Flere analyser av utviklingen i inntektsfordelingen
kan tyde på at velstandsøkningen de siste 10–20 årene delvis har
vært skjevt fordelt, noe som har forsterket inntektsforskjellene
noe. Utviklingen kan knyttes både til økende kapitalinntekter og
til større forskjeller i lønn. Fra 2006 ser vi at inntektsfordelingen
igjen har blitt noe jevnere. Noe av dette kan forklares med tilpasninger
til skattereformen 2006, da aksjeeiere tok ut store utbytter i forkant
av innføringen av utbytteskatten i 2006, mens utbytteutbetalingene falt
til et svært lavt nivå etter at utbytteskatten var innført. Utbytteutbetalingene
er nå på vei opp igjen, men nå vil utbytteskatten sørge for en mer
rettferdig beskatning av slike inntekter. Fra 2008 til 2009 førte
også svakere konjunkturer til at inntektene, spesielt kapitalinntektene,
i den øverste delen av inntektsfordelingen falt, og dette har bidratt
til jevnere fordeling. Til tross for svakere konjunkturer har en
maktet å holde arbeidsledigheten på et lavt nivå. Dette har også bidratt
til jevnere fordeling. Økt minstepensjon og bostøtte har trolig
også bidratt. En viktig utfordring framover vil være å fortsatt
holde en høy sysselsetting. Dette er også viktig for å kunne sikre
finansieringen av velferdsstaten. Selv om sysselsettingen er høy,
har det gjennom mange år vært en betydelig vekst i antallet i yrkesaktiv
alder som mottar helserelaterte ytelser eller går av med avtalefestet
pensjon (AFP).
Det er videre en utfordring å bevare de likhetsskapende
trekkene ved den nordiske modellen, som blant annet bidrar til liten
lønnsspredning. Herunder er det viktig å arbeide for et arbeidsliv
preget av jevnbyrdighet og forhindre at sosial dumping forverrer
lønns- og arbeidsvilkårene i enkelte bransjer. Det er også viktig
å legge til rette for nødvendig omstilling på eksisterende arbeidsplasser
som følge av endrede rammebetingelser og at nye bedrifter og arbeidsplasser
etablereres i alle deler av landet.
Det er en utfordring at noen grupper er betydelig mer
utsatt for å havne i lavinntekt enn andre, og at noen også blir
værende i lavinntektsgruppen over lang tid. Særlig bekymringsfullt
er det at andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende
lavinntekt, har økt de siste årene. Dette gjelder særlig i innvandrerfamilier
og aleneforelderfamilier. Disse familiene har fulgt dårligere med
i inntektsutviklingen de siste årene enn andre grupper.
For foreldre i en del innvandrerfamilier vil
det ofte ta tid og kreve mye å komme i arbeid. Andelen barn med
innvandrerbakgrunn som lever i husstander med vedvarende lavinntekt,
er betydelig større enn for andre barn. Regjeringen ønsker å forhindre
at det utvikler seg et samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn
har dårligere levekår enn resten av befolkningen. En særlig utfordring
er derfor å sørge for en god integrering av innvandrere i det norske
samfunnet.
I familier med bare én forsørger er forsørgeren som
oftest kvinne. Kvinnene har ofte dårligere arbeids- og lønnsvilkår
enn menn. Regjeringen vil fortsatt arbeide for likelønn og for mer
likestilling i arbeid og omsorg.
Det er betydelige geografiske forskjeller i forekomsten
av lavinntekt. Det er derfor en utfordring å holde en høy sysselsetting
i alle deler av landet, og sørge for at alle kommunene er rustet
til å ivareta oppgavene de har overfor sårbare grupper.
Fattigdom rammer ulikt, men det finnes noen fellestrekk.
De fleste med lav inntekt har svak tilknytning til arbeidslivet
og har en vesentlig del av inntekten i form av offentlige overføringer. Mange
er nyankomne flyktninger og har behov for langvarige kvalifiseringstiltak
for å få innpass i arbeidsmarkedet. Blant personer med nedsatt funksjonsevne
har yrkesdeltakelsen vært lav i mange år, upåvirket av konjunkturene. Mange
i lavinntektsgruppen har lav utdanning, og mange er avhengige av
midlertidige eller varige stønader. De som faller utenfor arbeidsmarkedet,
faller også lett utenfor andre deler av velferdssamfunnet. Langt
flere med lavinntekt leier boligen sin, og flere har problemer med
å skaffe seg en tilfredsstillende bosituasjon enn i befolkningen
for øvrig. Helseproblemer er vanlig. Mange med lav inntekt har rusproblemer eller
psykiske problemer og derfor nedsatt arbeidsevne.
En utfordring er å finne egnet arbeid til personer som
i utgangspunktet har en redusert arbeidsevne. Samtidig skal personer
som ikke kan arbeide, fortsatt ha trygghet for inntekt gjennom gode
inntekts-sikringsordninger.
Komiteen tar omtalen
til orientering.