Jeg viser til brev av 1. mars 2012 fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende Representantforslag 62 S (2011-2012) fra
stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark, Lars Myraune, Siri
A. Meling, Nikolai Astrup og Bjørn Lødemel om en tiltaksplan for
å redusere konsesjonsbehandlingstiden for kraftutbygginger og overføringsnett.
Elsertifikatavtalen med Sverige viser regjeringens
høye ambisjoner innen utbygging av fornybar energi. Avtalen gir
klare mål og økt forutsigbarhet både for bransjen og myndighetene
i årene som kommer. Med sertifikatordningen på plass har regjeringen
lagt til rette for at energiselskapene kan ta fatt på utbyggingen
av de prosjektene som allerede har fått konsesjon. Men vi tar også
på alvor vårt ansvar for å sørge for at tilstrekkelig mange prosjekter
får tillatelse i tiden som kommer, og at de prosjektene som får
tillatelse også har et nett å knytte seg til. Dette stiller høye
krav til fremdriften i konsesjonsbehandlingen og i nettutviklingen.
Når det gjelder regjeringens politikk for utbygging
av det sentrale overføringsnettet for strøm, viser jeg til at regjeringen
2. mars la frem Meld. St.14 (2011-2012), "Vi bygger Norge - om utbygging
av strømnettet".
Sikker strømforsyning er avgjørende for et moderne
samfunn. I næringsliv, offentlig tjenesteyting og husholdninger
regnes sikker tilgang på strøm som en selvfølge. Et velutviklet
strømnett er en forutsetning for verdiskapning i samfunnet. Regjeringen
har satt seg følgende mål som har konsekvenser når det gjelder krav
til modernisering og utbygging av strømnettet:
Sikker tilgang på
strøm i alle deler av landet.
Høy fornybar elektrisitetsproduksjon.
Legge til rette for næringsutvikling som
krever økt krafttilgang, som kraft fra land til petro-leumsvirksomhet
og industrivirksomhet.
Tilstrekkelig overføringskapasitet mellom
regioner, slik at det ikke blir langvarige store forskjeller i strømpris
mellom områder.
Et klimavennlig energisystem som tar hensyn
til naturmangfold, lokalsamfunn og andre samfunnsinteresser.
Behovet for nettinvesteringer framover gjør
at konsesjonsbehandlingen må være effektiv. Jeg mener at dagens
planlegging og konsesjonsbehandling i hovedsak er godt egnet for
å nå målene i nettpolitikken, men regjeringen foreslår noen endringer
for å styrke tidlig involvering av interessenter, tydeliggjøre de
politiske valgene og sikre effektivitet. De viktigste endringene
er innføring av ekstern kvalitetssikring, en tidlig politisk uttalelse
fra departementet om behov og hovedløsning (konseptvalg) og at vedtaksmyndigheten
flyttes til Kongen i statsråd for de største kraftledningssakene.
At prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg løftes frem tidlig
i prosessen, bør bidra til at den etterfølgende behandlingstiden
kan reduseres.
I stortingsmeldingen klargjør regjeringen politikken
for utbygging av strømnettet. Med klarhet rundt målene og virkemidlene
bør det ligge til rette for at stegene i planlegging og konsesjonsbehandling
kan gjennomføres effektivt.
Også for å bedre og effektivisere fremdriften
i behandlingen av nye prosjekter for utbygging av fornybar produksjon
er mye gjort de senere år. Saksbehandlingskapasiteten er styrket
betydelig. Antall årsverk innen konsesjonsbehandling i Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE) er doblet siden 2005, og kapasiteten i
Olje- og energidepartementet (OED) er også styrket. Også en rekke
andre tiltak er gjennomført. Nødvendig koordinering mellom nett
og produksjon i konsesjonsbehandlingen er styrket. Det er innført
regionvis behandling og prioriteringskriterier for vindkraft for
å sikre at de beste prosjektene blir behandlet raskere. Videre er
retningslinjer for vindkraft og små vannkraftverk fastsatt, og veiledningsmateriale
til tiltakshavere er forbedret.
Alle disse tiltakene har gitt resultater. I
løpet av de siste 5 årene (2007-2011) har NVE og OED gitt endelige
konsesjoner til vindkraftverk tilsvarende nesten 3 TWh/år.Dette
er over dobbelt så mye som det ble gitt tillatelse til i femårsperioden
før (2002-2006). I samme periode er det gitt endelige tillatelser
til vannkraftverk tilsvarende drøye 4 TWh/år; – nesten 20 prosent
mer enn i femårsperioden før (2002-2006). NYE har de siste 5 år
ferdigbehandlet hele 13,6 TWh vannkraft, vindkraft og fjernvarme.
En del av disse sakene er nå til behandling i departementet.
Selv om mengden saker som avgjøres årlig har økt
kraftig de senere år, betyr ikke det at vi er fornøyde. Fremdriften
i konsesjonsbehandlingen må øke ytterligere for at vi skal nå de
ambisjonene som regjeringen har satt for fornybarutbygging innen
2020. Dette er en utfordring både OED og NVE retter stor oppmerksomhet
mot.
De senere år er kravene økt blant annet til
dokumentasjon av kunnskapsgrunnlag og om vurdering av samlet belastning
av tiltak av forskjellig art. Kravene til ytterligere utredninger
og til konsultasjoner har stadig blitt flere sammenliknet med for
noen år tilbake. Dette medfører mer omfattende saksbehandling på
en rekke områder, og begrenser muligheten til å redusere tidsbruken
i konsesjonsbehandlingen uavhengig av intern kapasitet hos energi-
og vassdragsmyndighetene. Med vårt lov- og regelverk skal mange
hensyn balanseres for å finne frem til de prosjektene og til den
utforming av dem som totalt sett er gunstigst for samfunnet.
Jeg merker meg med glede at representantene deler
regjeringens synspunkt om at fremdrift i konsesjonsbehandlingen
er viktig. Som redegjort for ovenfor er mange tiltak for å effektivisere
konsesjonsbehandlingen av både nett og produksjon gjennomført. Flere
tiltak vil bli gjort. Jeg tror imidlertid ikke at det er en tiltaksplan
vi mangler. Å øke fremdriften i konsesjonsbehandlingen er et kontinuerlig
arbeid. Mange av de spørsmålene som representantene tar opp er dessuten
drøftet i Meld. St.14 (2011-2012) om utbygging av strømnettet. Jeg
ser frem til en god og konstruktiv debatt rundt disse spørsmålene når
meldingen blir behandlet i Stortinget.