Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 3:8 (2011–2012) Riksrevisjonens undersøkelse
av Mattilsynet. Formålet med undersøkelsen har vært å vurdere i
hvilken grad Mattilsynets virksomhet er enhetlig og har gitt forutsatte
effektiviseringsgevinster. Følgende problemstillinger er undersøkt:
I hvilken grad er
Mattilsynet enhetlig i møte med brukerne?
I hvilken grad har etableringen av Mattilsynet gitt
forutsatte effektiviseringsgevinster?
Har tilsynssystemet MATS bidratt til en
mer effektiv og enhetlig saksbehandling?
I hvilken grad sikrer eierdepartementenes
styring og oppfølging av Mattilsynet at tilsynets virksomhet er
enhetlig og effektiv?
Komiteen har merket seg at undersøkelsen
har hovedfokus på det utøvende tilsynsarbeidet i Mattilsynet. Å
føre tilsyn utgjør om lag to tredeler av Mattilsynets samlede tidsbruk.
Mattilsynet har et bredt spekter av virkemidler for å nå sine mål,
for eksempel å pålegge tilsynsobjektene å gjennomføre tiltak, ilegge
virksomhetene karantene, gi tvangsmulkt for å få tiltakene utført
eller forby omsetning av produkter. Andre virkemidler er blant annet
veiledning, kartlegging,samt regelverksutvikling.
Komiteen merker seg
at undersøkelsen viser at Mattilsynets distrikts- og regionkontorer
behandler tilsyns-, godkjennings- og klagesaker ulikt. Undersøkelsen
viser at det er en stor variasjon i vedtak som Mattilsynets distrikts-
og regionkontorer har fattet i like tilsyns-, godkjennings- og klagesaker.
Kontorene vurderer ulikt både sakenes alvorlighetsgrad og omfang
og styrke i sanksjonene. Riksrevisjonen har identifisert forskjellene
ved å sende distrikts- og region-kontorene i Mattilsynet like saker
til behandling. Mattilsynets hovedkontor kvalitetssikret sakene før
de ble sendt ut.
Komiteen mener de avdekkede forskjellene
er svært uheldige i forhold til forvaltningsprinsippet om likebehandling.
Enkeltpersoner og næringsdrivende berøres av Mattilsynets saksbehandling,
og det er åpenbart risiko for ulike vilkår etter hvor de er lokalisert
i landet. Dette øker også risikoen for at næringsdrivende blir påført
økonomisk tap og omdømmetap uten grunn.
Forskjeller i saksbehandling og vedtak i like
saker øker også risikoen for at Mattilsynet unnlater å iverksette
tiltak som er nødvendige av hensyn til helse eller dyrevelferd.
Komiteen understreker at størst
mulig likebehandling er viktig for den allmenne tilliten som forvaltningen
er avhengig av å ha. Komiteen forutsetter at Mattilsynet
og de tre berørte departementene, Landbruks- og matdepartementet, Helse-
og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet, bidrar
til at Mattilsynet får en vesentlig mer lik behandling av like saker.
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport
ber komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre Mattilsynet
selv vurdere hensiktsmessigheten av å opprettholde 8 regionskontorer
og 64 distriktskontorer. Videre mener disse medlemmer at
klagesaker i større grad bør behandles sentralt. Etter disse
medlemmers syn vil dette bidra til å sikre nødvendig kompetanse
i saksbehandlingen og sørge for en mer enhetlig behandling av klagesaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener departementet på bakgrunn
av Riksrevisjonens rapport bør vurdere om Mattilsynets organisering
slik den fungerer, er hensiktsmessig.
Komiteen merker seg
at Landbruks- og matdepartementet er enig i at enhetlig saksbehandling fortsatt
er en hovedutfordring for Mattilsynet, og at departementet har vært
i dialog med Mattilsynet om hensiktsmessige tiltak for en mer enhetlig saksbehandling
i tilsyns- og klagesaker. Samtidig mener departementet at målet
om nærhet til brukerne og lokal kunnskap om den enkelte virksomheten,
sammen med et målrettet regelverk, tilsier at det vil være vanskelig
å oppnå fullstendig enhetlighet i de enkelte sakene. Komiteen har
forståelse for dette, men mener dette er en problemstilling som
må tas alvorlig og forutsetter at eierdepartementene og Mattilsynet
bidrar til en vesentlig reduksjon av variasjonen i saksbehandlingen.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen
vil følge opp dette og vurdere effekten av videre tiltak. Komiteen ber
om å bli holdt orientert om oppfølgingen på egnet måte.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen i undersøkelsen har sett på om tilsynssystemet
MATS har bidratt til en mer effektiv og enhetlig saksbehandling.
For å undersøke dette er det gjennomført intervjuer med et utvalg
distriktssjefer, regiondirektører og saksbehandlere. Mattilsynets
hovedkontor og eierdepartementene er også intervjuet om samme tema.
Mattilsynets hovedkontor og enkelte distriktskontorer har demonstrert
hvordan tilsynssystemet fungerer. Det er også innhentet dokumentasjon
fra flere distriktskontorer om forhold ved systemet som ikke fungerer.
MATS er både et arbeidsflyt- og beslutningsstøttesystem
for Mattilsynet og en selvbetjeningsløsning for eksterne brukere.
Totale kostnader for MATS-prosjektet har vært 322 mill. kroner.
Komiteen merker seg at det fremgår
av intervjuene at Mattilsynets saksbehandlingstid, med få unntak,
oppleves å ha blitt vesentlig lengre etter innføringen av MATS.
Alle de intervjuede distriktskontorene mener det nye tilsynssystemet har
mange utfordringer som samlet sett fører til at saksbehandlingen
tar lengre tid. De peker på at MATS har ført til mindre effektiv
saksbehandling siden systemet er lite brukervennlig og dessuten
komplisert, samtidig som modulene ikke var godt nok utviklet før
systemet ble satt i gang.
Det anføres for eksempel at enkelte saksbehandlingsløp
har mangler, sakene stopper opp og blir liggende ved distriktskontorene,
endringer kan ta to–tre måneder, eller at endringene ikke er mulig
å utføre i MATS i det hele tatt. Det fremkommer også at tilsynsrapportene
i MATS er lite tilpasset ulike mottakere, systemet kan bli for rigid
og lite fleksibelt osv. Det nevnes også at kvaliteten på tilsynsrapportene
har blitt forringet etter innføringen av MATS, fordi rapportene
har blitt uoversiktlige for mottakerne.
Komiteen mener problemstillingene
knyttet til brukervennlighet og andre utfordringer i MATS må tas
på alvor, da dette er helt sentralt for Mattilsynets virksomhet.
Komiteen forutsetter at det gjøres
vesentlige forbedringer av MATS og at det arbeides kontinuerlig
med dette.
Komiteen forutsetter at Landbruks-
og matdepartementet følger opp arbeidet med utbedringen av tilsynssystemet
MATS, og ber om at Stortinget orienteres om dette arbeidet i forbindelse med
fremleggelsen av statsbudsjettet for 2013.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonens undersøkelse av Mattilsynet tok sikte på å avdekke
i hvilken grad etableringen av tilsynet har gitt forutsatte effektiviseringsgevinster.
Komiteen merker seg at gjennomgangen
av kostnadsutviklingen i Mattilsynet i perioden 2004–2008 viser
at etableringen av Mattilsynet har gitt en reduksjon av netto driftsutgifter
i forhold til de sammenslåtte tilsynene. Landbruks- og matdepartementet
fremhever i sitt svar at kostnadene for Mattilsynet er redusert
med 100 mill. kroner i nevnte periode.
I gjennomgangen av dette spørsmålet har Riksrevisjonen
lagt til grunn Stortingets forutsetning om en reduksjon på ca. 10
prosent i forhold til driften av de tidligere tilsynene. Deler av
den rapporterte nedgangen på 100 mill. kroner skyldes reduksjon
i ekstraordinære midler bevilget i forbindelse med etableringen
av Mattilsynet. Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om den
rapporterte kostnadsreduksjonen er i tråd med Stortingets forutsetning.
Komiteen har, i likhet med Riksrevisjonen, merket
seg at Landbruks- og matdepartementet i sitt svar erkjenner at mangelfull
konsistens i utgiftsføringen av de ekstraordinære utgiftene har gjort
det vanskelig å fastslå omfanget av kostnadsreduksjonen etter etableringen
av Mattilsynet i 2004. Departementets egne beregninger har tatt
utgangspunkt i de budsjetterte og ikke de faktiske utgiftene til
omstilling. Inkonsistent utgiftsføring har gjort det vanskelig for
Riksrevisjonen å fastslå om målet om 10 prosents reduksjon i driftskostnader
er realisert.
Komiteen merker seg at departementet
tar til orde for at Riksrevisjonen i sin gjennomgang av kostnadsreduksjonen
bør ta hensyn til nye eller endrete oppgaver og/eller særskilte
prioriteringer som har kommet til etter etableringen av Mattilsynet.
Samtidig påpeker Riksrevisjonen at Mattilsynet etter etableringen
også er blitt fritatt for oppgaver, for eksempel bortfall av godkjenningsordningene.
For å ivareta hensynet til en konsekvent tilnærming i undersøkelsen
er det derfor korrigert verken for bortfallet eller tilførselen
av oppgaver. Riksrevisjonen har lagt til grunn at slike oppgaver
er en del av Mattilsynets oppdrag, med noe variasjon fra år til
år. For øvrig har Riksrevisjonen lagt til grunn de samme forholdene
som departementet i sin analyse av kostnadsutviklingen.
Komiteen konkluderer med at det
er grunn til å stille spørsmål ved om etableringen av Mattilsynet
har gitt de forutsatte effektiviseringsgevinster.
Komiteen vil vise til at ulike
tilnærminger fra Riksrevisjonen og Landsbruks- og matdepartementet
gir ulike svar på om effektiviseringsforutsetningene til Stortinget
i forbindelse med dannelsen av Mattilsynet er nådd. Komiteen vil
vektlegge viktigheten av at departementet foretar konsistent utgiftsføring
også når det gjelder ekstraordinære midler, for slik å legge best
mulig til rette for at Riksrevisjonen kan fastslå om målsettinger
er nådd.
Komiteen vil påpeke
at undersøkelsen har avdekket mangelfull pålitelighet i Mattilsynets datagrunnlag
for egen ressursbruk. På bakgrunn av gjennomgang av Mattilsynets
årsrapporter, og korrespondanse mellom Riksrevisjonen og Landbruks-
og matdepartementet, knyttes det usikkerhet til hvor mye som faktisk
er brukt til omstilling i Mattilsynet, og hvor mye som er brukt
til ordinær drift. Samtidig har komiteen merket seg
at LMD peker på at det ikke alltid er lett å trekke en helt presis
linje mellom hva som er omstillingskostnader og hva som er driftskostnader,
eksempelvis fordeling av personalkostnader til medarbeidere som
dels bidrar i utviklingen av MATS og dels bidrar til oppretting,
innfasing og vedlikehold av ferdig utviklede funksjonaliteter i
MATS.
Komiteen vil påpeke at presis
styringsinformasjon er en viktig forutsetning for god styring. I
undersøkelsen stilles det derfor spørsmål ved om eierdepartementene
i tilstrekkelig grad har fulgt opp at Mattilsynet prioriterer dette.
Det er videre svakheter i Mattilsynets rapportering
om hvordan forutsetningen om enhetlig tilsyn er fulgt opp. Årsrapportene
til Mattilsynet konkretiserer ikke dette utover generell omtale av
at arbeidet med å utvikle et mer enhetlig tilsyn er prioritert.
I undersøkelsen framgår det også at eierdepartementene ikke har
etablert egnede måleindikatorer for effektivitet i Mattilsynet fra etableringen
i 2004.
Komiteen mener undersøkelsen
gir grunnlag for å stille spørsmål ved om Landbruks- og matdepartementet
i sin styring i tilstrekkelig grad har fulgt opp at tilsynet skal
være enhetlig og effektivt.
Komiteen ser de forhold som er
avdekket som uheldige, og at de kan ha konsekvenser for mattrygghet
og dyrevelferd og gi næringsdrivende ulike konkurransevilkår avhengig
av hvor de er lokalisert.
Komiteen mener Landbruks- og
matdepartementet i større grad bør legge til rette for et mer enhetlig
tilsyn i Mattilsynet gjennom for eksempel raskere avklaring av prinsipielle
spørsmål i Mattilsynet, økt kunnskapsdeling innen etaten og oppfølging
av tilsynssystemet MATS.
Komiteen er også av den oppfatning
at Landbruks- og matdepartementet bør følge utviklingen i Mattilsynet
nøye, herunder også heve kvaliteten på styringsinformasjonen fra
tilsynet, ved blant annet å etablere måleindikatorer for enhetlig
tilsynsvirksomhet og forbedre kvaliteten på tallmaterialet i rapporteringen.
Komiteen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet fokuserer på videreutvikling av styringsparametere
og styringsinformasjon og at det er igangsatt en prosess for å få
egnede indikatorer som kan benyttes for å vurdere utvikling med
hensyn til enhetlighet.
Komiteen har for øvrig
merket seg at den undersøkelsen som ligger til grunn for Dokument 3:8
(2011–2012), ikke måler om Mattilsynet har oppnådd sine effektmål,
som for eksempel «trygg mat», «dyrevelferd» etc.
Komiteen ser at tilsynskampanjer
gjerne er varslede og utføres i dialog med næringene. Da kan kritikkverdige
forhold skjules i forkant.
Komiteen ser også at tipsbasert
kontroll ford-rer at dyreholdet er synlig for andre enn den som vanskjøtter/mishandler
dyrene.
Komiteen viser til at man gjennom
den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009,
har fått et bedre grunnlag for å følge opp utford-ringer knyttet
til dyrevelferd.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Venstre, legger til grunn at Mattilsynet prioriterer
oppfølging av saker på dyrevelferdsområdet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en utredning om ulike forvaltningsmodeller for dyrevelferd.