Jeg viser til brev av 17. april 2012 med vedlagte representantforslag
fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Svein Flåtten, Svein
Harberg og Jan Tore Sanner.
I
1.
I forslag I foreslår representantene å innføre skattefradrag
for klimavennlige investeringer i egen bolig. Det foreslås at Stortinget
i forbindelse med den varslede klimameldingen ber regjeringen om
å legge fram forslag om en ordning med skattefradrag for dokumenterte
kostnader knyttet til energieffektiviseringstiltak i egen bolig,
en såkalt ”EnergiFunn”-ordning, slik at ordningen kan implementeres
i statsbudsjettet for 2013.
Representantene viser til det svenske ROT-fradraget
( “Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad”). ROT-fradraget inngår
sammen med RUT-fradraget (“Rengöring, Underhåll og Tvätt”) i det
såkalte HUS-fradraget. ROT-fradraget omfatter bl.a. vedlikeholds-
og påkostningsarbeid, mens RUT-fradraget omfatter husholdningstjenester
som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt barnepass og
annet tilsyn.
Representantene foreslår å innføre en modifisert versjon
av ROT-ordningen, med skattelettelse utelukkende for energieffektiviseringstiltak
i egen bolig.
2.
I den svenske ordningen er den offentlige støtten 50
pst. av arbeidskostnadene.
Maksimalt støttebeløp er SEK 50 000 per person per
år og gjelder samlet for ROT og RUT. Støtten kan ikke overstige
personens skatt samme år. Støtten betales direkte fra Skatteverket
til oppdragstakeren (håndverksbedriften). På grunnlag av kjennskap
til støttereglene legger håndverksbedriften støtten inn som reduksjon
i sin faktura til kjøperen av tjenesten (huseieren), og innberetter
oppdraget til Skatteverket som grunnlag for støtten (med 10 dagers
betalingsfrist for Skatteverket). Huseieren får altså støtten umiddelbart ved
faktureringen, uten å måtte vente til ligningen året etter. Huseieren
skal dermed heller ikke ha noen særskilt skattelettelse gjennom
føring av fradrag i selvangivelsen. Men i Skatteverkets forhåndutfylling
av huseierens selvangivelse vil støttebeløpet framgå, på grunnlag
av innberetningen fra håndverksbedriften. Får huseieren utlignet
mindre ordinær skatt enn støttebeløpet, beregnes et skattetillegg
(”kvarskatt”) tilsvarende differansen.
Håndverksbedriften skal behandle både den halvpart
som huseieren betaler, og den andre halvparten som staten betaler,
som skattepliktig næringsinntekt. Gjennom innberetningen som grunnlag
for statens utbetaling, vil håndverksfirmaets oppdrag hos huseieren
være kjent for Skatteverket, slik at firmaet normalt ikke vil kunne
unndra seg denne beskatningen.
I forbindelse med den svenske regjeringens vårproposisjon
2012 er skatteutgiften knyttet til ROT og RUT-tjenester (HUS-fradraget)
anslått til SEK 14,3 mrd. i 2012. Skatteverket betalte ut SEK 15,3
mrd. under denne ordningen i 2011.
3.
Bortsett fra visse tidsforskjeller har denne
svenske tilskuddsordningen samme økonomiske virkning som et ligningsmessig
skattefradrag for huseiere på 50 pst. av fakturerte kostnader inntil SEK
100 000. Pga. dette og Skatteverkets rolle i utbetalings- og kontrollfasen
kalles støttebeløpene ”skattefradrag” eller ”skattereduksjon”. Jeg
bruker også her betegnelsen ”skattefradrag” og ”skatteutgift” om
en statlig subsidiering overfor de aktuelle huseiere, uansett om
subsidieringen teknisk sett har form av tilskudd eller av skattelettelse.
4.
En ordning med fradrag for energibesparende tiltak
vil isolert sett kunne ha positive miljømessige virkninger. Ordningen
vil imidlertid bl.a. innebære avgrensningsproblemer og by på administrative
utfordringer. Ved at den blir mindre generell enn den svenske ROT-ordningen, bortfaller
også en vesentlig del av de effektene en fradragsordning kan ha
på forekomsten av svart arbeid. En effekt som for øvrig synes overvurdert.
Jeg viser også til at husholdningene har gode muligheter
for å få tilskudd, rimelige lån og bistand til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak
i boliger, blant annet gjennom Enova, Husbanken og kommunale tiltak.
Dette kan omfatte isolering, varmegjenvinning, utskifting av vedovn,
overgang fra oljefyring til fornybar energi, installering av varmepumpe
etc.
Mange typer bygningsmessige tiltak vil på ulik måte
kunne redusere energibruken i boligen, selv om det primære formålet
er noe annet enn miljømessige forhold. Eksempelvis vil ombygginger
som primært gjøres for å oppnå bedre estetikk og plassutnyttelse,
også kunne innebære utskifting av isolasjon, med bedre effekt enn
den gamle. Det ville dermed være vanskelig å utforme en skattemessig
fradragsordning slik at den ble avgrenset til de tiltakene som gir
miljøeffekten, uten å omfatte andre bygningstekniske forbedringer.
En målretting mot miljøgevinster kunne tilsi
at den omfattet tiltakene som er nevnt foran i forbindelse med eksisterende
tilskuddsordninger mv. Men det ville innebære dobbel virkemiddelbruk og
overlappende støtte. Og det ville være lite hensiktsmessig om dagens
gode og målrettede virkemidler på dette området helt eller delvis
ble erstattet av en ordning basert på skattemessige fradrag.
Fradraget ville videre gi et administrativt
merarbeid for oppdragsgivere, oppdragstakere og skattemyndigheter
og bidra til å komplisere skattesystemet. Omfanget av arbeidet og
hvordan byrden ville bli fordelt, ville avhenge av den konkrete
utformingen. Ordningen ville kreve innføring av nye og kompliserende
rutiner ved behandlingen av selvangivelsene, og det måtte tas stilling
til om kostnader er innenfor eller utenfor fradragsordningen. For
at ordningen ikke skulle føre til omgåelser, måtte det legges opp
til forholdsvis høy kontrollhyppighet. Et stort antall saker måtte
behandles hvert år. Dette kunne gå på bekostning av andre kontrolltiltak
og stride mot prinsippet om verdiorientert ligningskontroll. De
kontrollmessige utfordringene ville kunne bli større enn om fradragsordningen
var mer generell (som den svenske), ettersom håndverkerne ofte ville
ha oppdrag som omfatter både energieffektiviserende tiltak og andre
typer arbeid.
For at fradragsordningen skal kunne innpasses
i systemet med forhåndsutfylt selvangivelse, må håndverkeren få
oppgaveplikt. Et slikt opplegg med tredjemannsoppgaver ville også
kunne bidra til å hindre misbruk. Men uansett ville en fradragsordning
med nye innberetningsrutiner mv. virke kompliserende og medføre
økte utgifter også for håndverksfirmaene.
Eiers bruk av egen bolig blir ikke lenger inntektsbeskattet.
Fradraget ville derfor ikke være knyttet til opptjening av skattepliktig
inntekt og ville innebære et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet.
Boligeiere vil tilføres en ytterligere skattefordel ved innføringen
av et slikt fradrag. Etter gjeldende regler er gevinst ved salg
av egen bolig i vid utstrekning skattefri, og boliger er lavt verdsatt
ved formuesbeskatningen. Økte skatteinsentiver til å investere i
bolig kan bidra til ytterligere prispress i boligmarkedet og svekke
kapitaltilgangen for næringslivet. En slik ordning ville også være
i strid med hovedprinsippet fra skattereformene av 1992 og 2006 om
brede skattegrunnlag og lave skattesatser.
Ordningen ville også ha uheldige fordelingsvirkninger.
Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter ville utnytte
fradraget i større grad enn de med lave inntekter. Leietakere ville ikke
ha fradragsrett.
Jeg viser videre til at omfanget av en skattefradragsordning,
i motsetning til en tilskuddsordning, vil være etterspørselsdrevet
og uten budsjettmessige begrensninger, og at subsidieomfanget ikke
vil bli prioritert opp mot andre tiltak på utgiftssiden.
Jeg viser også til Skatteunndragelsesutvalgets utredning
NOU 2009:4 ”Tiltak mot skatteunndragelser”, punkt 10.3.4.5, hvor
flertallet gikk imot å innføre et ROT- og RUT- fradrag i Norge.
Etter en samlet vurdering går jeg ikke inn for skattefradrag
for energibesparende tiltak i egen bolig. Miljøhensyn kan og bør
ivaretas på andre og mer effektive måter.
II
I forslag II foreslår representantene at Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2013 ber regjeringen om å innføre
en ordning med gratis energi-sjekk av boligbygg.
Representantene viser i denne sammenheng til klimaforliket
der det fremgår at:
”Partene er enige om at
det skal arbeides videre med en ordning med tilbud om energisjekk
av boligbygg for å bidra til å realisere enkle og effektive sparetiltak
innen 2009”.
”Regjeringen har fulgt opp klimaforlikets punkt om
energisjekk ved at det er innført krav om energimerking ved salg,
utleie, og oppføring av bygninger. Energimerkeordningen trådte i
kraft 1. juli 2010. Ordningen med energimerking av bygninger skal
gi grunnleggende informasjon om bygningens energitilstand samt en
tiltaksliste til eiere, kjøpere og leietakere. Jeg vil også vise til
det er innført krav om at avanserte strømmålere (AMS) skal være
installert hos alle forbrukere innen 1. januar 2017. AMS innebærer
at alle husstander får en såkalt ”smart måler” som registrer strømforbruket
på timebasis og sender automatisk informasjonen om forbruket til
nettselskapet. Dette kan bidra til å øke bevisstheten rundt energiforbruk
og stimulere til mer energisparing. For øvrig vil eventuelle endringer
i Regjeringens politikk på bygningsområdet bli vurdert ifm. det
pågående arbeidet med en stortingsmelding om bygningspolitikken.”
III
I forslag III foreslår representantene at Stortinget i
forbindelse med statsbudsjettet for 2013 ber regjeringen om en vurdering
av en såkalt ”snudd moms” for byggebransjen.
En arbeidsgruppe nedsatt av Skattedirektoratet har
i utredning 28. mars 2008 vurdert en ordning med omvendt avgiftsplikt
i bygge- og anleggsbransjen. Utredningen har vært på høring, og
departementet er nå i ferd med å sluttføre sin vurdering av om det
bør innføres omvendt avgiftsplikt i byggebransjen. Departementet
tar sikte på å omtale saken i Revidert Nasjonalbudsjett 2012.