Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen
å godkjenne plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet
og å gi tillatelse til anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt,
og anlegg og drift av Kristin gasstransport, i samsvar med planene
operatøren har fremlagt og merknader og vilkår som fremkommer i
Prop. 97 S (2012–2013).
Utbyggingen av Aasta Hansteen og Polarledanleggene
innebærer investeringer i ny infrastruktur som vil åpne opp for
en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet.
Departementet viser til at det er gjennomført konsekvensutredninger
for Aasta Hansteen-feltet, rørledningsdelen av Polarled-anleggene og
utvidelsene på gassprosessanlegget på Nyhamna. Konsekvensutredningene
har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektene ikke bør gjennomføres
eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger
til grunn i utbyggingsplanene. Prinsippene i naturmangfoldloven
§§ 8-10 er reflektert, blant annet gjennom departementets vurdering
av konsekvensutredningene, og vil bli fulgt opp i gjennomføringen
av prosjektet.
Departementet viser til at basert på operatørenes planer
og anslag gjort av Oljedirektoratet og Gassco fremstår utbyggingene
av både Aasta Hansteen og Polarled-anleggene som samfunnsøkonomisk
lønnsomme og tilstrekkelig robuste prosjekter, som kan gjennomføres samtidig
som hensyn til ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas.
Aasta Hansteen-feltet omfatter utbyggingen av de
tre funnene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Aasta Hansteen-feltet
ble påvist i 1997, feltet ligger i den nordlige delen av Norskehavet
om lag 300 kilometer vest for Bodø og om lag 140 km nord for Norne.
Det er ikke tidligere bygget ut felt på så dypt vann på norsk kontinentalsokkel. Feltet
planlegges bygget ut med en Spar-innretning, som blir verdens største
og den første i sitt slag i Norge.
På vegne av rettighetshaverne Statoil Petroleum AS
(75 pst.), OMV (Norge) AS (15 pst.) og ConocoPhillips Skandinavia
AS (10 pst.), har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert plan for
utbygging og drift (PUD) av Aasta Hansteen-feltet.
Utvinnbare reserver i Aasta Hansteen-feltet
er anslått til 46,5 milliarder (mrd.) standardkubikkmeter (Sm3) gass og 0,9 millioner (mill.) Sm3 kondensat. Til sammen utgjør dette 47,4
mill. Sm3 oljeekvivalenter, tilsvarende
298 mill. fat oljeekvivalenter. Planlagt produksjonsstart er 3. kvartal
2017, og forventet produksjonsperiode er 9 år.
Totale investeringer for utbyggingen av Aasta Hansteen
er av operatøren anslått til 30,1 mrd. 2012-kroner. De forventede
årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 945 mill. 2012-kroner.
Aasta Hansteen-innretningen er konstruert for
en kapasitet for eksport av 23 mill. Sm3 gass
per dag. Når det gjelder kondensat, så er daglig maksimal produksjon
estimert til 900 Sm3. Gjennomsnittlig
daglig produksjon vil ligge på 520 Sm3,
noe som vil gi en lastefrekvens fra 35 til 50 dager.
Operatørens økonomiske analyse viser at Aasta Hansteen-utbyggingen
har en forventet nåverdi før skatt på 11,1 mrd. 2012-kroner. Balanseprisen
for prosjektet før skatt er 164 øre per Sm3 gass.
Aasta Hansteen forventes å produsere på platå
i 3–5 år. I den 21. konsesjonsrunden ble det tildelt flere utvinningstillatelser
i nærheten av Aasta Hansteen. Dersom det påvises nye gassressurser i
området, forventer operatøren innfasing til Aasta Hansteen for prosessering,
alternativt direkte til Polarled.
Aasta Hansteen-feltet har behov for kraft og varme
til prosessanlegget, eksportkompressoren og boligkvarteret. Innretningen
har et maksimalt kraftbehov på 56 MW. Operatøren har lagt til grunn
lokal kraftgenerering ved hjelp av to gassturbiner. En gassturbin
leverer elektrisk kraft og en driver eksportkompressoren, som vil ha
varmegjenvinning som dekker varmebehov for prosess og boligkvarter.
Kraftbehovet til feltet skal dekkes med egenprodusert
kraft. Operatøren har vurdert kraft fra land til Aasta Hansteen-feltet.
Konseptet som er studert består av et tilknytningspunkt til eksisterende kraftnett
på land (området rundt Svartisen kraftverk), likeretteranlegg på
land, en 320 km lang likestrømskabel mellom land og plattform, dynamisk
kabel mellom sjøbunn og plattform, offshore vekselretteranlegg og
elektrisk driver for eksportkompressoren. Kabelen ville hatt kapasitet
til å dekke hele feltets kraftbehov (kraft og varme). Operatøren
har beregnet tiltakskostnadene for en slik løsning for kraft fra
land til 1966 kroner per tonn CO2. Den
høye tiltakskostnaden tilsier at tiltaket ikke er hensiktsmessig
å gjennomføre. Hovedårsakene til høye tiltakskostnader er lang avstand
til land og stort havdyp, som vil forutsette teknologiutvikling.
Det er derfor lagt til grunn lokal kraftgenerering ved bruk av gassturbiner.
Det vises til at kraftforbruket på Nyhamna forventes
å øke etter at utvidelsen av anlegget er ferdig i 2016. Møre og
Romsdal anses i dag som den mest utsatte delen av Midt-Norge med
tanke på kraftsituasjonen. Departementet vurderer at forsyningssikkerheten
i regionen ikke vil skille seg vesentlig fra andre regioner når
kraftledningen Ørskog-Sogndal er etablert, ut fra dagens planer
innen utgangen av 2015. Imidlertid er det kun én kraftledning ut
til gassprosesseringsanlegget, noe som er uvanlig for et så stort
og viktig forbruk. Aktørene på Nyhamna har vurdert at kostnadene
for en tosidig forsyning er for høye. Med forbruksøkningen vil et
utfall av ledningen få enda større konsekvenser enn i dag.
Olje- og energidepartementet forutsetter at
operatøren gjennomfører en utredning av den fremtidige kraftforsyningssituasjonen
på Nyhamna, som skal gjennomføres i samråd med Statnett SF og ferdigstilles
innen 1. juli 2014.
I tillegg til skatteinntekter fra produksjonen
på Aasta Hansteen-feltet vil utbyggingen og driften ifølge proposisjonen
bidra til sysselsetting nasjonalt og regionalt. Driftsorganisasjonen
planlegges lokalisert i Harstad, helikoptertransporten av personell
vil foregå fra Brønnøysund og forsyningsbasen vil bli lokalisert
til Sandnessjøen. Utbyggingen vil bidra til å styrke det petroleumsrettede
næringslivet på Helgelandskysten.
Utbyggingen av Aasta Hansteen gjennomføres i en
situasjon med et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette
medfører at rettighetshaverne har behov for å inngå vesentlige kontraktsmessige
forpliktelser før utbyggingsplanen er godkjent for å sikre kapasitet
hos leverandørindustrien og forutsigbarhet knyttet til kostnadene
ved prosjektet.
I medhold av petroleumsloven § 4-2 femte ledd skal
vesentlige kontraktsmessige forpliktelser ikke inngås før plan for
utbygging og drift er godkjent, med mindre Olje- og energidepartementet
samtykker i dette. Eventuelle vesentlige kontraktsmessige forpliktelser
som inngås før godkjennelse av PUD vil ha kanselleringsklausuler.
Samtykke til kontraktsinngåelse vil ikke påvirke myndighetenes behandling
av utbyggingsplanene. Utbyggingsplanene vil bli vurdert uavhengig
av inngåtte kontraktsmessige forpliktelser. Rettighetshaverne har
det fulle ansvar for økonomisk risiko som inngåelse av kontrakter
før godkjent PUD innebærer, herunder at myndighetene kan endre eller
unnlate å godkjenne PUD.
Olje- og energidepartementet har samtykket i
at rettighetshaverne har inngått kontraktsmessige forpliktelser
på totalt 19,5 mrd. 2012-kroner for Aasta Hansteen-prosjektet. Eksponeringen
frem til antatt PUD-godkjenning er 1,1 mrd. 2012-kroner, inkludert
kanselleringskostnader.
På vegne av rettighetshaverne i partnerskapene Polarled
og Kristin gasseksport har operatøren Statoil Petroleum AS overlevert
plan for anlegg og drift (PAD) av Polarled utviklingsprosjekt.
Polarled utviklingsprosjekt omfatter Polarled,
en ny 481 km lang 36" rørledning fra Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna
og utvidelser av gassprosessanlegget på Nyhamna. Kristin gasseksportprosjekt
omfatter Kristin gasseksportrørledning, en ny 31 km lang 18" rørledning mellom
Kristin-plattformen og Polarledrørledningen.
Polarledanleggene skal transportere gass fra Aasta
Hansteen-feltet, Kristin gasseksportprosjekt og fremtidige feltutbygginger
til gassprosessanlegget på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal.
Gassen kan derfra eksporteres videre til Sleipner gjennom Langeled Nord
og derfra videre til Storbritannia eller kontinentet. Driftsstart
for anleggene er planlagt i fjerde kvartal 2016.
Anlegget på Nyhamna planlegges utvidet for å
ta imot gassen transportert i Polarled. En ny 31 km lang rørledning,
Kristin gasseksport, vil legges fra Kristin-feltet til Polarled
for å utnytte ledig kapasitet i Polarled når Åsgard transport er
full. Det vil forhåndsinstalleres tilknytningspunkter på Polarled
for å ta imot gass fra funnene Linnorm og Zidane, og fra mulige
fremtidige utbygginger. Utvidelser av landanlegget på Nyhamna gjøres
i samarbeid med rettighetshaverne i Ormen Lange-feltet. Shell er
operatør for Nyhamna som i dag eies av Ormen Lange-partnerne, og
utfører modifikasjonsarbeidene på Nyhamna på vegne av både Polarled
og Ormen Lange. Shell vil også være teknisk tjenesteyter i driftsfasen, når
det planlegges at Gassco skal overta som operatør.
Polarledanleggene vil medføre aktiviteter i
forbindelse med anlegg og drift og muligheter for inntekter og sysselsetting
for norsk industri. En betydelig del av arbeidet på gassprosessanlegget på
Nyhamna utføres av norske leverandører. I forbindelse med rørledningene
vil det også være norske vare- og tjenesteleveranser, særskilt i forbindelse
med basevirksomhet, steinleveranser, rørbeskyttelse og mellomlagring
av rør.
Det fremgår av konsekvensutredningen at kraftforbruket
på Nyhamna forventes å øke. Shell mener den tekniske overføringskapasiteten
fra Viklandet til Nyhamna er mer enn stor nok til å dekke den forventede
økningen. Shell omtaler at ny 420 kilovolt-linje mellom Ørskog og
Fardal forventes å stå ferdig i 2015. Dette gjør at økt aktivitet
på Nyhamna ikke vil føre til økt behov for reservekraftverkene på
Nyhamna og Tjeldbergodden.
Totale investeringer for Polarled-anleggene
er av operatøren anslått til 24,1 mrd. 2012-kroner. De forventede
årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 1,7 mrd.
kroner.
Lønnsomheten i prosjektet må sees i sammenheng
med utbyggingen av Aasta Hansteen-feltet og framtidige utbygginger
i området. Tariffen i anleggene, som skal dekke investeringene,
er medregnet i økonomiberegningene for Aasta Hansteen-feltet.