Brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 8. mars 2013

Dokument 8:30 Representantforslag fra stortingsrepresentantene Michael Tetzschner, Gunnar Gundersen, Frank Bakke-Jensen, Ingjerd Schou, André Oktay Dahl og Siri A. Meling om lov om rettssikkerhet ved forvaltningens bruk av tvangsmidler - Svar til komiteen

Det vises til komiteens brev 25. januar 2013, der det bes om departementets vurdering av representantforslag 30 L (2012-2013) fra stortingsrepresentantene Michael Tetzschner, Gunnar Gundersen, Frank Bakke-Jensen, Ingjerd Schou, André Oktay Dalh og Siri A. Meling om lov om rettssikkerhet ved forvaltningens bruk av tvangsmidler. Svaret her er utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.

Forslaget er et verdifullt innspill til forbedringer av gjeldende regelverk om forvaltningens bruk av tvangsmidler. En vesentlig del av forslaget gjelder regler som allerede følger av ulovfestet rett eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Som påpekt i forslaget, gjelder denne konvensjonen som norsk lov med forrang foran annen lovgivning, jf. menneskerettighetsloven § 2 nr. 1 og § 3. Det kan likevel være at det vil gjøre reglene enklere tilgjengelig og bidra til økt rettssikkerhet dersom reglene gis i lovs form.

Når det gjelder hensiktsmessigheten av å ha administrative sanksjoner, deler jeg ikke fullt ut vurderingene i representantforslaget. For at lovgivningen skal ha den virkning som er tilsiktet, er det ofte en forutsetning at det kan iverksettes sanksjoner ved overtredelser. Samtidig kan straffeforfølgning være lite egnet fordi det er ressurskrevende, tar for lang tid og virker unødvendig hardhendt overfor den private parten. En forvaltningssanksjon, for eksempel et overtredelsesgebyr, kan være tilnærmet like inngripende som en strafferettslig bot. Straff har likevel visse virkninger som forvaltningssanksjoner ikke har. Ved idømmelse av bot utmåles det en subsidiær fengselsstraff, jf. straffeloven § 28 første ledd og bøter registreres i strafferegisteret, jf. strafferegisterloven § 1 nr. 2. Det vil også kunne være et større omdømmetap knyttet til straff enn forvaltningssanksjoner. Jeg er imidlertid enig i at det må være knyttet rettssikkerhetsgarantier til bruk av forvaltningssanksjoner blant annet i form av betryggende saksbehandlingsregler og full domstolskontroll med vilkårene for ileggelse og utmåling av sanksjonen, og det må gjelde et vern mot selvinkriminering. Justis- og beredskapsdepartementet har nå kommet langt i arbeidet med å følge opp NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Formålet er å fremme en lovproposisjon med forslag som vil styrke rettssikkerheten i saker om forvaltningssanksjoner.

Når det gjelder § 10 i representantforslaget om retten til å ikke inkriminere seg selv, inngår det i oppfølgingen av NOU 2003: 15 å vurdere et tilsvarende forslag. §§ 1 til 9 i representantforslaget gjelder imidlertid forhold som ikke var omfattet av forslagene i NOU 2003: 15. Det er derfor heller ikke lagt opp til å foreslå noen lovregulering av disse forholdene i proposisjonen som følger opp utredningen. Disse forslagene bør derfor eventuelt utredes nærmere og sendes på alminnelig høring før det tas endelig stilling til dem.