Jeg viser til finanskomiteens brev av 09.04.2013 til
Finansdepartementet om ovenfor nevnte representantforslag.
Forslagsstillerne foreslår at betaling av arveavgift
avskrives over 10 år ved generasjonsskifte. Hvis bedriften drives
videre, bortfaller en tiendedel av avgiften hvert år. Dersom bedriften drives
videre i minst 10 år, betales dermed ingen arveavgift.
Endringer i arveavgiften i 2009 medførte at avgiften
ble gjort mer rettferdig ved i større grad å likebehandle ulike
typer formuesobjekter, redusere satsene og øke innslagspunktene
i arveavgiften. Mottakere av arv og gaver må nå i større grad betale
arveavgift som står i forhold til verdiene den enkelte mottar. De
høyeste satsene ble halvert, de laveste satsene ble redusert med
2 prosentpoeng og innslagspunktene ble økt. Endringene i arveavgiften
i 2009 ble samlet anslått å gi netto lettelser på knapt 1,4 mrd.
kroner påløpt i 2009.
Endringene i arveavgiften som ble gjennomført
i 2009, innebærer høyere arveavgift for mange overtakere av familiebedrifter,
men vil også innebære lavere avgift for mange overtakere. Det er
særlig mottakere av næringsvirksomhet organisert som enkeltpersonforetak
som fikk lavere arveavgift. Mottakere av kun unoterte aksjer over
en viss verdi fikk derimot skjerpelse. Det er særlig den rikeste
delen av befolkningen som eier unoterte aksjer. En skjerping av
verdsettingsreglene for denne typen verdipapirer blir derfor ansett
å ha gode fordelingsvirkninger. Samtidig var det et viktig hensyn
for Regjeringen at endringene i arveavgiften ikke skulle medføre
en uforholdsmessig ulempe for familieeide bedrifter.
For å avhjelpe eventuelle likviditetsproblemer for
dem som får høyere arveavgift som følge av endringene, ble den rentefrie
avdragsordningen for familiebedrifter utvidet ved å fjerne størrelsesbegrensningen
på foretak som kvalifiserer for ordningen og ved å øke avdragsperioden
fra 7 til 12 år. På grunn av rentefriheten innebærer dette også
en reell lettelse i arveavgiften sammenlignet med mottakere av andre
typer formuesobjekter. Den rentefrie avdragsordningen for arveavgift
i forbindelse med generasjonsskifter i familiebedrifter ble innført
i 2006. Mottakere av aksjer og andre former for eierskap i denne
typen bedrifter har så langt benyttet seg av denne ordningen i begrenset
omfang. Dette kan ha sammenheng med at regelverket for arveavgift
i forbindelse med generasjonsskifte i familieeide bedrifter er gunstig
i utgangspunktet, og at arvinger og gavemottakere av denne typen
formuesobjekter dermed får lav avgiftsbyrde. Ved overføring av store
registrerte verdier vil den rentefrie avdragsordningen innebære
en betydelig avgiftslette.
Mottakere av ikke-børsnoterte aksjer og andeler kunne
fram til 2009 velge å verdsette disse verdipapirene til 30 pst.
av verdipapirenes andel av selskapets skattemessige formuesverdier.
Denne verdsettingsrabatten på 70 pst. ble redusert til 40 pst.,
og begrenset til et arveavgiftsgrunnlag på 10 mill. kroner knyttet
til ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Arveavgiftsgrunnlaget
ble også utvidet ved at økte ligningsverdier av næringseiendom i
formuesskatten også får virkning i arveavgiften. Videre ble det
innført en regel i arveavgiften om at det skal tas hensyn til eierstyrte
kapitalendringer i selskapene mellom 1. januar og tidspunktet for overføring
av aksjer eller andeler. Dette har sammenheng med at selskapenes
skattemessige formuesverdier kun fastsettes ved årsskiftet, mens det
kan skje store endringer i selskapenes formuesverdier i løpet av
året.
Arveavgiftsgrunnlaget er ofte vesentlig lavere enn
virkelige verdier. For eksempel er siktemålet med endringene i ligningsverdiene
for næringseiendommer å få verdiene på fast eiendom i ikke-børsnoterte
selskaper fastsatt til 50 pst. av markedsverdi. Verdien av goodwill
i ikke-børsnoterte selskaper er ikke med i arveavgiftsgrunnlaget.
Også lån mottatt sammen med aksjer kan på grunn av aksjerabatten
bidra til at arveavgiftsgrunnlaget blir vesentlig lavere enn reelle
verdier.
Unoterte aksjer utgjør en relativt liten andel
av arveavgiftsgrunnlaget. I 2010 utgjorde slike aksjer en brutto
verdi (før fratrekk for mottatt gjeld) på 1,8 mrd. kroner i arv
og gaver. Til sammenligning utgjorde boligeiendommer 13,5 mrd. kroner
i arv og gaver. Saker behandlet av skifteretten er ikke medregnet,
men disse utgjør normalt samlet sett lave verdier sammenlignet med
private skifter.
Lønnsomme og solide virksomheter vil normalt kunne
utdele midler, om nødvendig ved å ta opp lån, for at nye eiere skal
kunne betjene arveavgiften. Det er derfor vanskelig å se at generasjonsskifte
i slike virksomheter generelt skulle være problematisk på grunn
av manglende likviditet. Lite solide bedrifter vil få relativt lav
avgift fordi nettoverdiene i bedriften er små.
Årlig avgift ved overføring fra foreldre til
barn blir maksimalt drøyt 0,8 pst. av arveavgiftsgrunnlaget i virksomheten
dersom avdragsordningen benyttes. En årlig avkastning på 0,8 pst.
etter skatt av dette grunnlaget er dermed nok til å finansiere arveavgiften
i løpet av avdragsperioden. De reelle verdiene vil ofte være langt
høyere enn arveavgiftsgrunnlaget, og dermed vil tilstrekkelig avkastning
av de reelle verdiene for å betjene arveavgiften være tilsvarende
lavere. Den årlige avgiften vil også kunne bli lavere hvis bedriften er
eid av begge foreldre, eller hvis den overføres over flere år eller
til flere mottakere, eller mottakerne har eller får andre midler
til å betale arveavgiften med.
For overtakere av aksjer og andeler gjelder
kontinuitetsprinsippet, og inngangsverdien vil være den laveste
verdien av enten tidligere eiers inngangsverdi eller arveavgiftsgrunnlaget.
I tilfeller hvor mottakers arveavgiftsgrunnlag ligger lavere enn
tidligere eiers inngangsverdi, vil en økning i arveavgiftsgrunnlaget
derfor gi økt inngangsverdi på aksjene på mottakers hånd. Dette vil
igjen øke mottakers skjermingsgrunnlag og gi grunnlag for redusert
skatt på aksjeutbytte og på eventuell gevinst ved senere salg.
Hensynet til likebehandling og effektiv ressursbruk
tilsier at virksomheter overdratt gjennom generasjonsskifte i utgangspunktet
bør stå overfor de samme skatte- og avgiftsbetingelsene som andre
virksomheter. Det bør prinsipielt ikke innføres særfordeler i skattesystemet,
herunder i arveavgiften, som bidrar til å stimulere en type eierskap
framfor et annet.
Arveavgiften bidrar til å skaffe staten nødvendige
inntekter til å finansiere fellesgodene. Uten denne avgiftsinntekten
måtte andre skatter skjerpes tilsvarende for å opprettholde nivået
på velferdsordningene. Andre skatter og avgifter kan dessuten ha
mer uheldige virkninger for økonomiens virkemåte enn arveavgiften.
Det er ikke ordinær inntektsskatt på arv og
gaver for mottaker, og arv og gave anses heller ikke som realisasjon
som gir grunnlag for eventuell gevinstbeskatning av bo eller giver. Arveavgiften
kan ses på som en lempelig erstatning for manglende inntekts- og
gevinstbeskatning.
Siden aksjeformue er sterkt konsentrert i befolkningen,
er det de rike som først og fremst drar nytte av den lave verdsettingen
av ikke-børsnoterte aksjer og andeler. Et betinget arveavgiftsfritak
på overføring av eierskap mellom generasjonene i bedrifter ville
svekke arveavgiftens fordelingsegenskaper ytterligere. Vektlegging
av fordeling og rettferdighet i arveavgiften tilsier derfor at en
ikke bør erstatte den rentefrie avdragsordningen med betinget arveavgiftsfritak
ved generasjonsskifte i bedrifter.
Forslaget kan medføre innlåsingsvirkninger som vil
avhenge av hvordan ordningen utformes. Kravet om videre drift kan
medføre at ulønnsom virksomhet som burde avvikles, videreføres.
Jeg har merket meg at forslaget ikke setter
noe krav til at arve- eller gavemottaker skal beholde eierskapet
til familiebedriften, eller andeler i denne, i tiårsperioden for
avskriving av arveavgiften. Uten slike krav vil det imidlertid være
vanskelig for skattyter og for skattemyndighetene å holde kontroll
med om vilkåret om videre drift for bedriften er oppfylt. På den
annen side vil krav til eierskap kunne forsterke innlåsingsvirkninger.