Folketrygdens uførepensjon skal erstattes av
ny uføretrygd fra 2015. Stortingets vedtak om at bruttoytelsen for
nye uføre fra 2015 skal økes til 66 pst. av tidligere inntekt (opp
til 6 G) forutsetter at ny uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens
uførepensjon skal også konverteres til ny uføretrygd som skattlegges
som lønn. Med like skatteregler for lønn og uføreytelser vil det
bli enklere å kombinere arbeid og trygd. Det blir enklere å gjennomskue
de økonomiske konsekvensene av å bli ufør og av å arbeide mens man
mottar uføretrygd.
Departementet fremmer her forslag til nødvendige
endringer i folketrygdloven og skatteloven. Forslaget er en oppfølging
av endringer i folketrygdloven vedtatt 16. desember 2011.
Skattlegging av ny uføretrygd som lønnsinntekt innebærer
at særreglene for beskatning av uførepensjon må oppheves. Departementet foreslår
derfor å oppheve reglene om skattebegrensning ved uførhet og særfradraget
for uførhet. Videre foreslås endringer i skatteloven slik at satsen
og beløpsgrensene for minstefradraget blir de samme som for lønnsinntekt.
I tillegg foreslås en endring i folketrygdloven slik at trygdeavgiftssatsen
for den nye uføreytelsen blir den samme som for lønnsinntekt, det
vil si 7,8 pst. Ettersom den nye uføretrygden skal skattlegges som
lønnsinntekt og ikke lenger omfattes av pensjonsinntektsbegrepet
i skatteloven §§ 5-42 og 12-2, må også disse bestemmelsene endres.
Dagens uførepensjon er omfattet av reglene om kildeskatt
på pensjon. Departementet foreslår en lovendring for å tydeliggjøre
at også den nye uføretrygden etter folketrygdloven og uføreytelser
fra andre ordninger skal omfattes av kildeskattreglene.
Etter omlegging av folketrygdens uførepensjon skal
uføres opptjening av alderspensjon skje på grunnlag av den bortfalte
inntekten, og ikke på grunnlag av selve uføreytelsen. Uføreytelsen
vil dermed ikke i seg selv være pensjonsgivende. Det foreslås derfor
et unntak for denne ytelsen i folketrygdlovens bestemmelse om pensjonsgivende
inntekt.
Det foregår nå et arbeid med å tilpasse uføreytelsen
fra offentlige tjenestepensjonsordninger til ny uføretrygd fra folketrygden.
Videre vil Banklovkommisjonen i sin neste utredning foreslå tilpasninger
i reglene for uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger
til ny uføretrygd fra folketrygden. Det vil være en klar fordel
om uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden også skattlegges
som lønn, på linje med andre helserelaterte ytelser fra folketrygden som
denne pensjonen ofte kombineres med. Det sikrer et enklere og mer
ensartet skattesystem for trygdede med tilleggsytelser fra andre
ordninger. Departementet foreslår derfor at alle lovendringene også
skal gjelde for uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden.
Av hensyn til personer som får en skatteskjerpelse uten å bli kompensert
gjennom økt uføretrygd fra folketrygden, foreslås det at departementet
gis hjemmel til å gi regler som i en overgangsperiode letter overgangen
til de nye skattereglene for enkelte skattytergrupper som mister
et halvt særfradrag.
Forslaget vil på usikkert grunnlag redusere
statens nettoutgifter med om lag 80 mill. kroner i 2015 for dagens
uføre som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden.
Virkningen knyttet til nye uføre etter 2015 som mottar uførepensjon
fra andre ordninger, vil avhenge av hvordan ordninger i privat og
offentlig sektor tilpasses ny uføretrygd fra folketrygden. Økonomiske
virkninger er nærmere omtalt i punkt 4.6 i proposisjonen.
Departementet viser til forslag til endringer
i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 2-3, 5-42, 6-32,
12-2, 16-1, 17-1 og 17-2 samt forslag til oppheving av skatteloven
§ 6-81. Det foreslås at alle endringene trer i kraft samtidig med
innføring av den nye uføretrygden, trolig fra og med inntektsåret
2015. Forslaget vil følgelig ikke ha virkning på budsjettet for
2013.
Endringene i skatteloven må tre i kraft samtidig med
innføring av den nye uføretrygden i folketrygden, trolig fra og
med inntektsåret 2015. For å kunne samordne ikrafttredelsestidspunktene foreslår
departementet at endringene i folketrygdloven og skatteloven trer
i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Som det fremgår i punkt 4.6.2
i proposisjonen, vil skatt-ytere som kun mottar uføreytelse fra
annen ordning enn folketrygden, få økt skatt som følge av omlegging
til lønnsbeskatning. Dette gjelder i hovedsak personer med lav uføregrad,
dvs. under 50 pst. ufør, og som derfor ikke har krav på uførepensjon
fra folketrygden. Flere vil miste det halve særfradraget som de
får i dag, uten at dette kompenseres gjennom økt uføreytelse fra
folketrygden. Departementet mener imidlertid at det ikke er noen
løsning å videreføre dagens særskilte regler for å skjerme dem som
bare mottar uførepensjon fra ordninger hvor økt skatt ikke kompenseres
gjennom økt bruttoytelse. En slik skjerming kunne gitt en urimelig
forskjell i skattleggingen av personer med uføredekning utover folketrygden
og personer som bare mottar uføretrygd fra folketrygden. Dessuten
innebærer dagens regler en forskjellsbehandling ettersom halvt særfradrag
bare gis til mottakere av uførepensjon fra lovbestemte ordninger,
som for eksempel Statens pensjonskasse. Disse får dermed en fordel
sammenlignet med dem som mottar uførepensjon fra ordninger som ikke
er lovbestemte. Departementet foreslår at det gis en overgangsregel
som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi regler som, for
en periode, reduserer skatteskjerpelsen for enkelte skattytergrupper
som mister et halvt særfradrag for uførhet uten at dette kompenseres
gjennom økt brutto uføreytelse fra folketrygden. Det vil lette overgangen
til nye regler for denne gruppen. Det tas sikte på at overgangsreglene
utformes slik at fordelen av halvt særfradrag for uførhet fases
ut gradvis over flere år for de som har halvt særfradrag og ikke
mottar ytelser fra folke-trygden i 2014. Det vises til forslag til
overgangsregel til endringer i skattereglene for uførepensjon.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
regjeringens uttalte ambisjon om å rydde opp i de ulike trygdeytelsene. Disse medlemmer slutter
seg derfor til regjeringens forslag. Da det i ledsagende tekst er
referert til kildeskatten, ønsker disse medlemmer å
poengtere at kildeskatten ikke harmonerer med skattesystemet for
øvrig. Pensjon er en rettighet basert på opptjening, og disse
medlemmer finner det urimelig at norske pensjonister som velger
å tilbringe sine solnedgangsår i varmere land skal bli pålagt å
betale kildeskatt på sin pensjon. Pensjonister som bor i andre land
er ingen utgiftspost for Norge, og de bør da heller ikke være en
inntektskilde for den norske stat.