Et samfunn med små forskjeller mellom grupper og
generasjoner skaper bedre vilkår for å utvikle et mer rettferdig
og solidarisk samfunn. Godene må deles rettferdig. De som har mest
og tjener mest, må bidra mer til fellesskapet enn de med lav inntekt
og liten eller ingen formue. Sosial likhet styrker tilliten og solidariteten
et godt samfunn er bygget på.
Den nordiske velferdsmodellen har vist seg vellykket
i møte med en omskiftelig verden. Norge har lyktes i å kombinere
utbygging av velferdsordninger og jevn inntektsfordeling med høy sysselsetting.
Det har gitt god velstandsutvikling. Kjernen i den nordiske samfunnsmodellen
er samspillet mellom arbeidsmarkedet, skattesystemet og velferdsordningene.
Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og relativt
små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utjevning.
Velferdsordningene har bidratt til å redusere den enkeltes risiko
ved omstillinger, og er utformet slik at de understøtter sysselsettingen.
Høy sysselsetting har også gitt et stort skattegrunnlag for finansiering
av velferdsordningene. Bærekraften i modellen er avhengig av at
den høye arbeidsinnsatsen opprettholdes.
Regjeringen vil slå ring om den norske samfunnsmodellen
med aktivt folkestyre, høy yrkesdeltakelse, gode offentlige velferdsordninger
for alle og et nært samarbeid mellom staten og partene i arbeidslivet.
Også framover skal denne samfunnsmodellen sikre en jevn fordeling
av levekår og like muligheter i hele landet.
Regjeringen vil utjevne økonomiske og sosiale forskjeller
og bekjempe fattigdom ved å bringe flere inn i arbeidslivet slik
at de kan leve av egen inntekt. Dette handler både om å skape et
mer inkluderende arbeidsliv og å redusere barrierene som den enkelte
kan møte i arbeidsmarkedet. Man vil gjennom velferdsordningene sikre økonomisk
trygghet for mennesker som på grunn av sykdom eller andre forhold
ikke kan arbeide. Regjeringen legger vekt på tiltak som kan bidra
til inkludering i samfunnet for personer som står utenfor arbeidslivet.
Regjeringens mål er et samfunn uten fattigdom. Et
inkluderende samfunn skal bidra til dette. En viktig forutsetning
for å skape et samfunn med små so-siale og økonomiske forskjeller
er å gi alle barn og unge samme muligheter til å delta og utvikle
seg i samfunnet, uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon og
sosiale bakgrunn. Regjeringen er derfor opptatt av å føre en aktiv fordelingspolitikk
med et bredt forebyggende perspektiv. Målsettingen er å endre forhold
som skaper og opprettholder sosial og økonomisk ulikhet. Bredden
i perspektivet innebærer forebyggende innsats overfor barnefamiliene,
i barn og unges bo- og oppvekstmiljø, i barnehagene, i skolen, i
arbeidslivet, på arbeidsmarkedet og innenfor velferdsordningene.
Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og unge i utsatte livssituasjoner.
Gjennom tidlig innsats og samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet
vil regjeringen bidra til å styrke vanskeligstilte barn og unges
utviklingsmuligheter, uavhengig av foreldrenes situasjon.
En forholdsvis stor andel av lavinntektsfamiliene
lever på én, ofte mors, inntekt. Regjeringen vil føre en politikk
som har som mål å gi kvinner og menn like muligheter og reell likestilling. Kvinner
og menn skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi, like muligheter
for å få alle typer arbeid og arbeidsvilkår som gjør det mulig å
forsørge seg.
Arbeid til alle er et hovedmål for regjeringens politikk.
For den enkelte er tilknytning til arbeidsmarkedet viktig for å
sikre inntekt og for opplevelse av inkludering og medvirkning. Samtidig
vil deltakelse i arbeidslivet bidra til å sikre velferdsstaten på
kort og lang sikt, redusere sosiale forskjeller og hindre fattigdom.
Det er en sterk sammenheng mellom formell utdanning og tilknytning
til arbeidsmarkedet. Et utdanningssystem av høy kvalitet som inkluderer
alle, vil være det beste forebyggende tiltaket for å sikre at flest
mulig får en sterk tilknytning til arbeidsmarkedet. Utdanning og
arbeid er også viktige arenaer for integrering. Opplæring i språk
og samfunnskunnskap samt tilgang til kvalifiseringstiltak skal hindre
utstøting og sikre inkludering i utdanning og arbeid. Arbeid og
aktivitet skal lønne seg.
Velferdstjenestene skal gi familier den hjelpen som
er nødvendig for at de kan mestre både foreldrerollen og arbeidslivet.
Hjelpen fra velferdstjenestene må også sikre at barns utvikling
og sosiale deltakelse ikke er avhengig av foreldrenes ressurser
alene.
Norge er bedre rustet enn de aller fleste land
til å ivareta og utvikle et godt velferdssamfunn, men selv her vil
det kreve at man prioriterer fellesskapet. Regjeringen vil prioritere
fellesskap framfor kutt i det generelle skatte- og avgiftsnivået. Det
er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres. I framtida
vil antallet pensjonister øke, og den yrkesaktive andelen av befolkningen vil
reduseres. For å finan-siere framtidens velferdssamfunn vil regjeringen
legge til rette for økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk politikk med
en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig pensjonssystem
og en sterk og effektiv offentlig sektor. Det er vesentlig å sikre
økt yrkesdeltakelse fra grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet.
Dette gjelder særlig innsats for å få flere eldre og uføre som ønsker
å være yrkesaktive, i arbeid. Universell utforming er en strategi
som vil bidra til dette.
Det legges vekt på at de offentlige velferdsordningene
skal være bærekraftige i en tid med demografiske utfordringer. Bare
gode, rimelige og robuste tjenester kan over tid være et alternativ til
privatisering av velferden.
Hovedstrategiene for regjeringens fordelingspolitikk
framover bygger derfor på virkemidler som påvirker inntektsfordelingen
over tid, gjennom blant annet arbeids- og velferdspolitikken og
utdanningspolitikken. I tillegg vil regjeringen bidra til omfordeling
på kortere sikt blant annet gjennom inntekts-sikringsordninger og
skattesystemet.
Komiteen tar omtalen
til orientering.