Jeg viser til deres brev av 21. februar 2013
vedrørende ovennevnte.
Standardisering og nedbygging av handelsbarrierer
er positivt, men implementering av direktiv 2004/52/EC kan både
få personvernmessige konsekvenser og øke prisene i norske bompengeanlegg.
Hvorvidt det er tidskritisk at Norge vedtar
og gjennomfører direktivet, vil jeg vise til mitt svar ved brev
av 1. februar 2013 på spørsmål nr. 1 i samband med komitéens behandling
av denne saken. Norge har en forpliktelse etter EØS-avtalens art
103.2 til å sørge for at de konstitusjonelle forbehold ved en EØS-komitebeslutning
er oppfylt innen seks måneder. Siden direktiv 2004/52/EC (EFC-direktivet)
ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2006, med konstitusjonelt forbehold,
er denne fristen nå langt oversittet. Den senere tid har EU-siden
i EØS-komiteen vist økt interesse for de tilfeller der seksmånedersfristen
blir oversittet. De viser til at i slike tilfeller kan det være aktuelt
å sette deler av avtalen ut av kraft (suspensjonsprosedyren).
Norge vil gjennom å implementere EFC-direktivet
forplikte seg til å godta EETS-utstedere, som kan tilby EETS-brikker
som betalingsmiddel i norske bomstasjoner. Det understrekes at EETS-tjenesten
(European Electronic Toll Service), som direktivet forsøker å etablere,
er en tjeneste som skal fungere parallelt med nasjonale systemer.
Alle som ønsker det, vil med andre ord kunne fortsette å bruke AutoPASS
på samme måte som før, med de kravene som allerede gjelder i dag.
En EETS-utsteder vil tilby EETS-brikker med større
funksjonalitet enn norske AutoPASS-brikker, i det at brikken skal
kunne brukes som betalingsmiddel i alle land. EETS-utstederen må være
en kommersiell aktør og kan ikke være et bompengeselskap. En EETS-brikke
skal kunne fungere i bompengesystemer basert på både satellitt-
og mikrobølgeteknologi. Det norske AutoPASS-systemet er basert på
sistnevnte. Siden ingen land benytter satellitteknologi for innkreving
fra lette kjøretøy, og brikkene trolig vil koste rundt 1000-1500
kroner, vil tjenesten kun være relevant for en liten del av norske
brukere. EETS-tjenesten vil primært være rettet mot tunge kjøretøy
som kjører internasjonalt, for å legge til rette for at disse slipper
å ha én brikke og én avtale for hvert land de kjører i.
SD anser ikke at EFC-direktivet og EETS-tjenesten
innebærer endret personverns- praksis. Grunner til dette er:
Brukeren må selv
ta et aktivt valg om bruk av EETS-tjenesten. Parallelle nasjonale
systemer vil forbli uforandret.
Landene som inngår i EETS, og EETS-tjenesten som
sådan, er underlagt kravene i EUs personverndirektiver 95/46/EF
og 2002/58/EF
Se EFC-direktivet (2004/52/EF): Preambel (17),
Artikkel 2 (7) og Vedlegg punkt (k), og Definisjonsbeslutningen
(2009/750/EF): Preambel (4), Artikkel 4 (6) og Vedlegg 3 (1.5) og
(2.2) (1) .
Brukerne vil primært være næringstransport, ikke
personbiler.
Datamengden om kjøretøyets bevegelser økes ikke.
EETS innebærer i praksis bare å redusere antall kommunikasjonsenheter
(brikker) i kjøretøyet fra mange til én.
I prinsippet vil for øvrig ikke EETS-tjenesten være
ulik interoperabilitet innen f.eks betalingskort eller mobiltelefoni.
Det er uklart hva som vil være kostnadene ved
å ta inn direktivet, siden man ikke vet hvor mange EETS-utstedere
som vil være interessert i å tilby betalingsformidling i Norge,
når disse utstederne vil melde seg, og hva det vil koste. Per i
dag finnes ingen godkjente EETS-utstedere i Europa. Det er et forhandlingsspørsmål
mellom bompenge- selskaper/Statens vegvesen og EETS-utstederen hvordan
kostnader knyttet til testing av EETS-brikker, grensesnitt mot norsk sentralsystem,
mm skal dekkes.
Faste og variable kostnader knyttet til å ta
inn EETS vil avløse andre metoder for innkreving fra utenlandske
trafikanter. Hadde EETS-tjenesten vært operativ i dag, ville den
vært en forholdsvis effektiv innkrevingsmetode for utenlandske trafikanter.
Så lenge EETS-tjenesten ikke er operativ, vil det heller ikke være
store kostnader knyttet til EETS.
For øvrig kan EETS-utstederen pålegge egne kunder
å betale for selve brikken, samt godtgjørelse basert på transaksjoner.
Dette vil være en kommersiell avtale mellom bruker og EETS-utsteder,
og brukeren kan selv velge om EETS-tjenesten (dvs. mulig- heten
til enkel betaling i mange land) er verdt å betale for. Dette vil
ikke påvirke prisen i norske bomstasjoner, eller brukere av AutoPASS-brikken.
Samlet sett er Samferdselsdepartementet derfor av
den oppfatning at implementering av EFC-direktivet ikke vil øke
prisene i norske bompengeanlegg eller gi andre negative konsekvenser for
norske trafikanter.