikken for å sikre at alle mennesker i Norge har grunnleggende humanitære rettigheter, trygghet og forutsigbare liv.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer i asylpolitikken for å sikre mennesker som oppholder seg i Norge grunnleggende humanitære rettigheter, trygghet og forutsigbare liv.»

3.2 Forslag nr. 2

Stortinget ber regjeringen sørge for at papirløse innvandrere mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Helse- og omsorgsdepartementet 3. november 2011 ga nye retningslinjer for helsehjelp til personer uten fast opphold i riket og personer uten lovlig opphold i riket (I-5/2011). Her fremgår det at alle har rett til øyeblikkelig hjelp, både psykiatrisk og somatisk. Videre fremgår det at alle har rett til helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Også forebyggende og rehabiliterende behandling kan omfattes, men vil normalt falle utenfor. Uavhengig av oppholdsgrunnlag har barn og gravide tilnærmet full rett til helsehjelp. Disse medlemmer mener dermed at forslag nr. 2 er ivaretatt.

3.3 Forslag nr. 3

Stortinget ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse innvandrere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker ikke å utvide muligheten for at personer uten lovlig opphold skal kunne arbeide. Å gi arbeidstillatelse for personer uten lovlig opphold vil være selvmotsigende og bidra til å undergrave respekt og tillit til asylinstituttet. Plikten og insentivene til å returnere frivillig ville undergraves fullstendig.

Disse medlemmer vil peke på at det kan gis fortsatt arbeidstillatelse hvis avslaget foreløpig ikke skal iverksettes. Det forutsetter at asylsøkeren har fått arbeidstillatelse mens asylsøknaden var under behandling og kan være aktuelt hvor asylsøkeren samarbeider med utlendingsmyndighetene om retur.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener situasjonen for migranter uten lovlig opphold i Norge ble forverret fra 1. januar 2011 da de ble fratatt retten til skattekort og arbeid. Mange av dem hadde inntil da vært i arbeid på ordinært vis og betalt skatt til fellesskapet. De fleste har nå mistet stillingene sine og blitt fratatt muligheten til å forsørge seg selv. Mange har nå forlatt det lovlige arbeidslivet, men jobber fortsatt innen transport, renhold og utfører andre viktige samfunnsoppgaver. Mennesker har mistet inntektsgrunnlaget sitt og må flytte fra boligene fordi de ikke makter å betjene lån eller betale leie.

Dette medlem tar opp forslag nr. 3 fremsatt i Dokument 8:13 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse innvandrere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.»

3.4 Forslag nr. 4

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en regularisering for papirløse innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker ikke å gi et amnesti eller såkalt regularisering for returnektere. Det er ikke ønskelig at mennesker oppholder seg ulovlig i Norge, med de uheldige konsekvensene dette har for samfunnet og for de berørte personer. Å gi oppholdstillatelse til denne gruppen kan føre til at stadig flere unnlater å reise til hjemlandet etter endelig avslag, og vil ytterligere bidra til å undergrave tilliten til og respekten for asylinstituttet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge har allerede i dag en regulariseringsordning, men at regularisering kun skjer i unntakstilfeller og bare etter en individuell vurdering. For det første slår utlendingsforskriften (§ 8-5) fast at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt ved vurderingen av opphold på humanitært grunnlag. Da bestemmelsen ble innført i 2007, ble over 1 000 personer innvilget oppholdstillatelse.

Disse medlemmer viser også til at utlendingsforskriften (§ 8-7) åpner for å gi opphold til personer som ikke kan returnere, verken frivillig eller med tvang. Det er en forutsetning at vedkommende har samarbeidet om retur, og at retur ikke er mulig. Det viser seg imidlertid at så godt som alle kan returnere, om de bidrar til det. Videre viser disse medlemmer til at utlendinger har en ubegrenset adgang til å be om å få sin sak vurdert på nytt, også etter at vanlige klagemuligheter er uttømt. Dette gir en videre adgang til å få saken vurdert på nytt enn for eksempel i domstolene, og dersom situasjonen for vedkommende har endret seg vesentlig siden endelig avslagsvedtak, kan vedtaket omgjøres.

Disse medlemmer mener det er verdt å merke seg at andre lands regler og ordninger ikke nødvendigvis er sammenlignbare med, eller mer liberale enn, de norske. Mange land har gjennomført amnestiordninger for å ordne opp i et stort irregulært arbeidsmarked. Antallet regulariserte i Europa gjelder hovedsakelig slike amnestier, som ofte gir midlertidige tillatelser og ikke noen varig løsning. Norge har ikke et stort illegalt arbeidsmarked. Andre land, for eksempel Nederland og Sverige, har gjennomført amnestiliknende ordninger i helt spesielle situasjoner, for eksempel i forbindelse med omlegging av en overbelastet immigrasjonsforvaltning. I noen land er mange av dem som har fått regularisert opphold, personer som i Norge ville fått oppholdstillatelse etter behandlingen av asylsaken. Disse medlemmer viser også til at det er bred enighet i EU om at amnestier er uheldige og ikke ønskelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til svarbrev fra justisminister Grete Faremo av 28. november 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Dokument 8:13 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om en regularisering av papirløse innvandrere i Norge – bifalles ikke.»

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår at Representantforslag 13 S (2011–2012) vedlegges protokollen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i opptil 20 år uten rettigheter, og ofte i stor nød. Mens det store flertallet EU-land har gjennomført ulike former for regulariseringer av opphold for innvandrere uten lovlig opphold, skiller Norge seg ut ved å ha en av de strengeste tilnærmingene til problemstillingen. Når regulariseringer har blitt gjennomført i mange land, har det bakgrunn i primært to forhold: På den ene siden de sterke humanitære hensynene som gjør seg gjeldende for mennesker som har levd papirløst gjennom en årrekke. På den andre siden det mer pragmatiske hensynet til kontroll over arbeidsmarkedet og ønsket om å motvirke en stor, svart arbeidssektor med høy grad av utnyttelse av sårbare mennesker. Utlendingsdirektoratet foreslo i 1993 at Norge burde sette en grense for hvor mange år mennesker i vårt land kan være ulovlige, men Norge har aldri gjennomført en regularisering. Dette medlem mener det nå er på høy tid at Norge gjennomfører en regularisering av opphold for mennesker uten lovlig opphold, med lang botid, og som ikke kan tvangsreturneres. I utarbeidelsen av konkrete lovbestemmelser for en regulariseringsordning bør det være naturlig å se hen til identitet, skjult/åpent bosted og kriminelle handlinger. Dette medlem mener det bør settes en grense for hvor lenge barn, uavhengig av alder, kan oppholde seg i Norge uten rettigheter. Ifølge Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har flere hundre barn bodd på mottak i Norge i over fem år. 400 barn har bodd på mottak i over tre år, og de er godt integrerte i det norske samfunnet.

Dette medlem tar opp forslag nr. 4 fremsatt i Dokument 8:13 S (2011–2012):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en regularisering for papirløse innvandrere.»