I proposisjonen fremmes det forslag om en ny
bestemmelse i lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser.
Forslaget går ut på å gi Arbeidstilsynet (og Petroleumstilsynet)
kompetanse til å føre tilsyn med offentlige virksomheters etterlevelse
av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår
i offentlige kontrakter.
Offentlig sektor har et særlig ansvar for å
sikre ryddige forhold i norsk arbeidsliv og hindre sosial dumping
ved å medvirke til at utenlandske arbeidstakere ikke blir utnyttet
på det norske arbeidsmarkedet. Dette innebærer blant annet å sikre
at lønn og andre arbeidsvilkår er i samsvar med minimumsvilkårene
i tariffavtaler og allmenngjøringsforskrifter.
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at den enkelte arbeidsgiver
følger kravene i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven
§ 27 (vilkår for oppholdstillatelse). I forbindelse med tilsyn er
det også registrert sosial dumping hos virksomheter som utfører
oppdrag for offentlig sektor. Fordi det kan antas at det vil være
et stort behov for arbeidskraft også i tiden fremover, mener Arbeidstilsynet
at risikoen for sosial dumping i denne sektoren vil holde seg høy.
Formålet med forskriften er å unngå at offentlige oppdragsgivere
inngår kontrakter med virksomheter som tilbyr dårligere vilkår enn
det som er normalt på det norske arbeidsmarkedet. Forskriften er
en viktig del av innsats mot sosial dumping.
Forskrift er hjemlet i lov om offentlige anskaffelser
og gjelder for alle deler av offentlig sektor som hører inn under
virkeområdet til loven.
I Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for
eit godt og anstendig arbeidsliv ble det orientert om at et forslag
om å gi Arbeidstilsynet hjemmel til å føre tilsyn med hvordan det
offentlige etterlever forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter ville bli sende på høring. Forslag har vært på høring med
frist 30. mars 2012.
Forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter ble vedtatt i 2008 og gjennomfører ILO-konvensjon nr.
94 om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter, i norsk rett. Norge
ratifiserte konvensjonen i 1996. Den ble først gjennomført for sentrale offentlige
instanser gjennom et rundskriv. Da reglene ble forskriftsfestet
ble samtidig virkeområdet utvidet til også å gjelde offentligrettslige
organer og kommunal sektor. I 2011 ble det gjort enkelte endringer
i forskriften for å klargjøre hvilke krav den stiller.
Det vises til proposisjonens kapittel 3 hvor
det er nærmere redegjort for gjeldende rett, herunder om forskriftens
krav til kontroll, samt Arbeidstilsynets tilsynsansvar etter annet
regelverk.
Når det gjelder merknader til lovforslagene
er det redegjort for i proposisjonens kapittel 6.
Høringsforslaget innebar at det innføres en
hjemmel for departementet (Kongen) til å fastsette forskrift om
at Arbeidstilsynet også skal føre tilsyn med offentlig sektors etterlevelse
av forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
Dette følges opp ved at det innføres en ny § 8 i forskriften om lønns-
og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter om slikt tilsyn.
Det vises til proposisjonens kapittel 3.4 hvor
det redegjøres for de ulike høringsinstansenes syn på forslaget.
Til tross for at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår
i offentlige kontrakter fastslår hvilke krav som stilles til det
offentlige som oppdragsgiver, avdekkes det uverdige arbeidsforhold.
Omfanget av brudd på reglene har så langt vært lite kjent. Når Arbeidstilsynet
avdekker brudd på allmenngjøringsforskrifter, arbeidsmiljøloven
og utlendingsloven hos virksomheter som leverer tjenester til offentlig
sektor, innebærer det også at offentlig sektor ikke har ivaretatt
sine forpliktelser til å stille krav og kontrollere at arbeidstakerne
får de lønns- og arbeidsvilkårene de har krav på.
Forslaget innebærer ikke nye krav til det offentlige
som oppdragsgivere, jf. gjeldende rett. Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet
vil få kompetanse til å føre tilsyn med at oppdragsgiver overholder
sine forpliktelser etter forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige
kontrakter.
Det vil være et viktig tiltak å gi Arbeidstilsynet denne
oppgaven og kunne bruke reaksjonsmidler overfor oppdragsgivere som
ikke etterlever sine forpliktelser etter forskriften. Arbeidstilsynet
støtter dette, og mener det vil være svært nyttig og hensiktsmessig
å kunne henvende seg direkte til det offentlige som oppdragsgiver
og kontrollere at de følger opp sine forpliktelser.
Et tilsyn rettet mot det offentlige som oppdragsgiver
vil kunne gi god effekt også når det gjelder Arbeidstilsynets tilsynsansvar
med hver enkelt leverandør/arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven,
utlendingsloven og allmenngjøringsregelverket. Dette vil gi kunnskap
og oversikt som kan lette tilsynet nedover i kontraktskjeden.
Kritikken som har fremkommet mot regelverket er
at det kan fremstå som vanskelig å finne ut av hvilke konkrete lønns-
og arbeidsvilkår det skal stilles krav om. Det gjelder særlig på
områder som ikke er allmenngjort. Etter at forskriften ble endret
15. november 2011 fremgår det nå tydelig at der det gjelder allmenngjøringsforskrifter,
så er det disse som gjelder, og at det ellers skal stilles krav
i henhold til landsomfattende tariffavtale. Samtidig ble det presisert
i forskriften hva som menes med lønns- og arbeidsvilkår.
Arbeidstilsynet vil også ha et ansvar for å
informere om regelverket og skal kunne gi veiledning om hvilke tariffavtaler
og hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) driver utstrakt
informasjonsvirksomhet når det gjelder offentlige anskaffelser.
Det er dialog med Difi og Arbeidstilsynet med sikte på å kunne gi
ytterligere informasjon tilpasset kravene i forskriften.
Forskrift nedfeller et krav om at oppdragsgiver
i sine kontrakter skal stille krav om lønns- og arbeidsvilkår i
samsvar med forskriften § 5. Deretter skal oppdragsgiver gjennomføre
nødvendig kontroll med om kravene overholdes, jf. § 7.
Vesentlige endringer i kontrakten kan føre til
at man står overfor en ny kontrakt i anskaffelsesrettslig forstand.
I så fall må oppdragsgiver utlyse ny konkurranse.
I sjeldne tilfeller vil det være aktuelt for
Arbeidstilsynet å føre tilsyn med at offentlig sektor ivaretar sine
forpliktelser også i anskaffelsesprosessen. Dersom Arbeidstilsynet
finner å måtte iverksette tiltak overfor oppdragsgiver (pålegg,
tvangsmulkt, stansing) for å få oppdragsgiver til å oppfylle forskriftens krav,
vil slike tiltak også kunne berøre de leverandørene som deltar i
konkurransen, samt muligens andre potensielle leverandører. I slike
tilfeller kan anskaffelsesregelverket medføre erstatningsansvar
dersom oppdragsgivers plikt til å rette seg etter pålegg fra Arbeidstilsynet
medfører tap for leverandørene.
Dersom Arbeidstilsynets tilsyn kun avdekker mindre
feil tillater forskrift om offentlige anskaffelser at oppdragsgiver
foretar mindre rettelser i konkurransegrunnlaget innen tilbudsfristens
utløp.
For at oppdragsgiver ikke skal risikere å pådra seg
erstatningsansvar i slike tilfeller, er det viktig at det tas høyde
for kravene forskriften om lønns- og arbeidsvilkår stiller i alle
stadier av en anskaffelsesprosess og i det løpende kontraktsforholdet.
Det foreslås at tilsynsbestemmelsen fremgår
av selve loven.
Arbeidstilsynet fører allerede tilsyn med allmenngjøringsforskriftene
og utlendingslovens vilkår for oppholdstillatelse for arbeidsinnvandrere.
Mange av de virksomhetene etaten fører tilsyn med leverer tjenester
til det offentlige. At Arbeidstilsynet kan rette tilsynet direkte
mot det offentlige som oppdragsgiver, og gi pålegg om at forskriftens
krav skal følges hos underleverandører, kan føre til et mer effektivt tilsyn.
For offentlige oppdragsgivere medfører ikke
lovendringen nye forpliktelser. Arbeidstilsynets ansvar for også
å veilede om regelverk de fører tilsyn med, vil gjøre det enklere
for offentlig sektor å ivareta sine forpliktelser etter regelverket.
For ikke å pådra seg erstatningsansvar overfor
leverandørene etter lov om offentlige anskaffelser er det viktig
at oppdragsgiver ivaretar sine forpliktelser i alle ledd av anskaffelsesprosessen
og i det løpende kontraktsforholdet.
Det forutsettes at eventuelle økte kostnader
for tilsynsmyndighetene skal dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister
(lønnsnemndloven), som trådte i kraft 1. mars 2012, gir regler om
Rikslønnsnemnda. Loven erstatter lov 19. desember 1952 nr. 7 om
lønnsnemnd i arbeidstvister. Ved en inkurie er henvisningen til
arbeidstvistloven ikke korrekt videreført i den nye lønnsnemndloven.
Det foreslås at henvisningen i den nye lønnsnemndloven § 5 endres
slik at den blir i samsvar med henvisningen i den gamle lønnsnemndloven.
Det oppnås ved at § 5 viser til både kapittel 4 og 5 i lov 27. januar
2012 nr. 9 om arbeidstvister.