I høyringsnotatet gjer departementet greie for endringar
i partiloven som indirekte kan seiast å følgje av GRECOs rekommandasjonar.
Artikkel 6 i Rec/2003-4 er indirekte ein del
av GRECOs evalueringsgrunnlag ved at det blir vist til denne i artikkel
11 om rekneskapar:
«Regler om gaver til politiske partier, unntatt reglene
om rett til skattefradrag som er nevnt i artikkel 4, bør i aktuelle
tilfeller også gjelde for enheter som er direkte eller indirekte
knyttet til et politisk parti eller på annen måte kontrolleres av
et politisk parti.»
Med tilvising til denne artikkelen har GRECO
i fleire evalueringsrapportar hatt fokus på at rapporteringssystemet
må gjelde for alle delar av partiorganisasjonen, ikkje berre partiledd
som stiller til val. Det er vist til at regelverket elles lett kan
omgåast ved at parti opprettar einingar som har til formål å samle
inn pengar til partiet eller kandidatar under valkampar eller at
bidrag blir kanaliserte gjennom verksemder/føretak i partihierarkiet.
På denne måten kan identiteten til bidragsytarar og omfanget av
enkeltbidrag haldast skjult for allmenta.
Partiloven § 18 første ledd slår fast at loven
gjeld for «alle politiske partier, herunder organisatoriske ledd
av partier som er omfattet av loven.» Ved tolking må ein ta utgangspunkt
i at Partifinansieringsutvalets forslag var at rapporteringsplikta
skulle knytast til retten til å søkje om statsstøtte, jf. merknadene
i NOU 2004:25. Sjølv om det i Ot.prp. nr. 84 (2004–2005) blei gjort
enkelte modifikasjonar i utvalets forslag når det gjaldt oppfylling
av plikta som vilkår for støtte, blei det ikkje gjort nokon justeringar m.o.t.
kva for partilag rapporteringsplikta skulle gjelde for. Dette inneber
igjen at «som» i § 18 første ledd viser tilbake på partiledd som
har rett til å søkje om støtte etter §§ 11, 12 og 13 – dvs. sentralleddet,
fylkeslaget, kommunelaget pluss sentral ungdomsorganisasjon og fylkesungdomsorganisasjon.
Loven er derfor ikkje til hinder for at det blir oppretta organisasjonseiningar
utanfor rapporteringssystemet som eksempelvis har innsamling av
pengar som formål. Slike einingar vil i dag ikkje komme inn under
nokon del av partiloven.
I høyringsnotatet viser departementet til at
fleire parti har oppretta selskap under seg som ivaretek dei meir
forretningsmessige sidene av partidrifta. Enkelte parti har òg etablert
partiorganisasjonar i utlandet.
Sjølv om GRECO av uvisse årsaker ikkje har teke
dette opp i den norske rapporten, vil forekomsten av verksemder/organisasjonar
i partihierarkiet som ikkje er direkte omfatta av partiloven, vere
eit potensielt hol i lovgivinga – først og fremst når det gjeld
private bidrag, definert i § 19 tredje ledd. For å vidareføre prinsippet
i artikkel 6 Rec 2003/4 blir det foreslått i høyringsnotatet at
føresegnene om rapportering av bidrag òg skal omfatte bidrag gitte
til organisasjonar eller verksemder som kan knytast til eit politisk
parti – uavhengig av kva formål verksemdene har. Det same vil gjelde
partiorganisasjonar etablerte i utlandet, Svalbard medrekna.
Departementet viser til at GRECO har uttalt
seg positivt om dette forslaget, jf. avsnitt 29 i oppfølgingsrapporten.
Departementet vidarefører derfor forslaget i
denne proposisjonen om at bidrag til partiorganisasjonar eller verksemder
– som ikkje kan søkje om støtte etter §§ 11, 12 og 13, men som direkte
eller indirekte er knytte til eit politisk parti eller på annan
måte er kontrollert av eit politisk parti eller partiledd, blir
tekne med i partileddets rapportering. For verksemder under sentralleddet
vil terskelverdien for bidrag etter forslaget vere 35 000 kroner.
For regionale eller lokale verksemder vil verdien vere hhv. 23 000
kroner og 12 000 kroner. Regelen vil etter forslaget òg gjelde bidrag
gitt i valkampperioden.
Komiteen har ingen merknader.
Med tilvising til artikkel 8 i Rec 2003/4 legg GRECO
til grunn at reglane for finansiering av politiske parti også bør
omfatte kandidatar som stiller til val. I land med typisk personorienterte
valsystem har GRECO gitt rekommandasjonar om like reglar for partis
og kandidatars valkamprapportering.
Det vert i proposisjonen peika på forhold som gjer
at det norske systemet kan reknast for å vere typisk partiorientert.
For alle dei nemnde forholda vil situasjonen
likevel kunne vere ein annan på fylkestings- og kommunestyrenivå
der valloven gir veljarane større moglegheit til å påverke personvalet.
Noreg har nytta desse argumenta overfor GRECO.
I likskap med bl.a Sverige, Danmark og Latvia har Noreg unngått
ein rekommandasjon om å likestille kandidatar med politiske parti.
Sjølv om systemet i dag blir sett på som sterkt partiorientert,
kan det innanfor dagens vallovgiving skje endringar over tid. Vallovkommisjonen
(NOU 2001:3) meinte at personvalet blir viktigare fordi konfliktane
i ei rekkje prinsipielle politiske spørsmål etter kvart går like
mykje gjennom dei politiske partia som mellom dei. Høyringsnotatet
legg til grunn at partiloven bør ha ein viss fleksibilitet overfor
endringar i forholdet personval/partival. I notatet foreslår departementet
ein forskriftsheimel der rapporteringssystemet heilt eller delvis
òg skal kunne omfatte finansieringa av valkampar til kandidatar
som representerer politiske parti eller partiledd som vinner representasjon
til folkevalde organ.
Slik heimelen er formulert i høyringsnotatet
vil den berre dekkje finansieringa av valkampar for innvalde kandidatar,
dvs etterskotsrapportering. Ut frå diskusjonen om rekommandasjon
3 over, vil dette gjelde bidrag frå privatpersonar mottekne i valkampperioden,
etter forslaget over 10 000 kroner. Ved «helt eller delvis» opnar
ein òg for at forskrifta kan avgrensast til eitt valnivå, f.eks.
kommunestyreval der utviklinga i retning personval til no har komme lengst.
I høyringsnotatet blir det teke omsyn til at
eit forslag om kandidatrapportering i utgangspunktet kan vere ressurskrevjande
for det offentlege sjølv om rapporteringsprosedyren i seg sjølv
blir gjord enkel for kandidatane. I høyringsnotatet ser departementet derfor
for seg at forslaget bør avgrensast til å gjelde kandidatar som
representerer politiske parti og at innrapporteringa eventuelt blir
ein del av partiets eller partileddets ordinære årsrapport.
Departementet viser til GRECOs positive fråsegn
om dette i avsnitt 29 oppfølgingsrapporten i proposisjonen.
Departementet vidarefører derfor forslaget om
i forskrift å kunne bestemme at rapporteringssystemet heilt eller
delvis også skal omfatte finansieringa av valkampar til kandidatar
som representerer politiske parti eller partiledd og som vinner
representasjon til folkevalde organ. Departementet har endra forslaget slik
at det samsvarer betre med SSBs merknad. Viss heimelen nyttast,
skal rapporteringa gjerast som ein del av partiets eller partileddes
årlege rapportering etter loven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter regjeringens forslag. Flertallet viser til
høringsuttalelsen fra SSB der de fremholder at kandidatrapportering
«begrenses til å gjelde kandidater som representerer politiske partier
og at innrapporteringen blir en del av partiets ordinære rapportering».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil presisere at plikten bør
gjelde alle kandidater, uavhengig av om de representerer et politisk parti.