I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en produktivitetskommisjon
som skal finne årsakene til at produktivitetsutviklingen har vært
svak, og gi regjeringen råd om hvordan produktiviteten kan økes.
Kommisjonen bør også vurdere hvordan bruken av oljepenger i større
grad kan bidra til å styrke produktivitetsutviklingen og dermed
legge et bedre grunnlag for økt velferd. Ved utarbeidelse av mandat
bes regjeringen se til mandatet for den danske produktivitetskommisjonen.»
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina
Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Ida Marie Holen, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til finansministerens brev av 27. februar 2013, som er vedlagt denne
innstillingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til det fremsatte
dokumentforslaget om opprettelse av en produktivitetskommisjon,
og vil bemerke at norsk økonomi og norsk velferd er helt avhengig av
en fortsatt god produktivitet i Norge. Vår viktigste ressurs for
fremtiden er det arbeid mennesker i Norge leverer. Til tross for
at veksten i produktiviteten falt noe etter 2006, både i Norge og
blant de fleste av våre handelspartnere, produseres det fortsatt
godt i Norge. Nye tall viser at produktivitetsveksten tok seg godt
opp i 2012. Vårt velferdssamfunn med mindre forskjeller mellom innbyggerne
enn i de fleste andre land, skaper et godt grunnlag for vekst. Det
sikkerhetsnett som ligger i våre velferdsordninger skaper trygghet
og en god basis for produktivt arbeid. Ifølge OECD er Norge helt
i verdenstoppen både i verdiskaping, målt i BNP per innbygger, og
i små inntektsforskjeller mellom folk, målt ved Gini-koeffisient.
Den høye produktiviteten vi over tid har hatt
i Norge og den økonomiske veksten dette har medført, har bidratt
til et høyt inntektsnivå. Flertallet vil særlig påpeke
at selv når vi holder oljevirksomheten utenfor har veksten vært høy.
Vi har så langt brukt både produksjonsmidler og arbeidskraft effektivt
og fått gode priser for våre produkter. Flertallet viser
for øvrig til Finansministerens brev datert 27. februar 2013 om
det fremlagte forslaget og den beskrivelse som der gis av produktivitetsutviklingen
og den økonomiske situasjonen for Norge, og tiltrer de synspunkter
som fremkommer der.
Flertallet mener det er svært
viktig fortsatt å ha stor oppmerksomhet om vår produktivitetsevne
og vårt kostnadsnivå. For flere næringer er dette en voksende bekymring.
I årene som kommer vil det være av vital betydning fortsatt å føre en
politikk som trygger arbeidsplassene, bygger opp under produktiviteten
og stimulerer til økonomisk vekst. Den økonomiske situasjonen globalt
og hos våre handelspartnere spiller en viktig rolle for vår egen
økonomi. Når veksten i produktiviteten gikk noe ned etter 2006,
kan dette i stor grad tilskrives konjunkturelle forhold. Finanskrisen
har bidratt til usikkerhet og varsomhet i investeringer, og produksjonen
for flere land har sunket mer enn sysselsettingen. Det er grunn
til å tro at denne usikkerheten nå har avtatt noe og at den veksten
vi ser i produktiviteten i 2012 må tilskrives dette. Regjeringen
har lyktes med sin politikk for høy sysselsetting, god produktivitet
og god økonomisk vekst. Siden 2005 er det skapt mer enn 330 000
arbeidsplasser i Norge. Mer enn to tredjedeler har kommet utenfor
offentlig sektor. I 2012 ble det etablert mer enn 25 000 nye aksjeselskap.
Det viser at det fortsatt er attraktivt å etablere virksomhet i Norge.
Flertallet er derfor av den oppfatning
av at regjeringens politikk for å sikre et aktivt og trygt arbeidsmarked,
et godt pensjonssystem og investeringer i et godt utdannelsessystem
fra barnehager til høyere utdanning er svært viktige virkemidler
for å sikre fremtidens produktivitet. Den store satsingen som er
iverksatt på investeringer i veg og bane, er særdeles viktig for næringslivets
konkurransekraft. Den innsats som er gjort for å forsterke forskning
og utvikling må fortsette. Endelig mener flertallet de
forenklingstiltak overfor næringslivet som regjeringen har iverksatt,
er svært viktige.
Flertallet mener dessuten at
norsk produktivitet fortsatt er avhengig av en stabil økonomisk utvikling
gjennom den forutsigbarhet som ligger i handlingsregelen og en forsiktig
innfasing av oljeinntekter.
Flertallet er av den oppfatning
at man ikke løser de utfordringer man har med henblikk på produktivitetsveksten
ved å opprette en kommisjon nå. Det handler mer om å fortsette iverksettelsen
av politiske tiltak som bidrar til forsterket produktivitet, og
som pågår hele tiden. Det vil dessuten bli rik anledning til diskusjon
om fremtidige virkemidler blant annet i forbindelse med regjeringens
fremlagte Perspektivmelding hvor fremtidige utfordringer og valgmuligheter
for norsk økonomi beskrives. Hva angår kostnadsnadsnivået knyttet
til norske lønninger er det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen
svært viktig. Det nedsatte utvalget som skal se på lønnsdannelsen
i Norge (Holden III-utvalget) vil også kunne gi viktige innspill
og forslag for å sikre god produktivitetsutvikling.
Flertallet går på denne bakgrunn
ikke inn for å opprette en kommisjon slik forslagsstillerne foreslår
nå og tilrår at forslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det fremsatte
representantforslaget og understreker at arbeidskraftens produktivitet
er avgjørende for at vi kan opprettholde et godt velferdssamfunn.
Videre peker disse medlemmer på at grunnlaget for økt
velferd i form av økt lønn, økt fritid, økt overskudd og økt skatteinngang
er kontinuerlig bedring av produktiviteten.
Disse medlemmer viser til at
produktivitetsveksten i perioden 2000–2005 var høy, og høyere enn
hos Norges handelspartnere. I perioden 2006–2011 har den årlige
produktivitetsveksten ligget under 0,5 pst., og betydelig lavere
enn hos våre handelspartnere.
Sentralbanksjefes trakk i sin årstale 14. februar frem
kostnadsveksten for norske lønninger. Lønnskostnader per produsert
enhet har i Norge økt med 42,3 pst. fra 3. kvartal 2005 til 3. kvartal 2012.
I samme perioden har lønnskostnader per produsert enhet, måetl i
felles valuta, vokst med 7,2 pst. i Tyskland, 16,7 pst. i Sverige,
8,7 pst. i Spania og 0,7 pst. i Irland. Sentralbanksjefen advarer
om at «Ved et økonomisk tilbakeslag her hjemme kan vårt høye kostnadsnivå
bli en hemsko i kampen om anbud og markedsandeler.»
Høy vekst i lønnskostnader og lav produktivitetsvekst
henger ikke sammen over tid. Disse medlemmer mener
at vi må sørge for at produktiviteten tar seg opp.
NHO la høsten 2012 frem Næringslivets økonomibarometer.
Der fremgikk det at investeringene i fastlands-Norge er de laveste
på over 40 år. Disse medlemmer mener at dette er
en alarmerende utvikling. Tallene vitner ikke bare om at vi er blitt
svært avhengige av oljeutvinning og en fortsatt høy oljepris, men
også at det er svake utsikter for eksportbedrifter utenfor olje og
gass.
Norsk Industri pekte i sin Konjunkturrapport 2013
på at kronekursen nå er på sitt aller sterkeste siden 1985, målt
ved importveid kursindeks (I-44). Disse medlemmer peker
på at dette er alvorlig for eksportbedriftene.
Sentralbanksjefen trakk i sin årstale også frem
at «målt per innbygger skaper vi ikke mer verdier i dag enn vi gjorde
for fem år siden». Mens veksten i BNP per innbygger har vært stabil
siden 1994, fikk den en knekk i finanskrisen, og har ennå ikke tatt
seg opp igjen. Sentralbanksjefen peker på at det skyldes at vi ikke
er blitt mer produktive. Disse medlemmer mener at
dette er god grunn i seg selv til å se på hva som har gjort at produktivitetsutviklingen
har vært svak og å se på hva som kan gjøres for å styrke produktiviteten.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette en produktivitetskommisjon
som skal finne årsakene til at produktivitetsutviklingen har vært
svak, og gi regjeringen råd om hvordan produktiviteten kan økes.
Kommisjonen bør også vurdere hvordan bruken av oljepenger i større
grad kan bidra til å styrke produktivitetsutviklingen og dermed
legge et bedre grunnlag for økt velferd. Ved utarbeidelse av mandat
bes regjeringen se til mandatet for den danske produktivitetskommisjonen.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 29
(2000–2001) Retningslinjer for den økonomiske politikken, samt Stortingets
behandling i Innst. S. nr. 229 (2000–2001). Der mente et stort flertall
«at en økning i bruken av petroleumsinntekter bør rettes inn mot
tiltak som kan øke produktiviteten, og dermed vekstevnen, i resten
av økonomien.» Regjeringen Bondevik II brukte i stor grad pengene
i tråd med enigheten fra 2001. Regjeringen Stoltenberg II har gradvis beveget
seg bort fra enigheten om at oljepengene skal brukes på kunnskap,
infrastruktur og vekstskapende skattelettelser. Disse medlemmer mener
at det er grunn til å se på hvordan bruken av oljepenger igjen kan
styres inn mot å styrke produktivitetsutviklingen og dermed legge
et bedre grunnlag for økt velferd.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen opprette en produktivitetskommisjon
som skal finne årsakene til at produktivitetsutviklingen har vært
svak, og gi regjeringen råd om hvordan produktiviteten kan økes.
Kommisjonen bør også vurdere hvordan bruken av oljepenger i større
grad kan bidra til å styrke produktivitetsutviklingen og dermed
legge et bedre grunnlag for økt velferd. Ved utarbeidelse av mandat
bes regjeringen se til mandatet for den danske produktivitetskommisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har for øvrig ingen merknader,
viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:33 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Elisabeth
Aspaker og Gunnar Gundersen om opprettelse av en produktivitetskommisjon
– vedtas ikke.
Det vises til brev av 8. februar i år med ovenfor nevnte
dokument. I Dokument 8:33 (2012-2013) foreslås det å opprette en
produktivitetskommisjon i Norge, slik bl.a. Danmark har gjort.
Vår velferd i framtiden er helt avhengig av
en fortsatt produktiv økonomi. Representantene bak forslaget viser
til at veksten i produktiviteten falt noe tilbake i årene etter
2006. Det er riktig både for Norge og handelspartnerne. Jeg mener imidlertid
at utviklingen bør ses på i et litt lengre tidsperspektiv.
Norge er blant de land i verden som har høyest inntekt
per innbygger. Det høye inntektsnivået er et resultat av mange tiår
med god økonomisk vekst. Det skyldes først og fremst høy produktivitet.
BNP per utførte timeverk er høyt i Norge, også dersom man holder
oljevirksomheten utenfor, jf. figur 1. Ser vi på de siste 20 årene,
har veksten i produktiviteten i norsk fastlandsøkonomi vært på linje
med veksten i Sverige og USA, og klart bedre enn i Danmark og de
store kontinentale EU-landene, Australia og New Zealand. I tillegg
til at vi bruker arbeidskraft og produksjonsmidler effektivt, har
vi de siste årene også vært heldige og oppnådd gode priser på viktige produkter.
Figur 1: BNP per utførte
timeverk i 2011. Målt i USD, kjøpekraftsjustert, løpende priser[Figur:]
Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Veksten i produktiviteten varierer over tid
og mellom næringer. På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet
hadde Norge uvanlig sterk produktivitetsvekst, bl.a. som følge av
strukturendringer og teknologisk framgang. Framvekst og bruk av
informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skjøt fart på 1980-tallet
og økte videre utover på 1990-tallet. Samtidig ble nye selskapsstrukturer
med større konsern og kjeder etablert, bl.a. innenfor varehandel.
I årene etter 2006 gikk veksten i produktiviteten ned,
både i norsk økonomi og blant de fleste av våre handelspartnere,
jf. figur 2. Dette skyldtes hovedsaklig konjunkturelle forhold.
Ved tilbakeslag, som under finanskrisen, faller ofte produksjonen
mer enn sysselsettingen fordi mange bedrifter velger å holde på
ansatte og kompetanse i påvente av bedre tider. Dermed faller veksten
i produktiviteten.
Lavere kapitalbeholdning per timeverk kan også ha
bidratt til å trekke ned veksten i produktiviteten i norsk økonomi
de senere årene. Siden 2004 har veksten i dette forholdstallet vært
lavere enn i tidligere år. Det må dels ses i sammenheng med at økt
tilgang på arbeidskraft fra nye EU-land trolig har bidratt til å
gjøre arbeidskraft relativt billigere. Siden 2004 har arbeidsinnvandrere
stått bak om lag to-tredeler av oppgangen i sysselsettingen i Norge.
Videre har fastlandsbedriftene vært varsomme med nye investeringer
etter finanskrisen, som følge av den usikre økonomiske situasjonen
internasjonalt.
Figur 2: Bruttoprodukt
per utførte timeverk. Faste priser. Indeksert. 1990=100[Figur:]
Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.
Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi
har tiltatt etter finanskrisen, har også veksten i produktiviteten
tatt seg opp igjen. I 2012 var veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien på
1,6 pst. Dette er på linje med gjennomsittet i perioden 2001- 2011,
jf. tabell 1.
Tabell 1. Vekst i bruttoprodukt
per utførte timeverk. Gjennomsnitt, årlig volumendring.
| 2006-2011 | 2001-2005 | 2001-2011 | 1991-2011 | 1981-2011 |
Fastlands-Norge | 0,6 | 2,8 | 1,6 | 1,9 | 1,9 |
USA | 1,3 | 2,4 | 1,8 | 1,8 | 1,7 |
Storbritannia | 0,9 | 2,3 | 1,5 | 2,1 | 2,0 |
Tyskland | 1,0 | 1,4 | 1,2 | 1,6 | 1,8 |
Sverige | 0,6 | 2,9 | 1,6 | 2,0 | 1,7 |
Danmark | 0,2 | 1,2 | 0,7 | 1,3 | 1,6 |
Australia | 0,6 | 1,6 | 1,1 | 1,5 | 1,5 |
New Zealand | 0,5 | 1,0 | 0,7 | 1,0 | 1,4 |
Kilde: OECD og Statistisk sentralbyrå.
I Dokument 8:33 er det vist til at både Danmark, New
Zealand og Australia har opprettet produktivitetskommisjoner. Mens
kommisjonen i Australia ble satt ned allerede i 1998, er kommisjonene
i de to øvrige landene av nyere dato. Alle disse landene har til
felles at veksten i produktiviteten over mange år har vært lavere enn
veksten i produktiviteten i vår egen fastlandsøkonomi, jf. figur
2 og tabell 1. Utviklingen har vært særlig svak i Danmark i kjølvannet
av finanskrisen.
Det er viktig å bidra til at produktiviteten
i norsk økonomi er høy. Regjeringen jobber kontinuerlig med å utvikle
arbeidskraften, slik at vi også i framtiden har en omstillingsdyktig,
velkvalifisert og produktiv arbeidsstyrke:
Regjeringen prioriterer
investeringer i den framtidige arbeidskraften, fra barnehage via grunnskole
og videregående skole til høyskoler og universitet. De siste internasjonale
undersøkelsene om elevenes kunnskaper viser at vi får resultater
av satsingen i grunnskolen.
Forskning og utvikling er et annet viktig
felt for å fremme innovasjon og produktivitet. Om man ser på offentlig
finansiert forskning per innbygger, rangerer Norge helt i toppen
blant OECD-landene, og klart høyest av de nordiske landene.
Vi jobber for et godt pensjonssystem, gode
regler for uføretrygd og gode inntektssikringsordninger som stimulerer
til arbeid, og gir den enkelte tilstrekkelig trygghet.
Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk,
med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak
for å lette overgangen til jobb.
Med betydelige bevilgninger til vei og
jernbane over flere år har Regjeringen overoppfylt nasjonal transportplan
som nå snart utløper. En ny plan legges fram denne våren.
I Dokument 8:33 (2012-2013) vises det også til utfordringene
ved det høye kostnadsnivået i Norge. Flere år med høyere lønnsvekst
her hjemme enn ute har, sammen med en sterkere krone, brakt timelønnskostnadene
i industrien i Norge opp på et nivå som er over 60 pst. høyere enn
tilsvarende kostnader hos våre handelspartnere i EU (målt i felles
valuta). I en situasjon med sviktende etterspørsel i eksportmarkedene gjør
dette situasjonen krevende for mange tradisjonelle eksportbedrifter.
Det høye kostnadsnivået ville bli ytterligere krevende å bære dersom for
eksempel oljeprisen skulle falle markert. Dette er utfordringer
både myndighetene, partene i arbeidslivet og næringsliv må ta inn over
seg.
Vi har begrensede muligheter til å skjerme oss fra
forstyrrelser og sjokk som kommer utenfra. Vi må imidlertid innrette
oss slik at vi er så motstandsdyktige som mulig. Vårt rammeverk
for den økonomiske politikken bidrar til dette:
Statens pensjonsfond
utland og handlingsregelen bidrar til en stabil økonomisk utvikling
og til å skjerme kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter
fra store, og varierende oljeinntekter.
En flytende valutakurs gjør det lettere
å få til nødvendige omstillinger og bedre den kostnadsmessige konkurranseevnen
uten å måtte gå veien om høy ledighet, slik vi nå ser flere eksempler
på i Sør-Europa.
Det inntektspolitiske samarbeidet og frontfagsmodellen
bidrar til at lønnsveksten over tid kan holdes innenfor rammer konkurranseutsatt
sektor kan leve med.
Solide banker og en velfungerende finansnæring er
grunnleggende for både robusthet og vekstevne i økonomien.
Et effektivt skattesystem med brede grunnlag
gir mulighet for lavere satser og er viktig for både vekstevne og
en rettferdig fordeling.
En stabil økonomisk utvikling og stabile rammebetingelser
er viktig for at bedrifter skal kunne planlegge og investere for
framtiden. Etter hvert som veksten hos våre handelspartnere tar
seg opp, vil også markedsforholdene for norsk eksport bedres. Det
kan gi grunnlag for at også veksten i produktiviteten kan ta seg
videre opp.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg
som skal se på lønnsdannelsen i Norge, det såkalte Holden III-utvalget.
Utvalget skal se på lønnsdannelsen i lys av makroøkonomiske utviklingstrekk
som kan skape utfordringer framover. Utviklingen i produktiviteten
de senere årene, petroleumsvirksomhetens virkning på norsk økonomi
og det høye kostnadsnivået i Norge er blant de utfordringene utvalget
er gitt i oppgave å se på. Utvalget skal levere sin rapport innen
16. desember i år.
Produktiviteten er høy i Norge. Etter noen år med
noe lavere vekst i produktiviteten enn i de foregående årene, ser
utviklingen etter 2009 ut til å peke i riktig retning. Jeg mener
alt i alt at det ikke bør settes ned en produktivitetskommisjon
i Norge nå.
Oslo, i finanskomiteen, den 13. mars 2013
Ketil Solvik-Olsen |
Knut Storberget |
fung. leder |
ordfører |