Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 21.
oktober 2011, der det bes om min vurdering av representantforslag
6 S (2011-2012) fra stortings-representantene Robert Eriksson, Laila Marie
Reiertsen og Vigdis Giltun.
Representantene foreslår at Stortinget skal
be regjeringen om å nedsette et offentlig utvalg for å utrede en
lovfestet nasjonal eller bransjemessig minste-lønn i kampen mot
sosial dumping. Det bes om at utvalget blir bredt sammensatt og
at innstilling og konklusjoner fremlegges våren 2013.
Slik jeg forstår saksfremstillingen legger forslagsstillerne
til grunn at det er behov for en form for minstelønnsregulering
for å hindre sosial dumping. Dette er først og fremst begrunnet i
at utenlandske arbeidstakere av forskjellige årsaker risikerer å
bli tilbudt uakseptabelt dårlige lønns- og arbeidsvilkår.
Regjeringen er enig i at dette er en viktig
utford-ring i det norske arbeidsmarkedet og har lenge arbeidet aktivt
for å hindre sosial dumping. Siden 2005 har regjeringen lansert
to handlingsplaner mot sosial dumping, og en rekke tiltak er gjennomført
som følge av disse handlingsplanene. Det er gjort nærmere rede for
tiltakene i Meld. St. 29 (2010-2011) Felles
ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv – Arbeidsforhold, arbeidsmiljø
og sikkerheit kapittel 19.
Allmenngjøringsforskrifter fastsetter en form
for bransjevis minimumslønn og det gjelder slike forskrifter i flere
av bransjene med stort innslag av utenlandsk arbeidskraft, også
i skips- og verftsindustrien. Flere av tiltakene i handlingsplanene
er knyttet opp mot allmenngjøringsordningen, både med formål å effektivisere
ordningen og for å sikre etterlevelse. Blant annet har Arbeidstilsynet
blitt vesentlig styrket for å kunne gi informasjon om hvilke lønns-
og arbeidsvilkår som gjelder i Norge. I dette arbeidet har utarbeidelse
av informasjonsmateriell på flere språk, økt tilsynsvirksomhet og ansettelse
av flerspråklige inspektører og tolker vært sentrale virkemidler.
Etableringen av servicekontor for utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere
i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, skatteetaten og utlendingsmyndighetene har
også vært et svært vellykket tiltak som har effektivisert informasjonsarbeidet.
I tillegg til at Arbeidstilsynet har fått styrket
sine virkemidler for å sikre overholdelse av allmenngjøringsforskriftene,
har vi innført solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter,
og tillitsvalgte har fått innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår
etter forskriftene.
Slik det også fremgår av Arbeidslivsmeldingen, er
regjeringen opptatt av at tiltakene som innføres for å hindre sosial
dumping skal være effektive og målrettede, og at virkningen av reglene
må vurderes grundig. Arbeidsdepartementet har derfor fått gjennomført
en bred evaluering av handlingsplanene mot sosial dumping. Denne
er utarbeidet av FAFO og ble ferdigstilt 13. desember 2011. I denne
sammenhengen er også allmenngjøringsordningen, som et av de mest
sentrale virkemidlene mot sosial dumping, blitt vurdert. Hovedkonklusjonen
i rapporten er at handlingsplanene mot sosial dumping har vært vellykket
og at tiltakene har hatt god effekt. Jeg vil imidlertid gå grundig
gjennom rapporten og foreta en vurdering av hvordan funnene eventuelt
bør følges opp.
Fra enkelte hold har det kommet forslag om å
se nærmere på en generell minstelønnsordning i Norge, blant annet
har NHO i brev til meg bedt om en bredere vurdering av dagens allmenngjøringsordning,
herunder en vurdering av minstelønnsordninger. Etter deres syn er
allmenngjøringsordningen ikke egnet til å møte utfordringene som
skapes av blant annet økt arbeidsinnvandring. I det følgende legger
jeg til grunn at vi snakker om lovfestet minstelønn i betydningen
én lovfestet lønnssats som som regel er felles for alle voksne arbeidstakere.
Minstelønnsnivået varierer mye i de landene som har lovfestet minstelønn.
Regnet i prosent av gjennomsnittslønn, varierer nivået fra 48 prosent
i Frankrike til 30 prosent i Tsjekkia. Lovfestet minstelønn er et
utbredt fenomen i Europa. I 2010 var det kun de nordiske landene,
Tyskland, Italia og Østerrike som ikke hadde slike ordninger.
Lovfestet minstelønn vil være en ufordring for vårt
system for lønnsdannelse og kan på sikt bidra til å svekke måten
vårt arbeidsliv og system for lønnsdannelse er bygget opp og fungerer i
dag. Lovfestet minstelønn innebærer en innblanding i partenes avtalefrihet
og fastsettes uten grunnlag i den enkelte bransje eller virksomhets verdiskaping.
Jeg frykter at lovfestet minstelønn kan bidra til å svekke grunnlaget
for sterke og gode arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner og
dermed fundamentet for det gode partssamarbeidet som vår arbeidslivsmodell
er bygget på. Jeg frykter også at lovfestet minstelønn kan bidra
til å svekke tariffavtalene som reguleringsinstrument.
Jeg mener at allmenngjøringsordningen er en
bedre og mer treffsikker løsning. Den er i realiteten en bransjevis
minstelønnsordning, men som bygger på partenes ansvar for lønnsdannelsen som
et av de grunnleggende trekkene i vår arbeidslivsmodell. Den innebærer
at myndighetene ikke griper inn i lønnsreguleringen uten at det foreligger
et klart dokumentert behov, og ved at en av partene i tariffavtalen
som skal allmenngjøres, har bedt om det.
På bakgrunn av de positive vurderingene vi har fått
av de gjennomførte tiltakene i handlingsplanene mot sosial dumping,
også av allmenngjøringsordningen, og konsekvensene for den norske
arbeidslivsmodellen av lovfestet minstelønn, mener jeg at det ikke
er naturlig å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede en alternativ
minstelønnsordning.