Samferdselsdepartementet legger med dette frem
en stortingsmelding om virksomheten til Posten Norge AS. Posten
Norge AS ble etablert i 2002 ved at særlovsselskapet Posten Norge
BA (tidligere forvaltningsbedriften Postverket) ble omdannet til
et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. Forvaltningen av eierskapet
til selskapet ble lagt til Samferdselsdepartementet, og samferdselsministeren
er generalforsamling for selskapet.
Det politiske målet i postsektoren er å sikre
et best mulig tilbud til folk og næringsliv på en effektiv måte.
Forrige eiermelding om Postens virksomhet ble lagt
frem for Stortinget våren 2008, jf. St.meld. nr. 12/Innst. S. nr.
210 (2007–2008). I praksis innebærer dette at eiermeldingene om
Postens virksomhet har blitt lagt frem én gang per stortingsperiode.
Postens § 10-plan utgjør grunnlaget for eiermeldingen.
Formålet med eiermeldingene er å gi Stortinget en
orientering om selskapets hovedvirksomhet, strategier og økonomiske
utvikling for de kommende årene samt en orientering om utviklingen i
forrige planperiode. I eiermeldingen gis det også en vurdering av
sentrale rammevilkår for selskapets virksomhet samt forhold knyttet
til eierstyring og selskapsledelse. Eiermeldingen, og Stortingets
behandling av denne, legges til grunn for Samferdselsdepartementets
eierstyring av Posten innenfor gjeldende planperiode.
Departementet viser til Prop. 100 L (2011–2012) om
Postens bankplikt og eiermeldingens omtale av en planlagt endring
i Postens konsesjonsvilkår.
I henhold til Grunnloven § 3 er det regjeringen som
forvalter statens aksjeeierskap, mens Stortinget gis en uttrykkelig
hjemmel til å instruere regjeringen i saker som angår det statlige
eierskapet.
I rollen som bevilgende myndighet har Stortinget
medvirkning i saker som gjelder endring av statens eierandeler (kjøp
og salg av aksjer) og vedtak om kapitalforhøyelse.
Gjennom det tredje postdirektivet (2008/06/EF) har
EU vedtatt å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder
fra 1. januar 2011.
Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter
seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende
tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet.
Samtidig skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens
verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer at
det ligger både sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn
for statens eierskap i Posten.
Regjeringen er opptatt av å utnytte ulike virkemidler
for å få en god styring og effektiv utvikling av sektoren så som
reguleringer, postloven, Postens konsesjon, eierskapet til Posten, statlig
kjøp og aktivt arbeid mot EU-systemet for å bevare handlingsrom
til å sikre en hensiktsmessig organisering av sektoren.
Gjennom 100 pst. statlig eierskap sikres muligheten
til å bruke Posten som et redskap til å nå viktige samfunnsmessige
mål ut over de mulighetene som finnes gjennom øvrige virkemidler.
Regjeringen er opptatt av at Posten skal være i kontinuerlig omstilling
for å utvikle sitt tjenestetilbud i tråd med det som folk og næringsliv
etterspør.
I tillegg til sektorpolitiske mål stiller staten
som eier krav til verdiutvikling på investert kapital. Verdiutviklingen
kommer generelt til uttrykk i form av utbetaling av utbytter og
selskapets verdivekst. Mer konkret innebærer dette at Samferdselsdepartementet
stiller krav til avkastning på investert kapital og uttrykker forventninger
til utbytte som gir insentiver til effektiv drift.
Posten er 100 pst. eid av staten, og regjeringen legger
ikke opp til endringer i eierstrukturen.
For å realisere målene med statens eierskap
i Posten benytter departementet flere virkemidler. I tillegg til
eierstyringen styrer departementet Postens atferd gjennom sektorspesifikk
regulering, som er gitt i form av lovgivning, forskrifter og konsesjonskrav.
Videre benytter departementet en ordning med statlig kjøp av leveringspliktige
post- og banktjenester som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Postens markeder har gjennom flere år vært under
kraftig press og utvikling. Enkelte av de forhold som påvirker det
markedsmessige grunnlaget for Postens virksomhet ble også beskrevet
i forrige eiermelding, herunder om digitalisering og endrede kundebehov,
konsolidering av markedene og liberaliseringen av postmarkedet.
I tillegg har selskapet i de senere år stått overfor nye utfordringer,
slik som skjerpet konkurranse innenfor logistikkvirksomheten, lavkonjunktur
og økte krav til miljøvennlige løsninger.
For post- og banktjenestene utført gjennom Postens
ekspedisjonsnett har det vært en samlet reduksjon i brevvolumet
på ca. 30 pst. i perioden 2002–2010 og et fall i antall banktransaksjoner på
ca. 90 pst. siden 1990. De siste tallene fra Posten viser at brevmengden
i perioden 2000 til 2011 sank med 37 pst. Brevvolumene faller nå imidlertid
kraftigere enn det som ble lagt til grunn i § 10-planen, og Posten
antar at brevmengden vil falle med om lag 70 pst. fra 2000 til 2020.
Fallende volumer innenfor tradisjonell brevpost og banktjenester
har ført til at det markedsmessige grunnlaget for de konsesjonspålagte
tjenestene og dagens ekspedisjonsnett er svekket.
Store kunder etterspør løsninger som dekker hele
Norden og ønsker å forholde seg til én eller et fåtall leverandører
for et bredt spekter av kommunikasjons- og logistikktjenester.
For Posten innebærer utviklingen samlet sett
at internasjonale allianser og en nordisk tilstedeværelse fremstår
som stadig viktigere for å få hånd om innvolumer for videre distribusjon
i Norge. Regjeringen ser positivt på markedsinnovasjon og konkurranse
som bidrar til produktutvikling og bedre utnyttelse av ressursene,
men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye. Det er viktig
at konkurransen ikke bidrar til sosial dumping eller at arbeidsvilkår
for de ansatte i postsektoren svekkes.
Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget
for Postens virksomhet er kraftig svekket, mener Posten at det er
grunnlag for å foreta særskilte endringer i konsesjonskravene.
Postens vurdering er at kravet om seks dagers omdeling
medfører betydelige ekstra kostnader for Posten. Posten mener derfor
at en fortsatt opprettholdelse av omdelingsplikten på lørdager bør
finansieres gjennom statlig kjøp.
Med avvikling av lørdagsomdeling i sin helhet kan
Posten redusere kostnadene med rundt 400 mill. kroner per år. Bemanningsmessig
vil en redusert plikt til lørdagsomdeling medføre en reduksjon på
i underkant av 700 årsverk som i hovedsak vil kunne tas ut gjennom
reduksjon i deltidsstillinger og overtidsbruk.
For å være i stand til å møte utviklingen med
fallende etterspørsel i brevmarkedet og økt konkurranse i markedet
for utlevering av pakker og varesendinger, mener Posten det er behov
for en videreutvikling av ekspedisjonsnettet. Etter Postens vurdering
bør en slik videreutvikling innebære at ekspedisjonsnettet i hovedsak
baseres på tredjepartsdrift (PiB-løsninger – Post i Butikk) og at
det åpnes for supplerende ekspedisjonspunkter (PiB Enkel) som ikke
omfattes av konsesjonens krav til tjenestetilbud, i hovedsak i byer
og bynære strøk.
Postens styre har foreslått en full avvikling
av bankplikten, samtidig med at ekspedisjonsnettet omlegges til
i hovedsak å baseres på tredjepartsdrift. Antall egendrevne postkontor
reduseres i forslaget til 30 gjennom konvertering til PiB-løsninger.
Posten er pålagt å utføre leveringspliktige
post- og banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkonomisk ulønnsomme.
Av hensyn til Postens totale økonomiske situasjon
vurderte regjeringen det som nødvendig å bevilge midler til statlig
kjøp fra og med 2009. For budsjettårene 2010 og 2011 ble det bevilget henholdsvis
497 og 345 mill. kroner til Posten.
Departementet la i statsbudsjettet for 2012
til grunn en forventning om at merkostnader forbundet med postkontornett/grunnleggende
banktjenester ville begrenses til 56 mill. kroner for 2012. Dette
beløpet forutsatte imidlertid at Posten allerede i 2012 kunne ta
ut omfattende kostnadsbesparelser gjennom konverteringer av egendrevne
postkontor til Post i Butikk.
I departementets vurderinger av Postens rammevilkår,
og behovet for tilpasninger til de utviklingstrekk, som er beskrevet
ovenfor, legger departementet til grunn at eierskapspolitikken må
vurderes med utgangspunkt i hvorvidt den samfunnsmessige nytten
som er knyttet til fortsatt opprettholdelse av samfunnspålagte krav anses
å stå i rimelig forhold til de kostnader som er forbundet med disse
kravene. En slik avveining følger direkte av statens mål med eierskapet i
Posten og innebærer at selskapets samfunnsoppdrag må vurderes opp
mot kravet til forretningsmessig drift og frigjøring av statlige
midler til andre viktige samfunnsformål.
EU har i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) vedtatt
å avskaffe resterende monopoler i europeiske postmarkeder fra 1. januar
2011, med mulighet for inntil to års utsettelse for 11 navngitte
land.
Regjeringen er opptatt av å kunne opprettholde Postens
enerett til formidling av lukket adressert brevpost under 50 gram
innenfor en definert prisgrense. På denne måten sikres en effektiv
utnyttelse av samfunnets ressurser og muligheten for å benytte overskuddet
fra enerettsområdet til høy kvalitet i de ikke-lønnsomme delene
av posttilbudet.
Regjeringen har besluttet å reservere Norge
mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen. EFTA-landene
og EU ble informert om den norske holdningen til direktivet i mai
2011.
Regjeringen vil holde Stortingets organer løpende
informert om utviklingen i saken. Som en følge av regjeringens vedtak,
vil Samferdselsdepartementet ikke legge frem forslag til ny postlov
før utfallet av reservasjonsprosessen er avklart.
Av regjeringens vedtak om å reservere Norge mot
å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen følger det at regjeringen
legger betydelig vekt på å kunne opprettholde postombæring seks
dager i uken. Reservasjonsvedtaket legger dermed til grunn at konsesjonsvilkåret
knyttet til Postens krav til seks dagers omdeling anses å være av spesielt
stor samfunnsmessig nytte.
Posten er i dag pålagt å tilby banktjenester
i hele ekspedisjonsnettet.
I Prop. 100 L (2011–2012) legger Samferdselsdepartementet
frem utkast til endringer i lov om tilbud av grunnleggende banktjenester
gjennom Posten Norge AS' ekspedisjonsnett. I lovutkastet blir bankplikten
begrenset til kun å gjelde i landpostnettet ut fra at det er disse
kundene som får lengst avstand til alternative servicepunkter for banktjenester
dersom Postens bankplikt faller bort i sin helhet.
Gjennom eneretten og statlig kjøp vil regjeringen
sikre et godt landsdekkende tjenestetilbud samtidig som Posten kan
konkurrere på like vilkår som andre aktører i konkurranseutsatte markeder.
Departementet legger til grunn at ordningen
med statlig kjøp er forutsigbar og fullt ut kompenserer Posten for
merkostnadene ved å levere ulønnsomme post- og banktjenester.
Departementet legger til grunn at en avklaring rundt
Postens bankplikt og den politisk bestemte strukturen på ekspedisjonsnettet,
både vil bidra til økt forutsigbarhet i beregningsgrunnlaget for statlig
kjøp og til kostnadsbesparelser for staten over statsbudsjettet.
Posten har de siste årene utviklet seg til et
konsern som opererer innenfor virksomhetsområdene post og logistikk
med Norden som hjemmemarked. Markedene er preget av sterk konkurranse
og kraftige teknologiske og strukturelle endringer.
Konsernet Posten omfatter morselskapet Posten Norge
AS og en rekke hel- og deleide datterselskaper. Posten leverer tjenester
under merkevarene Posten (til privatkunder) og Bring (til bedriftskunder).
Konsernorganisasjonen har tre divisjoner: Post, Logistikk og Logistikkløsninger.
I juni 2010 ble det inngått en avtale om at
Postens heleide datterselskap ErgoGroup AS skulle fusjonere med
EDB Business Partner ASA for å danne et ledende nordisk IT-selskap
(EVRY fra 17. mars 2012). Fusjonen ble godkjent av konkurransemyndighetene
høsten 2010. Gjennom fusjonsavtalen ble Posten største aksjonær
i selskapet og har nå en eierandel på 40 pst. Som følge av fusjonen
inngår ikke lenger IT-området som et eget segment i konsernet.
Posten har fra midten av 1990-tallet gjennomført store
omstillinger og bemanningstilpassinger. Det har vært store omlegginger
i terminalstrukturen og ekspedisjonsnettet, ErgoGroup er skilt ut
og det har vært gjennomført store effektiviseringsprogrammer. Posten-konsernet
har fortsatt mange årsverk, men tallet er vesentlig redusert sammenliknet
med tidligere.
Omstillingene har blitt gjennomført basert på
et aktivt og godt samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Etter at Posten for 10 år siden startet omleggingen
fra postkontor til PiB (Post i Butikk), har kundene fått anledning
til å utføre alle grunnleggende post- og banktjenester på tredjepartsteder
som dagligvarebutikker, kiosker og bensinstasjoner. Postens ekspedisjonsnett
består ved utgangen av 2011 av 179 postkontor, rundt 1 235 PiB og
1 700 landpostruter. Kundenes tilfredshet med PiB har vært stigende
siden konseptet ble etablert for ti år siden.
I 2010 overtok Østlandsterminalen på Robsrud
i Lørenskog brevproduksjonen fra Brevsenteret i Oslo, og i 2011
ble brevproduksjonen i Drammen og Hamar overført til Østlandsterminalen. Med
disse overflyttingene ble terminalomleggingen som ble påbegynt i
2004 fullført, og antall brevterminaler i Norge redusert fra 32
til 9 terminaler.
For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitetsnivå,
iverksatte Posten i 2008 et konsernomfattende lønnsomhetsforbedringsprogram
under navnet Spinnaker. Programmet omfatter en rekke tiltak innenfor
samtlige virksomhetsområder, herunder ny Østlandsterminal og andre
endringer i terminalstrukturen, konsept- og strukturendringer i
postkontornettet, stabs- og støtterasjonalisering, bedre innkjøpsprosesser
og sammenslåing av divisjoner.
Selv om flere av dagens posisjoner er sårbare, mener
Posten likevel at konsernet er mindre sårbart i dag enn for få år
siden. Med dette som utgangspunkt legger Posten til grunn at selskapet fortsatt
vil gjennomføre endringsprosesser i tråd med utviklingen i markedet
og realisere synergier innen konsernets virksomhet både på operativt
plan og i tilbudet til kundene.
Posten skal ivareta visse samfunnsoppgaver,
slik disse er nedfelt i konsesjonen til selskapet. Den konsesjonsregulerte
delen av Postens virksomhet er å levere posttjenester til rimelig
pris og med høy kvalitet i hele landet – seks dager i uken for A-postsendinger.
Posten er i samsvar med konsesjonen pliktig til årlig å utarbeide
en rapport om selskapets etterlevelse av kravene til servicenivå
og hvert kvartal rapportere til Post- og teletilsynet om resultatene
fra de kvartalsvise målingene av fremsendingskvalitet.
Kravet i konsesjonen er at minst 85 pst. av
prioritert brevpost (A-post) innenlands skal være fremme dagen etter
innlevering, mens 97 pst. skal være fremme etter tre dager.
Posten har til tross for utfordringer knyttet
til regulariteten i flytrafikken i 2011, klart å oppfylle kravet
til fremsendingstider for året sett under ett.
Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten blir
det jevnlig gjennomført verdivurderinger av selskapet.
Verdivurderingen for 2011 baserer seg på metodikk
som inkluderer kontantstrømanalyse av Postens to segmenter, Post
og Logistikk, og børskurs pr. 31. oktober 2011 for Postens eierandel i
EDB ErgoGroup ASA (nå EVRY ASA). En viktig forutsetning for analysen
er at ordningen med statlig kjøp videreføres. Verdivurderingen gir
en egenkapitalverdi for konsernet Posten på 10,1 mrd. kroner ved
utgangen av oktober 2011.
Postens egenkapitalverdi ble i henhold til ovennevnte
vurdering redusert med 11 pst. siden mai 2010.
For 2010 ble konsernets resultat etter skatt
på 276 mill. kroner. Driftsinntektene var på 22,5 mrd. kroner, mens
driftsutgiftene var på 20,8 mrd. kroner. I 2011 ble konsernets resultat etter
skatt 373 mill. kroner. Driftsinntektene var på 23,0 mrd. kroner,
mens driftsutgiftene var på 22,0 mrd. kroner.
Ved behandling av St.meld. nr. 11/Innst. S.
nr. 124 (2003–2004), ble det fastsatt et avkastningskrav for Posten
på 10,8 pst. av selskapets egenkapital.
Ved Stortingets behandling av forrige eiermelding
ble det lagt til grunn at avkastningskravet må vurderes opp mot
Postens samfunnsoppdrag som formidler av landsdekkende posttjenester,
og ikke skal prioriteres til ulempe for kvaliteten på de samfunnspålagte
tjenestene. Departementets vurdering ble sett i sammenheng med at
det i perioden 2006–2008 ikke ble foretatt statlig kjøp av leveringspliktige,
ulønnsomme post- og banktjenester. I tråd med denne vurderingen
ble det fastsatt et avkastningskrav til konsernet på 10 pst. for
perioden.
Postens resultat for 2010 ga en avkastning på egenkapitalen
på 18 pst. for konsernet, mot ‑0,3 pst. i 2009 og ‑3,8 pst. i 2008.
Denne avkastningen er basert på videreført virksomhet.
Regjeringen legger nå til grunn et forventet
utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet etter skatt dersom selskapet
har tilstrekkelig fri egenkapital. Før det årlige utbyttet fastsettes,
skal det gjøres en selvstendig vurdering av den økonomiske situasjonen
i konsernet og fremtidsutsiktene.
Postens arbeid med samfunnsansvar handler om å
ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø og
samfunn. I denne sammenheng vises det til at Postens samfunnsansvar skiller
seg fra selskapets samfunnsoppdrag, hvorav samfunnsoppdraget til
Posten innebærer at selskapet arbeider for å innfri de kravene til formidling
av posttjenester som stilles gjennom postlov og konsesjonsvilkår.
Til forskjell innebærer det å utvise samfunnsansvar at selskapet gjennomfører
frivillige tiltak utover det grunnleggende samfunnsoppdraget – tiltak
som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet eller er lov-/konsesjonspålagt.
Postens innsats på samfunnsansvarsområdet har i
perioden 2006–2010 vært særlig rettet mot følgende aktiviteter:
I de årlige rapportene fra Post- og teletilsynet
om utviklingen i de samfunnspålagte tjenestene blir det stort sett
konkludert med at utviklingen i servicenivået i perioden 2006–2010
er positiv, og at Posten generelt tilbyr de leveringspliktige tjenestene
som virksomheten skal i henhold til konsesjonen.
Departementet er stort sett fornøyd med Postens oppfylling
av kravene i konsesjonen. Likevel har Posten hatt visse utfordringer
i enkelte år. Blant annet var 2010 et krevende år for Posten når
det gjelder postfremføringen. Departementet legger til grunn at
Posten fortsetter med å finne gode og robuste løsninger som bidrar
til å sikre en stabil og høy fremsendingskvalitet, minst på nivå
med minimumskravene i konsesjonen.
Etter departementets vurdering har Posten gjennomført
flere tiltak som er i tråd med de eierpolitiske rammene for selskapets
virksomhet. De viktigste blant disse tiltakene omhandler Postens satsing
på lønnsomhetsforbedrende aktiviteter, en avvikling av ikke lønnsom
virksomhet og ny eierstruktur for datterselskapet ErgoGroup AS.
Departementet forutsetter at Postens satsing
på virksomhet utenfor landets grenser over tid skal være lønnsom,
og bidra til at selskapet kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag.
Med utgangspunkt i de tiltak som Posten har gjennomført
i perioden 2006–2010, er det departementets vurdering at selskapet
har utført et omfattende og grundig arbeid på samfunnsansvarsområdet.
Spesielt legger departementet vekt på at selskapet har lagt ned
betydelige ressurser i å utvikle tiltak som er av særskilt relevans
for Postens virksomhet som en av landets mest betydelige transportaktører
og arbeidsgivere.
Innenfor rammen av statens mål med eierskapet legger
Posten til grunn at selskapets primære oppgave er å oppfylle samfunnsoppdraget
i henhold til gjeldende konsesjonskrav. Posten mener at selskapet
vil være bedre i stand til å ivareta de samfunnspålagte tjenestene
ved samtidig å utvikle lønnsomme og bærekraftige posisjoner også
innenfor tjenesteområder som ikke er leveringspliktige. På denne
bakgrunn vil selskapet fortsatt utvikle virksomheten med Norden som
hjemmemarked, i tråd med utviklingen i markedet og realisere synergier
gjennom meraktivitet fra et bredt tjenestetilbud og operativ samordning
innen konsernet.
Som en svært transporttung og arbeidsintensiv virksomhet
legger også Posten selvstendig vekt på sitt samfunnsansvar, gjennom
målsettingene om å bidra til miljøeffektiv drift samt utvikle et godt
arbeidsmiljø og attraktive arbeidsplasser.
Postens ekspedisjonsnett har vært et sentralt tema
i de foregående eiermeldingene. Over perioden 2000–2010 har Posten
erstattet 696 postkontor med 889 PiB, en ordning som har blitt godt mottatt
av kundene. Både postkontor og PiB tilbyr i dag alle leveringspliktige
tjenester. Ekspedisjonsnettet består ved utgangen av 2011 av rundt
1 235 PiB og 179 egendrevne postkontor. I tillegg kommer om lag
1 700 landpostruter.
På kort sikt og med avvikling av banktjenester
i nettet, er det Postens vurdering at antallet egendrevne postkontor
bør reduseres til maksimalt 30 (tilsvarer antallet som, eksklusive
bank, håndterer større transaksjonsvolumer enn de største PiBene
i dag), ut fra en vurdering av lønnsomhet knyttet til reduksjonen
i transaksjonsvolumet.
Endringene i nettstrukturen innebærer ikke endringer
i posttjenestetilbud og kundedekning i egendrevne postkontor og
Post i Butikk, men derimot at Posten i tillegg utvikler et konsept
mer målrettet mot å styrke Postens posisjon i det voksende netthandelsmarkedet.
Posten har fra juni til oktober 2011 testet
ut konseptet PiB Enkel («Posten Pakkeutlevering») i fire dagligvarebutikker,
med pakkevolum tilsvarende en mellomstor PiB.
Omdanningen av egendrevne postkontorer til PiB
vil føre til en dreining i sysselsettingen fra Postens egne postkontor
til de deler av servicenæringen som tar på seg å drifte PiBer, først
og fremst i dagligvarebransjen. Ved å gå ned til 30 egendrevne postkontorer
som Posten anbefaler på kort sikt, vil antall årsverk i Posten anslagsvis reduseres
med 750.
Innføringen av PiB Enkel vil ikke ha noen direkte
bemanningsmessige konsekvenser for Posten, da PiB Enkel vil være
et supplerende avlastnings-/forsterkningspunkt til PiB eller egendrevet
postkontor.
Sammenliknet med nåværende ekspedisjonsnettstruktur
forventer Posten at å gå ned til 30 egendrevne postkontor gjennom
omdanning til PiBer, vil gi en betydelig reduksjon i behovet for statlig
kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester over statsbudsjettet når
omleggingen er gjennomført og innsparingen kan realiseres fullt
ut.
Posten vurderer at en optimal postkontorstruktur på
kort sikt vil ha følgende antallsvise fordeling av konsepter: 30
postkontor og inntil 1385 PiB, samt etablering av PiB Enkel på kommersielt grunnlag,
slik at totalt antall over tid blir minst på 2011-nivå (om lag 1 415
enheter). På lengre sikt bør strukturen ut fra Postens forretningsmessige
vurdering i all hovedsak baseres på tredjepartsdrift.
Det nye konseptet PiB Enkel er ikke i tråd med dagens
konsesjon, hvor det stilles krav om at alle leveringspliktige tjenester
skal tilbys ved alle ekspedisjonssteder og i landpostnettet. Mer
konkret viser Posten til at det i konsesjonen kan klargjøres at
mens alle leveringspliktige tjenester fortsatt skal tilbys ved minst
ett ekspedisjonssted i hver kommune, skal det også gis rom for at enkelte
leveringspliktige tjenester ikke vil tilbys ved alle ekspedisjonssteder.
I forrige eiermelding om Postens virksomhet
ble det forutsatt at det ved konverteringen av 124 Postkontorer
til PiB skulle tilbys formidling av kulturbilletter gjennom Postens
ekspedisjonsnett. Som en følge av at det markedsmessige grunnlaget
for formidling av kulturbilletter er sterkt svekket, har verken
dagens leverandør, Billettservice, eller andre aktører meldt sin
interesse for å inngå ny avtale med Posten ved utløpet av avtaleperioden.
Som en respons på den økende digitaliseringen av
samfunnet, med tilhørende endringer i kundenes atferd, lanserte
Posten våren 2011 et nytt digitalt postsystem, Digipost. Det digitale
postsystemet er et alternativ til den tradisjonelle, fysiske postkassen,
og innebærer at brukerne kan sende og motta digital post ved bruk
av gateadresser.
Digipost er ikke en leveringspliktig tjeneste, men
en kommersiell tjeneste som Posten har utviklet og tilbyr på forretningsmessig
grunnlag i konkurranse med andre lignende løsninger i det norske
markedet. Posten vurderer det imidlertid slik at Digipost utgjør
et viktig bidrag til regjeringens satsing på IKT og strategi for
«digitalt førstevalg», jf. Prop. 1 S (2011–2012). Ambisjonen er
å kunne støtte digital distribusjon av alle typer meldinger.
Samfunnsansvar innebærer for Posten at de gjennomfører
frivillige tiltak ut over sitt grunnleggende samfunnsoppdrag. Innenfor
begrepet hører tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig lønnsomhet
og som heller ikke følger av lover og regler. Posten har valgt å
prioritere to hovedsatsinger, miljø og mangfold/integrering.
Posten ønsker å bli en miljøleder innen post-
og logistikkbransjen, og har lansert en konkret miljøplan som skal
redusere Postens CO2-utslipp med 30 pst.
innen utgangen av 2015.
I tråd med målsettingen om 30 pst. reduksjon
av CO2-utslippene var det ved utgangen
av 2010 oppnådd en reduksjon på 6 pst.
Når det gjelder satsingen på mangfold og integrering,
så er området valgt ut fra at Posten har ansatte fra mer enn 70
nasjonaliteter og er en virksomhet med stort etnisk mangfold. Postens mål
for integreringsarbeidet er å speile samfunnet og øke mangfoldsandelen
i stab og ledelse.
I årene fremover står Posten overfor følgende økonomiske
hovedutfordringer:
Tilpasning av kostnadene
til fallende volumer innenfor postsegmentet
Styrking av markedsposisjonen og lønnsomheten
i logistikksegmentet
Sikring av lønnsomhet i alle forretningsområder
Volumutviklingen innenfor postsegmentet viser en
fortsatt kraftig nedgang. Samtidig utgjør postreklame (adressert
og uadressert reklame) en stadig mer betydelig andel av det totale
brevvolumet i Posten.
Posten vil fortsatt prioritere lønnsomhetsforbedring
og gjennomføring av effektiviseringsprogrammet Spinnaker. Særlig
viktig er gjennomføringen av et eget forbedringsprogram for økt
synergiuttak mellom produksjon av pakker og gods som er igangsatt.
Posten har ved utgangen av 2011 en solid finansiell
stilling, med en redusert gjeldsgrad og økt egenkapitalandel sammenlignet
med tidligere år.
I St.meld. nr. 12 (2007–2008) er avkastningskravet
til Posten Norge satt til 10 pst. I verdivurderingen av Posten lagt
frem våren 2010, og i oppdateringen høsten 2011, har Handelsbanken Capital
Markets beregnet avkastningskrav for egenkapitalen i Posten basert
på kapitalverdimodellen. Handelsbanken konkluderer at eiers fastsatte
avkastningskrav på 10 pst. fortsatt virker rimelig og foreslår ingen
endringer i dette.
Utbyttepolitikken for Posten ble sist endret
i Prop. 1 S (2009–2010) med virkning fra og med regnskapsåret 2009.
Det legges nå til grunn et forventet utbytte på 50 pst. av konsernoverskuddet
etter skatt, dersom selskapet har fri egenkapital. Normalt vil utbyttepolitikken
ligge fast for en periode på tre til fem år. Departementet vil i gjennomgangen
av utbyttepolitikken legge vekt på at denne skal fastsettes på bakgrunn
av en avveining av flere kriterier, herunder utbyttets kontroll-
og incentivfunksjon, selskapets strategi og investeringsmuligheter,
livssyklus, kapitalstruktur, samt markedssituasjonen for øvrig.
Samferdselsdepartementet mener det er god balanse
mellom omstillingstakt, statlig kjøp og de samfunnspålagte krav
som stilles til Posten. Posten er et økonomisk robust konsern med
god styring, dyktige medarbeidere og godt omdømme. Posten har styringsfart
til å møte videre utfordringer og rygg til å bære de høye forventningene
eier og samfunn har til konsernet.
Kravet til avkastning på selskapets egenkapital settes
til 9 pst. Dette er innenfor rekkevidden for konsernet om det driver
effektivt og gjennomfører de nødvendige tiltak og omstillinger.
Samferdselsdepartementet anser dette avkastningskravet å være realistisk
ut fra virksomhetens karakter og markedsforholdene.
Når det gjelder konverteringsomfang, konverteringstempo
og virkemidler, produkttilbud, tilgjengelighet og service i ny struktur,
legger departementet følgende premisser til grunn:
Posten gis mulighet
til å konvertere inntil 149 postkontor til PiB slik at antall gjenværende postkontorer
blir 30.
Servicenivået skal opprettholdes gjennom
at det samlede tallet på ekspedisjonssteder som tilbyr alle leveringspliktige
tjenester, videreføres på samme nivå som i 2011 (1 420 ekspedisjonssteder).
Postens samlede tjenestetilbud til næringslivet skal
ikke svekkes sammenliknet med dagens nivå.
I tillegg til ovennevnte omfang av egendrevne postkontor
og PiB, vil Posten fritt kunne etablere nye enheter under PiB Enkel-konseptet
på kommersielt grunnlag. Posten vil kunne tilby et begrenset tjenestetilbud
gjennom PiB Enkel.
Det skal sikres god tilgjengelighet til
alle ekspedisjonssteder gjennom lange åpningstider tilpasset lokale
forhold og lett atkomst.
Posten skal sikre god kvalitet i alle deler
av ekspedisjonsnettet gjennom opplæring av ansatte, konkurransedyktige
produkter og attraktive betjeningsløsninger.
Posten skal involvere berørte kommuner
ved endring av lokaliseringssted for PiB eller postkontor.
Ved endret lokalisering av ekspedisjonssteder, skal
det tilstrebes en sentral lokalisering, god tilgjengelighet og en
universell utforming i samsvar med kravene i tilgjengelighets- og
diskrimineringsloven.
Som ved forrige omstillingsprosess forutsetter departementet
at endringene i nettstrukturen skjer i samarbeid med og med stor
grad av åpenhet og involvering av de ansatte og deres organisasjoner.
I denne sammenheng legger departementet særskilt vekt på at det
skal være en trygg og forutsigbar endringsprosess hvor målet er
å få de overtallige over i nytt arbeid, enten internt i Posten eller
i annen virksomhet.
For at Posten kan gjennomføre en videreutvikling
av ekspedisjonsnettet i samsvar med ovennevnte omtale og føringer,
legger departementet til grunn at Postens konsesjon må endres i
sin kravspesifikasjon til faste ekspedisjonssteder.
Regjeringen vil opprettholde enhetsportoen og seks
dagers omdeling av post i hele postnettet. Regjeringen vil ikke
åpne for en omlegging som medfører lengre fremføringstid for normal
A- og B-post mellom ulike deler av landet.
Av Prop. 100 L (2011–2012) fremgår det at Postens
lovmessige plikt til å tilby banktjenester i hele ekspedisjonsnettet
erstattes med en plikt som bare omfatter landpostnettet. Endringen skyldes
et kraftig fall i antall banktransaksjoner utført gjennom Postens
ekspedisjonsnett. De faste kostnadene ved å opprettholde tilbudet
er betydelige og enhetskostnadene er høye. Samferdselsdepartementet
legger imidlertid vekt på å sikre et fortsatt tilbud av manuelle
banktjenester i landpostrutene og vil derfor opprettholde bankplikten
i landpostnettet.
Posten har bedt Samferdselsdepartementet vurdere
om praksisen med stortingsbehandling av endringer i strukturen,
bør erstattes av en praksis hvor dette behandles politisk av departementet. Samferdselsdepartementet
ser at det er fordeler knyttet til en slik løsning når Posten står
overfor store utfordringer knyttet til fall i brevmengden.
Når det gjelder organiseringen av ekspedisjonsnettet,
ønsker departementet en ordning der dette i fremtiden vil kunne
avgjøres på departementsnivå. Når det gjelder andre viktige sektorpolitiske
virkemidler som enerett, enhetsporto, omdeling seks dager i uken
og antall fullverdige ekspedisjonssteder, skal dette fortsatt behandles av
Stortinget.
Departementet kan ikke se at det er hensiktsmessig
å videreføre dagens plikt til formidling av billetter ut fra det
sterke fallet i etterspørselen og den mang-lende interessen for
å inngå distribusjonsavtale med Posten. Det konkluderes på denne
bakgrunn med at formidlingsplikten for kulturbilletter ikke videreføres.
Samferdselsdepartementet er opptatt av at Posten
utvikler nye tjenester som møter de behov som folk og næringsliv
har. Utviklingen av en digital postkasse, DigiPost, er en tjeneste
som er et sikkert og brukervennlig verktøy for håndtering av digital
post. Regjeringen vurderer hvordan bruken av digitale postkasser
kan kobles til statens generelle digitaliseringsstrategi.
Det er departementets vurdering at Posten jobber langsiktig
og systematisk med sitt samfunnsansvar generelt og tiltak innenfor
områdene miljø og integrering spesielt. Områdene fremstår som særskilt
viktige for Posten, i kraft av at selskapet driver en svært transporttung
og arbeidsintensiv virksomhet. Departementet legger i denne sammenheng
vekt på at både selskapets administrative ledelse og styre vurderes
å ha den nødvendige kompetanse og interesse for Postens arbeid innenfor
disse områdene. I tråd med regjeringens eierskapspolitikk vil departementet fortsette
å følge opp Postens arbeid med samfunnsansvar gjennom kvartalsmøtene
og et årlig møte mellom departementet og selskapet.
Samferdselsdepartementet legger vekt på at all ny
og eksisterende virksomhet utenfor den tradisjonelle postvirksomheten
over tid skal bidra positivt til selskapets økonomi. Samferdselsdepartementet
er ikke tilfreds med utviklingen i lønnsomhet i alle deler av Postens engasjementer
utenfor den tradisjonelle postvirksomheten og har merket seg at
Postens styre legger vekt på å følge opp dette.
Posten ønsker å videreføre sin nordiske vekststrategi
og styrke markedsposisjonene innenfor post- og logistikksegmentene.
Departementet forutsetter at Posten som en del av sin hovedstrategi
stiller strenge krav til det enkelte selskap i konsernet om oppnåelse
av selvstendig lønnsomhet og/eller bidrag til konsernsynergier over tid.
Det er viktig at Posten vurderer hvorvidt ny
og eksisterende virksomhet har tilstrekkelig potensial til å skape
synergieffekter og bidra til økt aktivitet inn i den norske postvirksomheten.