Jeg viser til oversendelse fra Stortingets næringskomite
datert 10. januar 2014 der komiteen ber om Landbruks- og matdepartementets
vurdering av ovennevnte representantforslag.
Representantene har fremmet følgende forslag:
1.
Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig jordvernplan.
2. Stortinget ber
regjeringen stille alle dispensasjonssøknader om omdisponeringer
av matjord i bero inntil en helhetlig jordvernplan er vedtatt. Eventuelle
dispensasjonssøknader i forbindelse med allerede fattede vedtak
knyttet til infrastrukturutbygging omfattes ikke.
I regjeringens politiske plattform sier vi at
vi vil ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets
behov. Vi vil også arbeide for en høyest mulig selvforsyning av
mat ut fra beredskapshensyn. Jordvernet har fått stor oppmerksomhet
etter at den nye regjeringen tiltrådte. Også internasjonalt er dette
et viktig tema, og har stor oppmerksomhet. Vi blir stadig flere mennesker,
og flyttestrømmene fortsetter å gå fra bygdene til byer og tettsteder,
både i Norge og i andre land. Det gir press på dyrka mark, og vi
har de samme utfordringene nasjonalt som globalt. Til tross for
dette har det aldri vært produsert mer mat enn nå.
Jeg forstår forslaget slik at en nasjonal plan/strategi
for jordvern forventes å si noe om avveiningen mellom jordvern og
andre sterke samfunnsinteresser. Jeg forstår også forslaget slik
at en mener at en slik plan/strategi bl.a. bør si noe om kvaliteten
på jordbruksarealene og noe om nydyrking og jordflytting som kompensasjon
for omdisponeringen av dyrka mark.
Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet
vi har i dag for å forvalte arealene og ta vare på matjorda. Rikspolitiske
retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93)
er et viktig verktøy etter plan- og bygningsloven for å avveie de
ulike verne- og utbyggingsinteressene mot hverandre, herunder jordverninteressene.
Etter pbl § 6-1 skal det hvert fjerde år utarbeides nasjonale
forventninger til regional og kommunal planlegging. Et nytt forventningsdokument skal
utarbeides før sommeren 2015, og vil kunne bidra til å klargjøre
nærmere regjeringens jordvernpolitikk overfor kommunene og fylkeskommunene.
Jeg mener at en aktiv bruk av plan- og bygningsloven
gir mulighet for langsiktige løsninger som ivaretar hensynet til
samfunnsutviklingen samtidig som vi tar vare på matjorda. Først
og fremst mener jeg det blir viktig å få kommunene til å gjøre en
god jobb med sine arealplaner. Denne regjeringen har stor tro på
lokaldemokratiet og mener at det er lokalt at man kjenner sine utfordringer
best.
Kommunene har en svært sentral rolle med å ivareta
nasjonale og regionale jordvernhensyn, ved at de har hovedansvaret
for arealforvaltningen gjennom planlegging og forvaltning etter plan-
og bygningsloven. Det er viktig at kommunene vektlegger jordverninteressene
sterkt i sin planlegging og på den måten tidlig ser betydningen
av jordressursene og ser etter alternativer til omdisponering. Kommunene
må også arbeide for en høyest mulig utnyttelse av gamle og nye byggeområder.
I tillegg mener jeg det er viktig at fylkesmannen følger opp vektleggingen
av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven i sin veiledning overfor
fylkeskommunen og kommunene.
Også av hensyn til jordvernet trenger Norge større
og mer robuste kommuner. En kommunereform er et av de viktigste
grepene for å få til en bedre arealplanlegging. Jeg viser til at
regjeringen er i gang med å planlegge en kommunereform. I store
kommuner vil det være mulig å vurdere store arealer under ett, og
det vil være flere områder tilgjengelig med sikte på utbygging.
I store kommuner vil det også være mulig å bygge opp større og bedre
fagmiljøer.
Jeg ønsker å signalisere at vi overfor kommunene
kommer til å rette oppmerksomhet mot å legge stor vekt på ansvaret
for matjorda. Jeg har varslet et initiativ overfor KS, og jeg ønsker å
invitere til å møte ordførerne og ta opp dette temaet med sikte
på en dialog om hvordan dyrka mark kan ivaretas bedre i kommuneplanleggingen.
Det kommer selvfølgelig til å være et nasjonalt ansvar også videre
å sørge for at vi har god og nødvendig matjord i landet.
Vi har god kunnskap om jordressursene våre,
og kunnskapen blir stadig bedre gjennom forskning og jordsmonnskartlegging.
Det er viktig at denne kunnskapen også er tilgjengelig for kommuner, arealplanleggere
og utbyggere. Kunnskap og informasjon om dette vil være en viktig
del av dialogen med kommunesektoren.
Denne regjeringen er opptatt av å bygge landet. Dette
gjelder både veier, jernbane og boliger. Utbyggingen skal skje på
en effektiv og bærekraftig måte, der vi får gode og langsiktige
løsninger. Derfor er jeg opptatt av at nasjonale hensyn, som vern
av matjord, klargjøres tidlig i planprosessen. Jeg ønsker å bidra
til økt bevissthet om betydningen av å komme tidlig på banen. Greier
vi dette når det gjelder vern av matjord, tror jeg det kan være
et godt bidrag til å holde omdisponeringen nede.
Jeg kommer til å rapportere til Stortinget om
utviklingen på dette området gjennom de årlige budsjettproposisjonene.
Her vil jeg orientere om status og resultater, og om den kunnskapen
vi har om jordressursene. En ”verneplan” utover dette ser jeg ikke
behov for på det nåværende tidspunkt, men jeg vil sammen med kommunesektoren
vurdere virkemidler for en best mulig planlegging og ivaretakelse
av arealene.
Dispensasjonssaker om omdisponering behandles
i kommunene. Dersom en dispensasjonssak blir påklaget av fylkesmannen,
vil denne bli avgjort av en settefylkesmann. Jeg oppfatter derfor dette
forslaget slik at det er innsigelsessakene som gjelder omdisponering
av dyrka jord, og som skal behandles i Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
som det er ønske om å stille i bero.
Det er et svært lite antall plansaker knyttet
til jordvernspørsmål som kommer til avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Plansaker
der innsigelsesmyndigheter har fremmet innsigelse, og dermed løftet
sakene for avgjørelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet,
har allerede vært i prosess i kortere eller lengre tid. Jeg tillater
meg å minne om at flere av sakene allerede har ligget lenge, uten
at den forrige regjeringen maktet å foreta en avklaring.
Jeg mener derfor det ikke vil være rimelig at disse
sakene skal stilles ytterligere i bero i påvente av en eventuell
statlig jordvernplan. Kommuner og tiltakshavere har behov for raske avklaringer
og forutsigbarhet og ikke nye utsettelser. Denne regjeringen arbeider
for å redusere saksbehandlingstiden og skape større forutsigbarhet
for kommuner og utbyggere. Jeg vil derfor fortsette å arbeide for
at saker, også plansaker og dispensasjonssaker, kan behandles raskere under
vår regjering, og jeg vil selv ha fokus på grundig, men også rask
saksbehandling når LMD skal uttale seg.